Gonore og behandling med antibitoika

Gonore og behandling med antibitoika

Gonore er en av de mange kjønnssykdommene du kan få ved å praktisere ubeskyttet sex med fremmede sexpartnere, og denne infeksjonen går ofte umerket hos den smittede. Dette er skummelt fordi man risikerer at sykdommen kan sprer seg til andre deler av kroppen, og derfra kan gonore gi alvorlige komplikasjoner som bekkenbetennelse, epidydimitt, infeksiøs artritt og infertilitet. Heldigvis kan dette unngås dersom man oppdager og behandler sykdommen tidlig i forløpet, slik at man får behandling. Det gjør du ved å teste deg med en gonore test dersom har klar mistanke om gonore, eller dersom du er i en av risikogruppene som har høy forekomst av gonore.

[gonoretest]

Hva er vanlig behandling for gonore?

I dag er standardbehandling for gonore en engangsdose med antibiotika, og dette anbefales for:

  • Personer som tester positivt på en gonorétest.
  • Alle som har hatt seksuell kontakt med en gonoresmittet person innenfor de siste 60 dagene, selv om de ikke har symptomer eller har brukt kondom.
  • Nyfødte, hvor moren har hatt gonoré ved fødselen.

Det er viktig at du tar fullfører hele antibiotikakuren, selv om du får utskrevet mer enn en dose. 

Ikke ha seksuell kontakt med andre…

  • …når du får behandling..
  • …inntil du og din partner(e) har blitt testet og behandlet. Hvis du har fått behandling for gonoré mens din partner ikke har fått behandling, vil du mest sannsynlig bli smittet igjen.
  • …hvis behandlingen er en engangsdose med antibiotika bør du vente minst 7 dager etter at du har tatt medisinen før du har sex igjen.

Bruk alltid kondom når du har sex. Dette beskytter deg mot seksuelt overførbare sykdommer, og test deg selv ofte dersom du ofte har ubeskyttet sex med forskjellige sexpartnere.

Hva gjør man dersom behandling for gonore ikke virker?

Hvis symptomene vedvarer kan det være at du har blitt smittet igjen eller at det har skjedd en feil i behandlingen. Det kan også hende at du har blitt smittet av en resistent gonokokk, og det vanligste er at gonore utvikler resistens mot antibiotika som kinoloner (syntetiske antimikrobielle medisiner), penicillin og tetracycliner. Når en bakterie blir resistent mot antibiotika, kan ikke disse typene brukes til å bekjempe sykdommen. Da må legen ta en nye prøver for å finne ut av hvilken type antibiotika som vil være mest effektiv.

Gonore og utvikling av resistens mot antibiotika

Gonokokken har utviklet resistens mot de tradisjonelle antibiotika over flere tiår, og penicillin har ikke blitt brukt i behandling av gonore siden midten av 80-årene da de første resistente utbruddene kom. Det har siden gradvis blitt mer og mer vanskelig å behandle sykdommen, og gjennom 90-tallet og tusenårsskiftet mistet også de bredspektrede klassene av antibiotika sin effekt på gonokokken., men også denne mistet effekten på gonore. I dag er det cefalosporiner (et antibiotikum basert på en type sopp) som brukes, men i enkelte land har man også observert resistens for denne behandlingsstrategien. Hvis resistensutviklingen forsette slik, risikerer vi å tape krigen mot gonore ettersom det til slutt ikke lenger vil være noen effektiv behandling mot sykdommen.

Hvorfor får vi “superesistente” gonokokker?

