smitte - Selvsjekk

Hvordan kan man forebygge HIV?

HIV er en svært alvorlig sykdom som enten smitter gjennom seksuell kontakt, blodsmitte eller fra mor til barn under fødsel. Risikoen for å bli smittet av HIV-viruset er i utgangspunkt ganske lav i den generelle befolkning, men personer i utsatte risikogrupper er nødt til å ta visse forholdsregler dersom de ønsker å forebygge smitte.

Forbygge HIV ved samleie

Den vanligste smitteveien for HIV er gjennom seksuell kontakt, og dette kan skje ved både konvensjonell vaginal sex, men også gjennom analsex hvor risikoen for smitte er betraktelig større. En kan derfor si at sølibat er den mest effektive måten å forebygge seksuell HIV smitte på, men lyden av dette klinger svært dårlig hos de aller fleste . Du trenger heldigvis ikke å avstå fra sex fullstendig, ettersom det nesten er like effektivt å ha samleie med en fast partner i et fast parforhold. Hvis du derimot er en av dem som får frysninger av tanken om et fast parforhold, så er det svært viktig at du eller partneren din bruker kondom hver eneste gang du har sex. Kondomer eliminerer ikke sjansen for smitte fullstendig, men en kan si at risikoen for å bli smittet av HIV reduseres med 80 prosent hvis du praktiserer sikker sex. Det anbefales også at de tester deg selv regelmessig med en test for hiv hjemme.

Forebygge HIV ved blodsmitte

HIV kan smitte gjennom fra en syk til en frisk person, og dette skjer oftest hos sprøytemisbrukere som deler på nålene de skal bruke til å administrere narkotika intravenøst. Denne risikogruppen oppfordres til å stoppe med sprøytedeling og gjenbruk av sprøyter, og heller anskaffe nye og sterile nåler hos et autorisert helseforetak. Det er også en risiko for å bli smittet av HIV gjennom tatovering og piercing, dersom forholdene dette skjer under ikke er sanitære. Her kan man forebygge smitte av HIV ved å forsikre seg om at tatoverings- og piercingsjappa bruker sterile nåler og rent utstyr, men det finnes så klart ikke noe offentlig organ som regulerer dette. Rutinene for hygiene er derimot svært sikre i Norge, så man oppfordres til å ikke anskaffe seg tatovering eller piercing i land utenfor EU.

Smitte av HIV fra mor til barn under fødsel

Det er svært vanlig med HIV smitte hos barn i utviklingsland, men disse har ikke fått sykdommen gjennom sprøytemisbruk eller usikker sex. De derimot blitt smittet av deres HIV-infiserte mor under fødselen, eller gjennom amming hvor viruset smittet over fra brystmelken. HIV smitter ikke over fra moren til fosteret under svangerskapet, og dermed er det mulig å iverksette tiltak for redusere risikoen for smitte under og etter fødsel i størst mulig grad. Dette kan man gjøre ved å starte en aggressiv behandling av HIV med antivirale midler i for- og etterkant av fødselen, samtidig som man gir barnet ernæring i form av morsmelkerstatning framfor amming.

Fakta om klamydia

Hva er klamydia?

Klamydia er en den vanligste kjønnssykdommen i Norge, og forårsakes av en infeksjon med en bakterie som heter chlamydia trachomatis. Denne infeksjonen kan medføre en betennelse i livmorhalsen hos kvinner; urinrørskatarr og betennelse i anus/rektum hos både kvinner og menn. Klamydia hos kvinner kan være svært alvorlig, fordi den i noen tilfeller kan forårsake bekkenbetennelse, infertilitet, ektopisk graviditet(svangerskap utenfor livmoren) og kroniske bekkensmerter. Lymphogranuloma venereum, er en annen for for seksuelt overførbar sykdom, som også er forårsakt av klamydiabakterien, og er mest vanlig i utviklingsland. Denne formen for klamydiainfeksjon kjennetegnes ved utbrudd av betennelse i anus/rektum på grunn av ubeskyttet sex mellom menn, men den begynner å bli mer vanlig i den vestlige verden.

Hvor vanlig er klamydia?

Klamydia er den mest vanlige kjønnssykdommen i Norge, og den gir i mange tilfeller ingen merkbare symptomer eller plager. Det er derfor mange som går ubehandlet med en klamydiainfeksjon, noe som forsterker smitteeffekten. Størsteparten av de infiserte er under 25 år gamle, men sykdommen rammer også andre aldersgrupper. Klamydiasykdommen er utbredt i hele Norge, og det er kvinner som er overrepresentert i statistikken.

