Test og diagnostikk av HIV

av

Forståelse av HIV og Diagnostikk

HIV er en alvorlig sykdom som gradvis svekker immunforsvaret, noe som gjør den smittede sårbar for infeksjoner som normalt ikke utgjør en trussel for friske individer. Det er avgjørende å oppdage smitte i tide for å forebygge alvorlige komplikasjoner av langkommen HIV. Dessverre kan mange som er infisert med viruset være asymptomatiske. Derfor er det viktig å ta en test hvis man deltar i risikofylt atferd i grupper der HIV er vanlig, eller hvis man mistenker at man kan ha blitt smittet.

Antistoffer: Grunnlaget for Diagnostikk av HIV

Kroppen reagerer på mikroorganismer ved å danne antistoffer, også mot relativt harmløse smittestoffer. Disse antistoffene er essensielle for diagnostikk og testing av mange infeksjonssykdommer, inkludert HIV. Det er mulig å påvise HIV-antistoffer i blodet omtrent 3–4 uker etter smitte. Et positivt testresultat indikerer tilstedeværelse av HIV-antistoffer, mens et negativt resultat er gode nyheter for testpersonen.

Det tar imidlertid tid før antistoffnivåene er høye nok til å påvises med 100 prosent sikkerhet. Testing for tidlig kan resultere i et såkalt «falsk negativt prøveresultat». En nyttig huskeregel er at testene er 80 prosent nøyaktige etter tre uker og 100 prosent nøyaktige etter tre måneder. Perioden fra smittetidspunktet til tre måneder kalles «vinduet», og i løpet av denne tiden kan man få et falsk negativt resultat. Dessuten er man smittsom i denne perioden, noe som øker samfunnsmessig risiko. Det anbefales å teste seg regelmessig med en hurtigtest for HIV og å praktisere sikker sex med kondom.

Hvordan Utføres en HIV-Test?

Prosedyren for en HIV-test varierer avhengig av om du tar prøven hjemme eller på sykehuset. Vanligvis baseres testen på en blodprøve. Denne kan tas fra armen (sykehus) eller med et lite stikk i fingeren, som ved en hurtigtest. På sykehuset sendes prøvematerialet til laboratoriet for videre analyser, som ELISA og Western Blot.

ELISA og Western Blot

  • ELISA: Påviser antistoffer mot HIV i blodet, som en hurtigtest, men gir også informasjon om hvor aggressiv infeksjonen er.
  • Western Blot: Påviser virusproteiner i blodet. Denne metoden er dyrere og tar lengre tid, noe som gjør den mindre egnet for regelmessig testing av friske personer. Den er derimot nyttig for spedbarn født av HIV-positive mødre, ettersom nyfødte kan vise positive resultater på grunn av mors antistoffer. Western Blot er derfor bedre egnet for å bekrefte HIV-infeksjon hos denne gruppen.

For mer informasjon om HIV og testing kan du besøke NHI.no, hvor du finner detaljer om diagnostikk og kombinasjonstester. For flere artikler innen helse, sjekk ut vår blogg om helse.