HIV er en svært alvorlig sykdomstilstand som skyldes at HIV-virus angriper kroppens immunforsvar, slik at det gradvis blir svekket og mer mottakelig for infeksjoner og andre sykdomsfremkallende organismer. Denne sykdomsmekanismen former det kliniske bildet ved en HIV og AIDS, og resulterer i et stort mangfold av ulike symptomer. Det er likevel mulig å dele en HIV-infeksjon inn i tre ulike faser, som alle kjennetegnes av et karakteristisk sykdomsbilde.
Den første fasen av HIV gir kyssesykelignende symptomer
HIV sin første fase debuterer ca. 4 til 6 uker etter smittetidspunkt, og kalles for en primærinfeksjon av fagfolk. I denne fasen mobiliserer kroppens immunforsvar en kraftig immunologisk respons mot HIV-virusene, slik at det kliniske bildet ligner det man finner ved kyssesyke eller influensa:
- Feber
- Hodepine
- Hovne og ømme lymfeknuter
- Diare
- Kvalme og oppkast
- Tretthet
- Muskelsvakhet
- Verking i muskler og ledd
- Sår hals
- Rødt utslett på overkroppen – klør ikke
Dette første stadiet av HIV varer vanligvis mellom en til to uker, og etter denne fasen innledes pasienten inn i den asymptomatiske perioden hvor han opplever noen plager. Det er viktig å være klar over at det er en betydelig andel av de smittede som ikke får noen av symptomene som er nevnt ovenfor. Det er derfor viktig at alle som har vært utsatt for smitterisiko tester seg med en test for HIV.
Perioden uten symptomer – den andre fasen av HIV
Den andre fasen av HIV er en såkalt latent periode hvor pasienten er helt symptomfri, og denne perioden kan vare i alt fra måneder til tiår. I dette stadiet vil HIV-virusene sakte men sikkert drepe immunforsvarets hvite blodceller, noe som på sikt vil gjøre at kroppen er mindre monstandsdyktig mot infeksjoner og ondartede celleforandringer. Denne prosessen kan følges med blodprøver som analyserer tallet på hvite blodlegemer av typen T-hjelperceller. Disse vil gradvis synke til et viss nivå hvor det sies at pasienten nådd den tredje og siste fasen av HIV-infeksjonen – nemlig AIDS.
AIDS – den tredje og siste fasen
I denne fasen er kroppens immunforsvar totalt ødelagt, slik at vanlige og ellers harmløse mikroorganismer og påvirkninger kan være fatale være fatale for pasienten. Dette stadiet gir derfor opphav til et stort mangfold av ulike symptomer, og det er vanlig å se et følgende sykdomsbilde:
- Konstant trøtthet
- Hovne og ømme lymfeknuter i nakke- og lyskeregionen
- Langvarige perioder med feber – over 10 dager
- Nattesvette
- Plutselig og uforklarlig vekttap
- Tungpusthet
- Alvorlig og langvarig diare
- Soppinfeksjoner i munn, hals eller vagina
- Blåmerker og blødninger
Det finnes også såkalte AIDS-definerende sykdommer, som typisk sett bare rammer pasienter med AIDS og personer med supprimert immunforsvar:
- Pneumocystose – lungebetennelse som forårsakes av sopparten Pneumocystis jiroveci. Denne soppinfeksjonen er en av de mest karakteristiske AIDS-definerende sykdommen, og man visste ikke at den var sykdomskallende før de første smittetilfellene med HIV kom på begynnelsen av 80-tallet.
- Karposis sarkom – en form for hudkreft som kjennetegnes av at en tidligere infeksjon med barneviruset HSV-8 reaktiveres. Dette gir små lilla flekker som dekker hele kroppen.
- Toxoplasmose – Dette er en parasittinfeksjon som forårsakes av parasitten Toxoplasma gondi, som angriper hjernen, hjertet, lungene og netthinnen. Dette vil gi symptomer i form av feber, muskelsvakhet, tretthet, forvirring, epileptiske krampeanfall, svimmelhet, blindhet og hodepine. Det er en svært stor andel av befolkningen som bærer en inaktiv form av denne parasitten inne i seg og denne kan reaktiveres dersom immunforsvaret ikke er i stand til å holde den i sjakk.