Hvordan får du klamydia?

Klamydia er en bakterie som fester seg til slimhinner via. seksuell kontakt mellom smittebærer og frisk person via. penis, vagina, munnhile, eller anus. Ejakulasjon er ikke nødvendig for at klamydia skal overføres til en partner. Det er også mulighet for smitte mellom mor og barn under fødsel, noe som kan forårsake klamydia i øyet eller lungebetennelse hos noen spedbarn. Personer som har hatt klamydiainfeksjonen og fått en vellykket behandling, kan på nytt få samme sykdommen igjen hvis de kommer i kontakt med bakterien igjen.

Hvem er utsatt for smitte med klamydia?

Alle seksuelt aktive personer kan få klamydia. Det er en veldig vanlig seksuelt overførbar sykdom, spesielt hos unge mennesker. Det er flere årsaker til at unge er overrepresentert på statistikken, og er en kombinasjon av biologiske/kulturelle årsaker og atferdsmønster, Noen unge bruker ikke kondom regelmessig. Hyppig partnerbytte er også en risikofaktor, og hvis dette skjer hyppigere en infeksjons-perioden til klamydia, er det en høy risiko for smitte.

Tenåringsjenter og unge kvinner kan ha en skade livmorhalsen, noe som øker mottakelighet for en infeksjon med klamydiabakterien. At unge er overrepresentert på statistikker kan også vise at unge har en større terskel for å oppsøke hjelp og anskaffe prevensjon. Årsaker til det kan være transportkostnader, pris og at det kan oppleves som stigmatiserende. Seksuell kontakt mellom menn er også en årsak til klamydia, siden klamydia kan smittes gjennom oral og anal sex.

Hva er vanlige symptomer på klamydia?

Klamydia kjennetegnes som en «stille» infeksjon siden de fleste smittede har få eller ingen symptomer. Perioden fra smitte til symptomer (inkubasjonstiden) er veldig varierende. Av de som får symptomer, kan det ta flere uker før symptomene vises.

Kvinner vil som regel bli smittet av klamydiabakterien i livmorhalsen, som noen ganger vil gi symptomer i form av en urinveisinfeksjon med hyppige toalettbesøk, og i enkelte tilfeller kan uregelmessige blødninger utenfor menstruasjonsperioden forekomme. Infeksjonen kan også spres videre oppover i livmorhalskanalen, og dermed forårsake bekkenbetennelse. Dette debuterer ofte akutt med store smerter og bevegelsesvansker.

Menn vil typisk få urinrørskatarr (betennelse i urinrøret), hvor kløe og svie er vanlige symptomer. Mange for også utflod og blir hovne.

Både men og kvinner kan få klamydiasmitte i anus og endetarmen, enten gjennom direkte kontakt (analsex), eller ved spredning fra livmorhals, noe som gir symptomer i form av smerter, utflod og/eller blødning.

Klamydia i øyet kan oppstå hos alle gjennom direkte kontakt med genitalier eller utflod gra kjønnsorganer.

Hvilke komplikasjoner kan klamydia lede til?

En klamydiainfeksjon går ofte uoppdaget, men kan gi alvorlige helseproblemer, både på kort og lang sikt.

Hos kvinner, kan en ubehandlet klamydiainfeksjon spres inn via livmorhals eller eggleder og forårsake bekkenbetennelse. Symptomer på dette er:

Smerter i nedre del av mageregionen.
Større mengder med utflod, som ofte er gult (kan også ha noe blod i).
Feber.
Sykdomsfølelse og nedsatt allmenntilstand er heller ikke uvanlig.

Menn kan få infeksjon i testikler og bitestikler. Hvis dette får gå ubehandlet kan det forårsake infertilitet, som betyr at man ikke lengre kan få barn. Symptomer på sykdommen i testikler og bitestikler er:

Smerter i pungen.
På en eller begge sider av pungen kan det oppstå rødhet og hevelse.
Ømhet.
Svie ved urinering.
Sykdomsfølelse og nedsatt allmenntilstand er heller ikke uvanlig.

En klamydiainfeksjon kan ha store helsemessige konsekvenser hvis den går ubehandlet. Har du symptomer på en bekkeninfeksjon eller infeksjon i testikler og bitestikler er det viktig at du går til lege så fort som mulig for å få behandling.

