Vanlige komplikasjoner ved HIV og AIDS

HIV er et virus som angriper de hvite blodcellene, slik at immunforsvaret gradvis blir svekket over tid. Dette gjør at den smittede blir sårbar overfor opertunistiske sykdommer, som er infeksjoner og tilstander som til vanlig er harmløse for personer med et normalt immunsystem. Disse sykdommene øker i insidens og alvorlighetsgrad etterhvert som antallet av hvite blodceller synker, og når nivået av den blir lavt nok, vil man se komplikasjoner som er så unikt for AIDS at de kalles for AIDS-definerende sykdommer.

Opertunistiske sykdommer ved HIV og AIDS

Vanlige infeksjoner ved HIV

  • Tuberkulose er en av de vanligste opertunistiske infeksjonene i fattige land, og anses som den vangliste dødsårsaken hos personer med endestadium AIDS på verdensbasis.
  • Cytomegalovirus er en undergruppe av herpesvirus-famlien, og smitter gjennom kroppsvæsker som spytt, blod, urin. sæd og brystmelk. Det er en betydelig andel av samfunnet som er smittet av dette viruset, men hos de fleste vil viruset forbli i en infaktiv fase hvor det ikke utgjør noen trussel. Når immunforsvaret svekkes, sånn som ved AIDS, kan viruset reaktiveres. Da kan viruset angripe øyne, fordøyelsessystemet, lungene og andre organer, og derfra gi alvorlige komplikasjoner som blindhet og lungebetennelse.
  • Candidiasis er en soppinfeksjon som forårsakes av sopparten candidas albicans, som lever i et kontrollert antall rundt omkring på kroppen. Denne mikroben er som regel harmløs, men den kan bli aggressiv ved langkommen HIV-sykdom. Den vil da gi betennelse i slimhinnene i munn, tunge, spiserør og vagina, som kjennetegnes av et tykt og hvitt belegg.
  • Kryptokokkal meningitt er en form for hjernehinnebetennelse som forårsakes av soppen cryptococcus neoformans, og dette er også relativt harmløs mikrobe som man til vanlig finner i jorden. Denne tilstanden oppstår når soppen angriper membranene og væskene som omringer hjernen hos en immunsvekket person.
  • Toxoplasmose er en potensielt dødelig infeksjon som forårsakes av parasitten Toxopasma gondi, som vanligvis smitter mennesker gjennom avføringen til utendørskatter. Denne infeksjonen kan gi alvorlige komplikasjoner som blindhet og encephalitt, dersom den smitter en person med HIC eller AIDS.
  • Cryptosporidiose forårsakes av en parasitt som angriper immunforsvaret, og den smitter vanligvis over til en sårbar person gjennom urent drikkevann. Disse parasittene vokser inne i tarmene og gallegangene hos smittede personer, hvor de vil gi alvorlig kronisk diare.

Vanlige kreftformer hos personer med HIV og AIDS

  • Kaposi’s sarkom er en krefttype som utgår fra celleveggen i blodkar, og den forårsakes av HHV-8 (human herpes virus type 8). Dette viruset til vanlig være i en inaktiv fase hos friske personer, ettersom  det holdes sjakk av immunforsvaret, men hos HIV-smittede er sykdommen svært vanlig. Denne kreftformen sees vanligvis som en rosa, rød eller lilla lesjon i huden eller munnslimhinnen, men hos mørkhudede personer vil merkene være brune eller svarte. Kaposi’s sarkom kan også gi komplikasjoner i organer, som tarmene og lungene.
  • Lymfom er en kreftform som oppstår hos de hvite blodcellene i lymfesystemet, og den debuterer som en smerteløs, elastisk, gummiaktig klump i lymfeknuter rundt halsen, armhuler eller lysken.

Andre komplikasjoner som er vanlig ved HIV

  • «Wasting syndrome» betegner en tilstand med tap av minst 10 prosent av kroppsvekten i løpet av kort tid, og ledsages ofte av diare, kronisk utmattelse og feber. I dag er heldigvis denne komplikasjonen svært sjelden, og dette kan mest sannsynlig tilskrives dagens effektive behandlingstilbud.
  • Nevrologiske komplikasjoner sees ofte i form av forvirring, hukommelsestap, depresjon, angst og gangvansker, selv om HIV-viruset ikke angriper nervecellene direkte. En av de aller vanligste nevrologiske følgetilstandene som sees langkommen sykdom er AIDS demens kompleks, som gir adferdsendringer og redusert kognitiv funksjon.

Hvordan forebygger man komplikasjoner ved HIV og AIDS?

En pasient som er smittet av HIV har svært dårlig prognose, redusert forventet levetid og dårlig livskvalitet, men med effektiv behandling mot HIV kan denne pasientgruppen få liv som er tilnærmet lik personer uten HIV-smitte. Det er også viktig at de smittede tar forehåndsregler hvis de jobber i områder med høy eksponering av sykdomsfremkallende mikrober, som for eksempel skoler eller barnehager. Dette kan de gjøre ved å praktisere gode vaskerutiner, eller ved å bruke munnbind ved sykdomsutbrudd. Det er også en fordel hvis pasienten deltar i sykdomsforebyggende arbeid, som for eksempel ved å oppfordre personer i risikogrupper til å teste seg selv regelmessig  med  en hiv hurtigtest.

Komplikasjoner ved gonore

Hvis gonore får lov til å gå uforstyrret uten behandling, kan det føre til alvorlige konsekvenser for både kvinner og menn. Dette vil ha forskjellig utfall for hvert kjønn, men at det kan lede til alvorlige komplikasjoner er det ingen tvil om – spesielt hvis bakterien har gått over i blodet, siden dette fører til at bakterien spres til andre steder i kroppen. Dette er heldigvis uvanlig, men en ubehandlet gonoréinfeksjon øker risikoen betraktelig.

[gonoretest]

Begge kjønn kan få følgende komplikasjoner av gonore:

  • Problemer med leddene – dette er hvor bakterien har gått inn i blodstrømmen og over til leddene, noe som forårsaker betennelse i de områdene som er angrepet av gonorebakterien. Hvis dette skjer, kan det lede til permanente komplikasjoner som kronisk gikt. Dette er heldigvis en veldig uvanlig komplikasjon.
  • HIV – Det er ikke en utbredt viten, men det er faktisk en økt risiko for å få HIV hvis du er infisert med gonoré, fordi du er mer mottakelig for andre infeksjoner.
  • Hjerteproblemer – hjerteklaffene kan også bli påvirket på samme måte som leddene i kroppen, kan dette føre til en alvorlig tilstand hvis hjerteklaffene blir svekket.
  • Øyeinfeksjoner – Nyfødte er spesielt utsatt for øyeinfeksjon hvis moren har gonoré. Denne øyeinfeksjonen kan føre til at barnet blir permanent blind, hvis den ikke blir behandlet raskt.

