Hvordan fungerer en klamydiatest?

Analyse av infeksjoner

Klamydiatester er medisinsk utstyr, som går under klassifikasjonen in-vitro diagnostisk utsyr, og denne typen noe helsepersonell benytter hele tiden. For å avgjøre om pasienter har høyt blodsukker, nok mineraler eller om de er infisert med klamydiabakterien.  

In vitro diagnostisk utstyr, er ikke begrenset til helsepersonell alene, fordi du kan også få slikt utstyr til hjemmebruk, og I all hovedsak er dette et begrep som omfatter alle kliniske tester som analyserer prøver fra kroppen. Pasienter vil, som oftest, få en behandling på bakgrunn av en slik test, og derfor er det viktig disse testene er pålitelige. 

I Norge er in vitro diagnostisk utstyr regulert av legemiddelverket, hvor de stort sett følger EU, og alt utstyr som selges på det norske markedet er underlagt sertifiseringsordninger (CE-merking), for å sikre en standardisert kvalitet på testresultatene. 

Prinsippet bak en klamydiatest 

For å forstå hvordan er klamydiatest fungerer, er vi nødt til å se på hva som skjer når kroppen bli angrepet av klamydiabakterien. Når klamydiabakterien (antigener), entrer kroppen, vil kroppens immunforsvar gå til angrep på bakteriene med en gang kroppen vil lage noe som heter antistoffer. Disse antistoffene, er det en klamydiatest vil vise positivt for, om det skulle være snakk om en bakteriell infeksjon. Så det er ikke selve bakterien som gir et positivt resultat direkte – det er antistoffene som er i selve testen. 

Disse antistoffene kultiveres i et laboratorium og overføres til testkassetter ved hjelp av bioteknologi. Det er faktisk så enkelt som at dyr blir infisert med bakterien for å produsere antistoffer, som så overføres til en testkassett. Testkassetten vil ikke inneholde klamydiabakterien, men i prinsippet kunne man gå andre veien og utsette kroppen for antigenene (som jo er sykdommen), og stimulere immunforsvaret til å lage antistoffer. Hva har vi da? Jo, da har vi en vaksine. 

Hva analyseres? 

IVD-utstyr benyttes i hovedsak til å analysere prøver fra kroppen, som blod og spytt (salvie), og måler konsentrasjonen av visse substanser, genetiske mutasjoner eller en immunrespons på en infeksjon. I forbindelse med en klamydiatest, er det da sistnevnte – immunresponsen – som gjelder. Selve testen inneholder antistoffer, som så vil reagere med en eventuell infeksjon, og markører vil bli synlig om det dreier seg om en infeksjon. 

Validitet 

Den analytiske validiteten er et mål på hvor pålitelig resultatene er. Noen ganger kan en test, uavhengig av hvor nøyaktig den er, faktisk gi falske positiver eller falske negativer – og dette kan være en kombinasjon av flere faktorer. Men hvis testen i utgangspunktet er veldig sikker, er sannsynligheten for falske resultater marginal. 

For å bestemme hvor nøyaktig en test er, vil det være snakk om spesifisitet og sensitivitet. Dette er statistiske målinger og er en binær (positivt eller negativt) klassifikasjonstest av resultatene. 

Sensitivitet er også kalt den sanne positive verdien. Denne måler hvor mange positive resultater det vil være som er korrekte av personer som er infiserte. 

Spesifisitet er den sanne negative raten. Altså hvor mange friske personer hvor resultatet er negativt – hvor testen ikke viser noen markører.