Tegn og symptomer på syfilis

Tegn og symptomer på syfilis

Syfilis kalles ofte for «den store imitator» fordi de siste stadiene av denne sykdommen gir opphav til et uklart sykdomsbilde med et stort mangfold av ulike symptomer, som gir legene inntrykk av at det dreier seg om en annen sykdom. De tidligere stadiene av sykdommen har derimot en mer karakteristisk klinisk presentasjon, som gjør det mulig å dele syfilis inn i tre ulike stadier.

  • Primær syfilis
  • Sekundær syfilis
  • Tertiær syfilis

Tegn og symptomer på syfilis

Primær syfilis gir klassiske symptomer

Det første symptomet på en syfilisinfeksjon er et bløtt smerteløst sår, som oppstår der hvor spiroketebakterien trengte seg inn i kroppen – og finnes ofte på:

  • Penis
  • Vulva eller inne i analkanalen
  • Anus eller inne i endetarmen

Dette såret debuterer som regel 21 dager etter smittetidspunkt og kalles for en «sjanker», og kommer gjerne sekundært til hovne lymfeknuter i lysken.  Det første stadiet av syfilis varer mellom tre til seks uker, og regnes som avsluttet etter at «sjankeren» spontant heler seg. Det er viktig å være klar over at det ikke alltid er alle som merker denne sjankeren fordi den kan gjemme seg inne i plasser hvor den ikke lett oppdages som for eksempel vaginalkanalen eller anus, men også fordi det bare er om lag 60% av alle personer som får symptomer i den primære fasen.

Sekundær syfilis gir ofte et voldsomt sykdomsbilde

Sekundær syfilis deles inn i en akutt og en latent fase, hvor den siste igjen deles inn i en tidlig og sen del. Den akutte fasen debuterer uker til måneder etter at sjankeren har forsvunnet, men kan også oppstå sammen med sjankeren og kjennetegnes av:

  • Feber
  • Muskelsvakhet
  • Sår hals
  • Vekttap
  • Hodepine
  • Hårtap
  • Et ikke-kløende rødt og brunt hudutslett på fot- og håndflatene samt på andre lokaliserte områder av kroppen.
  • Små sår på slimhinnen i munnen, vagina eller anus.
  • Hovne og ømme lymfeknutter
  • Condyloma latum – små vorteaktige utbrudd rund anus, vagina og penis
  • Lever-,nyre- og leddaffeksjon kan forekomme

Symptomene og plagene i den akuttfasen går gradvis over i løpet av tre til seks uker, og går da over i den latente fasen av sekundær syfilis hvor pasienten ikke har noen symptomer. Denne fasen deles inn i en tidlig latent del hvor pasienten er svært smittsom og seronegativ (blodprøver kan ikke påvise antistoffer mot spiroketebakterien), og en sen latent del hvor pasienten er mindre smittsom og seropostiv (blodprøver viser antistoffer mot spiroketen). Den latente fasen er helt asymptomatisk og det kan flere tiår før sykdommen går over i det tredje og siste stadiet av syfilis. Det er derimot viktig å være klar over at denne sykdommen ikke nødvendigvis trenger å gi de voldsomme og gjenkjennelige symptomene vi nevnte ovenfor, og mange kan ha lettere og mer kortvarige plager, eller være helt symptomfrie. Det er derfor viktig at alle i utsatte grupper tester seg selv regelmessig med vår hurtigtest for syfilis.

Tertiær syfilis har et bredt mangfold av symptomer

Den tertiære fasen rammer bare 30 prosent av dem med en ubehandlet syfilisinfeksjon, og kan debutere alt i fra tre til tretti år etter I dette stadiet har spiroketebakteriene blitt aktive igjen, men hva de foretar seg nå er svært tilfeldig, og kan det gi opphav til et enormt mangfold av kliniske manifestasjoner som blir ofte feiloppfattet som en annen sykdom. Det er helt tilfeldig hva slags symptomer tertiær syfilis gir, men det finnes tre hovedformer som bestemmes av hva slags hvilket organ som er mest affisert av spiroketebakterien:

  • Gummatøs form
  • Kardiovaskulær form
  • Nevrosyfilis

“Gummatøs” form

Denne formen for godartet tertiær syfilis oppstår vanligvis femten år etter primærinfeksjonen, og kjennetegnes av dannelsen av «gumma» – små myke svulstaktige baller av variabel størrelse i hud, ben, lever og annet bløtvev. Disse «gummaene» kan i ytterste konsekvens gi alvorlige deformiteter i ansikt og ledd, som vil påvirke den smittedes utseende og bevegelighetsfunksjon.

Nevrosyfilis

I denne formen for syfilis kan oppstå når som helst under sykdomsforløpet til syfilis, og pasienten er enten helt symptomfri eller så kan han ha et stort mangfold av ulike nevrologiske symptomer som kan minne om parkinsonisme eller Huntigtons sykdom:

  • Hodepine
  • Endret adferd
  • Personlighetsforandringer
  • Bevegelsesforstyrrelser
  • Endret gangfunksjon

Nevrosyfilis kan også gir andre nevrologiske symptomer i form av:

  • Lammelser
  • Epileptiske anfall
  • Demens og hukommelsestap
  • Sensibilitetsutfall
  • Synsfeltsutfall
  • Blindhet

Kardiovaskulært sykdomsbilde

Kardiovaskulær syfilis oppstår vanligvis etter femten år, og affiserer hjerte- og karsystemet. Dette gir følgende symptomer og komplikasjoner:

  • Aneurisme – veggen i store viktige blodkar blir tynnere, slik at de buler ut og risikerer å sprekke
  • Arteritt – hevelse og betennelse i viktige blodkar

Tegn og symptomer på HIV og AIDS

Tegn og symptomer på HIV og AIDS

HIV er en svært alvorlig sykdomstilstand som skyldes at HIV-virus angriper kroppens immunforsvar, slik at det gradvis blir svekket og mer mottakelig for infeksjoner og andre sykdomsfremkallende organismer. Denne sykdomsmekanismen former det kliniske bildet ved en HIV og AIDS, og resulterer i et stort mangfold av ulike symptomer. Det er likevel mulig å dele en HIV-infeksjon inn i tre ulike faser, som alle kjennetegnes av et karakteristisk sykdomsbilde.

