symptomer

Typiske plager og sykdommer hos barn

Ung gutt som kaster opp i ei bøtte

Barn er ikke som oss voksne, de liker å leke ute, være aktive og utforske verden. Immunforsvaret har ei heller ikke blitt fullstendig utviklet hos dem og det fører ofte til enkelte sykdommer og plager som berører barn mer enn det det gjør voksne. Det betyr derimot ikke at man skal begrense barnet sitt i å være aktiv og utforske det som er rundt, ei heller la dem få være aktive. Det man skal derimot gjøre er å passe på at barnet i sin helhet er frisk og være obs på sykdommer som dukker opp. Enkelte sykdommer eller plager kan være mer alvorlige enn andre. Vi vil videre liste opp typiske sykdommer og plager som berører barn ofte, fra de aller minste til de noe litt mer eldre barna. 

1. Bleieutslett 

​Huden er som vi kanskje vet kroppens naturlige barriere. Denne barrieren påvirkes av blant annet av høy fuktighet slik som en tett bleie, irritasjon fra urin og avføring, eller såpe og vann som fjerner naturlige fettstoffer fra huden. Da kan blant annet bleieutslett oppstå på hudområdene som er i direkte kontakt med bleien. Tiltak mot slike utslett kan være:  

  • Stell av bleieområdet er viktig både som forebygging og behandling.
  • Skift bleie ofte slik at barnets hud holdes tørr.
  • La barnet lufte stumpen uten bleie i perioder.
  • Bruk stelleoljer til å vaske med. Det er skånsomt og behagelig. Unngå å vaske med såpe som kan virke uttørrende på huden.
  • Smør huden med en sinkholdig salve etter hvert stell. Slike stellesalver kalles også barrieresalver fordi de er vannavstøtende og beskytter og reparerer den naturlige hudbarrieren. Salverester kan fjernes med babyolje. Spør etter barrieresalve på apoteket.

2. Feber hos barn

Feber er et typisk tegn på sykdom, men det er trenger ikke være sammenheng med feber og alvorlighetsgrad. Hvis et barn får feber i løpet av de første tre levemånedene, kan barnet være alvorlig sykt, og du må kontakte lege. Eldre barn kan ha høy feber uten å være særlig plaget eller alvorlig syke. Barn kan være alvorlig syke uten feber. ​Det er ikke mulig å avgjøre om barnet har feber ved å kjenne på huden. Det sikreste er å måle temperaturen i endetarmen. Bruk digitalt termometer. Temperaturmåling med øretermometer kan være upålitelig hos barn og anbefales ikke. Høy feber, over 40°, kan være en belastning for kroppen, imidlertid er feber i seg selv ikke farlig. Hvis temperaturen nærmer seg 42°, vil feberreaksjonen bremses av kroppen selv.

3. Tett nese hos barn

​Effektiv svelging og luktesansen er avhengig av åpen nese. Ved tett nese nedsettes oppvarming, filtrering og fukting av luften. Tett nese kan også forstyrre nattesøvnen. ​Fra halvtårsalder til 2-3 årsalder er mange barn forkjølet ganske ofte. Dette kan gi sugevansker eller forstyrre søvnen, fordi barnet blir nødt til å puste med åpen munn. Det å sove med hevet hodeleie kan redusere slimhinnehevelsen. Forsøk å heve hodeenden av barnets seng (ca. 10-20 cm). Det er ikke noe i veien for å la barnet sove slik, enten det er forkjølet eller ikke. Er barnet plaget av nesetetthet, er det fint å bruke saltvannsdråper morgen og kveld.

Vi har snakket om 3 av de vanligste typer sykdom og plager som barn kan ha. Dersom du er usikker på hva ditt barn er plaget av og om det er alvorlig, så anbefaler vi at du tar kontakt med lege. Det er slik at sykdommer i de første levemånedene vil være mer alvorlige enn de samme symptomene hos et barn som har blitt noe eldre. Men husk, sykdommer på et generelt grunnlag er med på å bygge opp immunforsvaret hos barnet, noe som er til hjelp mot fremtidige plager og sykdommer. 

5 Symptomer kvinner alltid bør ta opp med legen

Kvinner som sitter bekymret i sofakroken

Kvinnehelse har stadig blitt et større diskusjonsområde i dagens media og vi skal i denne artikkelen dekke noen av de største symptomene en kvinne alltid bør ta opp med legen. Det er enkelt å avvise symptomer som ikke viker så viktige med det første, men som kan være et tidlig tegn på en alvorlig underliggende tilstand. Om du har andre symptomer som ikke er dekket under, men som du mener kan være et symptom på noe, så anbefaler vi at du oppsøker en lege. 

1. Endringer i brystene:

Det er viktig å ofte undersøke brystene for å kunne oppdage tidlige tegn på brystkreft som i dag er verdens vanligste kreftdiagnose. Det anbefales at kvinner undersøker brystene sine minst en gang i måneden. 

En klump i brystet er det mest gjenkjennelige og vanligste tegnet på brystkreft. Heldigvis er de fleste klumper i brystet ikke kreft. Andre endringer man bør se etter er:

  • Ubestemte forandringer i brystet, som form og størrelse
  • Klumper eller hevelse i armhulen
  • Sekret fra brystvortene (særlig om det er blodig eller vannaktig)
  • Fortykket hud (likner “appelsinhud”)
  • Søkk inn i huden
  • Brystvorte som vender innover
  • Smerter i brystene hos kvinner etter overgangsalderen
  • Hudforandringer eller åpent sår, for å nevne noen

2. Kraftige eller uregelmessige blødninger 

Det er mange faktorer som kan påvirke din menstruasjonssyklus slik som stress, vekttap og alt for mye trening. Derimot, hvis dine blødninger er kraftigere eller mer uregelmessige, så er lurt å ta kontakt med legen din ettersom det kan skyldes flere underliggende faktorer. Bortsett fra at det kan være en ulempe, kan kraftige blødninger forårsake blodmangel. Dette kan også være et tegn på bindevevssvulster, polypper, eller livmor-/livmorhalskreft.

regelmessig blødning er vanligvis på grunn av at menstruasjonssyklusen ikke fungerer som den skal. Seksuelt overførbare sykdommer, cyster på eggstokkene, godartede vekster i livmoren eller i livmorhalsen og livmor-/livmorhalskreft er typiske eksempler som kan føre til uregelmessig blødning.