Hos kvinner kan en ubehandlet bekkeninfeksjon gi permanent skade på eggleder og livmor, og biologisk vev omkring. Dette kan igjen forårsake kroniske bekkensmerter, ufrivillig barnløshet, og et ektopisk svangerskap med dødelig utgang for moren.

Ubehandlet sykdom hos gravide er forbundet med for tidlig fødsel, samt smitte til det nyfødte barnet i form av en lungebetennelse eller øyeinfeksjon.

Klamydia og HIV

Ubehandlet klamydia kan øke sjansene for å få, og avgi, HIV – et virus som er forstadiet til AIDS.

Hvem bør teste seg for klamydia?

Alle seksuelt aktive personer kan få en klamydiainfeksjon, og derfor burde alle med symptomer i underlivet, som utflod, smerter ved vannavlating, uvanlige sår, eller utslett bør avstå fra sex inntil de har testet negativt på klamydia.

Har du en sexpartner, som nylig har testet positivt for klamydia eller andre kjønnssykdommer bør også testes for å utelukke andre kjønnssykdommer.

Klamydia er som oftest asymptomatisk (uten symptomer), og da er det kun gjennom screening at de fleste infeksjoner oppdages. I Norge er det kun gjennom opportunistisk screening av seksuelt aktive under 25 år at det foretas noen masseundersøkelse. Dette innebærer at de i risikogruppen vil få en oppfordring av lege til å teste seg hvis de er i risikogruppen.

Ikke vent på en oppfordring på legen. Klamydia er den mest vanlige kjønnssykdommen i verden, og for å unngå smittefare, test deg hver gang du:

Skifter partner, spesielt hvis det er hyppig.
Opplever symptomer på klamydia.
En tidligere partner har klamydia.
Din eksisterende partner har klamydia.
Hvis du er gravid eller planlegger å få barn.
Gravide under 25, eller gravide med flere sexpartnere, bør testes igjen i 3. trimester.
Kvinner som har fått behandling for klamydia, bør testes igjen etter 3 måneder.

Hvordan tester man seg for klamydiabakterien?

Det er flere tester du kan ta. Hvis du er usikker på om du har klamydia, fordi en tidligere sexpartner eller eksisterende partner har klamydia, eller du bare vil sjekke deg selv, kan du kjøpe en test for klamydia her. En selvtest har en feilmargin på 0,2%, hvilket er veldig nøyaktig, testene og oppleves som lett og grei å bruke.

Behandling mot en klamydiainfeksjon

En klamydiainfekson behandles med antibiotika, hvor man som regel velger en syvdagerskur med Doxycyclin. Det er også mulig å velge en engandsdose med et sterke antibiotikum, som heter Azitromax, hvis pasienten med stor sannsynlighet ikke vil fullføre den konvensjonelle antibiotikakuren.

Etter behandling, bør du avstå fra seksuell aktivitet med andre personer i minst én uke, for å forhindre spredning til nye partnere. Det er viktig at man gjennomfører den syv dager lange kuren med antibioika før man har sex igjen, ellers risikerer man at du smitter sexpartneren sin. Du burde ikke dele medisinen med andre, ettersom det er usikkert om personen vil reagere med en allergisk reaksjon på medisinen. Selv om en antibiotikakur vil kurere infeksjonen, vil den ikke gjenopprette permanent skade som allerede er skjedd. Hvis symptomene fortsetter, selv etter behandling, må du kontakte legen din på nytt for videre undersøkelser.

Det er ikke uvanlig å få flere klamydiainfeksjoner, selv etter vellykkede behandlinger. Kvinner er særlig utsatt, hvis de ikke har gjennomført behandlingen, og har høy risiko for å bli smittet med en klamydiabakterien igjen. Flere klamydiainfeksjoner, vil øke risikoen for sykdommer knyttet mot en kvinnes reproduktive helse, som inkluderer bekkenbetennelse og graviditet utenfor livmor.

Menn og kvinner som har vært behandlet for en klamydiainfeksjon, bør ta en ny test etter 3 måneder, selv om sexpartnere er friskmeldt med vellykket behandling.