Tegn og symptomer på HIV og AIDS

Den første fasen av HIV gir kyssesykelignende symptomer

HIV sin første fase debuterer ca. 4 til 6 uker etter smittetidspunkt, og kalles for en primærinfeksjon av fagfolk. I denne fasen mobiliserer kroppens immunforsvar en kraftig immunologisk respons mot HIV-virusene, slik at det kliniske bildet ligner det man finner ved kyssesyke eller influensa:

  • Feber
  • Hodepine
  • Hovne og ømme lymfeknuter
  • Diare
  • Kvalme og oppkast
  • Tretthet
  • Muskelsvakhet
  • Verking i muskler og ledd
  • Sår hals
  • Rødt utslett på overkroppen – klør ikke

Dette første stadiet av HIV varer vanligvis mellom en til to uker, og etter denne fasen innledes pasienten inn i den asymptomatiske perioden hvor han opplever noen plager. Det er viktig å være klar over at det er en betydelig andel av de smittede som ikke får noen av symptomene som er nevnt ovenfor. Det er derfor viktig at alle som har vært utsatt for smitterisiko tester seg med en test for HIV.

Perioden uten symptomer – den andre fasen av HIV

Den andre fasen av HIV er en såkalt latent periode hvor pasienten er helt symptomfri, og denne perioden kan vare i alt fra måneder til tiår. I dette stadiet vil HIV-virusene sakte men sikkert drepe immunforsvarets hvite blodceller, noe som på sikt vil gjøre at kroppen er mindre monstandsdyktig mot infeksjoner og ondartede celleforandringer. Denne prosessen kan følges med blodprøver som analyserer  tallet på hvite blodlegemer av typen T-hjelperceller. Disse vil gradvis synke til et viss nivå hvor det sies at pasienten nådd den tredje og siste fasen av HIV-infeksjonen – nemlig AIDS.

AIDS – den tredje og siste fasen

I denne fasen er kroppens immunforsvar totalt ødelagt, slik at vanlige og ellers harmløse mikroorganismer og påvirkninger kan være fatale være fatale for pasienten. Dette stadiet gir derfor opphav til et stort mangfold av ulike symptomer, og det er vanlig å se et følgende sykdomsbilde:

  • Konstant trøtthet
  • Hovne og ømme lymfeknuter i nakke- og lyskeregionen
  • Langvarige perioder med feber – over 10 dager
  • Nattesvette
  • Plutselig og uforklarlig vekttap
  • Tungpusthet
  • Alvorlig og langvarig diare
  • Soppinfeksjoner i munn, hals eller vagina
  • Blåmerker og blødninger

Det finnes også såkalte AIDS-definerende sykdommer, som typisk sett bare rammer pasienter med AIDS og personer med supprimert immunforsvar:

  • Pneumocystose – lungebetennelse som forårsakes av sopparten Pneumocystis jiroveci. Denne soppinfeksjonen er en av de mest karakteristiske AIDS-definerende sykdommen, og man visste ikke at den var sykdomskallende før de første smittetilfellene med HIV kom på begynnelsen av 80-tallet.
  • Karposis sarkom – en form for hudkreft som kjennetegnes av at en tidligere infeksjon med barneviruset HSV-8 reaktiveres. Dette gir små lilla flekker som dekker hele kroppen.
  • Toxoplasmose – Dette er en parasittinfeksjon som forårsakes av parasitten Toxoplasma gondi, som angriper hjernen, hjertet, lungene og netthinnen. Dette vil gi symptomer i form av feber, muskelsvakhet, tretthet, forvirring, epileptiske krampeanfall, svimmelhet, blindhet og hodepine. Det er en svært stor andel av befolkningen som bærer en inaktiv form av denne parasitten inne i seg og denne kan reaktiveres dersom immunforsvaret ikke er i stand til å holde den i sjakk.

Tegn og symptomer på gonore

Tegn og symptomer på gonore

Gonore er en seksuelt overførbar sykdom hvor sykdomsbildet og sannsynligheten for å ha merkbare symptomer bestemmes av den smittedes kjønn, men også hvilken smittevei gonokokkbakterien kommer gjennom.  Er eksempel på disse forskjellene er at men som hovedregel alltid utvikler symptomer, mens bare litt under halvparten av alle de smittede kvinnene gjør det. 

Vi anbefaler derfor alle personer i risikogrupper som har ubeskyttet sex og hyppig partnerbytte til å ta en gonoretest, fordi komplikasjonene til en ubehandlet gonoreinfeksjon kan være svært alvorlige. Det er også viktig å være klar over at gonokokker i prinsippet kan trenge gjennom og forårsake sykdom i alle kroppens membraner – det vil si alt i fra kjønnsorganer, endetarm, øyer og munn- og halsslimhinner, hvilket betyr at sykdomsbildet avhenger av hvilken del av kroppen som er smittet.

