Klamydia er den vanligste kjønnssykdommen som finnes i Norge og verden for øvrig, og den har størst forekomst blant unge mellom 15 – 25 år der man antar en punkt prevalens på ca. 10 prosent. Denne sykdommen kjennetegnes av at den i flertallet av tilfellene ikke gir noen entydige symptomer, og dette gjør kvinner svært utsatt ettersom mindre halvparten av de smittede får noen plager som kan brukes til å gjenkjenne infeksjon Det er derimot vanligere at menn merker at de er smittet, hvor over 75 prosent av dem vil å symptomer. Dette gjør ikke sykdommen noe mindre farlig for de resterende 25 prosentene som ikke får symptomer på klamydia, ettersom en ubehandlet infeksjon kan resultere i alvorlige konsekvenser som bitestikkelbetennelse.
Hva er vanlige symptomer på klamydia hos menn?
Det kan ofte være vanskelig å oppdage klamydia hos menn ettersom symptomene ofte er vage og lite oppsiktvekkende, og dette resulterer ofte i at de smittede ikke får noen mistanke om sykdom. De klassiske plagene på en infeksjon med klamydia hos menn er:
Hvit, grå eller klar utflod fra urinveisåpningen på penis
Smerte, ubehag og svie ved vannlating
Betennelse, hevelse og ømhet rundt pung og testikler
Disse symptomene vil vanligvis oppstå en til tre uker etter smittetidspunkt, men klamydia hos menn (og kvinner) er ikke bare begrenset til kjønnsorganer. Det er også mulig å få klamydia i halsen og endetarmen etter oral- og analsex, noe som forekommer hyppigst i de miljøene hvor menn har sex med menn:
Klamydia i halsen (faryngitt): Halsbetennelse
Klamydia i anus (proktitt): Smerter, ubehag, kløe, blødning og utflod fra endetarmen
Alle-4-Pakken
I Alle-4-Pakken får du en test for hhv. Klamydia, Herpes, Gonore og Syfilis. Dette er noen av de mest utbredte kjønnssykdommer i Norge.
Det mulige skadeomfanget til klamydia hos menn blir ofte undervurdert, ettersom en ubehandlet infeksjon med denne bakterien kan resultere i permanente skader på sædleder og bitestikkel. Dette kan resultere i en bitestikkelbetennelse, og i verste fall kan klamydia resultere i redusert fruktbarhet eller infertilitet, dersom man ikke får behandling i tide. Disse pasientene har også en økt risiko for å utvikle revmatologiske lidelser senere i livet som konjunktivitt, uretritt og reaktiv artritt.
Hvordan tar menn en klamydia test hjemme?
Klamydia diagnostiseres som regel ved at man avlegger en urinprøve som blir sendt til laboratoriet for videre analyser, og etter en uke får man svar på om man er smittet eller ei. Det er mulig å ta denne testen hos legen på fastlegekontoret, eller hos en helsesøster ved en helsestasjon. De vil gi deg nødvendig behandling med antibiotika dersom du er smittet. Det er også mulig å bestille prøver på nettet – og det finnes hovedsakelig to typer. Den første typen bestiller du fra et laboratoriet som sender deg prøveutstyr i posten, som du skal bruke til å samle inn prøvemateriale fra kjønnsorganene dine. Dette sender du i posten tilbake til laboratoriet, som vil kjøre masse avanserte analyser for avdekke klamydia. Du vil få svar på om du er smittet etter ca. en uke, men du vil ikke få noe tilbud om behandling. Det er også mulighet for å kjøpe hurtigtest for klamydia på vår hjemmeside, og den brukes til å påvise klamydia-antigen hos personer som ikke har noen symptomer på sykdom.
Klamydia er mest prevalente seksuelt overførbare sykdommen i Norge, og det antas at 10 prosent av alle unge mellom 15 – 25 år til enhver tid er smittet. Denne sykdommen gir ikke alltid noen tydelige symptomer, og mer enn halvparten alle kvinner vet ikke at de smittet i det hele tatt. Dette gjør klamydia ekstra farlig for kvinner, ettersom det er større sjanse for at sykdommen sprer seg til andre steder i kroppen og gir alvorlige komplikasjoner.
Kvinner vil som regel ikke ha noen entydige plager eller tegn som gir mistanke om sykdom, men i litt under halvparten av tilfellene vil man få symptomer i form av:
Det er relativt enkelt å diagnostisere klamydia, som i stor grad tar utgangspunkt i sykehistorie, kliniske funn og laboratorieprøver. Legen vil også spørre deg om en seksual anamnese, som innebærer spørsmål om antal sexpartnere og omstendighetene dette skjedde under – altså om det var tilfeldig og om det ble brukt kondom. Det vil også tas en klamydiatest fra underlivet som sendes til laboratoriet for videre undersøkelser.
Hvilke komplikasjoner kan kvinner få av klamydia?
En ubehandlet infeksjon med klamydia, uavhengig av kjønn, er svært farlig for den smittede ettersom det kan resultere i alvorlige komplikasjoner. Bekkenbetennelse er en av de mest fryktede komplikasjonene hos kvinner, ettersom den kan gi alvorlig infeksjon med smerter i underlivet, magesmerter, feber, kvalme, oppkast og plutselig besvimelse. Dette kan til syvende og sist gi permanente skader på kvinnens reproduktive system med infertilitet som siste konsekvens.
Hvordan reduserer kvinner risiko for smitte med klamydia?
Det er viktig at du går til legen dersom du mistenker smitte med klamydia, samtidig som du tar alle forholdsregler for å forebygge at du selv og andre blir smittet. Dette kan du gjøre ved å redusere antall fremmede sexpartnere, samtidig som at du oppfordrer partneren din til sikker sex med kondom.