Klamydia og smitteoppsporing

Har en person blitt diagnostisert og behandlet for klamydia, bør han eller hun informere alle sexpartnere de siste 2 måneder, hvor det vært anal, vaginal og oral sex, slik at de kan oppsøke lege og eventuelt få behandling. Dette vil redusere risikoen for at nåværende og tidligere sexpartnere vil utvikle seriøse komplikasjoner av en klamydiainfeksjon, og ville også redusere risiko for gjentatt infeksjon. En person, og dens tidligere/nåværende partnere med klamydia, bør avstå fra all seksuell kontakt med andre personer inntil behandling er fullført og de er symptomfrie.

Hvordan forhindre klamydia?

Du kan forebygge en klamydiainfeksjon ved å bruke kondom, som ved korrekt anvendelse, kan redusere risikoen for å bli smittet av klamydia. Den aller beste måten å unngå klamydia på, er å avstå fra vaginal, anal og oral sex. Det er kanskje ikke så fristende, så derfor anbefales det at man har samleie innenfor et fast parforhold for å redusere risikoen for smitte mest mulig.

Klamydia og forbygging av smitte

Klamydia er den vanligste kjønnsykdommen i Norden, og det antas at ca. 10 – 15 prosent av alle unge mellom 15 og 25 år til enhver tid er smittet. Denne sykdommen forårsakes av en infeksjon med klamydiabakterien som fester seg til slimhinner, og den trives best langs de indre overflatene til kjønnsorganene. Det betyr at bakterien overføres til andre personer gjennom seksuell kontakt, og det er nok med en enkel berøring mellom kjønnsorganene for å bli smittet. Du kan også få klamydia gjennom oral-, vaginal- og anal sex med en infisert person. Dette betyr også at bruk av kondom under samleie vil eliminere smitterisikoen betraktelig, men det vil ikke eliminere oddsene helt.

[klamydiatest]

Hvorfor oppdager man smitte med klamydia?

Det farlige med klamydia er at infeksjonen er at den ofte er helt symptomfri inntil den når et viss stadium i inkubasjonsforløpet, hvor den kan gi alvorlige helsemessige komplikasjoner. Dette er årsaken til at klamydia er den vanligste kjønnsykdommen i Norge og verden forøvrig, og de smittede er helt uvitne når smitter deres partnere. Dette resulterer i at en del av de smittede kvinnene ender opp med ufrivillig infertilitet (mister evnen til å lage barn), ettersom klamydiainfeksjonen får utvikle seg for lenge uten behandling. Klamydia smitter som regel gjennom ubeskyttet sex fra person til person, noe som at de samme personene også blir sårbare ovenfor andre sykdommer som HIV. Det er derfor svært viktig at personer i utsatte grupper bruker prevensjon under samleie! Det hender at folk blir smittet, selv om de praktiserer sikker sex og bruker prevensjon. I den anledning anbefales det at folk i de aktuelle risikogrupper «screener» selv regelmessig med en klamydia test som du tar hjemme, eller at du går til legen eller helsestasjon for å bli testet der.

Hvordan forebygger man smitte med klamydia?

Det første du bør gjøre, er å alltid bruke kondom når du har sex med nye seksualpartnere, spesielt hvis du ikke er helt sikker på at de er smittet med kjønnssykdommer fra før. Det er også viktig at du tester deg selv regelmessig for kjønnssykdommer, samt at du oppfordrer partneren din til å ta en test for klamydia seg hvis du er i et monogamt forhold. Sexpartnere vil ofte gi hverandre infeksjonen igjen og igjen, og derfor bør dere avstå fra sex i rundt to uker ved eventuell smitte med klamydia, før dere kan føle dere helt trygge på at noen ikke blir smittet igjen. Er du i et åpent forhold eller har en mistanke om utroskap, er det igjen verdt det, for begge to, å ta en test for kjønnssykdommer, men det anbefales likevel at det brukes kondom under samleie. Det er en god idé å testes på jevnlig basis, for eksempel hvert halvår eller år. Dette gjelder spesielt hvis du ofte har sex med flere partnere.

Det er en god ide å begrense antall sexpartnere til et minimum, og det beste er å bare ha én, og å unngå sidespring er en opplagt måte å unngå at du og partneren din vil få klamydia.

Unngå å vaske underlivet med bakteriedrepende såpe, bruk heller en intimsåpe, fordi hvis de sunne og naturlige bakteriene fjernes fra underlivet, har du større risiko for å få klamydia.

