historie - Selvsjekk

Bruk teknologi for å oppdage sykdom

Verden vi lever i nå er forholdsvis rimelig trygg. Vi lever mye lengre nå i dag enn det vi gjorde for et par generasjoner siden. Alt det kan vi takke den medisinske utviklingen vi har hatt og ikke minst for at vi har tilegnet oss kunnskap om kroppen vår og hvordan vi kan ta bedre vare på det.

Det har vært sykdommer og viruser som har kommet og gått med tiden, og alle er så og si bekjempet eller at legemiddelindustrien har full kontroll på det området. Det forskes på sykdommer, både kjente og ukjente daglig, slik at vi kan være så godt utrustet mot dem om vi skulle en dag få en sykdom. Når det forskes på sykdommer, utvikles det medisiner som kan bekjempe det også.

Sykdommer skaper store problemer

HIV og AIDS er sykdommer og virus som lagde stor oppstandelse da den ble spredt verden over. Dette var et fryktet sykdom og virus over lang tid. Både kjente og ukjente mennesker over hele verden kunne få denne sykdom som ble overført stort sett via seksuell omgang. Den kjente vokalisten av rockebandet Queen, Freddie Mercury, var en av dem som var smittet med denne sykdommen.

HIV og AIDS var først utbredt blant de homofile, og dermed var det de som fikk “skylden” for det på daværende tidspunkt. I dag kan mennesker som har HIV og AIDS leve nesten helt normal, slik som resten av befolkningen, takket være gode medisiner som er blitt utviklet mot med for dette. Medisinene kurerer ikke sykdommen helt og holdent, men den holder det i sjakk.

Selv om vi er kommet langt i utviklingen medisinsk, så tar det tid før man har funnet en eller flere medisiner som kan motvirke sykdommer og viruser. Se bare på for eksempel epidemien verden står ovenfor nå, COVID-19. Vaksine mot COVID-19 kom egentlig veldig raskt på banen, og ble på meget kort tid distribuert til verdens befolkning. Men vi ser også at det dukker opp nye varianter av dette viruset, noe som skaper hodebry for de som forsker på dette.

Verktøy for å oppdage sykdommer uten å dra til lege

Som regel er vi vant med å få beskjed om sykdommer fra legen vår, men nå kan man faktisk teste seg selv for visse sykdommer, deriblant nevnte COVID-19.

Tidlig på 1900-tallet var kjønnsykdommer som syfilis, gonore og mest sannsynlig klamydia meget utbredt. på den tiden var det ennå ikke oppfunnet prevensjonsmiddel som kondomer. På den tiden var slike kjønnssykdommer svært alvorlig, og mange måtte bøte med livet.

I dag har man god kunnskap om kjønnssykdommer, og det finnes en rekke selvsjekk tester man kan skaffe seg på apoteker og på nett. Disse kan benyttes om man har en mistanke om smitte etter ubeskyttet sex.

Disse testene er ikke dyre, så man slipper å måtte ta opp privatlån i bank for å kunne finne ut om man er smittet eller ikke. Det er bedre å teste seg og være sikker, i stedet for å gå rundt å lure på om man er det eller ikke. Selv om vi har god kunnskap og medisiner mot kjønnssykdommer, kan disse sykdommene gi varige men om det ikke behandles i tide.

DAB – en fiasko

DAB-radioen ble innført i Norge så langt tilbake som 1995, og i 2011 ble det besluttet at FM-nettverket skulle bli slukket over hele landet. Men eventyret ble slett ikke som forventet. Hva skjedde med radioen?

Innføring av DAB

FM-nettverket ble slukket i Norge i 2017. Danmark hadde egentlig tatt beslutningen om å ta følge, men har siden ombestemt seg, og skal likevel videreføre FM. En rekke andre land har også besluttet at de ikke skal kopiere oss, men heller fortsette å sende over FM-nettverket. Dette inkluderer Storbritannia, Spania og Latvia., I Sverige vil FM være oppe og gå i hvert fall til 2047.

Så hvorfor skjedde det i Norge? NRK var en av de ivrigste pådriverne, og lovte klarere lyd, bedre distribusjon i distriktene og nye funksjoner som tekst og billedstrøm direkte på radioen. Og dette høres da vitterlig bra ut.

Og fra distributørens side er det et spørsmål om kostnader. Kringkasting er dyrt, og selv om DAB i seg selv koster det samme som FM, er det plass til over fem ganger så mange kanaler. Et overbelastet FM-nett ville kreve betydelige oppgraderinger for å kunne gi et tilsvarende tilbud.