Når du hiver deg under dyna med partneren, er nok ikke seksuelt overførbare sykdommer det første du tenker på. Du nok uansett at sannsynligheten for å bli smittet er ganske liten hvis du er involvert i et parforhold med fast partner, men risikoen for å bli smittet er der uansett! Både menn og kvinner kan få en seksuelt overførbar infeksjon. Faktisk – selv om du ikke er klar over det – er sannsynligheten stor for at du allerede har hatt en seksuelt overførbar på et eller annet tidspunkt i livet. Det viktigste midlet til å bevare din seksuelle helse i god orden er informasjon. Hvis du kan gjenkjenne symptomene på seksuelt overførbare sykdommer, så er det en god start, men noen infeksjoner, slik som klamydia, gonore, herpes simplex, hiv og syfilis vil ikke alltid ha symptomer. Du er da nødt til å teste deg selv for å være helt sikker at man ikke er smittet, det samme gjelder partneren din også. Heldigvis, kan du få behandling for alle de vanligste seksuelt overførbare infeksjonene, og de fleste kan du bli helt kvitt – uten å betale en krone ettersom alt er dekket av HELFO under loven om smittevern. Det finnes mange forskjellige former for kjønnssykdommer med et vidt spekter av alvorlighetsgrad, men i denne artikkelen skal vi bare skrive om de som forkommer hyppigst i Norge.
Mycoplasma genitalium
Ureaplasma ureolyticum
HPV virus
Klamydia
Gonore
Syfilis
Herpes
Trichomoniasis
HIV/AIDS
HPV virus kan gi kjønnsvorter og forstadier til kreft
I Norge anbefales det aller kvinner mellom 12 og 25 år tar en vaksine mot HPV-viruset, ettersom det forebygger forstadier til kreft i livmorhalsen. Det finnes over 40 typer av HPV-virus som kan spres ved seksuell kontakt, men det er bare et fåtall av dem som kan gi livmorhalskreft eller maligne forandringer på penis.De fleste typer av HPV-viruset har ingen symptomer og vil ikke gjøre noen skade, og kroppen din klarer å fjerne det på egen hånd, men noen av dem kan forårsake genitale vorter. Andre typer infiserer munn og hals. Andre igjen, kan være årsak til kreft i livmor, penis, munn eller hals. HPV smitter gjennom vaginal, anal eller oral sex, men kan også smitte via hud-til-hud kontakt – dessverre har kondomer ingen beskyttende effekt.
Alle-4-Pakken
I Alle-4-Pakken får du en test for hhv. Klamydia, Herpes, Gonore og Syfilis. Dette er noen av de mest utbredte kjønnssykdommer i Norge.
Klamydia er den vanlige seksuelt overførbare sykdommer vi har i Norge, og den forårsakes av den intracellulære bakterien chlamydia trachomatis. Den smitter som regel gjennom vaginal-, anal- oral sex, men noen ganger kan den også smitte fra mor til barn gjennom fødsel og gi en alvorlig øyeinfeksjon eller lungebetennelse. Denne sykdommen gir symptomer i form av klar unormal utflod fra penis eller vagina, eller svie/smerte ved vannlating eller under samleie. Klamydia har i de aller fleste tilfeller et forløp uten symptomer, og faktisk vil bare 25 prosent av kvinnnene og litt under halvparten av mennene oppleve noen som helst symptomer eller plager. Det er derfor viktige at alle personer i risikogruppene tester seg selv regelmessig med en klamydia test.
Gonore kan ha et aggressivt forløp med tydelige symptomer
Gonore kommer forårsakes også av en bakterie som overføres gjennom seksuell kontakt, og smittes ofte sammen klamydia. Det kan gjøre symptomene vanskelige å tolke, ettersom sykdomsbildet mellom de tilstandene er ganske like. En viktig hovedregel er derfor at man antar alle som er smittet med gonore også er smittet med klamydia, inntil det motsatte er bevist. Det kliniske bildet ved de to sykdommene er som regel uvanlig utflod fra penis/vagina eller smerte/svie når du urinerer. De fleste menn med gonore vil oppleve symptomer, men mindre femtedel av kvinner vil merke noe som helst til sykdommen. Dette er farlig ettersom gonore kan gi alvorlige komplikasjoner i form av bekkenbetennelse og artritt, dersom gonore ikke oppdages med rett diagnostikk test og behandles i tide. Heldigvis er sykdommen enkel å behandle med antibiotika, men dessverre man i de senere årene sett en tendens til resistensutvikling i de senere årene.
Syfilis kalles for den «store imitator» av symptomer
Syfilis er en vanskelig sykdom fordi den har tre ulike stadier, som alle har ulike symptombilder. Det første stadiet kjennetegnes av et stort smerteløst sår på de ytre kjønnsorganene (sjanker), som vil forsvinner etter noen uker i forkant av den andre fasen. Det er mange som vil kalle syfilis for den «store imitator», fordi sykdommen kan feiltolkes som mange andre tilstander. Et eksempel på dette er at såret kan se ut som et kutt, inngrodd hår eller en ufarlig kvise. På det andre stadiet består av en aktiv og en latent fase, hvor man i den aktive fasen vil ha en periode med kløe og sår i munn, vagina og anus, samt alvorlig feber og redusert velvære. Disse plagene vil som regel forsvinne etter noen uker, og da innledes den latente fasen av sykdommen hvor sykdommen går inn i en inaktive fase uten symptomer. Dette stadiet kan vare i årevis eller resten av livet ditt, og det er bare 15% av alle med ubehandlet syfilis vil utvikle det siste stadiet av sykdommen. Den tredje fasen er det mest alvorlige hvor man får skader på indre organer, nerver og sentralnervesystemet. Den vanligste behandling for syfilis er antibiotika.
Herpes gir gjentatte utbrudd med blemmer og sår
Begge stammene av herpes-viruset, HSV-1 og HSV-2, kan forårsake genital herpes, men vanligvis er det HSV-2 som er synderen. Det vanligste symptomet på herpes er smertefulle byller rundt penis, vagina og anus. Du kan også få byller inne i vagina eller endetarmen, hvor du hverken kan se eller føle dem.Herpes er veldig smittsomt, og alt du trenger er hud-til-hud kontakt, og kondom har liten beskyttende effekt. Du er mest smittsom når du har byller, men du trenger dem ikke for å gi viruset videre. Du kan dessverre aldri bli helt kurert sykdommen etter du har blitt smittet, men det er heldigvis mulig å ta trygge medisiner for å holde utbruddene i sjakk dersom du svært plaget.
Trichomoniasis er en parasitt som er vanlig i utviklingsland
Trichomonas vaginalis er en liten parasitt som begge kjønn kan overføre til hverandre gjennom seksuell kontakt, men det er slik at kvinner oftere blir smittet enn menn. Under en tredjedel av personer som er smittet med parasitten har symptomer, som inkluderer svie, kløe og såre genitalier med en klar/hvit/gul/grønn utflod som lukter. Parasitten blir behandlet med metronidazole, som er en type antibiotika som er svært effektiv mot parasitter. Det er også viktig å bli testet på nytt tre måneder etter behandling.