3. Et vedvarende dårlig humør 

Forskning viser at depresjon er vanligere hos kvinner enn hos menn. Enkelte tegn man bør kjenne etter er vedvarende dårlig humør, irritabilitet eller for eksempel mangel på energi og søvnproblemer. Depresjon er en tilstand som må behandles, så det er viktig å ta dette opp med legen. Fødselsdepresjon er en underdiagnostisert tilstand, og mange kvinner føler skam for å søke hjelp på grunn av de høye forventningene som en nybakte mor kan føle på.

4. Smerte ved samleie 

Så mange som 3 av 4 kvinner har opplevd smerter ved samleie eller ved andre tidspunkter i livet ditt. Smerter ved samleie er ikke er ukjent fenomen, men veldig mange kvinner opplever det fra en veldig ung alder og tør ikke å spørre om hjelp rundt dette på grunn av skam. Det er flere grunner til smerter ved samleie, noen eksempler har vi listet under: 

  • Endometriose
  • Vaginal tørrhet
  • Atrofisk vaginitt (tynne og tørre slimhinner i skjeden, som ofte inntreffer etter overgangsalderen)
  • Bekkenbetennelse
  • Eggstokksvulst
  • Bindevevssvulst
  • Infeksjoner
  • Vulvodyni (smerter i vulva)
  • Vaginismus

5. Vedvarende utmattethet

Selv om det er svært vanlig å føle seg trøtt, kan kroppen din prøve å fortelle deg at noe er galt hvis du opplever vedvarende utmattelse, som også kalles fatigue. Rosen forteller at det finnes flere mulige årsaker til fatigue:

  • Jernmangel
  • Mangel på vitamin D
  • Depresjon
  • Hjertesykdom
  • Mangel på kvalitetssøvn

Symptomer på tilstanden er trøtthet, å føle seg kald, mangel på konsentrasjon, depresjon, tørr hud, flisete hår og sprø negler, forstoppelse, vektøkning, en lav hjerterytme, muskelsmerter og svakhet i musklene. Snakk med legen hvis du opplever disse symptomene.

Alt du trenger å vite om pollenallergi

Alt du trenger å vite om pollenallergi

Over 20 prosent av Norges befolkning, altså hver femte innbygger, sliter med pollenallergi i en eller annen grad. Pollenallergi er den vanligste formen for allergi, og det er om våren og sommeren symptomene oppstår.

Som regel utløses symptomene av pollen fra trær og busker som for eksempel selje, or, hassel og bjørk, og fra planter som burot og gress. De aller fleste med pollenallergi i Norge reagerer mest på pollen fra bjørketrær.

Kan alle få pollenallergi?

Ja, i utgangspunktet kan alle utvikle pollenallergi, men plagene forekommer oftest hos mennesker under 40 år. I Norge er det rundt en million mennesker som går og gruer seg til våren og pollensesongen.

Pollenallergi koster det norske samfunnet millioner av kroner hvert eneste år, hvis man tar utgifter til legebesøk, medisiner, sykefravær og redusert arbeidskapasitet med i betraktningen. For skoleelever og studenter kan pollenallergi gå ut over konsentrasjonen, og dermed også læreevnen. Studenter i Norge kan søke om å få en forlenget eksamenstid på grunn av pollenallergi. Du trenger da selvfølgelig dokumentasjon fra en lege.

Allergi er også arvelig, men det betyr ikke at du må få pollenallergi selv om dine foreldre har det.

Hva er symptomene på pollenallergi?

De vanligste symptomene på pollenallergi er rennende og tett nese, kløe i øynene, som også gjøre de røde og hovne, redusert konsentrasjonsevne og rett og slett en dårligere allmenntilstand. Mange får også feber, men det er viktig å huske på at pollenallergi ikke er en livstruende sykdom.

Pollenallergi kan være vanskelig å skille fra en vanlig sommerforkjølelse, og mange har pollenallergi i mange år før de får diagnosen. Merker du at allmenntilstanden er dårlig, at nesa renner og øynene hovner opp, at du for eksempel får problemer med å konsentrere deg enten du skal lese, se en fotballkamp, følge med på en film eller serie, eller spille casino på nett, kan det være lurt å oppsøke en lege for å sjekke om du har pollenallergi.

Slik behandler man pollenallergi

Det beste middelet mot pollenallergi, og alle andre allergier, er å forsøke i mest mulig grad å unngå det du ikke tåler.  Men det finnes også en rekke medisiner mot pollenallergi, i form av for eksempel nesespray, øyedråper, allergipiller, inhalasjonsmedisiner eller sprøyter. Husk imidlertid at alle allergimedisiner kun reduserer plagene. Du blir ikke kvitt allergien med medisiner, men du kan oppleve at det blir enklere å leve med det når du får medisiner.

Medisiner mot pollenallergi kan også virke forebyggende, slik at risikoen for å utvikle pollenallergi blir lavere.

Større sjanse til å utvikle astma

Personer med pollenallergi har en høyere risiko for å utvikle astma enn personer som ikke har pollenallergi. Du bør derfor ta symptomer på alvor og sjekke om du er blant de 20 prosentene av Norges befolkning som sliter med pollenallergi, slik at du kan ta grep og gjøre noe med det.

Det kan også lønne seg å følge med på pollenvarselet, som er en tjeneste som driftes av Norges Astma- og Allergiforbund. Du kan laste ned en app til både Android og iOS, slik at du alltid har pollenvarselet lett tilgjengelig på mobiltelefonen din.

Hva gjør du om du mistenker klamydia?

Enorme tall klamydiainfeksjoner

Klamydia er en sykdom, som er ufattelig vanlig i Norge og ellers i Europa, noe som skyldes flere faktorer. Hvis du mistenker at du har klamydia, er i en risikogruppe, eller har hatt seksuell omgang med noen du vet er smittet, er det viktig å få dette avklart så fort som mulig. Da bør du hive deg inn i bilen (les mer om biler hos Bilduden) og kjøre til legen for å teste deg. 