[gonoretest]

Tegn på gonore i underlivet

Dette er den vanligste smitteveien til gonokokkbaterien, og er den formen av sykdommen som gir de klassiske plagene ved en gonoreinfeksjon. Det er ved gonore i underlivet at man ser de største forskjellene mellom menn og kvinner med hensyn til symptomer og grad av sykdom.

Symptomer på en genital infeksjon hos menn:

Av menn vil ca. 90% av alle de smittede utvikle symptomer, noe som gjør det enkelt for legen å diagnostisere sykdommen og umiddelbart starte behandlingen. De første tegnene på en gonoreinfeksjon hos menn debuter som regel innen en uke etter smittetidspunkt:

  • Tissetrang og hyppig vannlating
  • Brenning og svie ved vannlating
  • Gul-hvitt og pussaktig utflod fra penis
  • Hevelse, rødhet og ømhet rundt urinveisåpningen på penis
  • Hevelse og smerte i testiklene

Symptomer på en genital infeksjon hos kvinner

Det er langt færre av kvinnene som utvikler symptomer ved en gonokokkinfeksjon, og det anslås at over 60 prosent av alle kvinnene ikke opplever noen plager i det hele tatt. Tegn til sykdom er ofte diffuse, hvilket gjør det vanskelig å avgjøre om personen er smittet. De vanligste symptomene er:

  • Feber
  • Gul-hvitt og pussaktig utflod fra vagina
  • Smerte og brenning ved vannlating
  • Tissetrang og hyppig vannlating
  • Diffuse smerter i nedre del av magen
  • Smerter ved samleie
  • Blødning utenfor forventet menstruasjon

Når gonore gir symptomer andre steder på kroppen

Alle kroppens slimhinner kan i prinsippet bli infisert av gonokokkbakteriene, hvilket betyr at sykdommen ofte affiserer deler av kroppen som er involvert i alternative former for sex, som for eksempel halsen og endetarmen:

Symptomer på gonore i halsen

Gonore i halsen har oralsex som smittevei, og er vanlig hos prostituerte og i miljøer hvor menn har sex med menn. Denne manifestasjonen av gonokokkinfeksjonen minner om en vanlig halsbetennelse:

  • Sår hals
  • Hes stemme

Symptomer på gonore i endetarmen

Gonokokkbakteriene kan smitte gjennom analsex, og vil da gi opphav til symptomer fra endetarmen. Denne formen for gonore sees som oftest hos menn som har sex med menn, og gir plager i form av:

  • Kløe rundt anus
  • Smerter og svie ved defekasjon
  • Smerte og ubehag i endetarmsåpningen

Tegn på synstruende gonokokkinfeksjon i øynene

Dette er en svært aggressiv gonoreinfeksjon hvor bakterien spiser seg gjennom hornhinnen, og dette rammer spedbarn under fødselen hvor det smitter fra smittebærende mor til barn. Dette er en svært alvorlig manifestasjon av gonore som nesten alltid ender med at pasienten blir blind – selv om behandlingen starter tidlig.

Uvanlige symptomer på gonore

I sjeldne tilfeller vil en gonoreinfeksjon som opprinnelig var lokalisert til slimhinnene, spre seg gjennom blodet til ledd og sener. Denne formen for gonore debuterer vanligvis uker til måneder etter smittetidspunkt og gir følgende symptomer:

  • Rødt kløende utslett på bryst, håndflater, armer og ben.
  • Smerter ved bevegelse
  • Bevegelsesvansker
  • Feber
  • Frysninger

Tegn og symptomer på klamydia

Tegn og symptomer på klamydia

Klamydia er den vanligste kjønnssykdommen i Norge, som omtrent 10 prosent av alle ungdommer er smittet av til enhver tid. Mye av forklaringen på hvorfor forekomsten av klamydia er så høy, ligger i at sykdommen ikke gir noen symptomer hos over halvparten av de smittede. Dette bidrar til å stabilisere det høye antallet av smittebærere i Norge, som ikke har endret seg mye siden 80-tallet. Denne kjønnssykdommen har et bredt utvalg av kliniske manifestasjoner, men den genitale formen er den vanligste.

[klamydiatest]

Symptomer på klamydia i underlivet

Den genitale formen for klamydia er den aller vanligste, og symptomene på en infeksjon i underlivet hos menn og kvinner er forskjellige:

Typiske tegn på klamydia hos menn

Det er ikke noen selvfølge at menn får symptomer hvis de er smittet av klamydia, men en symptomatisk infeksjon gir som oftest plager fra urinveier:

  • En sviende og brennende følelse ved vannlating
  • Klart rennende utflod fra urinveien
  • Kløende og verkende ubehag rundt forhuden på penis
  • Rødt utslett på penishodet

I noen tilfeller kan klamydiabakterien gi en såkalt epididymitt, som betyr at klamydiabakterien har spredd til bitestiklene:

  • Hovne og ømme testikler
  • Hovne og ømme bitestikler

En svært omdiskutert og sjelden manifestasjon av klamydia er en såkalt prostatatitt, som betyr at prostata har blitt affisert:

  • Smerte og svie ved vannlating
  • Vansker med å starte urinering
  • Smerter ved ejakulering og orgasme
  • Lyskesmerter