HIV forårsakes av et virus som smitter gjennom kroppsvæsker som blod, sæd, vaginale væsker og brystmelk. Du kan få HIV ved å ha ubeskyttet vaginalt eller analt samleie med en infisert person, eller ved å dele sprøyte med noen som er smittet. Du kan ikke få hiv fra spytt eller ved å kysse. De fleste symptomene på tidlig smitte er vage, og ofte kan det virke som om du har influensa med smerter i musklene, utmattelse, feber og redusert følelse av velvære. Du kan også miste vekt eller ha diare. Den eneste sikre måten å vite om du har HIV på er ved å teste seg selv med en test for hiv. HIV kan bruke flere år på å ødelegge immunsystemet ditt, og etter et visst punkt vil kroppen din miste evnen til å bekjempe infeksjoner. Det finnes desverre ingen kur mot HIV og AIDS, men medisiner kan hjelpe smittede personer med å leve lange og innholdsrike liv.
Klamydia er en den vanligste kjønnssykdommen i Norge, og forårsakes av en infeksjon med en bakterie som heter chlamydia trachomatis. Denne infeksjonen kan medføre en betennelse i livmorhalsen hos kvinner; urinrørskatarr og betennelse i anus/rektum hos både kvinner og menn. Klamydia hos kvinner kan være svært alvorlig, fordi den i noen tilfeller kan forårsake bekkenbetennelse, infertilitet, ektopisk graviditet(svangerskap utenfor livmoren) og kroniske bekkensmerter. Lymphogranuloma venereum, er en annen for for seksuelt overførbar sykdom, som også er forårsakt av klamydiabakterien, og er mest vanlig i utviklingsland. Denne formen for klamydiainfeksjon kjennetegnes ved utbrudd av betennelse i anus/rektum på grunn av ubeskyttet sex mellom menn, men den begynner å bli mer vanlig i den vestlige verden.
Alle-4-Pakken
I Alle-4-Pakken får du en test for hhv. Klamydia, Herpes, Gonore og Syfilis. Dette er noen av de mest utbredte kjønnssykdommer i Norge.
Klamydia er den mest vanlige kjønnssykdommen i Norge, og den gir i mange tilfeller ingen merkbare symptomer eller plager. Det er derfor mange som går ubehandlet med en klamydiainfeksjon, noe som forsterker smitteeffekten. Størsteparten av de infiserte er under 25 år gamle, men sykdommen rammer også andre aldersgrupper. Klamydiasykdommen er utbredt i hele Norge, og det er kvinner som er overrepresentert i statistikken.
Hvordan får du klamydia?
Klamydia er en bakterie som fester seg til slimhinner via. seksuell kontakt mellom smittebærer og frisk person via. penis, vagina, munnhile, eller anus. Ejakulasjon er ikke nødvendig for at klamydia skal overføres til en partner. Det er også mulighet for smitte mellom mor og barn under fødsel, noe som kan forårsake klamydia i øyet eller lungebetennelse hos noen spedbarn. Personer som har hatt klamydiainfeksjonen og fått en vellykket behandling, kan på nytt få samme sykdommen igjen hvis de kommer i kontakt med bakterien igjen.
Hvem er utsatt for smitte med klamydia?
Alle seksuelt aktive personer kan få klamydia. Det er en veldig vanlig seksuelt overførbar sykdom, spesielt hos unge mennesker. Det er flere årsaker til at unge er overrepresentert på statistikken, og er en kombinasjon av biologiske/kulturelle årsaker og atferdsmønster, Noen unge bruker ikke kondom regelmessig. Hyppig partnerbytte er også en risikofaktor, og hvis dette skjer hyppigere en infeksjons-perioden til klamydia, er det en høy risiko for smitte.
Tenåringsjenter og unge kvinner kan ha en skade livmorhalsen, noe som øker mottakelighet for en infeksjon med klamydiabakterien. At unge er overrepresentert på statistikker kan også vise at unge har en større terskel for å oppsøke hjelp og anskaffe prevensjon. Årsaker til det kan være transportkostnader, pris og at det kan oppleves som stigmatiserende. Seksuell kontakt mellom menn er også en årsak til klamydia, siden klamydia kan smittes gjennom oral og anal sex.
Klamydia kjennetegnes som en «stille» infeksjon siden de fleste smittede har få eller ingen symptomer. Perioden fra smitte til symptomer (inkubasjonstiden) er veldig varierende. Av de som får symptomer, kan det ta flere uker før symptomene vises.
Kvinner vil som regel bli smittet av klamydiabakterien i livmorhalsen, som noen ganger vil gi symptomer i form av en urinveisinfeksjon med hyppige toalettbesøk, og i enkelte tilfeller kan uregelmessige blødninger utenfor menstruasjonsperioden forekomme. Infeksjonen kan også spres videre oppover i livmorhalskanalen, og dermed forårsake bekkenbetennelse. Dette debuterer ofte akutt med store smerter og bevegelsesvansker.
Menn vil typisk få urinrørskatarr (betennelse i urinrøret), hvor kløe og svie er vanlige symptomer. Mange for også utflod og blir hovne.
Både men og kvinner kan få klamydiasmitte i anus og endetarmen, enten gjennom direkte kontakt (analsex), eller ved spredning fra livmorhals, noe som gir symptomer i form av smerter, utflod og/eller blødning.
Klamydia i øyet kan oppstå hos alle gjennom direkte kontakt med genitalier eller utflod gra kjønnsorganer.
Hvilke komplikasjoner kan klamydia lede til?
En klamydiainfeksjon går ofte uoppdaget, men kan gi alvorlige helseproblemer, både på kort og lang sikt.
Hos kvinner, kan en ubehandlet klamydiainfeksjon spres inn via livmorhals eller eggleder og forårsake bekkenbetennelse. Symptomer på dette er:
Smerter i nedre del av mageregionen.
Større mengder med utflod, som ofte er gult (kan også ha noe blod i).
Feber.
Sykdomsfølelse og nedsatt allmenntilstand er heller ikke uvanlig.
Menn kan få infeksjon i testikler og bitestikler. Hvis dette får gå ubehandlet kan det forårsake infertilitet, som betyr at man ikke lengre kan få barn. Symptomer på sykdommen i testikler og bitestikler er:
Smerter i pungen.
