Informasjon om hurtigtest for syfilis

Syfilis var svært vanlig før i tiden, men i nyere tid har forekomsten av sykdommen sunket gradvis i den generelle befolkningen. Man har derimot sett en generell økning de siste årene hos personer med innvandrerbakgrunn, norske menn som har heteroseksuell sex med kvinner eller menn utenfor Europa, og i miljøer hvor menn har sex med menn. På tross av at syfilis ikke alltid gir noen symptomer, kan den ha fatale og svært alvorlige komplikasjoner dersom sykdommen ikke behandles i tide. Vi anbefaler alle utsatte grupper til å teste seg regelmessig med vår syfilistest, slik at du kan oppdage sykdommen i tide! Det er flere fordeler med å velge en test for syfilis framfor en sykehusprøvene, ettersom det tar flere nervepirrende dager å få resultatene fra en laboratorieundersøkelse for syfilis fra sykehuset. Det forventes også at personer i risikogruppene møter opp med jevne mellom for å oppdatere dem på deres smittestatus, og det kan være ubeleilig belastning for mange. Vår hurtigtest for syfilis er derimot et billig og pålitelig tilbud som gjør brukeren i stand til å «screene» seg selv for sykdom regelmessig bak husets fire vegger, slik at de kan oppdage sykdom i tide og få behandling dersom de er smittet.

Hvordan virker en selvtest for syfilis?

Syfilis foråsakes av spiroketebakterien med navnet treponema pallidum, som smitter gjennom seksuell kontakt og blodsmitte. Denne bakterien har en overflate med molekyler som helt unike for denne bakteriearten, og under sykdomsprosessen vil kroppen danne spesifikke antistoffer som retter seg mot overflateproteinene til syfilis i et forsøk på bekjempe infeksjonen. En syfilistest påviser derfor sykdom ved å bekrefte tilstedeværelse av antistoffer mot syfilis, og det eneste man trenger er en liten dråpe blod som tappes fra personen man ønsker å teste for sykdom. Prøven viser kun et positivt resultat dersom man har tilstrekkelig med syfilisantistoffer i blod, og det vanligvis en stund før disse nivåene er høye nok til å oppdages av en syfilistest – uansett om testen gjøres hjemme eller på sykehus. En hovedregel er derfor at testen er 80 prosent nøyaktig tre uker etter smittetidspunkt, og 100 prosent nøyaktig etter tre måneder. Vi anbefaler derfor at alle i utsatte risikogrupper til å bruke en test for syfilis med jevne mellomrom, slik at sykdommen kan oppdages og behandles i tide.

Hvordan utfører man en test for syfilis?

Hurtigtest for syfilis er en kromatografisk-immunologisk analyse for kvalitativ påvisning av antistoffer mot TP i menneskelig blod, og hele prøveprosedyren fra start til resultat tar vanligvis 15 minutter.

Hele prøveprosedyren bak en hurtigtest for syfilis er rask og enkel:

  1. Start testen ved å åpne den forseglede beholderen langs kanten. Fjern testkassetten fra beholderen.
  2. Legg testkassetten flatt på et rent, tørt, ikke-absorberende underlag, Ta en dråpe med blod og overfør det til testputen.
  3. Vent til fargede striper oppstår. Les av resultatet etter 15 minutter. Det er viktig at man ikke venter for lenge med å lese av resultatet, ettersom man risikerer en falsk positiv dersom man lar prøven stå alt for lenge uten å sjekke den.

Hvordan avlese resultatet fra en syfilistest:

Negativt: Kun 1 rosa stripe vil være synlig. Dette indikerer at det ikke er påviselige antistoffer i blodet, og man anses som smittefri og frisk.

Positiv: To rosa striper vil være synlig. Dette indikerer at prøven inneholder en påviselig mengde antistoff, og da burde man kontakte lege snarest mulig.

Ugyldig: Hvis ingen fargede striper er synlig, er dette en indikasjon på en mulig feil i utførelsen av testen. Testen bør gjennomføres en gang til, ved bruk av en ny og ubrukt testkassett.