Typiske symptomer på klamydia hos kvinner

Kvinner med klamydia er symptomfri i over 70 prosent av tilfellene, hvilket gjør at sykdommen ofte ikke oppdages og behandles i tide. De vanligste symptomene og tegn på klamydia hos kvinner med plager kommer fra urinveier og livmorhalsen:

  • Svie og ubehag ved vannlating
  • Økt mengde utflod som har endret farge, lukt og konsistens
  • Uregelmessige blødninger utenfor antatt menstruasjonsperiode
  • Et sviende og kløende ubehag i underlivsregionen
  • Samleie kan oppleves som smertefullt og ubehagelig
  • Blødninger fra samleie under og etter samleie

En klamydiainfeksjon kan noen ganger resultere i «Pelvic inflammatory disorder (PID)», bedre kjent som en bekkenbetennelse. Dette vil gi diffuse lyske- og magessmerter, og alvorlig manifestasjon av sykdommen så må behandles umiddelbart for å unngå uønskede komplikasjoner som infertilitet.

Tegn på klamydia i halsen, endetarmen og øynene

Klamydiabakterien kan i prinsippet angripe alle kroppens slimhinner så lenge den for sjansen, noe som resulterer i at kroppsåpninger som er involvert i alternative former for  sex kan bli affisert.

Proktitt –  denne formen for sykdommen har analsex som smittevei, og forekommer hyppigst hos menn som har sex med menn. En proktitt vil gi kløe, ubehag og utflod fra anus og rektum.

Faryngitt – klamydia i halsen er uvanlig og gir vanligvis ikke noen symptomer. Denne halsbetennelsen er sjelden, og kan gi sår hals og hes stemme.

Keratitt – dette er en øyeinfeksjon med klamydia som svært sjeldent rammer voksne, men som kan ha synstruende implikasjoner. Det vanligste er at nyfødte får denne formen for klamydia, fordi de smittes av en ubehandlet mor under fødselen. Hvis sykdommen oppdages og behandles i tide, er det gode sjanser for at barnet får beholde synet. Det er derfor viktig at kvinner tar en klamydiatest dersom de planlegger å bli eller allerede er gravide.

Test Kjønnssykdommer
Se alle våre gode tilbud på tester

Test og diagnostikk av klamydia

Test og diagnostikk av klamydia

Klamydia er en seksuelt overførbar sykdom som forårsakes av bakterien chalmydia trachomatis. Denne infeksjonssykdommen gir ikke noen symptomer i over halvparten av tilfellene, og dette er mye av grunnen til at omkring 10 – 15% av alle norske ungdommer mellom 15 – 25 år til enhver tid er smittet av sykdommen. En ubehandlet klamydiainfeksjon kan resultere i alvorlige komplikasjoner som bekkenbetennelse og infertilitet, og dermed er terskelen for at legen rekvirerer en klamydiatest lav. En klamydiaprøve tas vanligvis på følgende indikasjoner:

  • Symptomer på en kjønnssykdom i form av svie ved vannlating eller rennende utflod fra skjeden eller urinrør.
  • Ved hvert partnerbytte hvor man har hatt ubeskyttet sex
  • Sex med personer fra risikogrupper

Diagnostikk av klamydia på fastlegekontoret

Fastlegen vil basere diagnostikken sin på grunnlag av sykehistorie, eventuelle symptomer, mikroskopi og laboratorieundersøkelser. Det første han da kommer til å gjøre er å spørre deg om du har noen symptomer, og hvem og eventuelt hvor mange du har hatt ubeskyttet sex med. Legen vil deretter samle inn prøvemateriale som skal mikroskoperes og sendes inn til laboratoriet for videre analyser:

  • Menn: Urinprøve og penselprøve fra urinrøret
  • Kvinner: Urinprøve og penselprøve fra livmorhalsen

Legen vil mikroskopere materiale fra penselprøven for å sjekke om det finnes hvite blodlegemer med klamydiabakterier i utflod, og dersom dette er tilfellet er det grunnlag for å gi antibiotika. Hvis fastlegen ikke finner noen klamydiainfiserte celler i prøvematerialet, må du vente en uke på å få laboratorieresultatet før det kan gis behandling.

Klamydiatest

Klamydiabakteriene produserer og skiller ut spesifikke stoffe som kan påvises i urinrørs- og vaginalutflod ved hjelp av en selvtest. Dette er en klamydia test som er svært sensitiv, og gir et positivt utslag ca. 7 dager etter smittetidspunkt. En slik klamydiatest anbefales for dem som ofte har ubeskyttet sex med nye partnere. Hurtigtestene for klamydia er godkjent av helsedirektoratet, men det anbefales at man vurderer resultatene sammen med autorisert fagpersonell.

[klamydiatest]

Genital herpes

genital herpes

Hva er genital herpes?

Herpes er en svært vanlig seksuelt overførbar sykdom, som gir små, smertefulle blemmer på leppen eller i underlivet. Sykdommen forårsakes av herpes virus type 1 og 2. Leppeherpes forårsakes som regel av herpes type 1, mens genital herpes oftere skyldes den andre typen. Herpesinfeksjon i leppen er svært vanlig i befolkningen, mens det er mindre hyppig med herpes i underlivet. Hvis du først er smittet, vil du ha sykdommen livet ut.

Genital herpes

Hvordan smittes man av genital herpes?

Genital herpes smitter vanligvis gjennom ubeskyttet seksuell kontakt via slimhinner i form av vaginalsex, oralsex og analsex. Du kan smittes av en person med herpes, selv om han eller hun ikke har noen symptomer på sykdommen.

Hva er symptomene på genital herpesinfeksjon?

