Klamydia er en seksuelt overførbar sykdom forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis. Denne infeksjonen er ofte asymptomatisk, noe som betyr at den ikke gir noen symptomer i over halvparten av tilfellene. Dette er en av hovedgrunnene til at omtrent 10-15 % av alle norske ungdommer mellom 15 og 25 år er smittet til enhver tid. En ubehandlet klamydiainfeksjon kan føre til alvorlige komplikasjoner som bekkenbetennelse og infertilitet. Derfor er det viktig at legen rekvirerer en klamydiatest ved mistanke om infeksjon. Klamydiatester tas vanligvis i følgende situasjoner:
- Symptomer på en kjønnssykdom, som svie ved vannlating eller rennende utflod fra skjeden eller urinrøret.
- Ved hvert partnerbytte hvor ubeskyttet sex har funnet sted.
- Sex med personer fra risikogrupper.
Diagnostikk av klamydia på fastlegekontoret
Fastlegen vil basere diagnosen på sykehistorie, eventuelle symptomer, mikroskopi og laboratorieundersøkelser. Det første legen gjør, er å spørre om symptomer og om hvem og hvor mange man har hatt ubeskyttet sex med. Deretter vil legen samle inn prøvemateriale som skal mikroskoperes og sendes til laboratoriet for videre analyser:
- Menn: Urinprøve og penselprøve fra urinrøret.
- Kvinner: Urinprøve og penselprøve fra livmorhalsen.
Legen vil mikroskopere materiale fra penselprøven for å sjekke om det finnes hvite blodlegemer med klamydiabakterier i utflod. Hvis dette er tilfelle, vil det bli gitt antibiotika. Hvis fastlegen ikke finner noen klamydiainfiserte celler, må du vente en uke på laboratorieresultatet før behandling kan gis.
Klamydiatest
Klamydiabakteriene produserer spesifikke stoffer som kan påvises i urinrørs- og vaginalutflod ved hjelp av en selvtest. Dette er en klamydia test som er svært sensitiv og gir et positivt utslag ca. 7 dager etter smittetidspunkt. En slik klamydiatest anbefales for dem som ofte har ubeskyttet sex med nye partnere. Hurtigtestene for klamydia er godkjent av Helsedirektoratet, men det anbefales å vurdere resultatene sammen med autorisert fagpersonell. For mer informasjon om hvordan du tar testen, se Informasjon om test for klamydia.