Kvinner og komplikasjoner ved gonore:

Når gonokokken beveger seg mot den reproduktive kanalen, og får lov til å utvikle ubehandlet, kan det føre til alvorlige konsekvenser hos kvinner

  • Bekkenbetennelse – dette er en alvorlig komplikasjon som kan føre til enda flere problemer etter at infeksjonen er behandlet. Det er anslått at 10-20% av alle kvinner som får en gonore vil utvikle en bekkenbetennelse, noe som fører til arrdannelser på eggleder ved menstruasjon og kan føre til ektopisk graviditet (graviditet utenfor livmoren) ved framtidige svangerskap. Vanligvis vil dette kreve en innleggelse på sykehuset for å få bukt med sykdommen, men sjansene for infertilitet er spesielt stor. Dette kan være veldig ødeleggende for unge kvinner som ikke har stiftet familie, og de kan får kanskje deres drømmene ødelagt.
  • Kroniske smerter i bekkenet og nedre mageregion.
  • Betennelse i de bartholinske kjertler (som utsteder et sekret under sex for å smøre vagina) – dette fører ofte til smerter og ubehag.
  • Utflod fra kjønnsorganene.
  • Hvis du er gravid når du har fått infeksjonen, er det er risiko for at du kan overføre det til ditt ufødte barn.

Menn og komplikasjoner ved gonore

  • Epididymitt (bitestikkelbetennelse) – dette er en tilstand hvor bitestikkelen hovner opp og fester seg til sædledere. Dette er veldig smertefullt og kan lede til feber, og i verste fall infertilitet.
  • Arrdannelser i urinrøret kan føre til problemer med vannlating.
  • Betennelse i sædledere kan også oppstå.
  • Akutt prostatitt (kronisk bekkensmertesyndrom) er en annen komplikasjon som er forårsaket av gonore og er en bakterieinfeksjon i prostatakjertlene.
  • Utflod i det reproduktive området kan også oppstå, noe som er smertefullt.
  • Det er en forhøyet risiko for blærekreft.

Test deg for gonore

Ved å oppdage symptomer på gonore på et tidlig stadium, vil du redusere risikoen for alvorlige komplikasjoner betraktelig! Det er mange som går rundt med en ubehandlet gonoreinfeksjon alt for lenge og det kunne enkelt vært unngått ved å ta en gonore test hjemme eller hos legen. Denne burde du også ta hver gang man har skifter partner, og det er det tilrådelig at du tester deg for gonore regelmessig hvis du er en av risikogruppene for gonore. Da forhindrer du å smitte andre, samt at du hindrer at infeksjonen får lov til å bre seg til andre steder i kroppen. Gonore er en veldig smittsom seksuelt overførbar infeksjon, som kun vil forsvinne med riktig behandling. Dessverre er det mange som går rundt uvitende om at de er smittet og det er grunn til å tro at det er store mørketall når det gjelder antall nye smittede i Norge hvert år.

Fakta om klamydia

Hva er klamydia?

Klamydia er en den vanligste kjønnssykdommen i Norge, og forårsakes av en infeksjon med en bakterie som heter chlamydia trachomatis. Denne infeksjonen kan medføre en betennelse i livmorhalsen hos kvinner; urinrørskatarr og betennelse i anus/rektum hos både kvinner og menn. Klamydia hos kvinner kan være svært alvorlig, fordi den i noen tilfeller kan forårsake bekkenbetennelse, infertilitet, ektopisk graviditet(svangerskap utenfor livmoren) og kroniske bekkensmerter. Lymphogranuloma venereum, er en annen for for seksuelt overførbar sykdom, som også er forårsakt av klamydiabakterien, og er mest vanlig i utviklingsland. Denne formen for klamydiainfeksjon kjennetegnes ved utbrudd av betennelse i anus/rektum på grunn av ubeskyttet sex mellom menn, men den begynner å bli mer vanlig i den vestlige verden.

Hvor vanlig er klamydia?

Klamydia er den mest vanlige kjønnssykdommen i Norge, og den gir i mange tilfeller ingen merkbare symptomer eller plager. Det er derfor mange som går ubehandlet med en klamydiainfeksjon, noe som forsterker smitteeffekten. Størsteparten av de infiserte er under 25 år gamle, men sykdommen rammer også andre aldersgrupper. Klamydiasykdommen er utbredt i hele Norge, og det er kvinner som er overrepresentert i statistikken.

Hvordan får du klamydia?

Klamydia er en bakterie som fester seg til slimhinner via. seksuell kontakt mellom smittebærer og frisk person via. penis, vagina, munnhile, eller anus. Ejakulasjon er ikke nødvendig for at klamydia skal overføres til en partner. Det er også mulighet for smitte mellom mor og barn under fødsel, noe som kan forårsake klamydia i øyet eller lungebetennelse hos noen spedbarn. Personer som har hatt klamydiainfeksjonen og fått en vellykket behandling, kan på nytt få samme sykdommen igjen hvis de kommer i kontakt med bakterien igjen.

Hvem er utsatt for smitte med klamydia?

Alle seksuelt aktive personer kan få klamydia. Det er en veldig vanlig seksuelt overførbar sykdom, spesielt hos unge mennesker. Det er flere årsaker til at unge er overrepresentert på statistikken, og er en kombinasjon av biologiske/kulturelle årsaker og atferdsmønster, Noen unge bruker ikke kondom regelmessig. Hyppig partnerbytte er også en risikofaktor, og hvis dette skjer hyppigere en infeksjons-perioden til klamydia, er det en høy risiko for smitte.

Tenåringsjenter og unge kvinner kan ha en skade livmorhalsen, noe som øker mottakelighet for en infeksjon med klamydiabakterien. At unge er overrepresentert på statistikker kan også vise at unge har en større terskel for å  oppsøke hjelp og anskaffe prevensjon. Årsaker til det kan være transportkostnader, pris og at det kan oppleves som stigmatiserende. Seksuell kontakt mellom menn er også en årsak til klamydia, siden klamydia kan smittes gjennom oral og anal sex.

Hva er vanlige symptomer på klamydia?

Klamydia kjennetegnes som en «stille» infeksjon siden de fleste smittede har få eller ingen symptomer. Perioden fra smitte til symptomer (inkubasjonstiden) er veldig varierende. Av de som får symptomer, kan det ta flere uker før symptomene vises.

Kvinner vil som regel bli smittet av klamydiabakterien i livmorhalsen, som noen ganger vil gi symptomer i form av en urinveisinfeksjon med hyppige toalettbesøk, og i enkelte tilfeller kan uregelmessige blødninger utenfor menstruasjonsperioden forekomme. Infeksjonen kan også spres videre oppover i livmorhalskanalen, og dermed forårsake bekkenbetennelse. Dette debuterer ofte akutt med store smerter og bevegelsesvansker.

Menn vil typisk få urinrørskatarr (betennelse i urinrøret), hvor kløe og svie er vanlige symptomer. Mange for også utflod og blir hovne.

Både men og kvinner kan få klamydiasmitte i anus og endetarmen, enten gjennom direkte kontakt (analsex), eller ved spredning fra livmorhals, noe som gir symptomer i form av smerter, utflod og/eller blødning.

Klamydia i øyet kan oppstå hos alle gjennom direkte kontakt med genitalier eller utflod gra kjønnsorganer.

Hvilke komplikasjoner kan klamydia lede til?