Ikke ha sex hvis du har symptomer på klamydia – eller hvis din partner har symptomer, som smerter ved vannlating, utflod fra genitalier, eller kløe/svie i området rundt underlivet. Stop med seksuell aktivitet umiddelbart og oppsøk hjelp. Ikke engang kondomer kan gi deg nødvendig beskyttelse, hvis du eller din sexpartner har en klamydiainfeksjon som har fått lov til å utvikle seg over lengre tid.

Forebygg smitte med klamydia ved å bruke kondom under samleie

For at kondomer skal gi en så effektiv beskyttelse mot klamydia som mulig, er det nødvendig at de brukes hver gang du har seksuell aktivitet, inkludert oral, anal og vaginal sex. Kondom med ekstra slitestyrke bør brukes ved anal sex og vaginal sex, og disse kan kjøpes på de fleste apoteker. Kondomer kan kun brukes én gang.

Forekomst og risiko for klamydia

Klamydia er en infeksjon som rammer titusenvis av nordmenn hvert eneste år, samt millioner på verdensbasis. Klamydiabakterien overføres via seksuell kontakt, men kan også smittes fra mor til nyfødt barn. I de fleste tilfeller vil den smittede ikke oppleve noen symptomer eller komplikasjoner, men i de verste tilfellene kan det lede til blindhet, infertilitet og dødfødsel. Tatt i betraktning av hvor mange som blir smittet med klamydia hvert år kan vi på mange måter si at klamydiabakterien utgjør en folkehelserisiko. Unge under 25 år troner statistikken over forekomst for sykdommen(faktisk over 68%!), men med riktig opplysning, riktig bruk av prevensjon og hyppige tester; kunne mange av disse tilfellene vært unngått.

Hvilken risikogruppe har størst forekomst av klamydia?

Alle som har ubeskyttet sex uten kondom, har en risiko for å få en seksuelt overførbar sykdom som klamydia, men selv ved bruk av kondom og andre prevensjonsmidler, er ikke risikoen lik null. Så den eneste sikre formen for prevensjon er å fullstendig unngå all form for seksuell samkvem med andre personer. Dette er derimot særlig uaktuelt for de fleste, så den beste måten å redusere sin risiko på er å ta noen forholdsregler:

Test deg etter hvert partnerbytte.
Avstå fra seksuell kontakt hvis du eller partner har hatt klamydia innenfor de siste 3 ukene.
Bruk kondom hver gang du har samleie.
Test deg ofte hvis du er under 25 år.
Test deg selv ofte, dersom du er seksuelt aktiv med flere ulike sexpartnere. Dette kan du gjøre ved å kjøpe et eller flere sett med vår selvtest for klamydia, slik at du kan teste deg selv hjemme ved regelmessige mellomrom. Enkelt og trygt.

Klamydia har hatt størst forekomst av alle seksuelt overførbare sykdommer i Norge i en årrekke, og er dessverre i en stabil økning av antall smittede hvert år. Bak tallene (ca. 23000 i 2013) er det et isfjell av antatt smittede som ikke blir fanget opp av helsevesen. Kjønnsfordelingen for sykdommen er derimot ganske lik, men kvinner er en anelse overrepresentert (59%) og det vil si at alle – uansett kjønn – har en risiko for å kunne bli smittet av klamydia ved ubeskyttet samleie, uansett seksuell legning. Da er det ekstra viktig å passe på at du holder deg smittefri.

Forholdsregler for å redusere risiko for smitte av klamydia

Ingenting vil gjøre deg helt trygg, men dersom du har hatt samme sexpartner i flere år og vet at ingen i parforholdet har hatt en annen partner, er sannsynligheten for å bli smittet av sykdommen minimal. Har du en test for klamydia liggende, så kan du være føre var, unngå å smitte andre, og du vil trolig få påvist smitte tidligere enn hvis du venter på at symptomer på klamydia skal presentere seg. På den måten unngår du mulige komplikasjoner ved klamydia, som kan oppstå hvis infeksjonen får rasere i kroppen for lenge. Det anbefales å ta en selvtest eller test hos lege/helsestasjon ved hvert eneste partnerbytte, og spesielt hvis skifter ofte mellom ulike seksualpartnere. Yngre personer er mere utsatt enn eldre, og disse burde derfor være ekstra varsom for klamydia.

[klamydiatest]

Genital herpes

Hva er genital herpes?