Ikke det samme som nettradio

Selv om DAB gir digitale radiosignaler, er det ikke det samme som at det sendes over internett. Og DAB har flere fordeler sammenlignet med nettradio. Bedre distribusjon, stabilitet og kapasitet er nøkkelord. Men mens DAB stort sett brukes til lyd, har internett flere bruksområder.

Apper og smarttelefoner har tatt over livene våre, og nå kan vi spille Online Casino, betale regninger og se TV direkte over internett. DAB gir oss riktignok både tekst og bilder sammen med radiosendingene, men det stopper også der.

DAB og DAB+

Ytterligere forvirrelse har kommet med den mer moderne DAB+-teknologien. DAB+ er en oppgradert versjon av vanlig DAB, og øker antallet kanaler samtidig som det er bedre tilrettelagt for tekst og bilder. Men de gamle DAB-radioene kan ikke ta imot DAB+-signaler, og dermed var det nok en overgang for alle som hadde kassert det gamle FM-apparatet mot en ny DAB-radio for å fortsatt nye radiosendinger.

Resultatet

Resultatet fra nedleggelsen av FM-nettverket har vært katastrofalt for de store aktørene. Allerede i 2018 hadde P4-gruppen tapt 44 millioner i omsetning sammenlignet med 2017, og mistet 120 000 kroner i annonseomsetning hver eneste dag. Og Bauer Media hadde tapt 52 millioner i løpet av de første to årene.

Lyttertallene har også falt betraktelig, og i dag er det bare 37% av landets befolkning som daglig hører på NRK radio. Og det ser ikke særlig lyst ut i fremtiden heller. Du kan følge med på oppdaterte lyttertall på denne siden.

Veien videre

Så hva kan gjøres for å ta radioen tilbake? Det trenger faktisk ikke være så vanskelig, og ikke særlig kostbart heller. Faktisk kan FM-nettet bare skrus på igjen. Med et tastetrykk. Ja, det er faktisk så lett.

Og det betyr heller ikke nok en utskiftning av hele landets radiopark. For i motsetning til andre veien, kan alle DAB-radioer ta imot FM-signaler. Det er bare å trykke på FM-knappen. Hvorfor skal Norge, som eneste land i verden, tviholde på en mislykket teknologi?

Syfilis og tidlige behandlingsformer

Syfilis er en farlig infeksjon, om den får lov til å gå ubehandlet. Det som gjør det så viktig å oppdage syfilis i de tidlige stadiene, er at det er relativt enkelt å bli kvitt bakterien med antibiotika, men har den fått lov til å formere seg fritt i kroppen kan den gjøre irreversibel skade som mental sykdom, blindhet og død – til stor fortvilelse for leger gjennom tidene. Syfilis ble først oppdaget sent på 1400-tallet, men det skulle ta enda 500 år før en behandling (som virket) kom.

Tidlige behandlingsformer

Inntil 1910 utførte desperate leger og pasienter nok av nytteløse eksperimenter med alskens remedier, som etter hvert også inkluderte kvikksølv. I dag vet vi godt hvor farlig kvikksølv er for kroppen, men dette var faktisk en velkjent behandlingsform – også for byllepest.

Noen lagde også en forbindelse mellom vampyrer og syfilis (også en del av historien i Vampire Bloods sett på et Norsk casino), noe som viser hvor sterk påvirkning enkelte sykdommer hadde på vår felles bevissthet.

Syfilis var også en stigmatiserende sykdom, som kunne føre til amputasjoner i av nese og ører. Dette forsterket opplevelsen av å svære stigmatisert, og å få en diagnose med denne sykdommen, var på mange måter synonymt med å bli en del av en pariakaste. En annen behandlingsform, som ble brukt, var en tønne fylt med varm damp. For å sitere en av pasientene: “for en del glede, tusen deler smerte”.

Syfilis opp gjennom tidene

Syfilis spores tilbake til slutten av 1400-tallet, men det er kun i Europa. I Sør-Amerika er det funn, som tyder på at sykdommen kan ha eksistert der i lange tider. Det er til og med teorier på at den Aztekiske guden Nanahuatzin var infisert med sykdommen. En forlengelse av denne teorien sier at det er stor sannsynlighet for at syfilis ble brakt hjem av Columbus på en av hans turer over til det “nye” kontinentet.

I Europa anslåes det rundt 20% av alle menn mellom 15-35 år fikk behandling mot syfilis, på et eller annet tidspunkt, i London på 1700-tallet. Dette viser hvor smittsom sykdommen kan være, om den ikke holdes under kontroll. Dette er dramatiske tall med tanke på de alvorlige komplikasjonene syfilis kan gi.