Genital herpes gir som regel ingen symptomer, og 80% av de smittede vet ikke at de har sykdommen. En genital herpesinfeksjon kjennetegnes av gjentatte utbrudd med små, smertefulle, kløende sår og blemmer rundt kjønnsorganet. Symptomene er aller verst under det første utbruddet av en herpesinfeksjon, hvor man i tillegg til sår får forstørrede lymfeknuter i lysken. Kvinner under et slikt «primærutbrudd» kan få lett feber, hodepine og problemer med vannlating. Disse pasientene skal alltid legges inn på sykehus.

Hvordan diagnostiseres herpes?

Denne infeksjonen diagnostiseres hos legen under et utbrudd, ved at han eller hun tar en prøve av blemmene/sår i underlivet. Denne prøven sendes inn til et laboratorium. Det er også mulig å teste seg selv hjemme ved hjelp av en herpestest, som gir resultatet i løpet av få minutter. Genital herpes anses ikke som en allmennfarlig sykdom, slik at du slipper å gi legen opplysninger om dine seksualpartnere dersom det viser seg at du er smittet.

Hvordan behandles genital herpes?

Denne kjønnssykdommen er svært smertefullt, slik at behandlingen hovedsakelig består av smertelindring med lokalbedøvende midler ifa. Xylocain®-salve og systemiske smertestillende ifa. Paracet® og Ibux®. Det finnes ingen kurativ terapi mot infkesjonen, men alvorlige utbrudd kan behandles med antivirale midler i form av Valtrex® eller acyklovir. Det er enkelte personer som får herpesutbrudd flere ganger om året, og dette kan være svært invalidiserende for vedkommene. Disse personene vil tilbys en såkalt «herpes-profylkase», som er daglig Valtrex®-behandling for å forebygge nye plagsomme og smertefulle utbrudd.

Hvordan unngår man å bli smittet med Herpes type 2?

Genital herpes er en seksuelt overførbar sykdom, hvilket betyr at det viktigste måten å forebygge smitte er å bruke kondom under samleiet.

Burde man opplyse partneren sin om at man har herpes i underlivet?

De fleste leger ville nok ha sagt nei, fordi genital herpes ikke anses som en allmennfarlig sykdom. Det betyr at du ikke har noen lovpålagt plikt til å oppgi smittekontakter til legen eller dine seksualpartnere, slik man har ved f.eks gonore, klamydia og HIV – der det er lovstridig å ikke opplyse om dette. En fagkyndig vil likevel råde deg å avstå fra sex under et utbrudd, slik at risikoen for at partneren din smittes reduseres.

Syfilis

Syfilis

Hva er syfilis?

Syfilis er en seksuelt overførbar sykdom som forårsakes av spiroketebakterien Treponema pallidum. Denne kjønnssykdommen er relativt sjelden hos heterofile, men forekommer hyppigst blant homofile og personer med bakgrunn fra land utenfor Europa. Det er svært viktig at man behandler sykdommen så fort som mulig med antibiotika, ellers risikerer man at sykdommen sprer seg til hjerne, hjerte og ledd. Syfilis anses som en allmennfarlig sykdom, hvilket betyr at du er lovpålagt til å gi legen opplysninger om seksualpartnere slik at disse også kan få behandling.

Syfilis

Hvordan smittes man av syfilis?

Syfilis smitter vanligvis gjennom ubeskyttet seksuell kontakt via slimhinner og små sår i huden i form av vaginalsex, analsex og oralsex. Det anslås at smitterisikoen for å få spiroketebakterien ved ubeskyttet samleie er ca. 30 – 50%. Blodsmitte ved sprøytemisbruk er også en mulig smittevei. De største risikogruppene for denne sykdommen er homofile med hyppig partnerbytte, utlendinger fra land utenfor Europa, heterofile menn som har hatt sex med prostituerte fra sør-øst-asiatiske land, prostituerte og sprøytemisbrukere. Sykdommen kan også overføres fra mor til foster under graviditeten, noe som resulterer i medfødt syfilis.

Hva er symptomene på syfilis?

Syfilis kjennetegnes av tre karakteristiske stadier med svært ulike symptomer, men de to første er definitivt viktigst å være oppmerksom på:

Det første stadiet kjennetegnes av en såkalt sjanker, det vil si et lite smertefritt sår på eller rundt penishodet, skjedeåpningen, munnen, svelg eller anus som oppstår tre uker etter smitte. Du vil ofte også ha hovne og smertefrie lymfeknuter i lysken. Disse symptomene forekommer derimot bare hos 60 – 70% av de infiserte, hvilket betyr at man kan være smittet uten å vite det. En sjanker vil forsvinne i løpet av 6 uker til 6 måneder.

Det andre stadiet av en syfilisinfeksjon deles inn i en smittsom aktiv fase med eller uten symptomer og en ikke-smittsom latent fase uten symptomer. I den aktive fasen er man svært syk med feber med store hovne lymfeknuter over hele kroppen, og nesten hvilket som helst organ kan være involvert – noe som gjør at det enkelte ganger kan være vanskelig å diagnostisere sykdommen. Det mest spesifikke symptomet som kan forekommer er vorteaktige sår på eller rundt penishodet, skjedeåpningen eller anus. Den aktive fasen av syfilis trenger ikke å ha symptomer, men det viktigste særtrekket er at personen vil være svært smittsom.