Forholdsregler før man bruker en test for syfilis:

  1. Bruk friskt prøvemateriale (blod).
  2. Bruk innen utløpsdato
  3. Ikke åpne testbeholderen før romtemperatur er oppnådd,

Informasjon om hurtigtest for HIV

Det er viktig at personer i disse risikogruppene tester seg selv regelmessig med en hurtigtest for HIV, ettersom sykdommen ikke alltid gir den smittede noen tydelige eller entydige symptomer. HIV er faktisk asymptomatisk hos en tredjedel av de smittede tidlig i forløpet, og sykdommen kan dermed svekke immunsystemet irreversibelt over lengre tid før det oppdages og behandles. Denne perioden kan vare i flere år hos enkelte, slik at man utgjør en mulig smitterisiko for andre personer. Vi anbefaler derfor at alle personer i utsatte risikogrupper «screener» seg selv regelmessig med vår test for HIV, slik at de kan fange opp en mulig HIV-infeksjon tidlig i forløpet. Du burde derimot oppsøke lege umiddelbart for grundig medisinsk utredning, dersom man har sterk mistanke om aktiv HIV-smitte eller symptomer som tyder på aktiv sykdom.

Hvordan virker en hurtigtest for HIV?

HIV forårsakes av HIV-viruset (human immunodeficiency virus), som smitter gjennom ubeskyttet seksuell kontakt, blodsmitte og fra mor til barn under fødsel. Viruset sin struktur består av proteiner som er spesifikke og unike for denne arten av virus, og kroppen danner antistoffer mot disse proteinene i et forsøk på å bekjempe infeksjonen.  En HIV-test inneholder stoffer som binder seg til disse antistoffene etterhvert som de opptstår. En liten dråpe blod tappes fra pasienten, og hvis personen har HIV-antistoffer i blodet – viser prøven et positivt resultat! Det tar derimot en stund før kroppen klarer å lage tilstrekkelige mengder med antistoff som kan oppdages av en hurtigtest hurtigtest for HIV eller gjennom prøver for HIV på laboratorium, og dermed vil din test ha en nøyaktighet på 80 prosent etter 3 uker og 100 prosent etter 3 måneder siden antatt smittetidspunkt. Det betyr at man må teste seg regelmessig med jevne mellomrom dersom man er i en utsatt risikogruppe, slik at en mulig HIV-infeksjon fanges opp tidlig i forløpet for videre diagnostikk og testing for HIV.

Hvordan utfører man en HIV test hjemme?

En hurtigtest for HIV er en screeningtest som oppdager tilstedeværelse av antistoff mot HIV 1 og HIV 2 i blod, og hele testprosedyren tar mindre en 15 minutter.

Vår hurtigtest for HIV har en enkel og rask testprosedyre:

  1. Start testen ved å åpne den forseglede beholderen langs kanten. Fjern testkassetten fra beholderen, og legg den på et flatt, rent og tørt underlag.
  2. Prøvemateriale samles inn ved å tappe et par dråper blod fra pekefingeren med sprøytelansetten, og dette drypper man på testputen til testkassetten.
  3. Tilfør et par dråper med bufferløsning.
  4. Vent til fargede striper oppstår. Les av resultatet etter 15 minutter.

Hvordan avleser man resultatet fra en test for HIV?

  • Negativt: Kun 1 rosa stripe vil være synlig. Dette indikerer at det ikke er påviselige anti-HIV i blodet som er brukt til testen. 
  • Positiv: To rosa striper vil være synlig. Dette indikerer at prøven inneholder en påviselig mengde anti-HIV, og da burde lege bør kontaktes snarest mulig.
  • Ugyldig: Hvis ingen fargede striper er synlig, er dette en indikasjon på en mulig feil i utførelsen av testen. Testen bør gjennomføres en gang til, ved bruk av en ny og ubrukt testkassett.