En klamydiainfeksjon går ofte uoppdaget, men kan gi alvorlige helseproblemer, både på kort og lang sikt.

Hos kvinner, kan en ubehandlet klamydiainfeksjon spres inn via livmorhals eller eggleder og forårsake bekkenbetennelse. Symptomer på dette er:

  • Smerter i nedre del av mageregionen.
  • Større mengder med utflod, som ofte er gult (kan også ha noe blod i).
  • Feber.
  • Sykdomsfølelse og nedsatt allmenntilstand er heller ikke uvanlig.

Menn kan få infeksjon i testikler og bitestikler. Hvis dette får gå ubehandlet kan det forårsake infertilitet, som betyr at man ikke lengre kan få barn. Symptomer på sykdommen i testikler og bitestikler er:

  • Smerter i pungen.
  • På en eller begge sider av pungen kan det oppstå rødhet og hevelse.
  • Ømhet.
  • Svie ved urinering.
  • Sykdomsfølelse og nedsatt allmenntilstand er heller ikke uvanlig.

En klamydiainfeksjon kan ha store helsemessige konsekvenser hvis den går ubehandlet. Har du symptomer på en bekkeninfeksjon eller infeksjon i testikler og bitestikler er det viktig at du går til lege så fort som mulig for å få behandling.

Hos kvinner kan en ubehandlet bekkeninfeksjon gi permanent skade på eggleder og livmor, og biologisk vev omkring. Dette kan igjen forårsake kroniske bekkensmerter, ufrivillig barnløshet, og et ektopisk svangerskap med dødelig utgang for moren.

Ubehandlet sykdom hos gravide er forbundet med for tidlig fødsel, samt smitte til det nyfødte barnet  i form av en lungebetennelse eller øyeinfeksjon.

Klamydia og HIV

Ubehandlet klamydia kan øke sjansene for å få, og avgi, HIV – et virus som er forstadiet til AIDS.

Hvem bør teste seg for klamydia?

Alle seksuelt aktive personer kan få en klamydiainfeksjon, og derfor burde alle med symptomer i underlivet, som utflod, smerter ved vannavlating, uvanlige sår, eller utslett bør avstå fra sex inntil de har testet negativt på klamydia.

Har du en sexpartner, som nylig har testet positivt for klamydia eller andre kjønnssykdommer bør også testes for å utelukke andre kjønnssykdommer.

Klamydia er som oftest asymptomatisk (uten symptomer), og da er det kun gjennom screening at de fleste infeksjoner oppdages. I Norge er det kun gjennom opportunistisk screening av seksuelt aktive under 25 år at det foretas noen masseundersøkelse. Dette innebærer at de i risikogruppen vil få en oppfordring av lege til å teste seg hvis de er i risikogruppen.

Ikke vent på en oppfordring på legen. Klamydia er den mest vanlige kjønnssykdommen i verden, og for å unngå smittefare, test deg hver gang du:

  • Skifter partner, spesielt hvis det er hyppig.
  • Opplever symptomer på klamydia.
  • En tidligere partner har klamydia.
  • Din eksisterende partner har klamydia.
  • Hvis du er gravid eller planlegger å få barn.
  • Gravide under 25, eller gravide med flere sexpartnere, bør testes igjen i 3. trimester.
  • Kvinner som har fått behandling for klamydia, bør testes igjen etter 3 måneder.

Hvordan tester man seg for klamydiabakterien?

Det er flere tester du kan ta. Hvis du er usikker på om du har klamydia, fordi en tidligere sexpartner eller eksisterende partner har klamydia, eller du bare vil sjekke deg selv, kan du kjøpe en test for klamydia her. En selvtest har en feilmargin på 0,2%, hvilket er veldig nøyaktig, testene og oppleves som lett og grei å bruke.

Behandling mot en klamydiainfeksjon

En klamydiainfekson behandles med antibiotika, hvor man som regel velger en syvdagerskur med Doxycyclin. Det er også mulig å velge en engandsdose med et sterke antibiotikum, som heter Azitromax, hvis pasienten med stor sannsynlighet ikke vil fullføre den konvensjonelle antibiotikakuren.

Etter behandling, bør du avstå fra seksuell aktivitet med andre personer i minst én uke, for å forhindre spredning til nye partnere. Det er viktig at man gjennomfører den syv dager lange kuren med antibioika før man har sex igjen, ellers risikerer man at du smitter sexpartneren sin. Du burde ikke dele medisinen med andre, ettersom det er usikkert om personen vil reagere med en allergisk reaksjon på medisinen. Selv om en antibiotikakur vil kurere infeksjonen, vil den ikke gjenopprette permanent skade som allerede er skjedd. Hvis symptomene fortsetter, selv etter behandling, må du kontakte legen din på nytt for videre undersøkelser.

Det er ikke uvanlig å få flere klamydiainfeksjoner, selv etter vellykkede behandlinger. Kvinner er særlig utsatt, hvis de ikke har gjennomført behandlingen, og har høy risiko for å bli smittet med en klamydiabakterien igjen. Flere klamydiainfeksjoner, vil øke risikoen for sykdommer knyttet mot en kvinnes reproduktive helse, som inkluderer bekkenbetennelse og graviditet utenfor livmor.

Menn og kvinner som har vært behandlet for en klamydiainfeksjon, bør ta en ny test etter 3 måneder, selv om sexpartnere er friskmeldt med vellykket behandling.

Klamydia og smitteoppsporing

Har en person blitt diagnostisert og behandlet for klamydia, bør han eller hun informere alle sexpartnere de siste 2 måneder, hvor det vært anal, vaginal og oral sex, slik at de kan oppsøke lege og eventuelt få behandling. Dette vil redusere risikoen for at nåværende og tidligere sexpartnere vil utvikle seriøse komplikasjoner av en klamydiainfeksjon, og ville også redusere risiko for gjentatt infeksjon. En person, og dens tidligere/nåværende partnere med klamydia, bør avstå fra all seksuell kontakt med andre personer inntil behandling er fullført og de er symptomfrie.

Hvordan forhindre klamydia?

Du kan forebygge en klamydiainfeksjon ved å bruke kondom, som ved korrekt anvendelse, kan redusere risikoen for å bli smittet av klamydia. Den aller beste måten å unngå klamydia på, er å avstå fra vaginal, anal og oral sex. Det er kanskje ikke så fristende, så derfor anbefales det at man har samleie innenfor et fast parforhold for å redusere risikoen for smitte mest mulig.

Klamydia og bekkenbetennelse

En bekkenbetennelse er en infeksjon som rammer kvinners reproduksjonssystem, og dette omfatter underlivet, eggledere, eggstokker, livmorhals og livmor. Denne tilstanden er ikke så uvanlig og bør oppdages tidlig for å unngå uopprettelige skader og infertilitet. Det er flere typer bakterier som kan forårsake bekkenbetennelse, men den vanligste årsaken i Norden er kjønnssykdommen klamydia. Vanligvis vil bakterien smitte gjennom vaginalt samleie, og forårsake en infeksjon som kan spre seg videre til bekkenet. En bekkeninfeksjon med bekkenbetennelse kan være ekstremt farlig, og i verste fall livstruende dersom infeksjonen sprer seg videre til blodet. Hvis du har en mistanke om infeksjon bør du oppsøke lege med en gang.