Forhindre syfilis

Med alt det her som bakteppe, er det viktig å fremheve at dette var før i tiden. I dag er syfilis heldigvis en forholdsvis sjelden sykdom, i forhold til tidligere tider, og behandling er effektiv og uten særlige bieffekter.

Som med alle andre kjønnssykdommer, er det beskyttet seksuell omgang, som er den beste beskyttelsen – utenom å avstå fra sex helt og holdent. Dette gjelder alle kroppens åpninger selvfølgelig, fordi syfilis kan smitte analt, oralt og vaginalt. Enkelte grupper i samfunnet har større risiko enn andre, noe statistikkene viser, men ingen grupper er kollektivt immune mot sykdommen. Så for å være sikker på det ikke er smitte, er jevnlig testing viktig – spesielt for personer i en risikogruppe.

Columbus erobret Amerika og tok med seg syfilis hjem

De aller fleste av oss har hørt historiene om hvordan hvite europeere tok med seg sykdommer og annen elendighet over havet til Amerika. Columbus og hans oppdagere var på vei til India, men oppdaget Amerika i stedet for. Urbefolkningen ble smittet av europeiske sykdommer som kopper, men de ga også noe tilbake.

Columbus erobret Amerika og tok med seg syfilis hjem

Syfilis ankom Europa

Forskning viser at da Columbus og mennene hans reiste hjem igjen, hadde de også med seg en gave til europeerne. Da de kom i land på europeisk jord vervet mange av sjømennene seg som soldater, og dermed spredde syfilis seg over hele Europa i rekordfart. Det tok ikke mange år før nesten 5 millioner mennesker hadde dødd av sykdommen, som ikke bare var smertefull, men som også gjorde pasienten gal.

Jakt etter gull på den trygge måten

Vi liker fremdeles å være oppdagere, men kanskje uten fare for smittsomme og dødelige sykdommer. En trygg og morsom måte og jakte på gull i fordoms riker, er å spille på en av de mange spilleautomatene du finner på. Gono’z Quest er en av automatene der du blir med Gonzo i jakten på gull blant indianere og jungel.Bla deg gjennom utvalget, så finner du flere automater med tema fra de store oppdagernes tid.

Et kort øyeblikk var syfilis moteriktig

I likhet med mye annet som dukker opp for første gang, ble også syfilis veldig moteriktig. På slutten av 1400-tallet bar adelen syfilismerkene med stolthet. Siden sykdommen smittet via seksuell kontakt, tenkte de adelige at sykdommen var et bevis på enorm virilitet. Det var først da alvoret slo inn over dem at de bestemte seg for å gjemme merkene. Da ble det i stedet for moderne med påmalte skjønnhetsflekker, parykker og tykke lag med sminke.

Tegnene på syfilis var ikke bare mye smerter, men også blemmer over hele kroppen. Det skulle med andre ord en del til for å skjule at du også hadde fått sykdommen. I tillegg ble sykdommen behandlet med ulike former for salver, blant annet av kvikksølv. Dermed syntes det fremdeles godt hvem som hadde sykdommen, og mange døde også av kurene som var ment å skulle helbrede dem.

Trondheim, pilegrimer og syfilis

Trondheim ble den norske byen der syfilis var svært utbredt. Noen mener dette skyldes alle pilegrimene som på den tiden kom til byen og hadde sykdommen med seg. Andre mener derimot at det rett og slett skyldtes befolkningstettheten og det faktum at rensligheten på 1500-tallet ikke var så god. Det blir estimert at et sted mellom 20 og 30 % av befolkningen hadde sykdommen.

Syfilis i bøker og skuespill

Syfilis ble etter hvert en sykdom belagt med skam. Den dukket opp i flere skuespill, både norske og utenlandske, og i bøker. Det sies at Karen Blixen var rammet av sykdommen, og det samme gjaldt Nietzsche. Han ble offer for sykdommen i veldig ung alder. Selv Shakespeare ga syfilis innpass i opptil flere av sine verker. Sykdommen var ikke bare fysiske smerter og en vond kropp. Den sørget også for stygge merker i huden og ødela den mentale helsen.

Syfilis gjennom tidene

Syfilis har vært en del av menneskets historie gjennom flere årtusener, og den ble første gang av i antikken av den greske legen Hippokrates(460 f.kr – 370 f.kr). Han beskrev syfilis i den tertiære formen, som det siste stadiet av sykdommen. Det har også vært andre erindringer om sykdommen i senere tider av en Augustiner-munk, som levde på 1300-1400 tallet i byen Kingston upon Hull i England. Dette var en er en havneby med høy gjennomstrømning av skip og handelsreisende, og det er antatt at denne byen har hatt en viktig rolle i spredningen av syfilis mellom land og kontinenter. Noen historikere mener derimot at syfilis først gjorde sitt inntog hos de franske styrkene som omringet Napoli helt på tampen av det fjortende århundre, og italienerne kalte derfor sykdommen for franskesyken – til forskjell fra franskmennene som kalte syfilis for napolisyken.

