behandling - Page 2 of 2

Genital herpes

Hva er genital herpes?

Herpes er en svært vanlig seksuelt overførbar sykdom, som gir små, smertefulle blemmer på leppen eller i underlivet. Sykdommen forårsakes av herpes virus type 1 og 2. Leppeherpes forårsakes som regel av herpes type 1, mens genital herpes oftere skyldes den andre typen. Herpesinfeksjon i leppen er svært vanlig i befolkningen, mens det er mindre hyppig med herpes i underlivet. Hvis du først er smittet, vil du ha sykdommen livet ut.

Hvordan smittes man av genital herpes?

Genital herpes smitter vanligvis gjennom ubeskyttet seksuell kontakt via slimhinner i form av vaginalsex, oralsex og analsex. Du kan smittes av en person med herpes, selv om han eller hun ikke har noen symptomer på sykdommen.

Hva er symptomene på genital herpesinfeksjon?

Genital herpes gir som regel ingen symptomer, og 80% av de smittede vet ikke at de har sykdommen. En genital herpesinfeksjon kjennetegnes av gjentatte utbrudd med små, smertefulle, kløende sår og blemmer rundt kjønnsorganet. Symptomene er aller verst under det første utbruddet av en herpesinfeksjon, hvor man i tillegg til sår får forstørrede lymfeknuter i lysken. Kvinner under et slikt «primærutbrudd» kan få lett feber, hodepine og problemer med vannlating. Disse pasientene skal alltid legges inn på sykehus.

Hvordan diagnostiseres herpes?

Denne infeksjonen diagnostiseres hos legen under et utbrudd, ved at han eller hun tar en prøve av blemmene/sår i underlivet. Denne prøven sendes inn til et laboratorium. Det er også mulig å teste seg selv hjemme ved hjelp av en herpestest, som gir resultatet i løpet av få minutter. Genital herpes anses ikke som en allmennfarlig sykdom, slik at du slipper å gi legen opplysninger om dine seksualpartnere dersom det viser seg at du er smittet.

Hvordan behandles genital herpes?

Denne kjønnssykdommen er svært smertefullt, slik at behandlingen hovedsakelig består av smertelindring med lokalbedøvende midler ifa. Xylocain®-salve og systemiske smertestillende ifa. Paracet® og Ibux®. Det finnes ingen kurativ terapi mot infkesjonen, men alvorlige utbrudd kan behandles med antivirale midler i form av Valtrex® eller acyklovir. Det er enkelte personer som får herpesutbrudd flere ganger om året, og dette kan være svært invalidiserende for vedkommene. Disse personene vil tilbys en såkalt «herpes-profylkase», som er daglig Valtrex®-behandling for å forebygge nye plagsomme og smertefulle utbrudd.

Hvordan unngår man å bli smittet med Herpes type 2?

Genital herpes er en seksuelt overførbar sykdom, hvilket betyr at det viktigste måten å forebygge smitte er å bruke kondom under samleiet.

Burde man opplyse partneren sin om at man har herpes i underlivet?

De fleste leger ville nok ha sagt nei, fordi genital herpes ikke anses som en allmennfarlig sykdom. Det betyr at du ikke har noen lovpålagt plikt til å oppgi smittekontakter til legen eller dine seksualpartnere, slik man har ved f.eks gonore, klamydia og HIV – der det er lovstridig å ikke opplyse om dette. En fagkyndig vil likevel råde deg å avstå fra sex under et utbrudd, slik at risikoen for at partneren din smittes reduseres.

Syfilis

Hva er syfilis?

Syfilis er en seksuelt overførbar sykdom som forårsakes av spiroketebakterien Treponema pallidum. Denne kjønnssykdommen er relativt sjelden hos heterofile, men forekommer hyppigst blant homofile og personer med bakgrunn fra land utenfor Europa. Det er svært viktig at man behandler sykdommen så fort som mulig med antibiotika, ellers risikerer man at sykdommen sprer seg til hjerne, hjerte og ledd. Syfilis anses som en allmennfarlig sykdom, hvilket betyr at du er lovpålagt til å gi legen opplysninger om seksualpartnere slik at disse også kan få behandling.

Hvordan smittes man av syfilis?

Syfilis smitter vanligvis gjennom ubeskyttet seksuell kontakt via slimhinner og små sår i huden i form av vaginalsex, analsex og oralsex. Det anslås at smitterisikoen for å få spiroketebakterien ved ubeskyttet samleie er ca. 30 – 50%. Blodsmitte ved sprøytemisbruk er også en mulig smittevei. De største risikogruppene for denne sykdommen er homofile med hyppig partnerbytte, utlendinger fra land utenfor Europa, heterofile menn som har hatt sex med prostituerte fra sør-øst-asiatiske land, prostituerte og sprøytemisbrukere. Sykdommen kan også overføres fra mor til foster under graviditeten, noe som resulterer i medfødt syfilis.