[klamydiatest]

Hva er risikoen for at klamydia gir bekkenbetennelse?

En ubehandlet klamydiainfeksjon vil øke risikoen for å utvikle en bekkenbetennelse, og et stort problem er at denne sykdommen som regel ikke gir noen som helst form for merkbare tegn eller plager. Dette gjør bakterien i stand til å utvikle seg lenge nok til å slå til plutselig og voldsomt. Det anbefales derfor at du går til legen eller en helsestasjon, dersom du kan kjenne deg igjen følgende beskrivelse:

  • Du er under 25 år gammel.
  • Har samleie med flere partnere.
  • Har samleie uten prevensjon.
  • Bruker spiral.
  • Tidligere har hatt bekkenbetennelse.

Det er også mulighet for å kjøpe en test for klamydia i vår nettbutikk, og dette er en klamydiatest som gjør deg i stand til å teste deg selv regelmessig for en asymptomatisk infeksjon i hjemmets trygge omgivelser.

Hva er symptomene på en bekkeninfeksjon forårsaket av klamydia?

Noen kvinner med bekkenbetennelse vil ikke ha symptomer i det hele tatt, men de mest vanlige plagene på en mild bekkeninfeksjon er:

  • Smerter i underlivet (mest vanlige symptomet).
  • Magesmerter.
  • Feber.
  • Smerter under samleie.
  • Blødning.
  • Økte mengde utflod, som gjerne har en vond lukt.
  • En følelse av utmattelse.

Bekkenbetennelse kan være årsak til milde eller moderate smerter, men noen kvinner kan ha veldig store smerter og tydelige symptomer som:

  • Store magesmerter.
  • Oppkast.
  • Synkope(plutselig besvimelse)
  • Høy feber.
  • Kvalme.

Har du alvorlige symptomer bør du oppsøke lege så raskt som mulig på 113, fordi en bekkeninfeksjon nemlig kan ha spredd til blodet ditt eller andre deler av kroppen – dette kan være en potensielt livstruende situasjon.

Hvordan tester man seg for klamydia og bekkenbetennelse?

Hvis du har fått et positivt utslag på en klamydiatest og i tillegg opplever symptomer på en bekkenbetennelse, er det stor sannsynlighet for at du har en klamydiainfeksjon som har spredt seg videre i systemet. Det er da viktig at du kontakter tar kontakt med en lege eller annet helsepersonell, som vil avgjøre om du har bekkeninfeksjon på grunnlag av symptomene og ulike undersøkelser:

  • Gynekologisk undersøkelse.
  • Ultralydundersøkelse av bekkenet.
  • Ta prøver av livmorhalsen, for å se etter infeksjoner.
  • Urinprøve for å sjekke om det er blod i urinen, kreft og andre sykdommer.

Etter å ha tatt alle de nødvendige prøvene vil legen sende disse inn til laboratoriet for videre analyser.

Bekkenbetennelse og videre gynekologiske undersøkelser

Etter at legen har stilt diagnosen, kan det være nødvendig med flere tester for å se om det er tilkommet noen varige skader i bekkenområdet. En bekkenbetennelse kan nemlig forårsake arrdannelser på eggledere samt permanent skade på de reproduksjonsorganet, som i verste fall kan resultere i infertilitet og gjøre deg steril.

Hvordan behandler man en bekkeninfeksjon forårsaket av klamydia?

En bekkeninfeksjon vil alltid ha et aggressivt og bredspektret behandlingsprogram, fordi man aldri med hundre prosent sikkerhet kan konkludere med at tilstanden skyldes en infeksjon med klamydiabakterier. Den kan for eksempel skyldes en annen bakterie, selv om de mikrobiologiske testene tilsier noe annet . En bekkenbetennelse alvorlige natur tilsier derfor at man ikke “gambler” med å satse på behandling mot enkelt bakterietype, men heller utvider spekteret på antibiotikabehandlingen for å omfatte alle mulige typer bakterier. Hvis du av ulike årsaker har en tilstand eller en sykdom som tilsier at du ikke kan ta antibiotika i pilleform, kan det være aktuelt at legen vil sende deg på sykehuset for behandling. I sjeldne tilfeller er det nødvendig med en operasjon hvis ikke behandling med antibiotika mot klamydia ikke er tilstrekkelig for å fjerne infeksjonen.

Hvordan reduser man risikoen for klamydia og en bekkeninfeksjon?

  • Sikker sex med prevensjon.
  • Test deg for seksuelt overførbare sykdommer.
  • Unngå kontakt med genital utflod.
  • Ved toalettbesøk; tørk deg fra fronten og bakover, slik at du unngår at bakterien føres inn i vagina.

Hvilke komplikasjoner kan klamydia og bekkenbetennelse medføre?

Hvis du ikke får behandling kan du å alvorlige komplikasjoner som følge av klamydia:

  • Infertilitet, som betyr at man blir steril og mister muligheten for å få barn.
  • Ektopisk graviditet, altså svangerskap utenfor livmoren.
  • Kroniske smerter i bekkenområdet, som kommer av arrdannelser på eggledere og andre organer i bekkenet.
  • Infeksjonen kan også spre seg til andre deler av kroppen, og være potensielt livstruende.

Ta en test nå eller gå til legen og sjekk deg for klamydia og andre seksuelt overførbare sykdommer. Det er mye mer vanlig enn du tror, og hvis du er i risikogruppen (under 25, flere partnere eller nylig har skiftet partner, samleie uten kondom osv.), er det utrolig viktig å sjekke seg ofte.

Komplikasjoner ved klamydia

Hvis du får en infeksjon med klamydia er du ikke alene! Titusener bliver smittet hvert år bare i Norge, og det er millioner av smittede hvert år på verdensplan. Klamydia er ikke så farlig med en gang, men hvis den får lov til å formere seg fritt kan den spres til andre steder i kroppen og gi deg problemer på lengre sikt. Det er nettop derfor det er så viktig å oppdage smitte i tidlige stadiene av sykdommen, men dessverre er de titusenvis av smittede vi har her i Norge bare toppen av isfjellet, fordi de fleste går rundt uten å vite at de er smittet. En av de viktigste årsakene til dette er at en infeksjon med klamydia i de fleste tilfellene ikke vil gi deg noen som helst symptomer. De uvitne smittebærerne har en større risiko for å utvikle alvorlige og permanente komplikasjoner som følge av klamydia, og disse er noe forskjellig for menn og kvinner – felles for dem begge er at de til syvende og sist kan resultere i infertilitet og kroniske smerter.

[klamydiatest]

Hvilke komplikasjoner får kvinner av klamydia?

Hos kvinner, kan ubehandlet klamydia gi komplikasjoner dersom det spres til andre reproduktive organer og forårsaker bekkenbetennelse, betennelse i livmoren og eggleder, og bartholinitt (smerter, hevelse og rødhet i skjedeåpningen). Klamydiainfeksjon hos gravide er også en mulig årsak til spontanabort og tidligfødsel.