Det er nemlig ikke h elt usannsynlig du er smittet, om du praktiserer ubeskyttet sex med fremmede. I England er det over 140.000 nye smittede hvert år, mens i Norge opereres det med et tall rundt 20.000. I forhold til innbyggertall, er antallet forekomster i Norge forholdsvis høyt. 

Men det er gode nyheter. Klamydia er enkelt å behandle og det er også enkelt å påvise eventuell smitte. Tar du en klamydiatest, er de veldig pålitelige og ligger på en feilprosent rundt 1-2%, noe som kan betegnes som veldig lavt. 

Klamydia symptomer 

Klamydia er en kjønnssykdom, som ikke viser symptomer i størsteparten av tilfellene. Og dette er hovedårsaken til at klamydia får lov til å bre seg såpass fritt i samfunnet. Når en smittet ikke kan se ytre tegn eller selv vet den er smittet, kan dette føre til at andre også blir smittet, og slik fortsetter det videre.  

Klamydia kan forårsake komplikasjoner, som i verste fall blant annet kan føre til infertilitet og død. Studier viser at over 20% av alle unge har klamydia til enhver tid. Dette er enorme tall, og viser hvor lett vi tar på denne sykdommen. Heldigvis er klamydia lett å behandle når den først er påvist, men dette kan fort endre seg, om det kommer multiresistente klamydiabakterier på banen, som vi ser ved gonorebakterien. 

Klamydia behandling 

Det er forholdsvis enkelt å behandle klamydia med antibiotika. Den største utfordringen er å påvise smitten så tidlig som mulig, for å unngå videre smitte og eventuelle komplikasjoner. Antibiotikakuren foregår enten ved en 6 dagers kur eller to piller du skal sluke en gang. Sistnevnte er den mest populære, men begge alternativer har god effekt. Legen din vil skrive ut eventuelle medisiner til deg og behandlingen er noe du gjør i samråd med denne. 

Forhindre klamydia 

Det er forholdsvis enkelt å forhindre klamydiasmitte,, så lenge du tar noen forholdsregler. Dessverre, er det alt for utbredt å ha seksuell aktivitet uten kondom. Klamydia kan smitte i alle åpninger, og det er ingen garanti for å unngå smitte selv om dere bruker prevensjon. Det eneste som garanterer at du ikke blir smittet, er å avstå fra sex helt og holdent, men dette er ikke aktuelt for de fleste. 

Jevnlig testing er den beste måten du kan forhindre at andre får smitte, og at du selv får smitte, om du får opplyst smittestatus på vedkommende du skal ha sex med. Dette er i mange tilfeller umulig p vite sikkert, fordi da baserer du deg på at informasjonen du får er korrekt. Bruk derfor kondom hver gang du har seksuell omgang med andre så du kan minimerer risikoen mest mulig.  

Klamydia hos menn

Klamydia er den vanligste kjønnssykdommen som finnes i Norge og verden for øvrig, og den har størst forekomst blant unge mellom 15 – 25 år der man antar en punkt prevalens på ca. 10 prosent. Denne sykdommen kjennetegnes av at den i flertallet av tilfellene ikke gir noen entydige symptomer, og dette gjør kvinner svært utsatt ettersom mindre halvparten av de smittede får noen plager som kan brukes til å gjenkjenne infeksjon Det er derimot vanligere at menn merker at de er smittet, hvor over 75 prosent av dem vil å symptomer. Dette gjør ikke sykdommen noe mindre farlig for de resterende 25 prosentene som ikke får symptomer på klamydia, ettersom en ubehandlet infeksjon kan resultere i alvorlige konsekvenser som bitestikkelbetennelse.

Hva er vanlige symptomer på klamydia hos menn?

Det kan ofte være vanskelig å oppdage klamydia hos menn ettersom symptomene ofte er vage og lite oppsiktvekkende, og dette resulterer ofte i at de smittede ikke får noen mistanke om sykdom. De klassiske plagene på en infeksjon med klamydia hos menn er:

  • Hvit, grå eller klar utflod fra urinveisåpningen på penis
  • Smerte, ubehag og svie ved vannlating
  • Betennelse, hevelse og ømhet rundt pung og testikler

Disse symptomene vil vanligvis oppstå en til tre uker etter smittetidspunkt, men klamydia hos menn (og kvinner) er ikke bare begrenset til kjønnsorganer. Det er også mulig å få klamydia i halsen og endetarmen etter oral- og analsex, noe som forekommer hyppigst i de miljøene hvor menn har sex med menn:

  • Klamydia i halsen (faryngitt): Halsbetennelse
  • Klamydia i anus (proktitt): Smerter, ubehag, kløe, blødning og utflod fra endetarmen

[klamydiatest]

Hvilke komplikasjoner gir klamydia hos menn?

Det mulige skadeomfanget til klamydia hos menn blir ofte undervurdert, ettersom en ubehandlet infeksjon med denne bakterien kan resultere i permanente skader på sædleder og bitestikkel. Dette kan resultere i en bitestikkelbetennelse, og  i verste fall kan klamydia resultere i redusert fruktbarhet eller infertilitet, dersom man ikke får behandling i tide. Disse pasientene har også en økt risiko for å utvikle revmatologiske lidelser senere i livet som konjunktivitt, uretritt og reaktiv artritt.

Hvordan tar menn en klamydia test hjemme?

Klamydia diagnostiseres som regel ved at man avlegger en urinprøve som blir sendt til laboratoriet for videre analyser, og etter en uke får man svar på om man er smittet eller ei. Det er mulig å ta denne testen hos legen på fastlegekontoret, eller hos en helsesøster ved en helsestasjon. De vil gi deg nødvendig behandling med antibiotika dersom du er smittet. Det er også mulig å bestille prøver på nettet – og det finnes hovedsakelig to typer. Den første typen bestiller du fra et laboratoriet som sender deg prøveutstyr i posten, som du skal bruke til å samle inn prøvemateriale fra kjønnsorganene dine. Dette sender du i posten tilbake til laboratoriet, som vil kjøre masse avanserte analyser for avdekke klamydia. Du vil få svar på om du er smittet etter ca. en uke, men du vil ikke få noe tilbud om behandling. Det er også mulighet for å kjøpe hurtigtest for klamydia på vår hjemmeside, og den brukes til å påvise klamydia-antigen hos personer som ikke har noen symptomer på sykdom.