Hva er symptomene på syfilis?

Syfilis kjennetegnes av tre karakteristiske stadier med svært ulike symptomer, men de to første er definitivt viktigst å være oppmerksom på:

Det første stadiet kjennetegnes av en såkalt sjanker, det vil si et lite smertefritt sår på eller rundt penishodet, skjedeåpningen, munnen, svelg eller anus som oppstår tre uker etter smitte. Du vil ofte også ha hovne og smertefrie lymfeknuter i lysken. Disse symptomene forekommer derimot bare hos 60 – 70% av de infiserte, hvilket betyr at man kan være smittet uten å vite det. En sjanker vil forsvinne i løpet av 6 uker til 6 måneder.

Det andre stadiet av en syfilisinfeksjon deles inn i en smittsom aktiv fase med eller uten symptomer og en ikke-smittsom latent fase uten symptomer. I den aktive fasen er man svært syk med feber med store hovne lymfeknuter over hele kroppen, og nesten hvilket som helst organ kan være involvert – noe som gjør at det enkelte ganger kan være vanskelig å diagnostisere sykdommen. Det mest spesifikke symptomet som kan forekommer er vorteaktige sår på eller rundt penishodet, skjedeåpningen eller anus. Den aktive fasen av syfilis trenger ikke å ha symptomer, men det viktigste særtrekket er at personen vil være svært smittsom.

Det tredje stadiet kommer etter lang tid med ubehandlet sykdom, og det kan debutere helt opptil 30 år etter smitte. Dette kjennetegnes av symptomer fra enten hjernen, hjertet eller ledd – eller alle sammen. En syfilisinfesjon utvikler seg til det siste stadiet hos ca. 30 prosent hos dem som ikke får behandling i tide, og i tiden før antibiotika var oppfunnet resultere syfilis ofte i lammelser, psykoser, hjerneskader, hjertesvikt og stygge deformerende skader i ansikt, bruskvev og ledd

Hvordan diagnostiseres syfilis?

Infeksjonen mistenkes hvis man har karakteristiske funn ved undersøkelsen og sex med risikopersoner. Legen vil ta en skrapeprøve hvis du har en sjanker, og en blodprøve. Det er også mulig å kjøpe en hurtigtest for syfilis her – og dette anbefales til homofile og menn som har sex med prostituerte. Man må også vurdere å teste deg for andre kjønnssykdommer som forekommer hyppig sammen med syfilissykdommen, som gonore, HIV, hepatitt B og klamydia.

Hvordan behandles syfilis?

Syfilis er veldig lett å behandle, men behandlingen avhenger av hvilket stadium av sykdommen pasienten har. Hovedregelen er en penicillinkur, men andre antibiotika kan forskrives ved penicillinallergi. En må aldri under noen omstendigheter forsøke å behandle sykdommen på egenhånd uten å ha konsultert legen på forhånd. Det er viktig at du lar legen teste deg både før og etter behandlingen er avsluttet, for å være 100% sikker på at du er kurert.

Hvordan forebygger jeg syfilis?

Syfilis er en seksuelt overførbar sykdom, hvilket betyr det viktigste midlet for å forebygge den er å bruke kondom under samleiet. Du bør også unngå seksuelle risikoaktiviteter som hyppig partnerbytte og sex med risikopersoner.

HIV og AIDS

Hva er HIV og AIDS?

HIV er et virus som smitter gjennom seksuell kontakt og blod. Dette virus angriper kroppens immunforsvar, slik at det gradvis blir svekket og mer mottakelig for infeksjoner og andre sykdommer. AIDS er enderesultatet av en langkommet HIV-infeksjon, hvor immunforsvaret er fullstendig svekket.

Hvordan smittes man av HIV?

HIV finnes i kroppsvæskene hos smittebæreren, hvor blod, sæd, vaginalsekret og morsmelk inneholder nok virus til å overføre smitte. De andre kroppsvæskene som spytt og urin inneholder også virus, men ikke nok til å utgjøre noen særlig smitterisiko.