Herpes er en svært vanlig seksuelt overførbar sykdom, som gir små, smertefulle blemmer på leppen eller i underlivet. Sykdommen forårsakes av herpes virus type 1 og 2. Leppeherpes forårsakes som regel av herpes type 1, mens genital herpes oftere skyldes den andre typen. Herpesinfeksjon i leppen er svært vanlig i befolkningen, mens det er mindre hyppig med herpes i underlivet. Hvis du først er smittet, vil du ha sykdommen livet ut.

Hvordan smittes man av genital herpes?

Genital herpes smitter vanligvis gjennom ubeskyttet seksuell kontakt via slimhinner i form av vaginalsex, oralsex og analsex. Du kan smittes av en person med herpes, selv om han eller hun ikke har noen symptomer på sykdommen.

Hva er symptomene på genital herpesinfeksjon?

Genital herpes gir som regel ingen symptomer, og 80% av de smittede vet ikke at de har sykdommen. En genital herpesinfeksjon kjennetegnes av gjentatte utbrudd med små, smertefulle, kløende sår og blemmer rundt kjønnsorganet. Symptomene er aller verst under det første utbruddet av en herpesinfeksjon, hvor man i tillegg til sår får forstørrede lymfeknuter i lysken. Kvinner under et slikt «primærutbrudd» kan få lett feber, hodepine og problemer med vannlating. Disse pasientene skal alltid legges inn på sykehus.

Hvordan diagnostiseres herpes?

Denne infeksjonen diagnostiseres hos legen under et utbrudd, ved at han eller hun tar en prøve av blemmene/sår i underlivet. Denne prøven sendes inn til et laboratorium. Det er også mulig å teste seg selv hjemme ved hjelp av en herpestest, som gir resultatet i løpet av få minutter. Genital herpes anses ikke som en allmennfarlig sykdom, slik at du slipper å gi legen opplysninger om dine seksualpartnere dersom det viser seg at du er smittet.

Hvordan behandles genital herpes?

Denne kjønnssykdommen er svært smertefullt, slik at behandlingen hovedsakelig består av smertelindring med lokalbedøvende midler ifa. Xylocain®-salve og systemiske smertestillende ifa. Paracet® og Ibux®. Det finnes ingen kurativ terapi mot infkesjonen, men alvorlige utbrudd kan behandles med antivirale midler i form av Valtrex® eller acyklovir. Det er enkelte personer som får herpesutbrudd flere ganger om året, og dette kan være svært invalidiserende for vedkommene. Disse personene vil tilbys en såkalt «herpes-profylkase», som er daglig Valtrex®-behandling for å forebygge nye plagsomme og smertefulle utbrudd.

Hvordan unngår man å bli smittet med Herpes type 2?

Genital herpes er en seksuelt overførbar sykdom, hvilket betyr at det viktigste måten å forebygge smitte er å bruke kondom under samleiet.

Burde man opplyse partneren sin om at man har herpes i underlivet?

De fleste leger ville nok ha sagt nei, fordi genital herpes ikke anses som en allmennfarlig sykdom. Det betyr at du ikke har noen lovpålagt plikt til å oppgi smittekontakter til legen eller dine seksualpartnere, slik man har ved f.eks gonore, klamydia og HIV – der det er lovstridig å ikke opplyse om dette. En fagkyndig vil likevel råde deg å avstå fra sex under et utbrudd, slik at risikoen for at partneren din smittes reduseres.

Syfilis

Hva er syfilis?

Syfilis er en seksuelt overførbar sykdom som forårsakes av spiroketebakterien Treponema pallidum. Denne kjønnssykdommen er relativt sjelden hos heterofile, men forekommer hyppigst blant homofile og personer med bakgrunn fra land utenfor Europa. Det er svært viktig at man behandler sykdommen så fort som mulig med antibiotika, ellers risikerer man at sykdommen sprer seg til hjerne, hjerte og ledd. Syfilis anses som en allmennfarlig sykdom, hvilket betyr at du er lovpålagt til å gi legen opplysninger om seksualpartnere slik at disse også kan få behandling.

Hvordan smittes man av syfilis?

Syfilis smitter vanligvis gjennom ubeskyttet seksuell kontakt via slimhinner og små sår i huden i form av vaginalsex, analsex og oralsex. Det anslås at smitterisikoen for å få spiroketebakterien ved ubeskyttet samleie er ca. 30 – 50%. Blodsmitte ved sprøytemisbruk er også en mulig smittevei. De største risikogruppene for denne sykdommen er homofile med hyppig partnerbytte, utlendinger fra land utenfor Europa, heterofile menn som har hatt sex med prostituerte fra sør-øst-asiatiske land, prostituerte og sprøytemisbrukere. Sykdommen kan også overføres fra mor til foster under graviditeten, noe som resulterer i medfødt syfilis.