Klamydia hos kvinner

Klamydia er mest prevalente seksuelt overførbare sykdommen i Norge, og det antas at 10 prosent av alle unge mellom 15 – 25 år til enhver tid er smittet. Denne sykdommen gir ikke alltid noen tydelige symptomer, og mer enn halvparten alle kvinner vet ikke at de smittet i det hele tatt. Dette gjør klamydia ekstra farlig for kvinner, ettersom det er større sjanse for at sykdommen sprer seg til andre steder i kroppen og gir alvorlige komplikasjoner.

Hva er tegn og symptomer på klamydia hos kvinner?

Kvinner vil som regel ikke ha noen entydige plager eller tegn som gir mistanke om sykdom, men i litt under halvparten av tilfellene vil man få symptomer i form av:

[klamydiatest]

Hvordan diagnostiserer man klamydia hos kvinner?

Det er relativt enkelt å diagnostisere klamydia, som i stor grad tar utgangspunkt i sykehistorie, kliniske funn og laboratorieprøver. Legen vil også spørre deg om en seksual anamnese, som innebærer spørsmål om antal sexpartnere og omstendighetene dette skjedde under – altså om det var tilfeldig og om det ble brukt kondom. Det vil også tas en klamydiatest fra underlivet som sendes til laboratoriet for videre undersøkelser.

Hvilke komplikasjoner kan kvinner få av klamydia?

En ubehandlet infeksjon med klamydia, uavhengig av kjønn, er svært farlig for den smittede ettersom det kan resultere i alvorlige komplikasjoner. Bekkenbetennelse er en av de mest fryktede komplikasjonene hos kvinner, ettersom den kan gi alvorlig infeksjon med smerter i underlivet, magesmerter, feber, kvalme, oppkast og plutselig besvimelse. Dette kan til syvende og sist gi permanente skader på kvinnens reproduktive system med infertilitet som siste konsekvens.

Hvordan reduserer kvinner risiko for smitte med klamydia?

Det er viktig at du går til legen dersom du mistenker smitte med klamydia, samtidig som du tar alle forholdsregler for å forebygge at du selv og andre blir smittet. Dette kan du gjøre ved å redusere antall fremmede sexpartnere, samtidig som at du oppfordrer partneren din til sikker sex med kondom.

Typiske symptomer ved kjønnssykdommer

Når du hiver deg under dyna med partneren, er nok ikke seksuelt overførbare sykdommer det første du tenker på. Du nok uansett at sannsynligheten for å bli smittet er ganske liten hvis du er involvert i et parforhold med fast partner, men risikoen for å bli smittet er der uansett! Både menn og kvinner kan få en seksuelt overførbar infeksjon. Faktisk – selv om du ikke er klar over det – er sannsynligheten stor for at du allerede har hatt en seksuelt overførbar på et eller annet tidspunkt i livet. Det viktigste midlet til å bevare din seksuelle helse i god orden er informasjon. Hvis du kan gjenkjenne symptomene på seksuelt overførbare sykdommer, så er det en god start, men noen infeksjoner, slik som klamydia, gonore, herpes simplex, hiv og syfilis vil ikke alltid ha symptomer. Du er da nødt til å teste deg selv for å være helt sikker at man ikke er smittet, det samme gjelder partneren din også. Heldigvis, kan du få behandling for alle de vanligste seksuelt overførbare infeksjonene, og de fleste kan du bli helt kvitt – uten å betale en krone ettersom alt er dekket av HELFO under loven om smittevern. Det finnes mange forskjellige former for kjønnssykdommer med et vidt spekter av alvorlighetsgrad, men i denne artikkelen skal vi bare skrive om de som forkommer hyppigst i Norge.

  • Mycoplasma genitalium
  • Ureaplasma ureolyticum
  • HPV virus
  • Klamydia
  • Gonore
  • Syfilis
  • Herpes
  • Trichomoniasis
  • HIV/AIDS

HPV virus kan gi kjønnsvorter og forstadier til kreft

I Norge anbefales det aller kvinner mellom 12 og 25 år tar en vaksine mot HPV-viruset, ettersom det forebygger forstadier til kreft i livmorhalsen. Det finnes over 40 typer av HPV-virus som kan spres ved seksuell kontakt, men det er bare et fåtall av dem som kan gi livmorhalskreft eller maligne forandringer på penis.De fleste typer av HPV-viruset har ingen symptomer og vil ikke gjøre noen skade, og kroppen din klarer å fjerne det på egen hånd, men noen av dem kan forårsake genitale vorter. Andre typer infiserer munn og hals. Andre igjen, kan være årsak til kreft i livmor, penis, munn eller hals. HPV smitter gjennom vaginal, anal eller oral sex, men kan også smitte via hud-til-hud kontakt – dessverre har kondomer ingen beskyttende effekt.

[klamydiatest]

Typiske tegn og symptomer ved klamydia

Klamydia er den vanlige seksuelt overførbare sykdommer vi har i Norge, og den forårsakes av den intracellulære bakterien chlamydia trachomatis. Den smitter som regel gjennom vaginal-, anal- oral sex, men noen ganger kan den også smitte fra mor til barn gjennom fødsel og gi en alvorlig øyeinfeksjon eller lungebetennelse. Denne sykdommen gir symptomer i form av klar unormal utflod fra penis eller vagina, eller svie/smerte ved vannlating eller under samleie. Klamydia har i de aller fleste tilfeller et forløp uten symptomer, og faktisk vil bare 25 prosent av kvinnnene og litt under halvparten av mennene oppleve noen som helst symptomer eller plager. Det er derfor viktige at alle personer i risikogruppene tester seg selv regelmessig med en klamydia test.

Gonore kan ha et aggressivt forløp med tydelige symptomer

Gonore kommer forårsakes også av en bakterie som overføres gjennom seksuell kontakt, og smittes ofte sammen klamydia. Det kan gjøre symptomene vanskelige å tolke, ettersom sykdomsbildet mellom de tilstandene er ganske like. En viktig hovedregel er derfor at man antar alle som er smittet med gonore også er smittet med klamydia, inntil det motsatte er bevist. Det kliniske bildet ved de to sykdommene er som regel uvanlig utflod fra penis/vagina eller smerte/svie når du urinerer. De fleste menn med gonore vil oppleve symptomer, men mindre femtedel av kvinner vil merke noe som helst til sykdommen. Dette er farlig ettersom gonore kan gi alvorlige komplikasjoner i form av bekkenbetennelse og artritt, dersom gonore ikke oppdages med rett diagnostikk test og behandles i tide. Heldigvis er sykdommen enkel å behandle med antibiotika, men dessverre man i de senere årene sett en tendens til resistensutvikling i de senere årene.