Syfilis sin historie – «den sosiale sykdommen»

Syfilis var sammen med med gonore en fryktet sykdom som kunne ramme alle sosiale lag og kretser. Det er nemlig mange kjente og historiske personer som har blitt smittet av syfilis opp i gjennom tidene, som for eksempel den tyske filosofen Friedrich Nietche, komponisten Bethooven og krigsherren Napoleon. En av første forsøkene på å bekjempe disse to var å slå ned på prostitusjon, fordi dette viktig årsak til at syfilis kunne spredde seg så fort gjennom samfunnet. Det var også på denne tiden svindel med spill var utbredt, men i dag har vi casino på nett, som er mye tryggere.

Syfilis og viktige oppdagelser

I 1906 kom det for første gang en laboratoriemetode for å diagnostisere sykdommen på grunnlag, som baserte seg på utfelling av antigen-antistoff-komplekser. Den ble kalt for Wassermann-testen, og var et stort gjennombrudd, selv om den ikke var helt pålitelig ved at den ofte hadde et falskt positivt resultat.

Det var først i 1913 man fikk en sikker måte å diagnostisere syfilis på, da en japansk forsker klarte å påvise spiroketen Treponema pallidium i hjernen til en pasient med tertiær syfilis, som hadde utviklet seg til nevrosyfilis med progressiv lammelse. Syfilisbakterien er nemlig ikke mulig å se med vanlig lysmikroskopi, og man må bruke en spesiell metode som heter «mørkefelt-mikroskopi» for å visualisere den. Dette gjennombruddet beviste det forskerene den gang lengde hadde mistenkt, nemlig at syfilis hadde en mikrobiologisk årsak. Gjennombruddet bidro til å redusere antallet feildiagnoser og feilbehandlinger betraktelig, ettersom psykoser, demens og andre sinnslidelser den gang ofte var forårsaket av syfilis.

Denne teste ble etterfulgt av Hinton-testen, som ble utviklet på 30-tallet. Denne testen var mer pålitelig og viste færre positive resultater enn wassermanntesten. Begge disse testene har nå blitt erstattet av moderne og effektive metoder, som for eksempel hurtigtest for syfilis.

Mellom 1932 og 1972 ble det gjennomført en studie på svarte menn med ubehandlet syfilis, hvor rundt 400 fattige afro-amerikanske menn (stort sett analfabeter) systematisk ble undersøkt og nektet behandling slik at forskere kunne observere den naturlige progresjonen til sykdommen, altså slik sykdommen utvikler seg uten behandling. Den uetiske behandlingen av denne gruppen pasienter ble i ettertid gjenstand for stor kontrovers og debatt, noe som resulterte i nye etiske retningslinjer for gjennomføring av kliniske studier.

Syfilis og behandling gjennom tidene

Syfilis ble sett på som umulig å behandle før og flere remedier har vært i bruk. Den spanske presten Fransisco Delicado beskrev i 1525 at guaiacum (en type harpiks) ble brukt i behandling mot syfilis. En annen velbrukt metode var kvikksølv, ga opphav til uttrykket «en natt i armene til venus leder til et liv med merkur» (Fra romertiden har planeten Merkur og kvikksølv samme symbol, mens Venus var den romerske kjærlighetsgudinnen). Kvikksølvet ble inntatt oralt, intravenøst eller ved å gni det over huden. En annen metode var å «kurere» den infiserte personen var ved å legge dem i en lukket kasse fylt med kvikksølvgass , slik bare hodet stakk ut. Det er faktisk referanser til kvikksølv helt tilbake til 1025. hvor den er beskrevet av den persiske legen Ibn Sina. Det er også kjent at Giorgio Sommariva brukte kvikksølv mot syfilis i 1496.

Det første antibiotikumet til å behandle syfilis innehold arsenikk og het Salvarasan. Denne medisinen ble utviklet i 1908 av Sahachiro Hata mens han arbeidet i laboratoriet til Nobel pris-vinneren Paul Ehrlich (kjent for oppdagelser innen kjemoterapi). Salvarasan ble senere modifisert til Neosalvarasan, men ingen av medisinene var særlig effektive i den tertiære fasen av syfilis. Alle disse behandlingsformene ble etterhvert utfaset ved oppdagelsen av penicillin, og den omfattende produksjonen av det under andre verdenskrig.