Smitte gjennom seksuell kontakt

Den vanligste smittemåten for HIV er seksuell kontakt, og viruset overføres når kroppsvæskene kommer i kontakt med slimhinner i skjeden, urinrøret, og endetarmen. Det betyr at smitte kan skje ved vaginalt og analt samleie, hvor sistnevnte er den form for sex hvor smitterisikoen er aller størst. Det er kvinnen som er mest utsatt for å bli smittet under heteroseksuelt samleie enn omvendt, mens det også er den mottakende parten som har størst risiko når menn har sex med menn.

Blodsmitte

HIV-viruset finnes i store mengder i blod, og spres derfor i miljøer med sprøytemisbrukere hvor de deler på sprøyter, spisser og annet utstyr. Det er også en mulighet for smitte ved blodoverføringer, men denne risikoen i dag eliminert på grunn av grundig testing av blodgivere og varmebehandling av donorblodet.

Smitte fra mor til barn

Det er en risiko for at HIV smitter fra mor til barn i svangerskapet, ved fødsel og ved amming. Denne risikoen er på ca. 30%, men kan reduseres til 1% med antiviral behandling og ved å unngå amming.

Hva er symptomene på HIV og AIDS?

HIV er delt inn i faser, hvor den første fasen kalles en primær hivinfeksjon. Den debuterer hos ca. 50 – 70% av alle som blir infisert, ca 2 – 3 uker etter smitte. Disse symptomene varer som regel i 2 – 3 uker, og kan forveksles ofte med influensa eller «kyssesyke»:

Feber
Halsvondt
Hovne lymfeknuter
Muskel- og leddsmerter
Utslett

De smittede vil føle seg helt friske etter den første fasen er over, og virusmengden etter hvert stabilisere seg på et lavere nivå enn under primærinfeksjon. Virusnivået etter primærfasen bestemmer hvor raskt sykdommen utvikler seg videre, og et høyt nivå er assosiert med en raskere sykdomsprogresjon. Sykdomsforløpet herfra kjennetegnes av gradvis redusert immunforsvar med rekurrente virus-, bakterie-, sopp- og parasittinfeksjoner. Dette vil fortsette helt til kroppens immunforsvar er borte, og det er dette stadiet man kaller for AIDS. Hastigheten på sykdomsprogresjonen hos folk med ubehandlet HIV varierer sterkt, og studier viser at over 50% er uten symptomer etter 10 år med sykdommen – mens andre får AIDS etter bare 2 år.

Hvordan diagnostiserer man HIV og AIDS?

Det tar vanligvis minst 1 måned før man kan påvise HIV-virus i blodet hos en person som nylig er smittet, fordi man må vente på at det utvikles antistoffer og høyt nok virusnivå. HIV-testene ansees som svært pålitelige, men det er alltid en risiko for en såkalt falsk positiv. Det betyr at alle som har fått en positiv prøve må følges opp etter 6 uker for å ta en ny prøve før man kan stille diagnosen med 100 prosent sikkerhet. I dag er det svært vanlig at helsestasjoner tilbyr en såkalt hurtigtest for HIV, slik at svært utsatte grupper slipper unødvendige og nervepirrende besøk. En slik HIV-test tilbys bare i de største byene, men frykt ei – nettbutikken vår selger dem slik at du «screene» deg selv regelmessig.

Hvordan behandler man HIV og AIDS?

Det finnes ingen kurativ behandling mot en HIV-infeksjon, men sykdomsprogresjonen kan forsinkes med moderne trippelterapi. Den består av tre antivirale medikamenter som gjør pasienten i stand til å leve et tilnærmet normalt liv uten mange plager, fordi sykdomsprogresjonen reduseres betraktelig.

Hvordan reduserer man risikoen for å bli smittet av HIV?

Det viktigste tiltaket for å forebygge HIV-smitte er å praktisere sikker sex med kondom ved vaginalt, analt og oralt samleie. Dette er særlig aktuelt for utsatte grupper som f. eks menn som har sex med menn. Sprøytemisbrukere oppfordres til å ikke dele sprøyter, spisser og annet utstyr med hverandre. Forbyggende behandling er tilgjengelig for person som mistenker at de nylig har blitt utsatt for smitte, og består av en umiddelbar administrasjon av en virusmedisin som kalles for PEP. Denne 4-uker lange behandlingen reduserer smitterisikoen betraktelig, så lenge den gis innen 48 timer etter antatt smittetidspunkt.