Syfilis kalles for den “store imitator” av symptomer

Syfilis er en vanskelig sykdom fordi den har tre ulike stadier, som alle har ulike symptombilder. Det første stadiet kjennetegnes av et stort smerteløst sår på de ytre kjønnsorganene (sjanker), som vil forsvinner etter noen uker i forkant av den andre fasen.  Det er mange som vil kalle syfilis for den «store imitator», fordi sykdommen kan feiltolkes som mange andre tilstander. Et eksempel på dette er at såret kan se ut som et kutt, inngrodd hår eller en ufarlig kvise. På det andre stadiet består av en aktiv og en latent fase, hvor man i den aktive fasen vil ha en periode med kløe og sår i munn, vagina og anus, samt alvorlig feber og redusert velvære. Disse plagene vil som regel forsvinne etter noen uker, og da innledes den latente fasen av sykdommen hvor sykdommen går inn i en inaktive fase uten symptomer. Dette stadiet kan vare i årevis eller resten av livet ditt, og det er bare 15% av alle med ubehandlet syfilis vil utvikle det siste stadiet av sykdommen. Den tredje fasen er det mest alvorlige hvor man får skader på indre organer, nerver og sentralnervesystemet. Den vanligste behandling for syfilis er antibiotika.

Herpes gir gjentatte utbrudd med blemmer og sår

Begge stammene av herpes-viruset, HSV-1 og HSV-2, kan forårsake genital herpes, men vanligvis er det HSV-2 som er synderen. Det vanligste symptomet på herpes er smertefulle byller rundt penis, vagina og anus. Du kan også få byller inne i vagina eller endetarmen, hvor du hverken kan se eller føle dem.Herpes er veldig smittsomt, og alt du trenger er hud-til-hud kontakt, og kondom har liten beskyttende effekt. Du er mest smittsom når du har byller, men du trenger dem ikke for å gi viruset videre. Du kan dessverre aldri bli helt kurert sykdommen etter du har blitt smittet, men det er heldigvis mulig å ta trygge medisiner for å holde utbruddene i sjakk dersom du svært plaget.

Trichomoniasis er en parasitt som er vanlig i utviklingsland

Trichomonas vaginalis er en liten parasitt som begge kjønn kan overføre til hverandre gjennom seksuell kontakt, men det er slik at kvinner oftere blir smittet enn menn. Under en tredjedel av personer som er smittet med parasitten har symptomer, som inkluderer svie, kløe og såre genitalier med en klar/hvit/gul/grønn utflod som lukter. Parasitten blir behandlet med metronidazole, som er en type antibiotika som er svært effektiv mot parasitter. Det er også viktig å bli testet på nytt tre måneder etter behandling.

HIV og AIDS kjennetegnes av alvorlige komplikasjoner

HIV forårsakes av et virus som smitter gjennom kroppsvæsker som blod, sæd, vaginale væsker og brystmelk. Du kan få HIV ved å ha ubeskyttet vaginalt eller analt samleie med en infisert person, eller ved å dele sprøyte med noen som er smittet. Du kan ikke få hiv fra spytt eller ved å kysse. De fleste symptomene på tidlig smitte er vage, og ofte kan det virke som om du har influensa med smerter i musklene, utmattelse,  feber og redusert følelse av velvære. Du kan også miste vekt eller ha diare. Den eneste sikre måten å vite om du har HIV på er ved å teste seg selv med en test for hiv. HIV kan bruke flere år på å ødelegge immunsystemet ditt, og etter et visst punkt vil kroppen din miste evnen til å bekjempe infeksjoner. Det finnes desverre ingen kur mot HIV og AIDS, men medisiner kan hjelpe smittede personer med å leve lange og innholdsrike liv.

Fakta om klamydia

Hva er klamydia?

Klamydia er en den vanligste kjønnssykdommen i Norge, og forårsakes av en infeksjon med en bakterie som heter chlamydia trachomatis. Denne infeksjonen kan medføre en betennelse i livmorhalsen hos kvinner; urinrørskatarr og betennelse i anus/rektum hos både kvinner og menn. Klamydia hos kvinner kan være svært alvorlig, fordi den i noen tilfeller kan forårsake bekkenbetennelse, infertilitet, ektopisk graviditet(svangerskap utenfor livmoren) og kroniske bekkensmerter. Lymphogranuloma venereum, er en annen for for seksuelt overførbar sykdom, som også er forårsakt av klamydiabakterien, og er mest vanlig i utviklingsland. Denne formen for klamydiainfeksjon kjennetegnes ved utbrudd av betennelse i anus/rektum på grunn av ubeskyttet sex mellom menn, men den begynner å bli mer vanlig i den vestlige verden.

Hvor vanlig er klamydia?

Klamydia er den mest vanlige kjønnssykdommen i Norge, og den gir i mange tilfeller ingen merkbare symptomer eller plager. Det er derfor mange som går ubehandlet med en klamydiainfeksjon, noe som forsterker smitteeffekten. Størsteparten av de infiserte er under 25 år gamle, men sykdommen rammer også andre aldersgrupper. Klamydiasykdommen er utbredt i hele Norge, og det er kvinner som er overrepresentert i statistikken.

Hvordan får du klamydia?

Klamydia er en bakterie som fester seg til slimhinner via. seksuell kontakt mellom smittebærer og frisk person via. penis, vagina, munnhile, eller anus. Ejakulasjon er ikke nødvendig for at klamydia skal overføres til en partner. Det er også mulighet for smitte mellom mor og barn under fødsel, noe som kan forårsake klamydia i øyet eller lungebetennelse hos noen spedbarn. Personer som har hatt klamydiainfeksjonen og fått en vellykket behandling, kan på nytt få samme sykdommen igjen hvis de kommer i kontakt med bakterien igjen.

Hvem er utsatt for smitte med klamydia?