Bekkenbetennelse med bekkeninfeksjon:

Klamydia er en av hovedårsakene til bekkenbetennelse hos kvinner, som er en infeksjon hvor bakterien har spredd seg til livmor, eggstokker og eggledere – noe som kan resultere i infertilitet, vedvarende smerter i bekkenet og en økt risiko for ektopisk graviditet (graviditet utenfor livmoren). En bekkeninfeksjon med bekkenbetennelse vil bli behandlet med antiobiotika og tidlig behandling vil redusere risikoen for infertilitet betraktelig. Du bør avstå fra samleie hvis du får behandling for bekkenbetennelse, fordi du risikerer å smitte andre under behandlingsperioden, samt at du risikerer å bli smittet av klamydiabakterien på nytt. Det er viktig å være klar over at en bekkeninfeksjon med bekkenbetennelse er en veldig alvorlig tilstand som krever akutt behandling, og derfor er det viktig at du søker øyeblikkelig legehjelp dersom du har mistanke om en bekkeninfeksjon med bekkenbetennelse.

Betennelse i livmorhalsen (cervicitt):

Cervicitt er en betennelse i halsen til livmoren (livmorhalsen), som er den anatomiske overgangen mellom vagina og livmoren. De aller fleste vil ikke oppleve noen entydige symptomer, men enkelte kan kan føle kløe og ubehag i skjeden, ha vaginal utflod med puss, eller uvanlig blødninger. Noen få vil også ha smerter under samleie og symptomer som minner om en urinveisinfeksjon med hyppige toalettbesøk og sviende smerter ved urinering. En ubehandlet cervicitt, kan føre til at livmorhalsen forstørres og cyster, som igjen kan gi en infeksjon. Kronisk (langtids) cervicitt kan også være årsak til smerter i ryggen, store smerter i bekkenet og vedvarende vaginal utflod.

Infeksjon og betennelse i eggledere (salpingitt)

En klamydiainfeksjon kan føre til blokkerte eggledere, noe som forhindrer at eggene kan vandre gjennom kanalene under eggløsningen. Det skal faktisk ikke mere til enn en delvis blokkert eggleder til å betraktelig øke risikoen for en ektopisk graviditet, som er en svært alvorlig tisltand som kan ha en dødelig utgang dersom det ikke behandles i tide. Dette skjer ved at egget fester seg på utsiden av livmoren, vanligvis i en eggleder. Noen ganger kan et kirurgisk inngrep fjerne blokkeringen, men det er en risikabel operasjon.

Infeksjon i Bartholinske kjertler (bartholinitt):

Bartholinske er bønneformede slimkjerter som fukter skjeden med et slimsekret under seksuelt samleie, og de er plassert på hver sin side av den vaginale åpningen. En klamydiainfeksjon kan resultere i at kjertlene blokkeres, og dermed får man en bartholinsk cyste. En vanlig cyste er som regel smertefri og relativt harmløs, men hvis den blir infisert av en bakterie, kan det gi en såkalt bartholinsk verkebyll (abscess). Denne er vanligvis rød, veldig øm og smertefull ved berøring, og kan lede til feber. En abscess infeksjon behandles som regel med antibiotika og drenasje.

Hvilke komplikasjoner får menn av klamydia?

Menn er spesielt utsatt for at klamydiainfeksjonen kan spre seg til de genitale områdene (penis og pung) og i anus. Uten behandling kan en klamydiainfeksjon føre til infertilitet, ødelagte nyrer og kronisk gikt.

Urinrørskatarr(uretritt)

Uretritt hos menn er en betennelse i urinkanalen som ligger på undersiden av penis. Symptomer inkluderer et hvitt eller blank grumset utflod fra tuppen av penis, svie eller smerter ved urinering, ofte tissetrengt og tuppen av penis klør og er øm. Hvis betennelsen får gå ubehandlet over tid, kan det skje en forsnevring av urinrørskanalen, noe som kan gjøre det vanskelig å tisse fordi urinen har dårlig drenasje gjennom urinveiene. Dette gjør at det kommer et trykk i buken, som kan skade nyrene og gi kronisk nyresvikt. Uretritt kan behandles smed antibiotika.

Bitestikkelbetennelse (epididymitt)

Epididymitt er betennelse i bitestikkelen, et langt rør som forbinder testiklene (der sæden produseres) til sædlederen (kanaler der sæd samles før utløsning gjennom urinrøret). En infisert bitestikkel kan bli betent, noe som forårsaker hevelse og ømhet i det berørte området på pungen. Infeksjonen kan føre til at det skjer en opphopning av væske eller en abscess. En ubehandlet epididymitt er en alvorlig komplikasjon av klamydia som kan føre til infertilitet.

Leddbetennelse (reaktiv arteritt)

Reaktiv artritt er en immunologisk senfølge av en infeksjon, hvor kroppens immunforsvar angriper leddene. De vanligste symptomene på en reaktiv artritt inkluderer betennelse i leddene (artritt), urinrøret (uretritt) og øyne (konjunktivitt). Klamydia gir oftere reaktiv artritt hos menn enn hos kvinner, og det finnes ingen kurativ behandling for leddgikt og selv om symptomene vanligvis blir bedre etter tre til tolv måneder, kan de komme tilbake. Symptomene kan lindres med prednisolon eller ibuprofen.

Forebygg langvarige og kroniske komplikasjoner forårsaket av klamydia

Det er mange som går rundt med klamydia uten symptomer, og mange kunne ha unngått alvorlige komplikasjoner som bekkeninfeksjon dersom sykdommen hadde blitt oppdaget og behandlet i tide. Den beste måten å forebygge smitte og skader er ved å teste seg selv regelmessig for klamydia, og dette kan du gjøre med en klamydia test som du tar hjemme.

Genital herpes

genital herpes

Hva er genital herpes?

Herpes er en svært vanlig seksuelt overførbar sykdom, som gir små, smertefulle blemmer på leppen eller i underlivet. Sykdommen forårsakes av herpes virus type 1 og 2. Leppeherpes forårsakes som regel av herpes type 1, mens genital herpes oftere skyldes den andre typen. Herpesinfeksjon i leppen er svært vanlig i befolkningen, mens det er mindre hyppig med herpes i underlivet. Hvis du først er smittet, vil du ha sykdommen livet ut.

Hvordan smittes man av genital herpes?

Genital herpes smitter vanligvis gjennom ubeskyttet seksuell kontakt via slimhinner i form av vaginalsex, oralsex og analsex. Du kan smittes av en person med herpes, selv om han eller hun ikke har noen symptomer på sykdommen.

Hva er symptomene på genital herpesinfeksjon?

Genital herpes gir som regel ingen symptomer, og 80% av de smittede vet ikke at de har sykdommen. En genital herpesinfeksjon kjennetegnes av gjentatte utbrudd med små, smertefulle, kløende sår og blemmer rundt kjønnsorganet. Symptomene er aller verst under det første utbruddet av en herpesinfeksjon, hvor man i tillegg til sår får forstørrede lymfeknuter i lysken. Kvinner under et slikt «primærutbrudd» kan få lett feber, hodepine og problemer med vannlating. Disse pasientene skal alltid legges inn på sykehus.