Det tredje stadiet kommer etter lang tid med ubehandlet sykdom, og det kan debutere helt opptil 30 år etter smitte. Dette kjennetegnes av symptomer fra enten hjernen, hjertet eller ledd – eller alle sammen. En syfilisinfesjon utvikler seg til det siste stadiet hos ca. 30 prosent hos dem som ikke får behandling i tide, og i tiden før antibiotika var oppfunnet resultere syfilis ofte i lammelser, psykoser, hjerneskader, hjertesvikt og stygge deformerende skader i ansikt, bruskvev og ledd

Hvordan diagnostiseres syfilis?

Infeksjonen mistenkes hvis man har karakteristiske funn ved undersøkelsen og sex med risikopersoner. Legen vil ta en skrapeprøve hvis du har en sjanker, og en blodprøve. Det er også mulig å kjøpe en hurtigtest for syfilis her – og dette anbefales til homofile og menn som har sex med prostituerte. Man må også vurdere å teste deg for andre kjønnssykdommer som forekommer hyppig sammen med syfilissykdommen, som gonore, HIV, hepatitt B og klamydia.

Hvordan behandles syfilis?

Syfilis er veldig lett å behandle, men behandlingen avhenger av hvilket stadium av sykdommen pasienten har. Hovedregelen er en penicillinkur, men andre antibiotika kan forskrives ved penicillinallergi. En må aldri under noen omstendigheter forsøke å behandle sykdommen på egenhånd uten å ha konsultert legen på forhånd. Det er viktig at du lar legen teste deg både før og etter behandlingen er avsluttet, for å være 100% sikker på at du er kurert.

Hvordan forebygger jeg syfilis?

Syfilis er en seksuelt overførbar sykdom, hvilket betyr det viktigste midlet for å forebygge den er å bruke kondom under samleiet. Du bør også unngå seksuelle risikoaktiviteter som hyppig partnerbytte og sex med risikopersoner.

HIV og AIDS

HIV og AIDS

Hva er HIV og AIDS?

HIV er et virus som smitter gjennom seksuell kontakt og blod. Dette virus angriper kroppens immunforsvar, slik at det gradvis blir svekket og mer mottakelig for infeksjoner og andre sykdommer. AIDS er enderesultatet av en langkommet HIV-infeksjon, hvor immunforsvaret er fullstendig svekket.

HIV og AIDS

Hvordan smittes man av HIV?

HIV finnes i kroppsvæskene hos smittebæreren, hvor blod, sæd, vaginalsekret og morsmelk inneholder nok virus til å overføre smitte. De andre kroppsvæskene som spytt og urin inneholder også virus, men ikke nok til å utgjøre noen særlig smitterisiko.

Smitte gjennom seksuell kontakt

Den vanligste smittemåten for HIV er seksuell kontakt, og viruset overføres når kroppsvæskene kommer i kontakt med slimhinner i skjeden, urinrøret, og endetarmen. Det betyr at smitte kan skje ved vaginalt og analt samleie, hvor sistnevnte er den form for sex hvor smitterisikoen er aller størst. Det er kvinnen som er mest utsatt for å bli smittet under heteroseksuelt samleie enn omvendt, mens det også er den mottakende parten som har størst risiko når menn har sex med menn.

Blodsmitte

HIV-viruset finnes i store mengder i blod, og spres derfor i miljøer med sprøytemisbrukere hvor de deler på sprøyter, spisser og annet utstyr. Det er også en mulighet for smitte ved blodoverføringer, men denne risikoen i dag eliminert på grunn av grundig testing av blodgivere og varmebehandling av donorblodet.

Smitte fra mor til barn

Det er en risiko for at HIV smitter fra mor til barn i svangerskapet, ved fødsel og ved amming. Denne risikoen er på ca. 30%, men kan reduseres til 1% med antiviral behandling og ved å unngå amming.

Hva er symptomene på HIV og AIDS?

HIV er delt inn i faser, hvor den første fasen kalles en primær hivinfeksjon. Den debuterer hos ca. 50 – 70% av alle som blir infisert, ca 2 – 3 uker etter smitte. Disse symptomene varer som regel i 2 – 3 uker, og kan forveksles ofte med influensa eller «kyssesyke»:

  • Feber
  • Halsvondt
  • Hovne lymfeknuter
  • Muskel- og leddsmerter
  • Utslett

De smittede vil føle seg helt friske etter den første fasen er over, og virusmengden etter hvert stabilisere seg på et lavere nivå enn under primærinfeksjon. Virusnivået etter primærfasen bestemmer hvor raskt sykdommen utvikler seg videre, og et høyt nivå er assosiert med en raskere sykdomsprogresjon. Sykdomsforløpet herfra kjennetegnes av gradvis redusert immunforsvar med rekurrente virus-, bakterie-, sopp- og parasittinfeksjoner. Dette vil fortsette helt til kroppens immunforsvar er borte, og det er dette stadiet man kaller for AIDS. Hastigheten på sykdomsprogresjonen hos folk med ubehandlet HIV varierer sterkt, og studier viser at over 50% er uten symptomer etter 10 år med sykdommen – mens andre får AIDS etter bare 2 år.

Hvordan diagnostiserer man HIV og AIDS?

Det tar vanligvis minst 1 måned før man kan påvise HIV-virus i blodet hos en person som nylig er smittet, fordi man må vente på at det utvikles antistoffer og høyt nok virusnivå. HIV-testene ansees som svært pålitelige, men det er alltid en risiko for en såkalt falsk positiv. Det betyr at alle som har fått en positiv prøve må følges opp etter 6 uker for å ta en ny prøve før man kan stille diagnosen med 100 prosent sikkerhet. I dag er det svært vanlig at helsestasjoner tilbyr en såkalt hurtigtest for HIV, slik at svært utsatte grupper slipper unødvendige og nervepirrende besøk. En slik HIV-test tilbys bare i de største byene, men frykt ei – nettbutikken vår selger dem slik at du «screene» deg selv regelmessig.