Alle seksuelt aktive personer kan få klamydia. Det er en veldig vanlig seksuelt overførbar sykdom, spesielt hos unge mennesker. Det er flere årsaker til at unge er overrepresentert på statistikken, og er en kombinasjon av biologiske/kulturelle årsaker og atferdsmønster, Noen unge bruker ikke kondom regelmessig. Hyppig partnerbytte er også en risikofaktor, og hvis dette skjer hyppigere en infeksjons-perioden til klamydia, er det en høy risiko for smitte.

Tenåringsjenter og unge kvinner kan ha en skade livmorhalsen, noe som øker mottakelighet for en infeksjon med klamydiabakterien. At unge er overrepresentert på statistikker kan også vise at unge har en større terskel for å  oppsøke hjelp og anskaffe prevensjon. Årsaker til det kan være transportkostnader, pris og at det kan oppleves som stigmatiserende. Seksuell kontakt mellom menn er også en årsak til klamydia, siden klamydia kan smittes gjennom oral og anal sex.

Hva er vanlige symptomer på klamydia?

Klamydia kjennetegnes som en «stille» infeksjon siden de fleste smittede har få eller ingen symptomer. Perioden fra smitte til symptomer (inkubasjonstiden) er veldig varierende. Av de som får symptomer, kan det ta flere uker før symptomene vises.

Kvinner vil som regel bli smittet av klamydiabakterien i livmorhalsen, som noen ganger vil gi symptomer i form av en urinveisinfeksjon med hyppige toalettbesøk, og i enkelte tilfeller kan uregelmessige blødninger utenfor menstruasjonsperioden forekomme. Infeksjonen kan også spres videre oppover i livmorhalskanalen, og dermed forårsake bekkenbetennelse. Dette debuterer ofte akutt med store smerter og bevegelsesvansker.

Menn vil typisk få urinrørskatarr (betennelse i urinrøret), hvor kløe og svie er vanlige symptomer. Mange for også utflod og blir hovne.

Både men og kvinner kan få klamydiasmitte i anus og endetarmen, enten gjennom direkte kontakt (analsex), eller ved spredning fra livmorhals, noe som gir symptomer i form av smerter, utflod og/eller blødning.

Klamydia i øyet kan oppstå hos alle gjennom direkte kontakt med genitalier eller utflod gra kjønnsorganer.

Hvilke komplikasjoner kan klamydia lede til?

En klamydiainfeksjon går ofte uoppdaget, men kan gi alvorlige helseproblemer, både på kort og lang sikt.

Hos kvinner, kan en ubehandlet klamydiainfeksjon spres inn via livmorhals eller eggleder og forårsake bekkenbetennelse. Symptomer på dette er:

  • Smerter i nedre del av mageregionen.
  • Større mengder med utflod, som ofte er gult (kan også ha noe blod i).
  • Feber.
  • Sykdomsfølelse og nedsatt allmenntilstand er heller ikke uvanlig.

Menn kan få infeksjon i testikler og bitestikler. Hvis dette får gå ubehandlet kan det forårsake infertilitet, som betyr at man ikke lengre kan få barn. Symptomer på sykdommen i testikler og bitestikler er:

  • Smerter i pungen.
  • På en eller begge sider av pungen kan det oppstå rødhet og hevelse.
  • Ømhet.
  • Svie ved urinering.
  • Sykdomsfølelse og nedsatt allmenntilstand er heller ikke uvanlig.

En klamydiainfeksjon kan ha store helsemessige konsekvenser hvis den går ubehandlet. Har du symptomer på en bekkeninfeksjon eller infeksjon i testikler og bitestikler er det viktig at du går til lege så fort som mulig for å få behandling.

Hos kvinner kan en ubehandlet bekkeninfeksjon gi permanent skade på eggleder og livmor, og biologisk vev omkring. Dette kan igjen forårsake kroniske bekkensmerter, ufrivillig barnløshet, og et ektopisk svangerskap med dødelig utgang for moren.

Ubehandlet sykdom hos gravide er forbundet med for tidlig fødsel, samt smitte til det nyfødte barnet  i form av en lungebetennelse eller øyeinfeksjon.

Klamydia og HIV

Ubehandlet klamydia kan øke sjansene for å få, og avgi, HIV – et virus som er forstadiet til AIDS.

Hvem bør teste seg for klamydia?

Alle seksuelt aktive personer kan få en klamydiainfeksjon, og derfor burde alle med symptomer i underlivet, som utflod, smerter ved vannavlating, uvanlige sår, eller utslett bør avstå fra sex inntil de har testet negativt på klamydia.

Har du en sexpartner, som nylig har testet positivt for klamydia eller andre kjønnssykdommer bør også testes for å utelukke andre kjønnssykdommer.

Klamydia er som oftest asymptomatisk (uten symptomer), og da er det kun gjennom screening at de fleste infeksjoner oppdages. I Norge er det kun gjennom opportunistisk screening av seksuelt aktive under 25 år at det foretas noen masseundersøkelse. Dette innebærer at de i risikogruppen vil få en oppfordring av lege til å teste seg hvis de er i risikogruppen.

Ikke vent på en oppfordring på legen. Klamydia er den mest vanlige kjønnssykdommen i verden, og for å unngå smittefare, test deg hver gang du:

  • Skifter partner, spesielt hvis det er hyppig.
  • Opplever symptomer på klamydia.
  • En tidligere partner har klamydia.
  • Din eksisterende partner har klamydia.
  • Hvis du er gravid eller planlegger å få barn.
  • Gravide under 25, eller gravide med flere sexpartnere, bør testes igjen i 3. trimester.
  • Kvinner som har fått behandling for klamydia, bør testes igjen etter 3 måneder.

Hvordan tester man seg for klamydiabakterien?

Det er flere tester du kan ta. Hvis du er usikker på om du har klamydia, fordi en tidligere sexpartner eller eksisterende partner har klamydia, eller du bare vil sjekke deg selv, kan du kjøpe en test for klamydia her. En selvtest har en feilmargin på 0,2%, hvilket er veldig nøyaktig, testene og oppleves som lett og grei å bruke.