På en eller begge sider av pungen kan det oppstå rødhet og hevelse.
Ømhet.
Svie ved urinering.
Sykdomsfølelse og nedsatt allmenntilstand er heller ikke uvanlig.
En klamydiainfeksjon kan ha store helsemessige konsekvenser hvis den går ubehandlet. Har du symptomer på en bekkeninfeksjon eller infeksjon i testikler og bitestikler er det viktig at du går til lege så fort som mulig for å få behandling.
Hos kvinner kan en ubehandlet bekkeninfeksjon gi permanent skade på eggleder og livmor, og biologisk vev omkring. Dette kan igjen forårsake kroniske bekkensmerter, ufrivillig barnløshet, og et ektopisk svangerskap med dødelig utgang for moren.
Ubehandlet sykdom hos gravide er forbundet med for tidlig fødsel, samt smitte til det nyfødte barnet i form av en lungebetennelse eller øyeinfeksjon.
Klamydia og HIV
Ubehandlet klamydia kan øke sjansene for å få, og avgi, HIV – et virus som er forstadiet til AIDS.
Hvem bør teste seg for klamydia?
Alle seksuelt aktive personer kan få en klamydiainfeksjon, og derfor burde alle med symptomer i underlivet, som utflod, smerter ved vannavlating, uvanlige sår, eller utslett bør avstå fra sex inntil de har testet negativt på klamydia.
Har du en sexpartner, som nylig har testet positivt for klamydia eller andre kjønnssykdommer bør også testes for å utelukke andre kjønnssykdommer.
Klamydia er som oftest asymptomatisk (uten symptomer), og da er det kun gjennom screening at de fleste infeksjoner oppdages. I Norge er det kun gjennom opportunistisk screening av seksuelt aktive under 25 år at det foretas noen masseundersøkelse. Dette innebærer at de i risikogruppen vil få en oppfordring av lege til å teste seg hvis de er i risikogruppen.
Ikke vent på en oppfordring på legen. Klamydia er den mest vanlige kjønnssykdommen i verden, og for å unngå smittefare, test deg hver gang du:
Skifter partner, spesielt hvis det er hyppig.
Opplever symptomer på klamydia.
En tidligere partner har klamydia.
Din eksisterende partner har klamydia.
Hvis du er gravid eller planlegger å få barn.
Gravide under 25, eller gravide med flere sexpartnere, bør testes igjen i 3. trimester.
Kvinner som har fått behandling for klamydia, bør testes igjen etter 3 måneder.
Hvordan tester man seg for klamydiabakterien?
Det er flere tester du kan ta. Hvis du er usikker på om du har klamydia, fordi en tidligere sexpartner eller eksisterende partner har klamydia, eller du bare vil sjekke deg selv, kan du kjøpe en test for klamydia her. En selvtest har en feilmargin på 0,2%, hvilket er veldig nøyaktig, testene og oppleves som lett og grei å bruke.
Behandling mot en klamydiainfeksjon
En klamydiainfekson behandles med antibiotika, hvor man som regel velger en syvdagerskur med Doxycyclin. Det er også mulig å velge en engandsdose med et sterke antibiotikum, som heter Azitromax, hvis pasienten med stor sannsynlighet ikke vil fullføre den konvensjonelle antibiotikakuren.
Etter behandling, bør du avstå fra seksuell aktivitet med andre personer i minst én uke, for å forhindre spredning til nye partnere. Det er viktig at man gjennomfører den syv dager lange kuren med antibioika før man har sex igjen, ellers risikerer man at du smitter sexpartneren sin. Du burde ikke dele medisinen med andre, ettersom det er usikkert om personen vil reagere med en allergisk reaksjon på medisinen. Selv om en antibiotikakur vil kurere infeksjonen, vil den ikke gjenopprette permanent skade som allerede er skjedd. Hvis symptomene fortsetter, selv etter behandling, må du kontakte legen din på nytt for videre undersøkelser.
Det er ikke uvanlig å få flere klamydiainfeksjoner, selv etter vellykkede behandlinger. Kvinner er særlig utsatt, hvis de ikke har gjennomført behandlingen, og har høy risiko for å bli smittet med en klamydiabakterien igjen. Flere klamydiainfeksjoner, vil øke risikoen for sykdommer knyttet mot en kvinnes reproduktive helse, som inkluderer bekkenbetennelse og graviditet utenfor livmor.
Menn og kvinner som har vært behandlet for en klamydiainfeksjon, bør ta en ny test etter 3 måneder, selv om sexpartnere er friskmeldt med vellykket behandling.
Har en person blitt diagnostisert og behandlet for klamydia, bør han eller hun informere alle sexpartnere de siste 2 måneder, hvor det vært anal, vaginal og oral sex, slik at de kan oppsøke lege og eventuelt få behandling. Dette vil redusere risikoen for at nåværende og tidligere sexpartnere vil utvikle seriøse komplikasjoner av en klamydiainfeksjon, og ville også redusere risiko for gjentatt infeksjon. En person, og dens tidligere/nåværende partnere med klamydia, bør avstå fra all seksuell kontakt med andre personer inntil behandling er fullført og de er symptomfrie.
Hvordan forhindre klamydia?
Du kan forebygge en klamydiainfeksjon ved å bruke kondom, som ved korrekt anvendelse, kan redusere risikoen for å bli smittet av klamydia. Den aller beste måten å unngå klamydia på, er å avstå fra vaginal, anal og oral sex. Det er kanskje ikke så fristende, så derfor anbefales det at man har samleie innenfor et fast parforhold for å redusere risikoen for smitte mest mulig.
Syfilis kalles ofte for «den store imitator» fordi de siste stadiene av denne sykdommen gir opphav til et uklart sykdomsbilde med et stort mangfold av ulike symptomer, som gir legene inntrykk av at det dreier seg om en annen sykdom. De tidligere stadiene av sykdommen har derimot en mer karakteristisk klinisk presentasjon, som gjør det mulig å dele syfilis inn i tre ulike stadier.