Informasjon om test for gonore

Gonore forårsakes av den bakterien nesseria gonorrhoeaebedre kjent som gonokokken, som smitter gjennom ubeskyttet samleie eller fra mor til barn under fødselen. Denne bakterien gir sykdom ved å angripe slimhinnene langs kjønnsorganene, og kan også infisere andre deler av kroppen som er involvert i seksuell kontakt, som for eksempelvis munn, hals, anus og endetarm. En gonokokkinfeksjon kan i mange tilfeller gi en svært alvorlig reaksjon med pussdannelse innen syv dager etter smittetidspunkt, men hos mange, særlig kvinner, kan sykdommen utvikle seg over lengre tid uten å gi noen som helst form for symptomer eller plager. På tross av at gonore ikke alltid gir symptomer, vil bakterien alltid etterlate seg karakteristiske spor i form av «gonorespesifikke overflateantigener». Dette er molekyler som er spesifikke for gonore, og disse kan påvises ved hjelp av en test for gonore.

Hvordan utfører man en gonoretest hjemme?

Det er utrolig enkelt å utføre en test for gonore, og hele prosedyren tar mindre enn 15 minutter. Det eneste man trenger å gjøre er å dryppe et par dråper med bufferløsning A ned i prøverøret, og deretter legger man til prøvemateriale. Prinsippene bak prøveinnsamling er noe ulik mellom kjønnene, men utover dette prinsippene bak selvtest for gonore hos menn og kvinner den samme.

Prøveinnsamling for kvinner som utfører en hurtigtest for gonore:

Det første man gjør er å føre vattpinnen inn skjeden hvor man roterer den rundt i et par sekunder før man tar den ut, men husk å være forsiktig slik at vattpinnen ikke kommer i kontakt med andre overflater. ettersom kontaminasjon kan gi uriktige resultater. Til slutt dypper man vattpinnen ned i en prøverøret med bøfferløsning A, hvor den røres godt rundt i et par sekunder før den tas ut og kastes.

Prøveinnsamling for menn som utfører en test gonore:

Vattpinnen føres inn i urinveisåpningen og roteres godt rund i et par sekunder. Dette er uten tvil en ubehagelig del av testprosedyren hos menn, men det viktig at man bruker tilstrekkelig med kraft i lang nok tid, ettersom man må man må en viss mengde prøvemateriale for at prøven skal gi et pålitelig resultat. Det er siste man gjør er å føre vattpinnen ned i prøverøret med bufferløsning A, hvor den snurres godt rundt i 5 sekunder.

Den siste delen av prøveprosedyren for selvtest gonore er lik for menn og kvinner:

Den siste tingen man gjør er å tilsette et par dråper med bufferløsning B i prøverøret, og deretter lukker man lokket , og rister beholderen godt i 20 sekunder før man fører blandingen over på testkassetten. Nå er det bare å vente i ca. 15 minutter på resultatet, som man lese av ved å se på strekene som dannes på testkassetten. To streker indikerer en positiv test og smitte, mens en strek betyr at man ikke er smittet.

Informasjon om test for klamydia

Klamydia forårsakes av den lille bakterien chlamydia trachomatis, som smitter ved å invadere celler langs slimhinnen i kjønnsorganene. Klamydiabakterien skiller seg fra andre bakterier ved at den ikke kan lage energi på egenhånd, og bruker istedet for vertcellens energilagre til å formere seg selv. Denne prosessen vil ofte ikke gi noen symptomer eller, men bakterien vil derimot legge igjen masse spor som kan brukes til påvise dens tilstedeværelse. Et av disse er et spesielt molekyl på overflaten til klamydiabakterien som kalles for et antigen, som er helt unikt for denne sykdommen. Det betyr at en selvtest for klamydia kan bekrefte smitte ved å påvise tilstedeværelse av chlamydia-antigen, fordi ingen andre sykdommer vil ha dette molekylet. Det er viktig at man oppdager denne sykdommen i tide, slik at man forebygger alvorlige komplikasjoner som bekkenbetennelse.

Hvordan utfører man en klamydia test?

Hele prosedyren bak en test for klamydia er svært enkel, og man får resultatene i løpet av 15 minutter. Det første man skal gjøre er å dryppe et par dråper med bufferløsning A ned i prøverøret, og det er viktig at man gjør dette før man legger til prøvemateriale. Det er åpenbare anatomiske forskjeller hos menn og kvinner som tilsier at innsamling av prøvemateriale skjer på ulikt vis, men utover dette er prinsippene bak testen den samme for begge kjønnene.