Behandling mot en klamydiainfeksjon

En klamydiainfekson behandles med antibiotika, hvor man som regel velger en syvdagerskur med Doxycyclin. Det er også mulig å velge en engandsdose med et sterke antibiotikum, som heter Azitromax, hvis pasienten med stor sannsynlighet ikke vil fullføre den konvensjonelle antibiotikakuren.

Etter behandling, bør du avstå fra seksuell aktivitet med andre personer i minst én uke, for å forhindre spredning til nye partnere. Det er viktig at man gjennomfører den syv dager lange kuren med antibioika før man har sex igjen, ellers risikerer man at du smitter sexpartneren sin. Du burde ikke dele medisinen med andre, ettersom det er usikkert om personen vil reagere med en allergisk reaksjon på medisinen. Selv om en antibiotikakur vil kurere infeksjonen, vil den ikke gjenopprette permanent skade som allerede er skjedd. Hvis symptomene fortsetter, selv etter behandling, må du kontakte legen din på nytt for videre undersøkelser.

Det er ikke uvanlig å få flere klamydiainfeksjoner, selv etter vellykkede behandlinger. Kvinner er særlig utsatt, hvis de ikke har gjennomført behandlingen, og har høy risiko for å bli smittet med en klamydiabakterien igjen. Flere klamydiainfeksjoner, vil øke risikoen for sykdommer knyttet mot en kvinnes reproduktive helse, som inkluderer bekkenbetennelse og graviditet utenfor livmor.

Menn og kvinner som har vært behandlet for en klamydiainfeksjon, bør ta en ny test etter 3 måneder, selv om sexpartnere er friskmeldt med vellykket behandling.

Klamydia og smitteoppsporing

Har en person blitt diagnostisert og behandlet for klamydia, bør han eller hun informere alle sexpartnere de siste 2 måneder, hvor det vært anal, vaginal og oral sex, slik at de kan oppsøke lege og eventuelt få behandling. Dette vil redusere risikoen for at nåværende og tidligere sexpartnere vil utvikle seriøse komplikasjoner av en klamydiainfeksjon, og ville også redusere risiko for gjentatt infeksjon. En person, og dens tidligere/nåværende partnere med klamydia, bør avstå fra all seksuell kontakt med andre personer inntil behandling er fullført og de er symptomfrie.

Hvordan forhindre klamydia?

Du kan forebygge en klamydiainfeksjon ved å bruke kondom, som ved korrekt anvendelse, kan redusere risikoen for å bli smittet av klamydia. Den aller beste måten å unngå klamydia på, er å avstå fra vaginal, anal og oral sex. Det er kanskje ikke så fristende, så derfor anbefales det at man har samleie innenfor et fast parforhold for å redusere risikoen for smitte mest mulig.

Tegn og symptomer på syfilis

Syfilis kalles ofte for «den store imitator» fordi de siste stadiene av denne sykdommen gir opphav til et uklart sykdomsbilde med et stort mangfold av ulike symptomer, som gir legene inntrykk av at det dreier seg om en annen sykdom. De tidligere stadiene av sykdommen har derimot en mer karakteristisk klinisk presentasjon, som gjør det mulig å dele syfilis inn i tre ulike stadier.

  • Primær syfilis
  • Sekundær syfilis
  • Tertiær syfilis

Primær syfilis gir klassiske symptomer

Det første symptomet på en syfilisinfeksjon er et bløtt smerteløst sår, som oppstår der hvor spiroketebakterien trengte seg inn i kroppen – og finnes ofte på:

  • Penis
  • Vulva eller inne i analkanalen
  • Anus eller inne i endetarmen

Dette såret debuterer som regel 21 dager etter smittetidspunkt og kalles for en «sjanker», og kommer gjerne sekundært til hovne lymfeknuter i lysken.  Det første stadiet av syfilis varer mellom tre til seks uker, og regnes som avsluttet etter at «sjankeren» spontant heler seg. Det er viktig å være klar over at det ikke alltid er alle som merker denne sjankeren fordi den kan gjemme seg inne i plasser hvor den ikke lett oppdages som for eksempel vaginalkanalen eller anus, men også fordi det bare er om lag 60% av alle personer som får symptomer i den primære fasen.

Sekundær syfilis gir ofte et voldsomt sykdomsbilde

Sekundær syfilis deles inn i en akutt og en latent fase, hvor den siste igjen deles inn i en tidlig og sen del. Den akutte fasen debuterer uker til måneder etter at sjankeren har forsvunnet, men kan også oppstå sammen med sjankeren og kjennetegnes av:

  • Feber
  • Muskelsvakhet
  • Sår hals
  • Vekttap
  • Hodepine
  • Hårtap
  • Et ikke-kløende rødt og brunt hudutslett på fot- og håndflatene samt på andre lokaliserte områder av kroppen.
  • Små sår på slimhinnen i munnen, vagina eller anus.
  • Hovne og ømme lymfeknutter
  • Condyloma latum – små vorteaktige utbrudd rund anus, vagina og penis
  • Lever-,nyre- og leddaffeksjon kan forekomme

Symptomene og plagene i den akuttfasen går gradvis over i løpet av tre til seks uker, og går da over i den latente fasen av sekundær syfilis hvor pasienten ikke har noen symptomer. Denne fasen deles inn i en tidlig latent del hvor pasienten er svært smittsom og seronegativ (blodprøver kan ikke påvise antistoffer mot spiroketebakterien), og en sen latent del hvor pasienten er mindre smittsom og seropostiv (blodprøver viser antistoffer mot spiroketen). Den latente fasen er helt asymptomatisk og det kan flere tiår før sykdommen går over i det tredje og siste stadiet av syfilis. Det er derimot viktig å være klar over at denne sykdommen ikke nødvendigvis trenger å gi de voldsomme og gjenkjennelige symptomene vi nevnte ovenfor, og mange kan ha lettere og mer kortvarige plager, eller være helt symptomfrie. Det er derfor viktig at alle i utsatte grupper tester seg selv regelmessig med vår hurtigtest for syfilis.