Primær syfilis
Sekundær syfilis
Tertiær syfilis
Primær syfilis gir klassiske symptomer
Det første symptomet på en syfilisinfeksjon er et bløtt smerteløst sår, som oppstår der hvor spiroketebakterien trengte seg inn i kroppen – og finnes ofte på:
Penis
Vulva eller inne i analkanalen
Anus eller inne i endetarmen
Dette såret debuterer som regel 21 dager etter smittetidspunkt og kalles for en «sjanker», og kommer gjerne sekundært til hovne lymfeknuter i lysken. Det første stadiet av syfilis varer mellom tre til seks uker, og regnes som avsluttet etter at «sjankeren» spontant heler seg. Det er viktig å være klar over at det ikke alltid er alle som merker denne sjankeren fordi den kan gjemme seg inne i plasser hvor den ikke lett oppdages som for eksempel vaginalkanalen eller anus, men også fordi det bare er om lag 60% av alle personer som får symptomer i den primære fasen.
Sekundær syfilis gir ofte et voldsomt sykdomsbilde
Sekundær syfilis deles inn i en akutt og en latent fase, hvor den siste igjen deles inn i en tidlig og sen del. Den akutte fasen debuterer uker til måneder etter at sjankeren har forsvunnet, men kan også oppstå sammen med sjankeren og kjennetegnes av:
Feber
Muskelsvakhet
Sår hals
Vekttap
Hodepine
Hårtap
Et ikke-kløende rødt og brunt hudutslett på fot- og håndflatene samt på andre lokaliserte områder av kroppen.
Små sår på slimhinnen i munnen, vagina eller anus.
Hovne og ømme lymfeknutter
Condyloma latum – små vorteaktige utbrudd rund anus, vagina og penis
Lever-,nyre- og leddaffeksjon kan forekomme
Symptomene og plagene i den akuttfasen går gradvis over i løpet av tre til seks uker, og går da over i den latente fasen av sekundær syfilis hvor pasienten ikke har noen symptomer. Denne fasen deles inn i en tidlig latent del hvor pasienten er svært smittsom og seronegativ (blodprøver kan ikke påvise antistoffer mot spiroketebakterien), og en sen latent del hvor pasienten er mindre smittsom og seropostiv (blodprøver viser antistoffer mot spiroketen). Den latente fasen er helt asymptomatisk og det kan flere tiår før sykdommen går over i det tredje og siste stadiet av syfilis. Det er derimot viktig å være klar over at denne sykdommen ikke nødvendigvis trenger å gi de voldsomme og gjenkjennelige symptomene vi nevnte ovenfor, og mange kan ha lettere og mer kortvarige plager, eller være helt symptomfrie. Det er derfor viktig at alle i utsatte grupper tester seg selv regelmessig med vår hurtigtest for syfilis.
Tertiær syfilis har et bredt mangfold av symptomer
Den tertiære fasen rammer bare 30 prosent av dem med en ubehandlet syfilisinfeksjon, og kan debutere alt i fra tre til tretti år etter I dette stadiet har spiroketebakteriene blitt aktive igjen, men hva de foretar seg nå er svært tilfeldig, og kan det gi opphav til et enormt mangfold av kliniske manifestasjoner som blir ofte feiloppfattet som en annen sykdom. Det er helt tilfeldig hva slags symptomer tertiær syfilis gir, men det finnes tre hovedformer som bestemmes av hva slags hvilket organ som er mest affisert av spiroketebakterien:
Gummatøs form
Kardiovaskulær form
Nevrosyfilis
«Gummatøs» form
Denne formen for godartet tertiær syfilis oppstår vanligvis femten år etter primærinfeksjonen, og kjennetegnes av dannelsen av «gumma» – små myke svulstaktige baller av variabel størrelse i hud, ben, lever og annet bløtvev. Disse «gummaene» kan i ytterste konsekvens gi alvorlige deformiteter i ansikt og ledd, som vil påvirke den smittedes utseende og bevegelighetsfunksjon.
Nevrosyfilis
I denne formen for syfilis kan oppstå når som helst under sykdomsforløpet til syfilis, og pasienten er enten helt symptomfri eller så kan han ha et stort mangfold av ulike nevrologiske symptomer som kan minne om parkinsonisme eller Huntigtons sykdom:
Hodepine
Endret adferd
Personlighetsforandringer
Bevegelsesforstyrrelser
Endret gangfunksjon
Nevrosyfilis kan også gir andre nevrologiske symptomer i form av:
Lammelser
Epileptiske anfall
Demens og hukommelsestap
Sensibilitetsutfall
Synsfeltsutfall
Blindhet
Kardiovaskulært sykdomsbilde
Kardiovaskulær syfilis oppstår vanligvis etter femten år, og affiserer hjerte- og karsystemet. Dette gir følgende symptomer og komplikasjoner:
Aneurisme – veggen i store viktige blodkar blir tynnere, slik at de buler ut og risikerer å sprekke
Arteritt – hevelse og betennelse i viktige blodkar
HIV er en svært alvorlig sykdomstilstand som skyldes at HIV-virus angriper kroppens immunforsvar, slik at det gradvis blir svekket og mer mottakelig for infeksjoner og andre sykdomsfremkallende organismer. Denne sykdomsmekanismen former det kliniske bildet ved en HIV og AIDS, og resulterer i et stort mangfold av ulike symptomer. Det er likevel mulig å dele en HIV-infeksjon inn i tre ulike faser, som alle kjennetegnes av et karakteristisk sykdomsbilde.
Den første fasen av HIV gir kyssesykelignende symptomer
HIV sin første fase debuterer ca. 4 til 6 uker etter smittetidspunkt, og kalles for en primærinfeksjon av fagfolk. I denne fasen mobiliserer kroppens immunforsvar en kraftig immunologisk respons mot HIV-virusene, slik at det kliniske bildet ligner det man finner ved kyssesyke eller influensa:
Feber
Hodepine
Hovne og ømme lymfeknuter
Diare
Kvalme og oppkast
Tretthet
Muskelsvakhet
Verking i muskler og ledd
Sår hals
Rødt utslett på overkroppen – klør ikke
Dette første stadiet av HIV varer vanligvis mellom en til to uker, og etter denne fasen innledes pasienten inn i den asymptomatiske perioden hvor han opplever noen plager. Det er viktig å være klar over at det er en betydelig andel av de smittede som ikke får noen av symptomene som er nevnt ovenfor. Det er derfor viktig at alle som har vært utsatt for smitterisiko tester seg med en test for HIV.
