Syfilis kalles ofte for «den store imitator» fordi de siste stadiene av denne sykdommen gir opphav til et uklart sykdomsbilde med et stort mangfold av ulike symptomer, som gir legene inntrykk av at det dreier seg om en annen sykdom. De tidligere stadiene av sykdommen har derimot en mer karakteristisk klinisk presentasjon, som gjør det mulig å dele syfilis inn i tre ulike stadier.
- Primær syfilis
- Sekundær syfilis
- Tertiær syfilis
Primær syfilis gir klassiske symptomer
Det første symptomet på en syfilisinfeksjon er et bløtt smerteløst sår, som oppstår der hvor spiroketebakterien trengte seg inn i kroppen – og finnes ofte på:
- Penis
- Vulva eller inne i analkanalen
- Anus eller inne i endetarmen
Dette såret debuterer som regel 21 dager etter smittetidspunkt og kalles for en «sjanker», og kommer gjerne sekundært til hovne lymfeknuter i lysken. Det første stadiet av syfilis varer mellom tre til seks uker, og regnes som avsluttet etter at «sjankeren» spontant heler seg. Det er viktig å være klar over at det ikke alltid er alle som merker denne sjankeren fordi den kan gjemme seg inne i plasser hvor den ikke lett oppdages som for eksempel vaginalkanalen eller anus, men også fordi det bare er om lag 60% av alle personer som får symptomer i den primære fasen.
Sekundær syfilis gir ofte et voldsomt sykdomsbilde
Sekundær syfilis deles inn i en akutt og en latent fase, hvor den siste igjen deles inn i en tidlig og sen del. Den akutte fasen debuterer uker til måneder etter at sjankeren har forsvunnet, men kan også oppstå sammen med sjankeren og kjennetegnes av:
- Feber
- Muskelsvakhet
- Sår hals
- Vekttap
- Hodepine
- Hårtap
- Et ikke-kløende rødt og brunt hudutslett på fot- og håndflatene samt på andre lokaliserte områder av kroppen.
- Små sår på slimhinnen i munnen, vagina eller anus.
- Hovne og ømme lymfeknutter
- Condyloma latum – små vorteaktige utbrudd rund anus, vagina og penis
- Lever-,nyre- og leddaffeksjon kan forekomme
Symptomene og plagene i den akuttfasen går gradvis over i løpet av tre til seks uker, og går da over i den latente fasen av sekundær syfilis hvor pasienten ikke har noen symptomer. Denne fasen deles inn i en tidlig latent del hvor pasienten er svært smittsom og seronegativ (blodprøver kan ikke påvise antistoffer mot spiroketebakterien), og en sen latent del hvor pasienten er mindre smittsom og seropostiv (blodprøver viser antistoffer mot spiroketen). Den latente fasen er helt asymptomatisk og det kan flere tiår før sykdommen går over i det tredje og siste stadiet av syfilis. Det er derimot viktig å være klar over at denne sykdommen ikke nødvendigvis trenger å gi de voldsomme og gjenkjennelige symptomene vi nevnte ovenfor, og mange kan ha lettere og mer kortvarige plager, eller være helt symptomfrie. Det er derfor viktig at alle i utsatte grupper tester seg selv regelmessig med vår hurtigtest for syfilis.
Tertiær syfilis har et bredt mangfold av symptomer
Den tertiære fasen rammer bare 30 prosent av dem med en ubehandlet syfilisinfeksjon, og kan debutere alt i fra tre til tretti år etter I dette stadiet har spiroketebakteriene blitt aktive igjen, men hva de foretar seg nå er svært tilfeldig, og kan det gi opphav til et enormt mangfold av kliniske manifestasjoner som blir ofte feiloppfattet som en annen sykdom. Det er helt tilfeldig hva slags symptomer tertiær syfilis gir, men det finnes tre hovedformer som bestemmes av hva slags hvilket organ som er mest affisert av spiroketebakterien:
- Gummatøs form
- Kardiovaskulær form
- Nevrosyfilis
«Gummatøs» form
Denne formen for godartet tertiær syfilis oppstår vanligvis femten år etter primærinfeksjonen, og kjennetegnes av dannelsen av «gumma» – små myke svulstaktige baller av variabel størrelse i hud, ben, lever og annet bløtvev. Disse «gummaene» kan i ytterste konsekvens gi alvorlige deformiteter i ansikt og ledd, som vil påvirke den smittedes utseende og bevegelighetsfunksjon.
Nevrosyfilis
I denne formen for syfilis kan oppstå når som helst under sykdomsforløpet til syfilis, og pasienten er enten helt symptomfri eller så kan han ha et stort mangfold av ulike nevrologiske symptomer som kan minne om parkinsonisme eller Huntigtons sykdom:
- Hodepine
- Endret adferd
- Personlighetsforandringer
- Bevegelsesforstyrrelser
- Endret gangfunksjon
Nevrosyfilis kan også gir andre nevrologiske symptomer i form av:
- Lammelser
- Epileptiske anfall
- Demens og hukommelsestap
- Sensibilitetsutfall
- Synsfeltsutfall
- Blindhet
Kardiovaskulært sykdomsbilde
Kardiovaskulær syfilis oppstår vanligvis etter femten år, og affiserer hjerte- og karsystemet. Dette gir følgende symptomer og komplikasjoner:
- Aneurisme – veggen i store viktige blodkar blir tynnere, slik at de buler ut og risikerer å sprekke
- Arteritt – hevelse og betennelse i viktige blodkar