Prøveinnsamling for kvinner som utfører en klamydiatest hjemme:

Innslamling av prøvemateriale når man tester for klamydia hjemme skjer enkelt ved at man fører vattpinnen inn i skjeden, og deretter gnir den godt rundt i et par sekunder før man tar den ut. Det er viktig at vattpinnen med biologisk materiale ikke kommer i kontakt med noen andre overflater enn skjeden, for å unngå kontaminasjon og feil prøveresultater. Vattpinnen føres deretter ned i prøverøret med bufferløsning A, hvor den snurres godt rundt i et par sekunder. Du kan kaste vattpinnen når du er ferdig med å blande.

Prøveinnsamling for menn som utfører en selvtest for klamydia:

Menn samler inn prøvemateteriale ved å føre vattpinnen i urinveisåpningen, og deretter rotere den rundt i 5 sekunder. Dette er kanskje den mest ubehagelige delen for menn som utfører en test for klamydia, men det er viktig at rotasjonen skjer med tilstrekkelig kraft slik man skraper løs noen celler på overflaten langs slimhinnene. Klamydia er nemlig en intracellulær bakterie som lever inne i overflatecellene langs urinrøret, og man risikerer et falskt negativt resultatet dersom man utfører denne delen prøven riktig. Det er viktig at vattpinnen med prøvemateriale kontamineres når prøveinnsamlingen er ferdig, og dette gjør man ved å unngå kontakt med andre overflater. Til slutt fører man vattpinnen ned i prøverøret med bufferløsning A, hvor den snurres god rundt i et par sekunder.

De siste og avgjørende prøveprosedyrene – menn og kvinner:

Det siste steget blir å tilsette er par dråper med bufferløsning B ned i prøverøret, som deretter lukkes og ristes godt i 20 sekunder før man drypper blandingen ned på testkassetten. Da er det bare å vente i 10 – 15 minutter før man lese av resultatet fra sin test for klamydia, som vil anses som positiv dersom man får to streker på kassetten, og negativ dersom den bare viser en strek.

Test og diagnostikk av HIV

HIV er en svært alvorlig sykdom hvor immunforsvaret gradvis blid svekket over tid, slik at den smittede blir sårbar ovenfor sykdommer som ellers ikke er farlige for friske personer. Det er svært viktig at smitte oppdages i tide slik at man forebygger alvorlige komplikasjoner av langkommen HIV, men for mange vil en infeksjon med viruset ikke noen som helst symptomer. Det er derfor viktig at man tar en test dersom man bedriver risikoaktiviteter i en gruppe hvor HIV forkommer hyppig, eller dersom man mistenker at man kan ha blitt smittet.

Antistoffer utgjør grunnlaget for all diagnostikk av HIV

Kroppen vil danne antistoffer mot alle mikroorganismer som har et potensiale for gi sykdom, selv om smitteagensen til vanlig er relativt harmløs. Disse molekylene danner grunnlaget for diagnostikk og testing av svært mange infeksjonssykdommer, og det vil være mulig å påvise dem i blodet 3 – 4 uker etter man har blitt smittet av HIV. I den forbindelse vil et positivt resultat bety påviselige mengder med HIV-antistoff i blod, og dermed være et utrykk for smitte, mens et negativ resultat vil være gode nyheter for testpersonen. Det tar derimot noe tid før nivåene av antistoffer i blod er høye nok til at man kan påvise dem med 100 prosent sikkerhet, og man risikerer et såkalt «falsk negativt prøveresultat» dersom man tester seg for tidlig. En viktig huskeregel er at testene, uansett om det den gjøres på sykehus eller legekontor, vil være 80 prosent nøyaktige etter tre uker og 100 prosent nøyaktige etter tre måneder. Perioden mellom smittetidspunkt og til tre måneder har gått, kalles for «vinduet», og i dette tidsrommet risikerer man alltid et falsk negativt resultat. Det er også i denne perioden man er smittsom, slik at skadepotensialet rent samfunnsmessig er størst i denne tiden. I dette tidsrommet må man teste seg selv regelmessig med en hurtigtest for HIV, samt praktisere sikker sex med kondom.