Hva er symptomene på syfilis?

Syfilis kjennetegnes av tre karakteristiske stadier med svært ulike symptomer, men de to første er definitivt viktigst å være oppmerksom på:

Det første stadiet kjennetegnes av en såkalt sjanker, det vil si et lite smertefritt sår på eller rundt penishodet, skjedeåpningen, munnen, svelg eller anus som oppstår tre uker etter smitte. Du vil ofte også ha hovne og smertefrie lymfeknuter i lysken. Disse symptomene forekommer derimot bare hos 60 – 70% av de infiserte, hvilket betyr at man kan være smittet uten å vite det. En sjanker vil forsvinne i løpet av 6 uker til 6 måneder.

Det andre stadiet av en syfilisinfeksjon deles inn i en smittsom aktiv fase med eller uten symptomer og en ikke-smittsom latent fase uten symptomer. I den aktive fasen er man svært syk med feber med store hovne lymfeknuter over hele kroppen, og nesten hvilket som helst organ kan være involvert – noe som gjør at det enkelte ganger kan være vanskelig å diagnostisere sykdommen. Det mest spesifikke symptomet som kan forekommer er vorteaktige sår på eller rundt penishodet, skjedeåpningen eller anus. Den aktive fasen av syfilis trenger ikke å ha symptomer, men det viktigste særtrekket er at personen vil være svært smittsom.

Det tredje stadiet kommer etter lang tid med ubehandlet sykdom, og det kan debutere helt opptil 30 år etter smitte. Dette kjennetegnes av symptomer fra enten hjernen, hjertet eller ledd – eller alle sammen. En syfilisinfesjon utvikler seg til det siste stadiet hos ca. 30 prosent hos dem som ikke får behandling i tide, og i tiden før antibiotika var oppfunnet resultere syfilis ofte i lammelser, psykoser, hjerneskader, hjertesvikt og stygge deformerende skader i ansikt, bruskvev og ledd

Hvordan diagnostiseres syfilis?

Infeksjonen mistenkes hvis man har karakteristiske funn ved undersøkelsen og sex med risikopersoner. Legen vil ta en skrapeprøve hvis du har en sjanker, og en blodprøve. Det er også mulig å kjøpe en hurtigtest for syfilis her – og dette anbefales til homofile og menn som har sex med prostituerte. Man må også vurdere å teste deg for andre kjønnssykdommer som forekommer hyppig sammen med syfilissykdommen, som gonore, HIV, hepatitt B og klamydia.

Hvordan behandles syfilis?

Syfilis er veldig lett å behandle, men behandlingen avhenger av hvilket stadium av sykdommen pasienten har. Hovedregelen er en penicillinkur, men andre antibiotika kan forskrives ved penicillinallergi. En må aldri under noen omstendigheter forsøke å behandle sykdommen på egenhånd uten å ha konsultert legen på forhånd. Det er viktig at du lar legen teste deg både før og etter behandlingen er avsluttet, for å være 100% sikker på at du er kurert.

Hvordan forebygger jeg syfilis?

Syfilis er en seksuelt overførbar sykdom, hvilket betyr det viktigste midlet for å forebygge den er å bruke kondom under samleiet. Du bør også unngå seksuelle risikoaktiviteter som hyppig partnerbytte og sex med risikopersoner.

HIV og AIDS

Hva er HIV og AIDS?

HIV er et virus som smitter gjennom seksuell kontakt og blod. Dette virus angriper kroppens immunforsvar, slik at det gradvis blir svekket og mer mottakelig for infeksjoner og andre sykdommer. AIDS er enderesultatet av en langkommet HIV-infeksjon, hvor immunforsvaret er fullstendig svekket.

Hvordan smittes man av HIV?

HIV finnes i kroppsvæskene hos smittebæreren, hvor blod, sæd, vaginalsekret og morsmelk inneholder nok virus til å overføre smitte. De andre kroppsvæskene som spytt og urin inneholder også virus, men ikke nok til å utgjøre noen særlig smitterisiko.