Hvordan diagnostiseres herpes?

Denne infeksjonen diagnostiseres hos legen under et utbrudd, ved at han eller hun tar en prøve av blemmene/sår i underlivet. Denne prøven sendes inn til et laboratorium. Det er også mulig å teste seg selv hjemme ved hjelp av en herpestest, som gir resultatet i løpet av få minutter. Genital herpes anses ikke som en allmennfarlig sykdom, slik at du slipper å gi legen opplysninger om dine seksualpartnere dersom det viser seg at du er smittet.

Hvordan behandles genital herpes?

Denne kjønnssykdommen er svært smertefullt, slik at behandlingen hovedsakelig består av smertelindring med lokalbedøvende midler ifa. Xylocain®-salve og systemiske smertestillende ifa. Paracet® og Ibux®. Det finnes ingen kurativ terapi mot infkesjonen, men alvorlige utbrudd kan behandles med antivirale midler i form av Valtrex® eller acyklovir. Det er enkelte personer som får herpesutbrudd flere ganger om året, og dette kan være svært invalidiserende for vedkommene. Disse personene vil tilbys en såkalt «herpes-profylkase», som er daglig Valtrex®-behandling for å forebygge nye plagsomme og smertefulle utbrudd.

Hvordan unngår man å bli smittet med Herpes type 2?

Genital herpes er en seksuelt overførbar sykdom, hvilket betyr at det viktigste måten å forebygge smitte er å bruke kondom under samleiet.

Burde man opplyse partneren sin om at man har herpes i underlivet?

De fleste leger ville nok ha sagt nei, fordi genital herpes ikke anses som en allmennfarlig sykdom. Det betyr at du ikke har noen lovpålagt plikt til å oppgi smittekontakter til legen eller dine seksualpartnere, slik man har ved f.eks gonore, klamydia og HIV – der det er lovstridig å ikke opplyse om dette. En fagkyndig vil likevel råde deg å avstå fra sex under et utbrudd, slik at risikoen for at partneren din smittes reduseres.

Syfilis

Hva er syfilis?

Syfilis er en seksuelt overførbar sykdom som forårsakes av spiroketebakterien Treponema pallidum. Denne kjønnssykdommen er relativt sjelden hos heterofile, men forekommer hyppigst blant homofile og personer med bakgrunn fra land utenfor Europa. Det er svært viktig at man behandler sykdommen så fort som mulig med antibiotika, ellers risikerer man at sykdommen sprer seg til hjerne, hjerte og ledd. Syfilis anses som en allmennfarlig sykdom, hvilket betyr at du er lovpålagt til å gi legen opplysninger om seksualpartnere slik at disse også kan få behandling.

Hvordan smittes man av syfilis?

Syfilis smitter vanligvis gjennom ubeskyttet seksuell kontakt via slimhinner og små sår i huden i form av vaginalsex, analsex og oralsex. Det anslås at smitterisikoen for å få spiroketebakterien ved ubeskyttet samleie er ca. 30 – 50%. Blodsmitte ved sprøytemisbruk er også en mulig smittevei. De største risikogruppene for denne sykdommen er homofile med hyppig partnerbytte, utlendinger fra land utenfor Europa, heterofile menn som har hatt sex med prostituerte fra sør-øst-asiatiske land, prostituerte og sprøytemisbrukere. Sykdommen kan også overføres fra mor til foster under graviditeten, noe som resulterer i medfødt syfilis.

Hva er symptomene på syfilis?

Syfilis kjennetegnes av tre karakteristiske stadier med svært ulike symptomer, men de to første er definitivt viktigst å være oppmerksom på:

Det første stadiet kjennetegnes av en såkalt sjanker, det vil si et lite smertefritt sår på eller rundt penishodet, skjedeåpningen, munnen, svelg eller anus som oppstår tre uker etter smitte. Du vil ofte også ha hovne og smertefrie lymfeknuter i lysken. Disse symptomene forekommer derimot bare hos 60 – 70% av de infiserte, hvilket betyr at man kan være smittet uten å vite det. En sjanker vil forsvinne i løpet av 6 uker til 6 måneder.

Det andre stadiet av en syfilisinfeksjon deles inn i en smittsom aktiv fase med eller uten symptomer og en ikke-smittsom latent fase uten symptomer. I den aktive fasen er man svært syk med feber med store hovne lymfeknuter over hele kroppen, og nesten hvilket som helst organ kan være involvert – noe som gjør at det enkelte ganger kan være vanskelig å diagnostisere sykdommen. Det mest spesifikke symptomet som kan forekommer er vorteaktige sår på eller rundt penishodet, skjedeåpningen eller anus. Den aktive fasen av syfilis trenger ikke å ha symptomer, men det viktigste særtrekket er at personen vil være svært smittsom.

Det tredje stadiet kommer etter lang tid med ubehandlet sykdom, og det kan debutere helt opptil 30 år etter smitte. Dette kjennetegnes av symptomer fra enten hjernen, hjertet eller ledd – eller alle sammen. En syfilisinfesjon utvikler seg til det siste stadiet hos ca. 30 prosent hos dem som ikke får behandling i tide, og i tiden før antibiotika var oppfunnet resultere syfilis ofte i lammelser, psykoser, hjerneskader, hjertesvikt og stygge deformerende skader i ansikt, bruskvev og ledd

Hvordan diagnostiseres syfilis?

Infeksjonen mistenkes hvis man har karakteristiske funn ved undersøkelsen og sex med risikopersoner. Legen vil ta en skrapeprøve hvis du har en sjanker, og en blodprøve. Det er også mulig å kjøpe en hurtigtest for syfilis her – og dette anbefales til homofile og menn som har sex med prostituerte. Man må også vurdere å teste deg for andre kjønnssykdommer som forekommer hyppig sammen med syfilissykdommen, som gonore, HIV, hepatitt B og klamydia.

Hvordan behandles syfilis?

Syfilis er veldig lett å behandle, men behandlingen avhenger av hvilket stadium av sykdommen pasienten har. Hovedregelen er en penicillinkur, men andre antibiotika kan forskrives ved penicillinallergi. En må aldri under noen omstendigheter forsøke å behandle sykdommen på egenhånd uten å ha konsultert legen på forhånd. Det er viktig at du lar legen teste deg både før og etter behandlingen er avsluttet, for å være 100% sikker på at du er kurert.

Hvordan forebygger jeg syfilis?

Syfilis er en seksuelt overførbar sykdom, hvilket betyr det viktigste midlet for å forebygge den er å bruke kondom under samleiet. Du bør også unngå seksuelle risikoaktiviteter som hyppig partnerbytte og sex med risikopersoner.

HIV og AIDS

Hva er HIV og AIDS?

HIV er et virus som smitter gjennom seksuell kontakt og blod. Dette virus angriper kroppens immunforsvar, slik at det gradvis blir svekket og mer mottakelig for infeksjoner og andre sykdommer. AIDS er enderesultatet av en langkommet HIV-infeksjon, hvor immunforsvaret er fullstendig svekket.