Perioden uten symptomer – den andre fasen av HIV
Den andre fasen av HIV er en såkalt latent periode hvor pasienten er helt symptomfri, og denne perioden kan vare i alt fra måneder til tiår. I dette stadiet vil HIV-virusene sakte men sikkert drepe immunforsvarets hvite blodceller, noe som på sikt vil gjøre at kroppen er mindre monstandsdyktig mot infeksjoner og ondartede celleforandringer. Denne prosessen kan følges med blodprøver som analyserer tallet på hvite blodlegemer av typen T-hjelperceller. Disse vil gradvis synke til et viss nivå hvor det sies at pasienten nådd den tredje og siste fasen av HIV-infeksjonen – nemlig AIDS.
AIDS – den tredje og siste fasen
I denne fasen er kroppens immunforsvar totalt ødelagt, slik at vanlige og ellers harmløse mikroorganismer og påvirkninger kan være fatale være fatale for pasienten. Dette stadiet gir derfor opphav til et stort mangfold av ulike symptomer, og det er vanlig å se et følgende sykdomsbilde:
Konstant trøtthet
Hovne og ømme lymfeknuter i nakke- og lyskeregionen
Langvarige perioder med feber – over 10 dager
Nattesvette
Plutselig og uforklarlig vekttap
Tungpusthet
Alvorlig og langvarig diare
Soppinfeksjoner i munn, hals eller vagina
Blåmerker og blødninger
Det finnes også såkalte AIDS-definerende sykdommer, som typisk sett bare rammer pasienter med AIDS og personer med supprimert immunforsvar:
Pneumocystose – lungebetennelse som forårsakes av sopparten Pneumocystis jiroveci. Denne soppinfeksjonen er en av de mest karakteristiske AIDS-definerende sykdommen, og man visste ikke at den var sykdomskallende før de første smittetilfellene med HIV kom på begynnelsen av 80-tallet.
Karposis sarkom – en form for hudkreft som kjennetegnes av at en tidligere infeksjon med barneviruset HSV-8 reaktiveres. Dette gir små lilla flekker som dekker hele kroppen.
Toxoplasmose – Dette er en parasittinfeksjon som forårsakes av parasitten Toxoplasma gondi, som angriper hjernen, hjertet, lungene og netthinnen. Dette vil gi symptomer i form av feber, muskelsvakhet, tretthet, forvirring, epileptiske krampeanfall, svimmelhet, blindhet og hodepine. Det er en svært stor andel av befolkningen som bærer en inaktiv form av denne parasitten inne i seg og denne kan reaktiveres dersom immunforsvaret ikke er i stand til å holde den i sjakk.
Gonore er en seksuelt overførbar sykdom hvor sykdomsbildet og sannsynligheten for å ha merkbare symptomer bestemmes av den smittedes kjønn, men også hvilken smittevei gonokokkbakterien kommer gjennom. Er eksempel på disse forskjellene er at men som hovedregel alltid utvikler symptomer, mens bare litt under halvparten av alle de smittede kvinnene gjør det.
Vi anbefaler derfor alle personer i risikogrupper som har ubeskyttet sex og hyppig partnerbytte til å ta en gonoretest, fordi komplikasjonene til en ubehandlet gonoreinfeksjon kan være svært alvorlige. Det er også viktig å være klar over at gonokokker i prinsippet kan trenge gjennom og forårsake sykdom i alle kroppens membraner – det vil si alt i fra kjønnsorganer, endetarm, øyer og munn- og halsslimhinner, hvilket betyr at sykdomsbildet avhenger av hvilken del av kroppen som er smittet.
Klamydia + Gonore Testpakke
Klamydia og Gonoré, er kjønnssykdommer som det ofte testes for samtidig. det er fordi at disse kjønnssykdommene ofte viser de samme symptonene, og det er ikke uvanlig at begge infeskjonene opptrer samtidig.
Dette er den vanligste smitteveien til gonokokkbaterien, og er den formen av sykdommen som gir de klassiske plagene ved en gonoreinfeksjon. Det er ved gonore i underlivet at man ser de største forskjellene mellom menn og kvinner med hensyn til symptomer og grad av sykdom.
Symptomer på en genital infeksjon hos menn:
Av menn vil ca. 90% av alle de smittede utvikle symptomer, noe som gjør det enkelt for legen å diagnostisere sykdommen og umiddelbart starte behandlingen. De første tegnene på en gonoreinfeksjon hos menn debuter som regel innen en uke etter smittetidspunkt:
Tissetrang og hyppig vannlating
Brenning og svie ved vannlating
Gul-hvitt og pussaktig utflod fra penis
Hevelse, rødhet og ømhet rundt urinveisåpningen på penis
Hevelse og smerte i testiklene
Symptomer på en genital infeksjon hos kvinner
Det er langt færre av kvinnene som utvikler symptomer ved en gonokokkinfeksjon, og det anslås at over 60 prosent av alle kvinnene ikke opplever noen plager i det hele tatt. Tegn til sykdom er ofte diffuse, hvilket gjør det vanskelig å avgjøre om personen er smittet. De vanligste symptomene er:
Feber
Gul-hvitt og pussaktig utflod fra vagina
Smerte og brenning ved vannlating
Tissetrang og hyppig vannlating
Diffuse smerter i nedre del av magen
Smerter ved samleie
Blødning utenfor forventet menstruasjon
Når gonore gir symptomer andre steder på kroppen
Alle kroppens slimhinner kan i prinsippet bli infisert av gonokokkbakteriene, hvilket betyr at sykdommen ofte affiserer deler av kroppen som er involvert i alternative former for sex, som for eksempel halsen og endetarmen:
Symptomer på gonore i halsen
Gonore i halsen har oralsex som smittevei, og er vanlig hos prostituerte og i miljøer hvor menn har sex med menn. Denne manifestasjonen av gonokokkinfeksjonen minner om en vanlig halsbetennelse:
Sår hals
Hes stemme
Symptomer på gonore i endetarmen
Gonokokkbakteriene kan smitte gjennom analsex, og vil da gi opphav til symptomer fra endetarmen. Denne formen for gonore sees som oftest hos menn som har sex med menn, og gir plager i form av:
Kløe rundt anus
Smerter og svie ved defekasjon
Smerte og ubehag i endetarmsåpningen
Tegn på synstruende gonokokkinfeksjon i øynene
Dette er en svært aggressiv gonoreinfeksjon hvor bakterien spiser seg gjennom hornhinnen, og dette rammer spedbarn under fødselen hvor det smitter fra smittebærende mor til barn. Dette er en svært alvorlig manifestasjon av gonore som nesten alltid ender med at pasienten blir blind – selv om behandlingen starter tidlig.
