Columbus erobret Amerika og tok med seg syfilis hjem

De aller fleste av oss har hørt historiene om hvordan hvite europeere tok med seg sykdommer og annen elendighet over havet til Amerika. Columbus og hans oppdagere var på vei til India, men oppdaget Amerika i stedet for. Urbefolkningen ble smittet av europeiske sykdommer som kopper, men de ga også noe tilbake.

Syfilis ankom Europa

Forskning viser at da Columbus og mennene hans reiste hjem igjen, hadde de også med seg en gave til europeerne. Da de kom i land på europeisk jord vervet mange av sjømennene seg som soldater, og dermed spredde syfilis seg over hele Europa i rekordfart. Det tok ikke mange år før nesten 5 millioner mennesker hadde dødd av sykdommen, som ikke bare var smertefull, men som også gjorde pasienten gal.

Jakt etter gull på den trygge måten

Vi liker fremdeles å være oppdagere, men kanskje uten fare for smittsomme og dødelige sykdommer. En trygg og morsom måte og jakte på gull i fordoms riker, er å spille på en av de mange spilleautomatene du finner på https://storspillerspilleautomater.com/. Gono’z Quest er en av automatene der du blir med Gonzo i jakten på gull blant indianere og jungel.Bla deg gjennom utvalget, så finner du flere automater med tema fra de store oppdagernes tid.

Et kort øyeblikk var syfilis moteriktig

I likhet med mye annet som dukker opp for første gang, ble også syfilis veldig moteriktig. På slutten av 1400-tallet bar adelen syfilismerkene med stolthet. Siden sykdommen smittet via seksuell kontakt, tenkte de adelige at sykdommen var et bevis på enorm virilitet. Det var først da alvoret slo inn over dem at de bestemte seg for å gjemme merkene. Da ble det i stedet for moderne med påmalte skjønnhetsflekker, parykker og tykke lag med sminke.

Tegnene på syfilis var ikke bare mye smerter, men også blemmer over hele kroppen. Det skulle med andre ord en del til for å skjule at du også hadde fått sykdommen. I tillegg ble sykdommen behandlet med ulike former for salver, blant annet av kvikksølv. Dermed syntes det fremdeles godt hvem som hadde sykdommen, og mange døde også av kurene som var ment å skulle helbrede dem.

Trondheim, pilegrimer og syfilis

Trondheim ble den norske byen der syfilis var svært utbredt. Noen mener dette skyldes alle pilegrimene som på den tiden kom til byen og hadde sykdommen med seg. Andre mener derimot at det rett og slett skyldtes befolkningstettheten og det faktum at rensligheten på 1500-tallet ikke var så god. Det blir estimert at et sted mellom 20 og 30 % av befolkningen hadde sykdommen.

Syfilis i bøker og skuespill

Syfilis ble etter hvert en sykdom belagt med skam. Den dukket opp i flere skuespill, både norske og utenlandske, og i bøker. Det sies at Karen Blixen var rammet av sykdommen, og det samme gjaldt Nietzsche. Han ble offer for sykdommen i veldig ung alder. Selv Shakespeare ga syfilis innpass i opptil flere av sine verker. Sykdommen var ikke bare fysiske smerter og en vond kropp. Den sørget også for stygge merker i huden og ødela den mentale helsen.

Syfilis gjennom tidene

Syfilis har vært en del av menneskets historie gjennom flere årtusener, og den ble første gang av i antikken av den greske legen Hippokrates(460 f.kr – 370 f.kr). Han beskrev syfilis i den tertiære formen, som det siste stadiet av sykdommen. Det har også vært andre erindringer om sykdommen i senere tider av en Augustiner-munk, som levde på 1300-1400 tallet i byen Kingston upon Hull i England. Dette var en er en havneby med høy gjennomstrømning av skip og handelsreisende, og det er antatt at denne byen har hatt en viktig rolle i spredningen av syfilis mellom land og kontinenter. Noen historikere mener derimot at syfilis først gjorde sitt inntog hos de franske styrkene som omringet Napoli helt på tampen av det fjortende århundre, og italienerne kalte derfor sykdommen for franskesyken – til forskjell fra franskmennene som kalte syfilis for napolisyken.