Klamydia

Klamydia er den seksuelt overførbar sykdom med størst forekomst i Norge, og forårsakes av bakterien chlamydia trachomatis. Dette er den aller vanligste kjønnssykdommen i Norge, og det anslås at over 10% av alle norske ungdommer mellom 15 – 25 år til enhver tid er smittet. En klamydiainfeksjon trenger ikke alltid gi symptomer, og mellom 60 – 80% av de smittede er ikke klar over at de er smittet. Dette er en svært alvorlig infeksjon, fordi den kan resultere i infertilitet og kroniske smerter i bekken. Klamydia anses som en allmennfarlig sykdom, hvilket betyr at man er nødt til å gi legen kontaktopplysninger om sine seksualpartnere.

[klamydiatest]

Hvordan smittes man av klamydia?

Den viktigste smitteveien for klamydiabakterien er ubeskyttet sex i form av vaginal-, anal- og oralsex. Risikoen for å bli smittet øker ved hyppig partnerbytte. Det er viktig å være oppmerksom på at en klamydiainfeksjon øker sannsynligheten for å bli smittet av andre seksuelt overførbare sykdommer, fordi immunforsvaret svekkes når det er opptatt med å bekjempe klamydiabakteriene.

Hva er vanlige symptomer på klamydia?

Det aller vanligste er at man ikke har noen symptomer i det hele tatt ved en klamydiainfeksjon, særlig gjelder dette kvinner. Det er bare 20 – 40% av de smittede som får plager, og disse debuterer ca. 2 uker etter man er smittet:

Kvinner:

Økt og endret utflod med tanke på mengde, farge og konsistens.
Uregelmessig blødning mellom menstruasjonsperiodene
Kløe og svie i underlivet
Smerter ved samleie
Ubehag ved vannlating
Kløe og svie i endetarmsåpningen
Halsbetennelse

Menn:

Rennende utflod fra urinveisåpningen
Svie og brenning ved vannlating
Kløe og ubehag i forhuden og urinrøret.
Utslett og sår på penis
Kløe og ubehag i endetarmsåpningen
Halsbetennelse

Det er også andre mer alvorlige tegn på en klamydiainfeksjon, som forekommer dersom sykdommen sprer seg til bekken og blod:

Nedre magesmerter
Forstørrede lymfeknuter
Feber
Redusert følelse av velvære

Hvilke komplikasjoner kan man få av klamydia?

Hvis klamydia ikke behandles i tide, kan det få svært alvorlige konsekvenser – særlig for kvinner. De risikerer at sykdommen utvikler seg til bekkenbetennelse, hvor sykdommen sprer seg til eggledere, eggstokker og livmor. Dette er en svært alvorlig situasjon, fordi det kan gi arrvev i egglederne. Enderesultatet av dette er infertilitet. Det øker også risikoen for at fremtidige svangerskap blir ektopiske, det betyr at det befruktede egget fester seg på utsiden av livmoren – en svært alvorlig situasjon som alltid ender i abort. Vi oppfordrer derfor alle unge kvinner med klamydiasymptomer til å oppsøke lege, og kvinner uten plager med hyppig tilfeldig ubeskyttet sex til å «screene» seg selv hyppig med en hurtigtest for klamydia. Det er viktig å merke seg at terskelen for å oppsøke lege er lav, selv om man ikke har symptomer.

Det er sjelden at menn får alvorlige komplikasjoner av en klamydiainfeksjon, men det er alltid en mulighet for at sykdommen sprer seg til testiklene og prostata. Dette vil resultere i en svært smertefull infeksjon, hvor man risikerer skade på disse organene – med infertilitet som følge grunnet skade på sædlederen.

Hvordan tester man seg for klamydia?

Vi anbefaler alle som mistenker at de har klamydia til å oppsøke fastlegen eller en klinikk for seksuell helse. De vil ta en penselprøve fra urinrøret og evt. livmorhalsen, som sendes inn til et laboratorium for videre analyser. Helsepersonellet vil kalle deg inn igjen hvis svaret er positivt, slik at du kan motta behandling med antibiotika. Det er også mulig å kjøpe en klamydiatest på nettet, som er en hurtigtest du tar hjemme. Denne prøven er svært sensitiv, og gjør deg i stand til å «screene» deg selv for sykdommen hvis du er særlig utsatt.

Hva er behandling for klamydia?

Den vanligste behandlingen mot bakterien er en 7-dagerskur med Doxycylin®. I enkelte tilfeller forskrives en engangsdose med Azitromax®, som er et sterkere antibiotika forbeholdt dem som etter all sannsynlighet ikke vil gjennomføre den konvensjonelle 7-dagerskuren.

Hvordan unngår man å bli smittet?