Hvordan behandler man HIV og AIDS?

Det finnes ingen kurativ behandling mot en HIV-infeksjon, men sykdomsprogresjonen kan forsinkes med moderne trippelterapi. Den består av tre antivirale medikamenter som gjør pasienten i stand til å leve et tilnærmet normalt liv uten mange plager, fordi sykdomsprogresjonen reduseres betraktelig.

Hvordan reduserer man risikoen for å bli smittet av HIV?

Det viktigste tiltaket for å forebygge HIV-smitte er å praktisere sikker sex med kondom ved vaginalt, analt og oralt samleie. Dette er særlig aktuelt for utsatte grupper som f. eks menn som har sex med menn. Sprøytemisbrukere oppfordres til å ikke dele sprøyter, spisser og annet utstyr med hverandre. Forbyggende behandling er tilgjengelig for person som mistenker at de nylig har blitt utsatt for smitte, og består av en umiddelbar administrasjon av en virusmedisin som kalles for PEP. Denne 4-uker lange behandlingen reduserer smitterisikoen betraktelig, så lenge den gis innen 48 timer etter antatt smittetidspunkt.

Klamydia

Klamydia

Klamydia er den seksuelt overførbar sykdom med størst forekomst i Norge, og forårsakes av bakterien chlamydia trachomatis. Dette er den aller vanligste kjønnssykdommen i Norge, og det anslås at over 10% av alle norske ungdommer mellom 15 – 25 år til enhver tid er smittet. En klamydiainfeksjon trenger ikke alltid gi symptomer, og mellom 60 – 80% av de smittede er ikke klar over at de er smittet. Dette er en svært alvorlig infeksjon, fordi den kan resultere i infertilitet og kroniske smerter i bekken. Klamydia anses som en allmennfarlig sykdom, hvilket betyr at man er nødt til å gi legen kontaktopplysninger om sine seksualpartnere.

[klamydiatest]

Hvordan smittes man av klamydia?

Den viktigste smitteveien for klamydiabakterien er ubeskyttet sex i form av vaginal-, anal- og oralsex. Risikoen for å bli smittet øker ved hyppig partnerbytte. Det er viktig å være oppmerksom på at en klamydiainfeksjon øker sannsynligheten for å bli smittet av andre seksuelt overførbare sykdommer, fordi immunforsvaret svekkes når det er opptatt med å bekjempe klamydiabakteriene.

Hva er vanlige symptomer på klamydia?

Det aller vanligste er at man ikke har noen symptomer i det hele tatt  ved en klamydiainfeksjon, særlig gjelder dette kvinner. Det er bare 20 – 40% av de smittede som får plager, og disse debuterer ca. 2 uker etter man er smittet:

Kvinner:

  • Økt og endret utflod med tanke på mengde, farge og konsistens.
  • Uregelmessig blødning mellom menstruasjonsperiodene
  • Kløe og svie i underlivet
  • Smerter ved samleie
  • Ubehag ved vannlating
  • Kløe og svie i endetarmsåpningen
  • Halsbetennelse

Menn:

  • Rennende utflod fra urinveisåpningen
  • Svie og brenning ved vannlating
  • Kløe og ubehag i forhuden og urinrøret.
  • Utslett og sår på penis
  • Kløe og ubehag i endetarmsåpningen
  • Halsbetennelse

Det er også andre mer alvorlige tegn på en klamydiainfeksjon, som forekommer dersom sykdommen sprer seg til bekken og blod:

  • Nedre magesmerter
  • Forstørrede lymfeknuter
  • Feber
  • Redusert følelse av velvære

Hvilke komplikasjoner kan man få av klamydia?

Hvis klamydia ikke behandles i tide, kan det få svært alvorlige konsekvenser – særlig for kvinner. De risikerer at sykdommen utvikler seg til bekkenbetennelse, hvor sykdommen sprer seg til eggledere, eggstokker og livmor. Dette er en svært alvorlig situasjon, fordi det kan gi arrvev i egglederne. Enderesultatet av dette er infertilitet. Det øker også risikoen for at fremtidige svangerskap blir ektopiske, det betyr at det befruktede egget fester seg på utsiden av livmoren – en svært alvorlig situasjon som alltid ender i abort. Vi oppfordrer derfor alle unge kvinner med klamydiasymptomer til å oppsøke lege, og kvinner uten plager med hyppig tilfeldig ubeskyttet sex til å «screene» seg selv hyppig med en hurtigtest for klamydia. Det er viktig å merke seg at terskelen for å oppsøke lege er lav, selv om man ikke har symptomer.

Det er sjelden at menn får alvorlige komplikasjoner av en klamydiainfeksjon, men det er alltid en mulighet for at sykdommen sprer seg til testiklene og prostata. Dette vil resultere i en svært smertefull infeksjon, hvor man risikerer skade på disse organene – med infertilitet som følge grunnet skade på sædlederen.

Hvordan tester man seg for klamydia?