Syfilis sin historie – «den sosiale sykdommen»

Syfilis var sammen med med gonore en fryktet sykdom som kunne ramme alle sosiale lag og kretser. Det er nemlig mange kjente og historiske personer som har blitt smittet av syfilis opp i gjennom tidene, som for eksempel den tyske filosofen Friedrich Nietche, komponisten Bethooven og krigsherren Napoleon. En av første forsøkene på å bekjempe disse to var å slå ned på prostitusjon, fordi dette viktig årsak til at syfilis kunne spredde seg så fort gjennom samfunnet. Det var også på denne tiden svindel med spill var utbredt, men i dag har vi casino på nett, som er mye tryggere.

Syfilis og viktige oppdagelser

I 1906 kom det for første gang en laboratoriemetode for å diagnostisere sykdommen på grunnlag, som baserte seg på utfelling av antigen-antistoff-komplekser. Den ble kalt for Wassermann-testen, og var et stort gjennombrudd, selv om den ikke var helt pålitelig ved at den ofte hadde et falskt positivt resultat.

Det var først i 1913 man fikk en sikker måte å diagnostisere syfilis på, da en japansk forsker klarte å påvise spiroketen Treponema pallidium i hjernen til en pasient med tertiær syfilis, som hadde utviklet seg til nevrosyfilis med progressiv lammelse. Syfilisbakterien er nemlig ikke mulig å se med vanlig lysmikroskopi, og man må bruke en spesiell metode som heter “mørkefelt-mikroskopi” for å visualisere den. Dette gjennombruddet beviste det forskerene den gang lengde hadde mistenkt, nemlig at syfilis hadde en mikrobiologisk årsak. Gjennombruddet bidro til å redusere antallet feildiagnoser og feilbehandlinger betraktelig, ettersom psykoser, demens og andre sinnslidelser den gang ofte var forårsaket av syfilis.

Denne teste ble etterfulgt av Hinton-testen, som ble utviklet på 30-tallet. Denne testen var mer pålitelig og viste færre positive resultater enn wassermanntesten. Begge disse testene har nå blitt erstattet av moderne og effektive metoder, som for eksempel hurtigtest for syfilis.

Mellom 1932 og 1972 ble det gjennomført en studie på svarte menn med ubehandlet syfilis, hvor rundt 400 fattige afro-amerikanske menn (stort sett analfabeter) systematisk ble undersøkt og nektet behandling slik at forskere kunne observere den naturlige progresjonen til sykdommen, altså slik sykdommen utvikler seg uten behandling. Den uetiske behandlingen av denne gruppen pasienter ble i ettertid gjenstand for stor kontrovers og debatt, noe som resulterte i nye etiske retningslinjer for gjennomføring av kliniske studier.

Syfilis og behandling gjennom tidene

Syfilis ble sett på som umulig å behandle før og flere remedier har vært i bruk. Den spanske presten Fransisco Delicado beskrev i 1525 at guaiacum (en type harpiks) ble brukt i behandling mot syfilis. En annen velbrukt metode var kvikksølv, ga opphav til uttrykket «en natt i armene til venus leder til et liv med merkur» (Fra romertiden har planeten Merkur og kvikksølv samme symbol, mens Venus var den romerske kjærlighetsgudinnen). Kvikksølvet ble inntatt oralt, intravenøst eller ved å gni det over huden. En annen metode var å “kurere” den infiserte personen var ved å legge dem i en lukket kasse fylt med kvikksølvgass , slik bare hodet stakk ut. Det er faktisk referanser til kvikksølv helt tilbake til 1025. hvor den er beskrevet av den persiske legen Ibn Sina. Det er også kjent at Giorgio Sommariva brukte kvikksølv mot syfilis i 1496.

Det første antibiotikumet til å behandle syfilis innehold arsenikk og het Salvarasan. Denne medisinen ble utviklet i 1908 av Sahachiro Hata mens han arbeidet i laboratoriet til Nobel pris-vinneren Paul Ehrlich (kjent for oppdagelser innen kjemoterapi). Salvarasan ble senere modifisert til Neosalvarasan, men ingen av medisinene var særlig effektive i den tertiære fasen av syfilis. Alle disse behandlingsformene ble etterhvert utfaset ved oppdagelsen av penicillin, og den omfattende produksjonen av det under andre verdenskrig.