Hvordan smittes man av HIV?

HIV finnes i kroppsvæskene hos smittebæreren, hvor blod, sæd, vaginalsekret og morsmelk inneholder nok virus til å overføre smitte. De andre kroppsvæskene som spytt og urin inneholder også virus, men ikke nok til å utgjøre noen særlig smitterisiko.

Smitte gjennom seksuell kontakt

Den vanligste smittemåten for HIV er seksuell kontakt, og viruset overføres når kroppsvæskene kommer i kontakt med slimhinner i skjeden, urinrøret, og endetarmen. Det betyr at smitte kan skje ved vaginalt og analt samleie, hvor sistnevnte er den form for sex hvor smitterisikoen er aller størst. Det er kvinnen som er mest utsatt for å bli smittet under heteroseksuelt samleie enn omvendt, mens det også er den mottakende parten som har størst risiko når menn har sex med menn.

Blodsmitte

HIV-viruset finnes i store mengder i blod, og spres derfor i miljøer med sprøytemisbrukere hvor de deler på sprøyter, spisser og annet utstyr. Det er også en mulighet for smitte ved blodoverføringer, men denne risikoen i dag eliminert på grunn av grundig testing av blodgivere og varmebehandling av donorblodet.

Smitte fra mor til barn

Det er en risiko for at HIV smitter fra mor til barn i svangerskapet, ved fødsel og ved amming. Denne risikoen er på ca. 30%, men kan reduseres til 1% med antiviral behandling og ved å unngå amming.

Hva er symptomene på HIV og AIDS?

HIV er delt inn i faser, hvor den første fasen kalles en primær hivinfeksjon. Den debuterer hos ca. 50 – 70% av alle som blir infisert, ca 2 – 3 uker etter smitte. Disse symptomene varer som regel i 2 – 3 uker, og kan forveksles ofte med influensa eller «kyssesyke»:

  • Feber
  • Halsvondt
  • Hovne lymfeknuter
  • Muskel- og leddsmerter
  • Utslett

De smittede vil føle seg helt friske etter den første fasen er over, og virusmengden etter hvert stabilisere seg på et lavere nivå enn under primærinfeksjon. Virusnivået etter primærfasen bestemmer hvor raskt sykdommen utvikler seg videre, og et høyt nivå er assosiert med en raskere sykdomsprogresjon. Sykdomsforløpet herfra kjennetegnes av gradvis redusert immunforsvar med rekurrente virus-, bakterie-, sopp- og parasittinfeksjoner. Dette vil fortsette helt til kroppens immunforsvar er borte, og det er dette stadiet man kaller for AIDS. Hastigheten på sykdomsprogresjonen hos folk med ubehandlet HIV varierer sterkt, og studier viser at over 50% er uten symptomer etter 10 år med sykdommen – mens andre får AIDS etter bare 2 år.

Hvordan diagnostiserer man HIV og AIDS?

Det tar vanligvis minst 1 måned før man kan påvise HIV-virus i blodet hos en person som nylig er smittet, fordi man må vente på at det utvikles antistoffer og høyt nok virusnivå. HIV-testene ansees som svært pålitelige, men det er alltid en risiko for en såkalt falsk positiv. Det betyr at alle som har fått en positiv prøve må følges opp etter 6 uker for å ta en ny prøve før man kan stille diagnosen med 100 prosent sikkerhet. I dag er det svært vanlig at helsestasjoner tilbyr en såkalt hurtigtest for HIV, slik at svært utsatte grupper slipper unødvendige og nervepirrende besøk. En slik HIV-test tilbys bare i de største byene, men frykt ei – nettbutikken vår selger dem slik at du «screene» deg selv regelmessig.

Hvordan behandler man HIV og AIDS?

Det finnes ingen kurativ behandling mot en HIV-infeksjon, men sykdomsprogresjonen kan forsinkes med moderne trippelterapi. Den består av tre antivirale medikamenter som gjør pasienten i stand til å leve et tilnærmet normalt liv uten mange plager, fordi sykdomsprogresjonen reduseres betraktelig.

Hvordan reduserer man risikoen for å bli smittet av HIV?

Det viktigste tiltaket for å forebygge HIV-smitte er å praktisere sikker sex med kondom ved vaginalt, analt og oralt samleie. Dette er særlig aktuelt for utsatte grupper som f. eks menn som har sex med menn. Sprøytemisbrukere oppfordres til å ikke dele sprøyter, spisser og annet utstyr med hverandre. Forbyggende behandling er tilgjengelig for person som mistenker at de nylig har blitt utsatt for smitte, og består av en umiddelbar administrasjon av en virusmedisin som kalles for PEP. Denne 4-uker lange behandlingen reduserer smitterisikoen betraktelig, så lenge den gis innen 48 timer etter antatt smittetidspunkt.

Klamydia

Klamydia er den seksuelt overførbar sykdom med størst forekomst i Norge, og forårsakes av bakterien chlamydia trachomatis. Dette er den aller vanligste kjønnssykdommen i Norge, og det anslås at over 10% av alle norske ungdommer mellom 15 – 25 år til enhver tid er smittet. En klamydiainfeksjon trenger ikke alltid gi symptomer, og mellom 60 – 80% av de smittede er ikke klar over at de er smittet. Dette er en svært alvorlig infeksjon, fordi den kan resultere i infertilitet og kroniske smerter i bekken. Klamydia anses som en allmennfarlig sykdom, hvilket betyr at man er nødt til å gi legen kontaktopplysninger om sine seksualpartnere.

[klamydiatest]

Hvordan smittes man av klamydia?

Den viktigste smitteveien for klamydiabakterien er ubeskyttet sex i form av vaginal-, anal- og oralsex. Risikoen for å bli smittet øker ved hyppig partnerbytte. Det er viktig å være oppmerksom på at en klamydiainfeksjon øker sannsynligheten for å bli smittet av andre seksuelt overførbare sykdommer, fordi immunforsvaret svekkes når det er opptatt med å bekjempe klamydiabakteriene.

Hva er vanlige symptomer på klamydia?

Det aller vanligste er at man ikke har noen symptomer i det hele tatt  ved en klamydiainfeksjon, særlig gjelder dette kvinner. Det er bare 20 – 40% av de smittede som får plager, og disse debuterer ca. 2 uker etter man er smittet:

Kvinner:

  • Økt og endret utflod med tanke på mengde, farge og konsistens.
  • Uregelmessig blødning mellom menstruasjonsperiodene
  • Kløe og svie i underlivet
  • Smerter ved samleie
  • Ubehag ved vannlating
  • Kløe og svie i endetarmsåpningen
  • Halsbetennelse

Menn:

  • Rennende utflod fra urinveisåpningen
  • Svie og brenning ved vannlating
  • Kløe og ubehag i forhuden og urinrøret.
  • Utslett og sår på penis
  • Kløe og ubehag i endetarmsåpningen
  • Halsbetennelse

Det er også andre mer alvorlige tegn på en klamydiainfeksjon, som forekommer dersom sykdommen sprer seg til bekken og blod:

  • Nedre magesmerter
  • Forstørrede lymfeknuter
  • Feber
  • Redusert følelse av velvære

Hvilke komplikasjoner kan man få av klamydia?