Hvordan utføres en HIV test?

Prosedyrene bak en HIV test avhenger av om du tar prøven hjemme eller på sykehuset, men i prinsippet tar den alltid utgangspunkt i prøvepersonens blod. Dette kan tappes med en blodprøve fra armen (sykehus), eller gjennom et lite stikk i fingeren som ved en hiv test. På sykehuset vil prøvematerialet sendes til laboratoriet for videre analyser i form av ELISA og Western Blot. ELISA fungerer ved å påvise antistoffer mot HIV i blodet, på samme måte som en hurtigtest for HIV, men forskjellen ligger i at den kan si noe om hvor aggressiv infeksjonen er. Western-Blot påviser proteiner og strukturkomponenter mot HIV i blodet, men den er dyrere og tar lengre tid å utføre, slik at den ikke egner seg for vanlige folk som ønsker å teste seg selv regelmessig. Den er i stedet for ganske bra egnet for spedbarn som er født av mødre med HIV, ettersom nyfødte får morens antistoffer fra morsmelk gjennom amming. Det betyr at spedbarn av mødre med HIV alltid vil ha et positivt resultat på en HIV-test hvis man gjør en hurtigtest eller ELISA, men Westernblot som påviser virusproteiner vil derimot være svært godt egnet for dette formålet.

Test og diagnostikk av gonore

Gonore er en seksuelt overførbar sykdom som smitter gjennom ubeskyttet sex, og denne infeksjonen kan gi alvorlige komplikasjoner dersom den smittede går for lenge uten å få behandling. Denne sykdommen gir veldig ofte symptomer hos menn, men hos kvinner er det en betydelig andel som ikke har noen symptomer i det hele tatt. Det er derfor viktig å teste seg regelmessig dersom er i risikogruppen for gonore, eller med en gang dersom man har en klar mistanke om sykdom.

Det er mulig å ta en test for gonore noen få dager etter man har hatt ubeskyttet sex, men det anbefales at man venter en uke ettersom inkubasjonstiden (tiden det tar fra bakterien utvikler seg til en infeksjon) varer i alt fra 2-7 dager. Du tester deg som regel hos fastlegen eller på helsestasjon, men det er også mulig å teste seg selv med en gonoretest som man tar hjemme.

[gonoretest]

Hva kan skje dersom man får diagnosen for sent?

En  skjult infeksjon med gonore som ikke oppdages og behandles i tide, kan spre seg fra kjønnsorganene til andre deler av kroppen. En av disse stedene kan være eggledere og livmoren hos kvinner, og bitestikkelen og sædleder hos menn. Dette kan resultere ulike komplikasjoner, men noen alvorlige senfølger er som regel bekkenbetennelse, ektopisk graviditet (svangerskap utenfor livmoren) og kronisk smertesyndrom. Det er også enkelte som mister evnen til å få barn ved at gonore gjør dem steril.

Hvem burde ta en test for gonore?

Det anbefales at du tester deg dersom du kan identifisere deg med en eller flere av punktene som nevnes nedenfor, men husk at disse først er veiledende. Det betyr at alle som har mistanke om smitte burde ta en test for gonore, selv de ikke kjenner seg igjen.

  • Du eller din partner tror dere har symptomer på gonoré.
  • Du har hatt ubeskyttet sex med en ny partner.
  • Du eller din partner har hatt ubeskyttet sex med andre personer.
  • Menn som har sex med menn
  • Menn som har sex med kvinner utenfor Europa
  • Menn som har sex med prostituerte.
  • Du har en annen seksuelt overførbar sykdom.
  • En sexpartner forteller deg at de har en seksuelt overførbar sykdom.

Hvor kan man ta en test for gonore?

Det er flere steder hvor du kan teste deg for gonoré:

  • Allmennlegen.
  • Helsestasjon for unge
  • Spesialister.
  • Sykehus.
  • Du kan også ta en gonoretest hjemme i screeninghensikt