Uvanlige symptomer på gonore
I sjeldne tilfeller vil en gonoreinfeksjon som opprinnelig var lokalisert til slimhinnene, spre seg gjennom blodet til ledd og sener. Denne formen for gonore debuterer vanligvis uker til måneder etter smittetidspunkt og gir følgende symptomer:
Rødt kløende utslett på bryst, håndflater, armer og ben.
Klamydia er den vanligste kjønnssykdommen i Norge, som omtrent 10 prosent av alle ungdommer er smittet av til enhver tid. Mye av forklaringen på hvorfor forekomsten av klamydia er så høy, ligger i at sykdommen ikke gir noen symptomer hos over halvparten av de smittede. Dette bidrar til å stabilisere det høye antallet av smittebærere i Norge, som ikke har endret seg mye siden 80-tallet. Denne kjønnssykdommen har et bredt utvalg av kliniske manifestasjoner, men den genitale formen er den vanligste.
Alle-4-Pakken
I Alle-4-Pakken får du en test for hhv. Klamydia, Herpes, Gonore og Syfilis. Dette er noen av de mest utbredte kjønnssykdommer i Norge.
Den genitale formen for klamydia er den aller vanligste, og symptomene på en infeksjon i underlivet hos menn og kvinner er forskjellige:
Typiske tegn på klamydia hos menn
Det er ikke noen selvfølge at menn får symptomer hvis de er smittet av klamydia, men en symptomatisk infeksjon gir som oftest plager fra urinveier:
En sviende og brennende følelse ved vannlating
Klart rennende utflod fra urinveien
Kløende og verkende ubehag rundt forhuden på penis
Rødt utslett på penishodet
I noen tilfeller kan klamydiabakterien gi en såkalt epididymitt, som betyr at klamydiabakterien har spredd til bitestiklene:
Hovne og ømme testikler
Hovne og ømme bitestikler
En svært omdiskutert og sjelden manifestasjon av klamydia er en såkalt prostatatitt, som betyr at prostata har blitt affisert:
Smerte og svie ved vannlating
Vansker med å starte urinering
Smerter ved ejakulering og orgasme
Lyskesmerter
Typiske symptomer på klamydia hos kvinner
Kvinner med klamydia er symptomfri i over 70 prosent av tilfellene, hvilket gjør at sykdommen ofte ikke oppdages og behandles i tide. De vanligste symptomene og tegn på klamydia hos kvinner med plager kommer fra urinveier og livmorhalsen:
Svie og ubehag ved vannlating
Økt mengde utflod som har endret farge, lukt og konsistens
Uregelmessige blødninger utenfor antatt menstruasjonsperiode
Et sviende og kløende ubehag i underlivsregionen
Samleie kan oppleves som smertefullt og ubehagelig
Blødninger fra samleie under og etter samleie
En klamydiainfeksjon kan noen ganger resultere i «Pelvic inflammatory disorder (PID)», bedre kjent som en bekkenbetennelse. Dette vil gi diffuse lyske- og magessmerter, og alvorlig manifestasjon av sykdommen så må behandles umiddelbart for å unngå uønskede komplikasjoner som infertilitet.
Tegn på klamydia i halsen, endetarmen og øynene
Klamydiabakterien kan i prinsippet angripe alle kroppens slimhinner så lenge den for sjansen, noe som resulterer i at kroppsåpninger som er involvert i alternative former for sex kan bli affisert.
Proktitt – denne formen for sykdommen har analsex som smittevei, og forekommer hyppigst hos menn som har sex med menn. En proktitt vil gi kløe, ubehag og utflod fra anus og rektum.
Faryngitt – klamydia i halsen er uvanlig og gir vanligvis ikke noen symptomer. Denne halsbetennelsen er sjelden, og kan gi sår hals og hes stemme.
Keratitt – dette er en øyeinfeksjon med klamydia som svært sjeldent rammer voksne, men som kan ha synstruende implikasjoner. Det vanligste er at nyfødte får denne formen for klamydia, fordi de smittes av en ubehandlet mor under fødselen. Hvis sykdommen oppdages og behandles i tide, er det gode sjanser for at barnet får beholde synet. Det er derfor viktig at kvinner tar en klamydiatest dersom de planlegger å bli eller allerede er gravide.
Herpes er en svært vanlig seksuelt overførbar sykdom, som gir små, smertefulle blemmer på leppen eller i underlivet. Sykdommen forårsakes av herpes virus type 1 og 2. Leppeherpes forårsakes som regel av herpes type 1, mens genital herpes oftere skyldes den andre typen. Herpesinfeksjon i leppen er svært vanlig i befolkningen, mens det er mindre hyppig med herpes i underlivet. Hvis du først er smittet, vil du ha sykdommen livet ut.
Hvordan smittes man av genital herpes?
Genital herpes smitter vanligvis gjennom ubeskyttet seksuell kontakt via slimhinner i form av vaginalsex, oralsex og analsex. Du kan smittes av en person med herpes, selv om han eller hun ikke har noen symptomer på sykdommen.
Hva er symptomene på genital herpesinfeksjon?
Genital herpes gir som regel ingen symptomer, og 80% av de smittede vet ikke at de har sykdommen. En genital herpesinfeksjon kjennetegnes av gjentatte utbrudd med små, smertefulle, kløende sår og blemmer rundt kjønnsorganet. Symptomene er aller verst under det første utbruddet av en herpesinfeksjon, hvor man i tillegg til sår får forstørrede lymfeknuter i lysken. Kvinner under et slikt «primærutbrudd» kan få lett feber, hodepine og problemer med vannlating. Disse pasientene skal alltid legges inn på sykehus.
Hvordan diagnostiseres herpes?
Denne infeksjonen diagnostiseres hos legen under et utbrudd, ved at han eller hun tar en prøve av blemmene/sår i underlivet. Denne prøven sendes inn til et laboratorium. Det er også mulig å teste seg selv hjemme ved hjelp av en herpestest, som gir resultatet i løpet av få minutter. Genital herpes anses ikke som en allmennfarlig sykdom, slik at du slipper å gi legen opplysninger om dine seksualpartnere dersom det viser seg at du er smittet.
Hvordan behandles genital herpes?
