Hjerteinfarkt er en akutt tilstand som krever rask handling. Kunnskap om tidlige tegn, riktig førstehjelp og praktiske forebyggende tiltak kan redde liv og redusere skade på hjertet. Denne guiden fra Selvsjekk gir deg en oversikt over symptomer, hva du skal gjøre i en nødsituasjon, behandling i sykehus og hvordan du kan forebygge fremtidige hendelser.
Hva er et hjerteinfarkt?
Et hjerteinfarkt oppstår når blodtilførselen til en del av hjertemuskelen blir blokkert, vanligvis på grunn av en blodpropp i en koronararterie. Uten oksygen og næring skades eller dør hjerteceller, og dette kan gi varige skader eller være livstruende.
For grunnleggende, faglig informasjon om tilstanden kan du også se Informasjon om hjerteinfarkt fra Helsenorge.
Tegn og symptomer — hva bør du være oppmerksom på?
Symptomene kan variere mellom personer. Klassisk oppleves brystsmerter, men mange får også mer diffuse signaler.
Vanlige symptomer
- Intense, vedvarende smerter eller trykk i brystet — ofte midt i brystet eller litt til venstre.
- Smerter som stråler til arm (typisk venstre), kjeve, nakke, rygg eller mage.
- Kvalme, oppkast eller svetting uten klar årsak.
- Kortpustethet eller tungpustethet.
- Svakhet, svimmelhet eller plutselig angstfølelse.
Atypiske symptomer — særlig hos kvinner, eldre og diabetikere
Noen grupper kan ha mindre klassiske symptomer, for eksempel uvanlig tretthet, magesmerter eller diffuse plager. Kvinner rapporterer oftere atypiske tegn. Les mer om symptomer kvinner bør diskutere med helsepersonell i artikkelen 5 Symptomer kvinner alltid bør ta opp med legen.
Hva gjør du hvis du mistenker hjerteinfarkt?
Rask handling er avgjørende. Følg disse trinnene:
- Ring nødnummeret umiddelbart — i Norge 113. Ikke kjør selv.
- Sett eller legg personen i ro, helst halvsittende for å lette pustingen.
- Hvis personen er bevisst og har sovetabletter eller nitroglyserin foreskrevet, følg tidligere instruksjon fra lege. Ikke gi medisiner du ikke er sikker på.
- Gi Aspirin (300 mg) hvis personen er ved bevissthet og ikke har allergi eller blødningsrisiko — tygg tabletten hvis mulig. Dette kan redusere størrelsen på blodproppen før behandling.
- Hvis personen blir bevisstløs og puster unormalt eller ikke puster, start hjerte-lungeredning (HLR) og tilkall hjelp. Bruk hjertestarter (AED) hvis tilgjengelig.
Hjerte-lungeredning og hjertestarter
HLR består av brystkompresjoner og – ved behov – innblåsninger. Brystkompresjoner bør være raske og sterke (omtrent 100-120 kompresjoner per minutt). Bruk av automatisk ekstern defibrillator (AED) øker overlevelsen betydelig ved hjertestans. Mange offentlige steder har AED tilgjengelig.
Behandling på sykehus
På sykehus vil behandlingen raskt fokusere på å gjenopprette blodstrømmen til hjertet og stabilisere pasienten. Vanlige tiltak inkluderer:
- Akutt koronar angiografi og mulig stenting (PCI) for å åpne tilstoppede arterier.
- Medikamentell behandling med blodfortynnende midler, smertestillende, syrerelaterte medikamenter og medisiner for å stabilisere hjerterytme og blodtrykk.
- Overvåkning på intensiv- eller overvåkingspost ved behov.
Etter infarkt: rehabilitering og livsstilsendringer
Rehabilitering er avgjørende for å redusere risikoen for nye hendelser og forbedre livskvaliteten. En hjertespesifikk rehabiliteringsplan inkluderer:
- Gradert fysisk trening under veiledning.
- Kostholdsveiledning med fokus på hjertesunn mat (frukt, grønnsaker, fullkorn, fisk og umettet fett).
- Røykeslutt — dette er ett av de mest effektive tiltakene for å redusere risiko.
- Oppfølging med kontroll av kolesterol, blodtrykk, blodsukker og medikamentjustering.
- Psykososial støtte, håndtering av angst eller depresjon etter infarkt.
Forebygging: reduser din risiko
Forebyggende innsats kan i stor grad minske risikoen for hjerteinfarkt. Viktige tiltak er:
- Vedlikehold et sunt kosthold og regelmessig mosjon (minst 150 minutter moderat aktivitet per uke anbefales ofte).
- Oppretthold en sunn vekt og hold blodtrykk, kolesterol og blodsukker under kontroll.
- Slutt å røyke og begrens alkohol.
- Følg legens råd ved kroniske sykdommer som diabetes eller høyt blodtrykk.
- Delta i regelmessige helsesjekker for å fange opp risikofaktorer tidlig.
Når bør du kontakte lege eller akuttmottak?
Oppsøk øyeblikkelig hjelp ved plutselige, uventede brystsmerter, vedvarende tungpust, kraftig svetting med kvalme, eller hvis du blir svært uvel. For mer generelle plager eller usikkerhet om symptomer som kan være hjerterelaterte — særlig kvinner med atypiske tegn — kan du lese mer i 5 Symptomer kvinner alltid bør ta opp med legen og diskutere dette med fastlegen.
Oppsummering
Hjerteinfarkt krever rask respons. Lær deg typiske og atypiske symptomer, ring nødnummeret ved mistanke, og start førstehjelp om nødvendig. Etter et infarkt er rehabilitering og livsstilsendringer viktige for å redusere risiko for nye hendelser. For pålitelig faglig informasjon om hjerteinfarkt, se Informasjon om hjerteinfarkt fra Helsenorge.
Selvsjekk oppfordrer til å ta symptomer på alvor — bedre føre var enn etterpåklokskap. Hvis du er i tvil, kontakt helsepersonell raskt.