Vi anbefaler alle som mistenker at de har klamydia til å oppsøke fastlegen eller en klinikk for seksuell helse. De vil ta en penselprøve fra urinrøret og evt. livmorhalsen, som sendes inn til et laboratorium for videre analyser. Helsepersonellet vil kalle deg inn igjen hvis svaret er positivt, slik at du kan motta behandling med antibiotika. Det er også mulig å kjøpe en klamydiatest på nettet, som er en hurtigtest du tar hjemme. Denne prøven er svært sensitiv, og gjør deg i stand til å «screene» deg selv for sykdommen hvis du er særlig utsatt.

Hva er behandling for klamydia?

Den vanligste behandlingen mot bakterien er en 7-dagerskur med Doxycylin®. I enkelte tilfeller forskrives en engangsdose med Azitromax®, som er et sterkere antibiotika forbeholdt dem som etter all sannsynlighet ikke vil gjennomføre den konvensjonelle 7-dagerskuren.

Hvordan unngår man å bli smittet?

Det er to hovedregler for å redusere smitterisiko ved klamydia:

  • Bruke kondom ved tilfeldig sex
  • Redusere antall sexpartnere

Gonore

Gonore

Gonore er en seksuelt overførbar sykdom som forårsakes av bakterien nesseria gonorrheae. Sykdommen forekommer hyppigst hos homofile med regelmessig partnerskifte, og heterofile menn som har ubeskyttet sex med kvinner fra land utenfor Europa. En gonokokkinfeksjon gir symptomer kort tid etter smitte (ca. 2- 7 dager) i form av svie ved vannlating, gullgrønn utflod, feber og noen ganger smerter og hevelse i ledd. Gonore anses som en allmennfarlig sykdom, hvilket betyr at du er lovpålagt til hjelpe legen med smitteoppsporing.

[gonoretest]

Hvordan smitter  gonore?

Gonore smitter gjennom ubeskyttet seksuell omgang i form av vaginalsex, analsex og oralsex med smittekontakter. Gonokokkbakterien kan noen ganger smitte fra mor til barn under fødsel, slik at barnet risikerer å få en synstruende øyeinfeksjon.

Hva er vanlige symptomer på gonore?

Symptomene hos menn og kvinner med gonokokkinfeksjon har et litt forskjellig symptombilde. Det er vanlig at de fleste menn har symptomer, mens litt under halvparten av kvinnene ikke har det.

Symptomer hos kvinner:
• Gulgrønn utflod fra vagina
• Svie og brennende smerte ved vannlating
• Magesmerter
• Et sjeldent symptom er uregelmessig blødning mellom menstruasjonsperioden.

Symptomer hos menn:
• Brennende svie ved vannlating
• Tissetrang
• Kontinuerlig rennende pussfylt gulgrønn utflod fra urinveisåpningen – en såkalt «dryppert».
• En eller to hovne og ømme testikler
• Rød og sår på penistupp

Gonoreinfeksjon kan også gi symptomgivende infeksjon i halsen ved oralsex og endetarmen ved analsex.

Hva er vanlige komplikasjoner ved gonore?

Kvinner som ikke behandles for gonore i tide risikerer at sykdommen sprer seg til eggledere, eggstokker og livmor – et samlebegrep for dette er «pelvic inflammatory disease» (PID) eller bekkenbetennelse. Dette får rundt 15% av alle kvinner smittes, og dette kan skade egglederne slik at man blir infertil. Det vil også øke risikoen for ektopisk graviditet, som er en tilstand hvor man har svangerskap utenfor livmoren. Dette er så farlig at svangerskapet ALLTID må avsluttes. Vi oppfordrer alle kvinner med symptomer på infeksjon til å oppsøke lege, og kvinner uten plager med hyppig ubeskyttet tilfeldig sex til å «screene» seg selv med test.

Det er sjelden at menn får komplikasjoner av gonore, fordi det omtrent alltid gir symptomer slik at de oppsøker lege for behandling. Hvis man ikke behandler seg, risikerer man at gonokokkene sprer seg til testiklene og prostata – noe som er utrolig smertefullt. Det er også mulig at det utvikler seg arrvev i urinrøret, slik at urinpassasjen blokkeres og skader nyrene.

Hvordan tester man seg for gonore?

Alle som mistenker at de har gonore burde kontakte fastlegen eller en klinikk for seksuell helse. Der tas det prøve en prøv fra urinrøret og evt. livmorhalsen for å teste om du har en gonokokkinfeksjon. Denne prøven kan undersøkes med mikroskop på stedet, men vil uansett alltid sendes inn til et laboratorium for mer avanserte analyser. Legen vil alltid ta en test for klamydia i tilegg, ettersom denne infeksjonssykdommen ofte overføres sammen med gonokokkbakterien.Det finnes tester for begge sykdommene som kan kjøpes i nettbutikken vår, og disse gir deg et nøyaktig resultat i løpet av få minutter. En slik test for gonore primært rettet mot symptomløse personer, som har sex med risikopersoner og hyppig partnerskifte. Heterofile kvinner kan f.eks ha en infeksjon i skjeden uten å vite det, mens menn som har sex med menn kan ha en symptomløs infeksjon i hals og anus. Dette gjør personer uten plager i stand til å «screene» seg selv, slik at det alltid er på den sikre siden.

Hva er vanlig behandling gonore?

Gonore er resistent mot vanlige antibiotika, og må alltid behandles med en sterkere variant som gis i sprøyteform på legekontoret. Du må tilbake til legen en uke senere for å testes for gonore igjen – som en hovedregel har man gonore til det motsatte er bevist.

Hvordan beskytter man seg mot gonore?

En kan redusere smitterisikoen ved å alltid bruke kondom ved tilfeldig sex, og ved å redusere antall sexpartnere.