Tertiær syfilis har et bredt mangfold av symptomer

Den tertiære fasen rammer bare 30 prosent av dem med en ubehandlet syfilisinfeksjon, og kan debutere alt i fra tre til tretti år etter I dette stadiet har spiroketebakteriene blitt aktive igjen, men hva de foretar seg nå er svært tilfeldig, og kan det gi opphav til et enormt mangfold av kliniske manifestasjoner som blir ofte feiloppfattet som en annen sykdom. Det er helt tilfeldig hva slags symptomer tertiær syfilis gir, men det finnes tre hovedformer som bestemmes av hva slags hvilket organ som er mest affisert av spiroketebakterien:

  • Gummatøs form
  • Kardiovaskulær form
  • Nevrosyfilis

“Gummatøs” form

Denne formen for godartet tertiær syfilis oppstår vanligvis femten år etter primærinfeksjonen, og kjennetegnes av dannelsen av «gumma» – små myke svulstaktige baller av variabel størrelse i hud, ben, lever og annet bløtvev. Disse «gummaene» kan i ytterste konsekvens gi alvorlige deformiteter i ansikt og ledd, som vil påvirke den smittedes utseende og bevegelighetsfunksjon.

Nevrosyfilis

I denne formen for syfilis kan oppstå når som helst under sykdomsforløpet til syfilis, og pasienten er enten helt symptomfri eller så kan han ha et stort mangfold av ulike nevrologiske symptomer som kan minne om parkinsonisme eller Huntigtons sykdom:

  • Hodepine
  • Endret adferd
  • Personlighetsforandringer
  • Bevegelsesforstyrrelser
  • Endret gangfunksjon

Nevrosyfilis kan også gir andre nevrologiske symptomer i form av:

  • Lammelser
  • Epileptiske anfall
  • Demens og hukommelsestap
  • Sensibilitetsutfall
  • Synsfeltsutfall
  • Blindhet

Kardiovaskulært sykdomsbilde

Kardiovaskulær syfilis oppstår vanligvis etter femten år, og affiserer hjerte- og karsystemet. Dette gir følgende symptomer og komplikasjoner:

  • Aneurisme – veggen i store viktige blodkar blir tynnere, slik at de buler ut og risikerer å sprekke
  • Arteritt – hevelse og betennelse i viktige blodkar

Tegn og symptomer på HIV og AIDS

HIV er en svært alvorlig sykdomstilstand som skyldes at HIV-virus angriper kroppens immunforsvar, slik at det gradvis blir svekket og mer mottakelig for infeksjoner og andre sykdomsfremkallende organismer. Denne sykdomsmekanismen former det kliniske bildet ved en HIV og AIDS, og resulterer i et stort mangfold av ulike symptomer. Det er likevel mulig å dele en HIV-infeksjon inn i tre ulike faser, som alle kjennetegnes av et karakteristisk sykdomsbilde.

Den første fasen av HIV gir kyssesykelignende symptomer

HIV sin første fase debuterer ca. 4 til 6 uker etter smittetidspunkt, og kalles for en primærinfeksjon av fagfolk. I denne fasen mobiliserer kroppens immunforsvar en kraftig immunologisk respons mot HIV-virusene, slik at det kliniske bildet ligner det man finner ved kyssesyke eller influensa:

  • Feber
  • Hodepine
  • Hovne og ømme lymfeknuter
  • Diare
  • Kvalme og oppkast
  • Tretthet
  • Muskelsvakhet
  • Verking i muskler og ledd
  • Sår hals
  • Rødt utslett på overkroppen – klør ikke

Dette første stadiet av HIV varer vanligvis mellom en til to uker, og etter denne fasen innledes pasienten inn i den asymptomatiske perioden hvor han opplever noen plager. Det er viktig å være klar over at det er en betydelig andel av de smittede som ikke får noen av symptomene som er nevnt ovenfor. Det er derfor viktig at alle som har vært utsatt for smitterisiko tester seg med en test for HIV.

Perioden uten symptomer – den andre fasen av HIV

Den andre fasen av HIV er en såkalt latent periode hvor pasienten er helt symptomfri, og denne perioden kan vare i alt fra måneder til tiår. I dette stadiet vil HIV-virusene sakte men sikkert drepe immunforsvarets hvite blodceller, noe som på sikt vil gjøre at kroppen er mindre monstandsdyktig mot infeksjoner og ondartede celleforandringer. Denne prosessen kan følges med blodprøver som analyserer  tallet på hvite blodlegemer av typen T-hjelperceller. Disse vil gradvis synke til et viss nivå hvor det sies at pasienten nådd den tredje og siste fasen av HIV-infeksjonen – nemlig AIDS.

AIDS – den tredje og siste fasen

I denne fasen er kroppens immunforsvar totalt ødelagt, slik at vanlige og ellers harmløse mikroorganismer og påvirkninger kan være fatale være fatale for pasienten. Dette stadiet gir derfor opphav til et stort mangfold av ulike symptomer, og det er vanlig å se et følgende sykdomsbilde:

  • Konstant trøtthet
  • Hovne og ømme lymfeknuter i nakke- og lyskeregionen
  • Langvarige perioder med feber – over 10 dager
  • Nattesvette
  • Plutselig og uforklarlig vekttap
  • Tungpusthet
  • Alvorlig og langvarig diare
  • Soppinfeksjoner i munn, hals eller vagina
  • Blåmerker og blødninger

Det finnes også såkalte AIDS-definerende sykdommer, som typisk sett bare rammer pasienter med AIDS og personer med supprimert immunforsvar:

  • Pneumocystose – lungebetennelse som forårsakes av sopparten Pneumocystis jiroveci. Denne soppinfeksjonen er en av de mest karakteristiske AIDS-definerende sykdommen, og man visste ikke at den var sykdomskallende før de første smittetilfellene med HIV kom på begynnelsen av 80-tallet.
  • Karposis sarkom – en form for hudkreft som kjennetegnes av at en tidligere infeksjon med barneviruset HSV-8 reaktiveres. Dette gir små lilla flekker som dekker hele kroppen.
  • Toxoplasmose – Dette er en parasittinfeksjon som forårsakes av parasitten Toxoplasma gondi, som angriper hjernen, hjertet, lungene og netthinnen. Dette vil gi symptomer i form av feber, muskelsvakhet, tretthet, forvirring, epileptiske krampeanfall, svimmelhet, blindhet og hodepine. Det er en svært stor andel av befolkningen som bærer en inaktiv form av denne parasitten inne i seg og denne kan reaktiveres dersom immunforsvaret ikke er i stand til å holde den i sjakk.