Test og diagnostikk av klamydia

Klamydia er en seksuelt overførbar sykdom som forårsakes av bakterien chalmydia trachomatis. Denne infeksjonssykdommen gir ikke noen symptomer i over halvparten av tilfellene, og dette er mye av grunnen til at omkring 10 – 15% av alle norske ungdommer mellom 15 – 25 år til enhver tid er smittet av sykdommen. En ubehandlet klamydiainfeksjon kan resultere i alvorlige komplikasjoner som bekkenbetennelse og infertilitet, og dermed er terskelen for at legen rekvirerer en klamydiatest lav. En klamydiaprøve tas vanligvis på følgende indikasjoner:

• Symptomer på en kjønnssykdom i form av svie ved vannlating eller rennende utflod fra skjeden eller urinrør.
• Ved hvert partnerbytte hvor man har hatt ubeskyttet sex
• Sex med personer fra risikogrupper

Diagnostikk av klamydia på fastlegekontoret

Fastlegen vil basere diagnostikken sin på grunnlag av sykehistorie, eventuelle symptomer, mikroskopi og laboratorieundersøkelser. Det første han da kommer til å gjøre er å spørre deg om du har noen symptomer, og hvem og eventuelt hvor mange du har hatt ubeskyttet sex med. Legen vil deretter samle inn prøvemateriale som skal mikroskoperes og sendes inn til laboratoriet for videre analyser:

• Menn: Urinprøve og penselprøve fra urinrøret
• Kvinner: Urinprøve og penselprøve fra livmorhalsen

Legen vil mikroskopere materiale fra penselprøven for å sjekke om det finnes hvite blodlegemer med klamydiabakterier i utflod, og dersom dette er tilfellet er det grunnlag for å gi antibiotika. Hvis fastlegen ikke finner noen klamydiainfiserte celler i prøvematerialet, må du vente en uke på å få laboratorieresultatet før det kan gis behandling.

Klamydiatest

Klamydiabakteriene produserer og skiller ut spesifikke stoffe som kan påvises i urinrørs- og vaginalutflod ved hjelp av en selvtest. Dette er en klamydia test som er svært sensitiv, og gir et positivt utslag ca. 7 dager etter smittetidspunkt. En slik klamydiatest anbefales for dem som ofte har ubeskyttet sex med nye partnere. Hurtigtestene for klamydia er godkjent av helsedirektoratet, men det anbefales at man vurderer resultatene sammen med autorisert fagpersonell.