Hvis klamydia ikke behandles i tide, kan det få svært alvorlige konsekvenser – særlig for kvinner. De risikerer at sykdommen utvikler seg til bekkenbetennelse, hvor sykdommen sprer seg til eggledere, eggstokker og livmor. Dette er en svært alvorlig situasjon, fordi det kan gi arrvev i egglederne. Enderesultatet av dette er infertilitet. Det øker også risikoen for at fremtidige svangerskap blir ektopiske, det betyr at det befruktede egget fester seg på utsiden av livmoren – en svært alvorlig situasjon som alltid ender i abort. Vi oppfordrer derfor alle unge kvinner med klamydiasymptomer til å oppsøke lege, og kvinner uten plager med hyppig tilfeldig ubeskyttet sex til å «screene» seg selv hyppig med en hurtigtest for klamydia. Det er viktig å merke seg at terskelen for å oppsøke lege er lav, selv om man ikke har symptomer.

Det er sjelden at menn får alvorlige komplikasjoner av en klamydiainfeksjon, men det er alltid en mulighet for at sykdommen sprer seg til testiklene og prostata. Dette vil resultere i en svært smertefull infeksjon, hvor man risikerer skade på disse organene – med infertilitet som følge grunnet skade på sædlederen.

Hvordan tester man seg for klamydia?

Vi anbefaler alle som mistenker at de har klamydia til å oppsøke fastlegen eller en klinikk for seksuell helse. De vil ta en penselprøve fra urinrøret og evt. livmorhalsen, som sendes inn til et laboratorium for videre analyser. Helsepersonellet vil kalle deg inn igjen hvis svaret er positivt, slik at du kan motta behandling med antibiotika. Det er også mulig å kjøpe en klamydiatest på nettet, som er en hurtigtest du tar hjemme. Denne prøven er svært sensitiv, og gjør deg i stand til å «screene» deg selv for sykdommen hvis du er særlig utsatt.

Hva er behandling for klamydia?

Den vanligste behandlingen mot bakterien er en 7-dagerskur med Doxycylin®. I enkelte tilfeller forskrives en engangsdose med Azitromax®, som er et sterkere antibiotika forbeholdt dem som etter all sannsynlighet ikke vil gjennomføre den konvensjonelle 7-dagerskuren.

Hvordan unngår man å bli smittet?

Det er to hovedregler for å redusere smitterisiko ved klamydia:

  • Bruke kondom ved tilfeldig sex
  • Redusere antall sexpartnere

Gonore

Gonore er en seksuelt overførbar sykdom som forårsakes av bakterien nesseria gonorrheae. Sykdommen forekommer hyppigst hos homofile med regelmessig partnerskifte, og heterofile menn som har ubeskyttet sex med kvinner fra land utenfor Europa. En gonokokkinfeksjon gir symptomer kort tid etter smitte (ca. 2- 7 dager) i form av svie ved vannlating, gullgrønn utflod, feber og noen ganger smerter og hevelse i ledd. Gonore anses som en allmennfarlig sykdom, hvilket betyr at du er lovpålagt til hjelpe legen med smitteoppsporing.

[gonoretest]

Hvordan smitter  gonore?

Gonore smitter gjennom ubeskyttet seksuell omgang i form av vaginalsex, analsex og oralsex med smittekontakter. Gonokokkbakterien kan noen ganger smitte fra mor til barn under fødsel, slik at barnet risikerer å få en synstruende øyeinfeksjon.

Hva er vanlige symptomer på gonore?

Symptomene hos menn og kvinner med gonokokkinfeksjon har et litt forskjellig symptombilde. Det er vanlig at de fleste menn har symptomer, mens litt under halvparten av kvinnene ikke har det.

Symptomer hos kvinner:
• Gulgrønn utflod fra vagina
• Svie og brennende smerte ved vannlating
• Magesmerter
• Et sjeldent symptom er uregelmessig blødning mellom menstruasjonsperioden.

Symptomer hos menn:
• Brennende svie ved vannlating
• Tissetrang
• Kontinuerlig rennende pussfylt gulgrønn utflod fra urinveisåpningen – en såkalt «dryppert».
• En eller to hovne og ømme testikler
• Rød og sår på penistupp

Gonoreinfeksjon kan også gi symptomgivende infeksjon i halsen ved oralsex og endetarmen ved analsex.

Hva er vanlige komplikasjoner ved gonore?

Kvinner som ikke behandles for gonore i tide risikerer at sykdommen sprer seg til eggledere, eggstokker og livmor – et samlebegrep for dette er «pelvic inflammatory disease» (PID) eller bekkenbetennelse. Dette får rundt 15% av alle kvinner smittes, og dette kan skade egglederne slik at man blir infertil. Det vil også øke risikoen for ektopisk graviditet, som er en tilstand hvor man har svangerskap utenfor livmoren. Dette er så farlig at svangerskapet ALLTID må avsluttes. Vi oppfordrer alle kvinner med symptomer på infeksjon til å oppsøke lege, og kvinner uten plager med hyppig ubeskyttet tilfeldig sex til å «screene» seg selv med test.

Det er sjelden at menn får komplikasjoner av gonore, fordi det omtrent alltid gir symptomer slik at de oppsøker lege for behandling. Hvis man ikke behandler seg, risikerer man at gonokokkene sprer seg til testiklene og prostata – noe som er utrolig smertefullt. Det er også mulig at det utvikler seg arrvev i urinrøret, slik at urinpassasjen blokkeres og skader nyrene.

Hvordan tester man seg for gonore?

Alle som mistenker at de har gonore burde kontakte fastlegen eller en klinikk for seksuell helse. Der tas det prøve en prøv fra urinrøret og evt. livmorhalsen for å teste om du har en gonokokkinfeksjon. Denne prøven kan undersøkes med mikroskop på stedet, men vil uansett alltid sendes inn til et laboratorium for mer avanserte analyser. Legen vil alltid ta en test for klamydia i tilegg, ettersom denne infeksjonssykdommen ofte overføres sammen med gonokokkbakterien.Det finnes tester for begge sykdommene som kan kjøpes i nettbutikken vår, og disse gir deg et nøyaktig resultat i løpet av få minutter. En slik test for gonore primært rettet mot symptomløse personer, som har sex med risikopersoner og hyppig partnerskifte. Heterofile kvinner kan f.eks ha en infeksjon i skjeden uten å vite det, mens menn som har sex med menn kan ha en symptomløs infeksjon i hals og anus. Dette gjør personer uten plager i stand til å «screene» seg selv, slik at det alltid er på den sikre siden.

Hva er vanlig behandling gonore?

Gonore er resistent mot vanlige antibiotika, og må alltid behandles med en sterkere variant som gis i sprøyteform på legekontoret. Du må tilbake til legen en uke senere for å testes for gonore igjen – som en hovedregel har man gonore til det motsatte er bevist.

Hvordan beskytter man seg mot gonore?

En kan redusere smitterisikoen ved å alltid bruke kondom ved tilfeldig sex, og ved å redusere antall sexpartnere.