Smitte gjennom seksuell kontakt

Den vanligste smittemåten for HIV er seksuell kontakt, og viruset overføres når kroppsvæskene kommer i kontakt med slimhinner i skjeden, urinrøret, og endetarmen. Det betyr at smitte kan skje ved vaginalt og analt samleie, hvor sistnevnte er den form for sex hvor smitterisikoen er aller størst. Det er kvinnen som er mest utsatt for å bli smittet under heteroseksuelt samleie enn omvendt, mens det også er den mottakende parten som har størst risiko når menn har sex med menn.

Blodsmitte

HIV-viruset finnes i store mengder i blod, og spres derfor i miljøer med sprøytemisbrukere hvor de deler på sprøyter, spisser og annet utstyr. Det er også en mulighet for smitte ved blodoverføringer, men denne risikoen i dag eliminert på grunn av grundig testing av blodgivere og varmebehandling av donorblodet.

Smitte fra mor til barn

Det er en risiko for at HIV smitter fra mor til barn i svangerskapet, ved fødsel og ved amming. Denne risikoen er på ca. 30%, men kan reduseres til 1% med antiviral behandling og ved å unngå amming.

Hva er symptomene på HIV og AIDS?

HIV er delt inn i faser, hvor den første fasen kalles en primær hivinfeksjon. Den debuterer hos ca. 50 – 70% av alle som blir infisert, ca 2 – 3 uker etter smitte. Disse symptomene varer som regel i 2 – 3 uker, og kan forveksles ofte med influensa eller «kyssesyke»:

Feber
Halsvondt
Hovne lymfeknuter
Muskel- og leddsmerter
Utslett

De smittede vil føle seg helt friske etter den første fasen er over, og virusmengden etter hvert stabilisere seg på et lavere nivå enn under primærinfeksjon. Virusnivået etter primærfasen bestemmer hvor raskt sykdommen utvikler seg videre, og et høyt nivå er assosiert med en raskere sykdomsprogresjon. Sykdomsforløpet herfra kjennetegnes av gradvis redusert immunforsvar med rekurrente virus-, bakterie-, sopp- og parasittinfeksjoner. Dette vil fortsette helt til kroppens immunforsvar er borte, og det er dette stadiet man kaller for AIDS. Hastigheten på sykdomsprogresjonen hos folk med ubehandlet HIV varierer sterkt, og studier viser at over 50% er uten symptomer etter 10 år med sykdommen – mens andre får AIDS etter bare 2 år.

Hvordan diagnostiserer man HIV og AIDS?

Det tar vanligvis minst 1 måned før man kan påvise HIV-virus i blodet hos en person som nylig er smittet, fordi man må vente på at det utvikles antistoffer og høyt nok virusnivå. HIV-testene ansees som svært pålitelige, men det er alltid en risiko for en såkalt falsk positiv. Det betyr at alle som har fått en positiv prøve må følges opp etter 6 uker for å ta en ny prøve før man kan stille diagnosen med 100 prosent sikkerhet. I dag er det svært vanlig at helsestasjoner tilbyr en såkalt hurtigtest for HIV, slik at svært utsatte grupper slipper unødvendige og nervepirrende besøk. En slik HIV-test tilbys bare i de største byene, men frykt ei – nettbutikken vår selger dem slik at du «screene» deg selv regelmessig.

Hvordan behandler man HIV og AIDS?

Det finnes ingen kurativ behandling mot en HIV-infeksjon, men sykdomsprogresjonen kan forsinkes med moderne trippelterapi. Den består av tre antivirale medikamenter som gjør pasienten i stand til å leve et tilnærmet normalt liv uten mange plager, fordi sykdomsprogresjonen reduseres betraktelig.

Hvordan reduserer man risikoen for å bli smittet av HIV?

Det viktigste tiltaket for å forebygge HIV-smitte er å praktisere sikker sex med kondom ved vaginalt, analt og oralt samleie. Dette er særlig aktuelt for utsatte grupper som f. eks menn som har sex med menn. Sprøytemisbrukere oppfordres til å ikke dele sprøyter, spisser og annet utstyr med hverandre. Forbyggende behandling er tilgjengelig for person som mistenker at de nylig har blitt utsatt for smitte, og består av en umiddelbar administrasjon av en virusmedisin som kalles for PEP. Denne 4-uker lange behandlingen reduserer smitterisikoen betraktelig, så lenge den gis innen 48 timer etter antatt smittetidspunkt.