Det er to hovedregler for å redusere smitterisiko ved klamydia:

Bruke kondom ved tilfeldig sex
Redusere antall sexpartnere

Gonore

Gonore er en seksuelt overførbar sykdom som forårsakes av bakterien nesseria gonorrheae. Sykdommen forekommer hyppigst hos homofile med regelmessig partnerskifte, og heterofile menn som har ubeskyttet sex med kvinner fra land utenfor Europa. En gonokokkinfeksjon gir symptomer kort tid etter smitte (ca. 2- 7 dager) i form av svie ved vannlating, gullgrønn utflod, feber og noen ganger smerter og hevelse i ledd. Gonore anses som en allmennfarlig sykdom, hvilket betyr at du er lovpålagt til hjelpe legen med smitteoppsporing.

[gonoretest]

Hvordan smitter gonore?

Gonore smitter gjennom ubeskyttet seksuell omgang i form av vaginalsex, analsex og oralsex med smittekontakter. Gonokokkbakterien kan noen ganger smitte fra mor til barn under fødsel, slik at barnet risikerer å få en synstruende øyeinfeksjon.

Hva er vanlige symptomer på gonore?

Symptomene hos menn og kvinner med gonokokkinfeksjon har et litt forskjellig symptombilde. Det er vanlig at de fleste menn har symptomer, mens litt under halvparten av kvinnene ikke har det.

Symptomer hos kvinner:
• Gulgrønn utflod fra vagina
• Svie og brennende smerte ved vannlating
• Magesmerter
• Et sjeldent symptom er uregelmessig blødning mellom menstruasjonsperioden.

Symptomer hos menn:
• Brennende svie ved vannlating
• Tissetrang
• Kontinuerlig rennende pussfylt gulgrønn utflod fra urinveisåpningen – en såkalt «dryppert».
• En eller to hovne og ømme testikler
• Rød og sår på penistupp

Gonoreinfeksjon kan også gi symptomgivende infeksjon i halsen ved oralsex og endetarmen ved analsex.

Hva er vanlige komplikasjoner ved gonore?

Kvinner som ikke behandles for gonore i tide risikerer at sykdommen sprer seg til eggledere, eggstokker og livmor – et samlebegrep for dette er «pelvic inflammatory disease» (PID) eller bekkenbetennelse. Dette får rundt 15% av alle kvinner smittes, og dette kan skade egglederne slik at man blir infertil. Det vil også øke risikoen for ektopisk graviditet, som er en tilstand hvor man har svangerskap utenfor livmoren. Dette er så farlig at svangerskapet ALLTID må avsluttes. Vi oppfordrer alle kvinner med symptomer på infeksjon til å oppsøke lege, og kvinner uten plager med hyppig ubeskyttet tilfeldig sex til å «screene» seg selv med test.

Det er sjelden at menn får komplikasjoner av gonore, fordi det omtrent alltid gir symptomer slik at de oppsøker lege for behandling. Hvis man ikke behandler seg, risikerer man at gonokokkene sprer seg til testiklene og prostata – noe som er utrolig smertefullt. Det er også mulig at det utvikler seg arrvev i urinrøret, slik at urinpassasjen blokkeres og skader nyrene.

Hvordan tester man seg for gonore?

Alle som mistenker at de har gonore burde kontakte fastlegen eller en klinikk for seksuell helse. Der tas det prøve en prøv fra urinrøret og evt. livmorhalsen for å teste om du har en gonokokkinfeksjon. Denne prøven kan undersøkes med mikroskop på stedet, men vil uansett alltid sendes inn til et laboratorium for mer avanserte analyser. Legen vil alltid ta en test for klamydia i tilegg, ettersom denne infeksjonssykdommen ofte overføres sammen med gonokokkbakterien.Det finnes tester for begge sykdommene som kan kjøpes i nettbutikken vår, og disse gir deg et nøyaktig resultat i løpet av få minutter. En slik test for gonore primært rettet mot symptomløse personer, som har sex med risikopersoner og hyppig partnerskifte. Heterofile kvinner kan f.eks ha en infeksjon i skjeden uten å vite det, mens menn som har sex med menn kan ha en symptomløs infeksjon i hals og anus. Dette gjør personer uten plager i stand til å «screene» seg selv, slik at det alltid er på den sikre siden.

Hva er vanlig behandling gonore?

Gonore er resistent mot vanlige antibiotika, og må alltid behandles med en sterkere variant som gis i sprøyteform på legekontoret. Du må tilbake til legen en uke senere for å testes for gonore igjen – som en hovedregel har man gonore til det motsatte er bevist.

Hvordan beskytter man seg mot gonore?

En kan redusere smitterisikoen ved å alltid bruke kondom ved tilfeldig sex, og ved å redusere antall sexpartnere.