Denne kjønnssykdommen er svært smertefullt, slik at behandlingen hovedsakelig består av smertelindring med lokalbedøvende midler ifa. Xylocain®-salve og systemiske smertestillende ifa. Paracet® og Ibux®. Det finnes ingen kurativ terapi mot infkesjonen, men alvorlige utbrudd kan behandles med antivirale midler i form av Valtrex® eller acyklovir. Det er enkelte personer som får herpesutbrudd flere ganger om året, og dette kan være svært invalidiserende for vedkommene. Disse personene vil tilbys en såkalt «herpes-profylkase», som er daglig Valtrex®-behandling for å forebygge nye plagsomme og smertefulle utbrudd.
Hvordan unngår man å bli smittet med Herpes type 2?
Genital herpes er en seksuelt overførbar sykdom, hvilket betyr at det viktigste måten å forebygge smitte er å bruke kondom under samleiet.
Burde man opplyse partneren sin om at man har herpes i underlivet?
De fleste leger ville nok ha sagt nei, fordi genital herpes ikke anses som en allmennfarlig sykdom. Det betyr at du ikke har noen lovpålagt plikt til å oppgi smittekontakter til legen eller dine seksualpartnere, slik man har ved f.eks gonore, klamydia og HIV – der det er lovstridig å ikke opplyse om dette. En fagkyndig vil likevel råde deg å avstå fra sex under et utbrudd, slik at risikoen for at partneren din smittes reduseres.
Syfilis er en seksuelt overførbar sykdom som forårsakes av spiroketebakterien Treponema pallidum. Denne kjønnssykdommen er relativt sjelden hos heterofile, men forekommer hyppigst blant homofile og personer med bakgrunn fra land utenfor Europa. Det er svært viktig at man behandler sykdommen så fort som mulig med antibiotika, ellers risikerer man at sykdommen sprer seg til hjerne, hjerte og ledd. Syfilis anses som en allmennfarlig sykdom, hvilket betyr at du er lovpålagt til å gi legen opplysninger om seksualpartnere slik at disse også kan få behandling.
Hvordan smittes man av syfilis?
Syfilis smitter vanligvis gjennom ubeskyttet seksuell kontakt via slimhinner og små sår i huden i form av vaginalsex, analsex og oralsex. Det anslås at smitterisikoen for å få spiroketebakterien ved ubeskyttet samleie er ca. 30 – 50%. Blodsmitte ved sprøytemisbruk er også en mulig smittevei. De største risikogruppene for denne sykdommen er homofile med hyppig partnerbytte, utlendinger fra land utenfor Europa, heterofile menn som har hatt sex med prostituerte fra sør-øst-asiatiske land, prostituerte og sprøytemisbrukere. Sykdommen kan også overføres fra mor til foster under graviditeten, noe som resulterer i medfødt syfilis.
Hva er symptomene på syfilis?
Syfilis kjennetegnes av tre karakteristiske stadier med svært ulike symptomer, men de to første er definitivt viktigst å være oppmerksom på:
Det første stadiet kjennetegnes av en såkalt sjanker, det vil si et lite smertefritt sår på eller rundt penishodet, skjedeåpningen, munnen, svelg eller anus som oppstår tre uker etter smitte. Du vil ofte også ha hovne og smertefrie lymfeknuter i lysken. Disse symptomene forekommer derimot bare hos 60 – 70% av de infiserte, hvilket betyr at man kan være smittet uten å vite det. En sjanker vil forsvinne i løpet av 6 uker til 6 måneder.
Det andre stadiet av en syfilisinfeksjon deles inn i en smittsom aktiv fase med eller uten symptomer og en ikke-smittsom latent fase uten symptomer. I den aktive fasen er man svært syk med feber med store hovne lymfeknuter over hele kroppen, og nesten hvilket som helst organ kan være involvert – noe som gjør at det enkelte ganger kan være vanskelig å diagnostisere sykdommen. Det mest spesifikke symptomet som kan forekommer er vorteaktige sår på eller rundt penishodet, skjedeåpningen eller anus. Den aktive fasen av syfilis trenger ikke å ha symptomer, men det viktigste særtrekket er at personen vil være svært smittsom.
Det tredje stadiet kommer etter lang tid med ubehandlet sykdom, og det kan debutere helt opptil 30 år etter smitte. Dette kjennetegnes av symptomer fra enten hjernen, hjertet eller ledd – eller alle sammen. En syfilisinfesjon utvikler seg til det siste stadiet hos ca. 30 prosent hos dem som ikke får behandling i tide, og i tiden før antibiotika var oppfunnet resultere syfilis ofte i lammelser, psykoser, hjerneskader, hjertesvikt og stygge deformerende skader i ansikt, bruskvev og ledd
Hvordan diagnostiseres syfilis?
Infeksjonen mistenkes hvis man har karakteristiske funn ved undersøkelsen og sex med risikopersoner. Legen vil ta en skrapeprøve hvis du har en sjanker, og en blodprøve. Det er også mulig å kjøpe en hurtigtest for syfilis her – og dette anbefales til homofile og menn som har sex med prostituerte. Man må også vurdere å teste deg for andre kjønnssykdommer som forekommer hyppig sammen med syfilissykdommen, som gonore, HIV, hepatitt B og klamydia.
Hvordan behandles syfilis?
Syfilis er veldig lett å behandle, men behandlingen avhenger av hvilket stadium av sykdommen pasienten har. Hovedregelen er en penicillinkur, men andre antibiotika kan forskrives ved penicillinallergi. En må aldri under noen omstendigheter forsøke å behandle sykdommen på egenhånd uten å ha konsultert legen på forhånd. Det er viktig at du lar legen teste deg både før og etter behandlingen er avsluttet, for å være 100% sikker på at du er kurert.
Hvordan forebygger jeg syfilis?
Syfilis er en seksuelt overførbar sykdom, hvilket betyr det viktigste midlet for å forebygge den er å bruke kondom under samleiet. Du bør også unngå seksuelle risikoaktiviteter som hyppig partnerbytte og sex med risikopersoner.
Dette er menyen, her finner du alle produktene vi har i butikken og andre nyttige lenker.
Vi benytter oss av informasjonskapsler for å gi deg den beste opplevelsen når du benytter deg av vår nettbutikk. Hvis du fortsetter å benytte deg av siden vil du samtykke til dette. JaLes mer