I dag er det mange sykdomsfremkallende mikrober som utvikler resistens mot antibiotika, ettersom disse medisinene i mange tilfeller skrives ut uten klar indikasjon. I Norge og vest-europa er vi heldigvis ganske flinke til å skrive ut rett type antibiotika til rett indikasjon, men i mange utviklingsland kan hvem som helst kjøpe hvilken som helst type antibiotika på apoteket – uten å oppgi noen som helst god grunn. Dette er ikke bare et problem for de fattige landene, men også for oss i Norge fordi verden etterhvert har blitt mer og mer globalisert. Dette var tydelig senest i 2015, da det var et nytt utbrudd av en «super-resistent» gonokokk i Nord-England. På tross av at vi ikke har høy forekomst av gonore i Norge, er den overhengende trusselen av en multiresistent av stamme gonore svært skummel.

Hvordan forebygger vi resistensutvikling hos stammer av gonore?

Det er i 2016 pågående forsøk rettet mot vaksiner og andre antibiotika, hvor de avsluttende forsøkene viser positive utslag. Kort fortalt, er det en videre utvikling av cefalosporiner rett mot gonore; Cefixime®, som med riktig dosering har vist seg å være veldig effektiv mot gonoré-bakterien, og vaksinene er en anti-biofilm vaksine. Likevel vil den beste metoden for å begrense spredning av gonoré alltid være å oppdage smitte tidlig ved å teste seg selv regelmessig, slik kan du aktivt være med på å hindre videre spredning av en folkesykdom som er nært opp til klamydia i antall nye smittede i året, i Norge og verden for øvrig.

Moderne behandling av syfilis med antibiotika

Moderne behandling av syfilis med antibiotika

Syfilis er en farlig sykdom som har alvorlige komplikasjoner i de sene stadiene av infeksjonen, til tross for dette anses det som en av de enkleste bakterieinfeksjonene å behandle. I tidligere tider fantes det derimot ingen effektiv eller kurativ behandling for syfilis, og leger har gjennom historiens løp gjort masse forsøk på å kurere sykdommen med ulike midler og kjemikalier. Det var for eksempel vanlig fram mot slutten av 1800-tallet å bruke kvikksølv som en sentral del av behandlingen mot syfilis. Dette kurerte ikke pasientene for sykdommen på noen som helst måte, og resulterte derimot i mange uønskede og alvorlige komplikasjoner som følge av kvikksølvforgiftning. Denne formen for terapi ble omsiders overtatt av det arsenikkbaserte legemidlet salversan, som også ga pasienten mange uheldige og toksiske bivirkninger.

salversan

De giftbaserte behandlingsstrategiene fortsatte inntil begynnelsen av 1900-tallet, da legen Julius Wagner-Jauregg oppdaget at syfilisspiroketen ikke tålte temperaturer over 40 grader celsius. Dette ga ham ideen om å framprovosere hetetokter hos pasientene ved å smitte dem med malaria, fordi denne parasittsykdommen lett kunne behandles med kinin (hovedingrediensen i “Gin N’ Tonic”) etter at alle syfilisbakteriene var døde. Dette arbeidet resulterte i en nobelpris i 1927, og forble gullstandarden for behandling av syfilis, inntil den brått ble erstattet av penicillin på 1940-tallet.

Hvordan skreddersyr man behandling for syfilis?

I dag utgjør Penicillin G er førstevalget for all behandling for syfilis, men dette må ofte suppleres med andre typer antibiotika fordi bakterien kan ligge latent i vev hvor penicillin ikke trenger inn. Det betyr at behandlingsstrategien først og fremst må styres etter sykdomsstadium, men det er ikke uvanlig at man må individualisere behandlingen dersom pasienten er gravid, HIV-smittet, allergisk mot penicillin eller har andre alvorlige symptomer på syfilis. Legen må derfor utrede pasienten nærmere ved å ta prøver av blod og spinalvæske for å undersøke sammensetningen av ulike antistoff for syfilis, slik at han kan anslå sykdomsstadium og om bakterien har spredd seg til sentralnervesystemet. På grunnlag av denne informasjonen kan legen velge hvilket regime for behandling av syfilis som er best for pasienten.

Moderne behandling av syfilis med antibiotika

Ulike strategier for behandling av syfilis

Det er vanlig å ha en behandlingsstrategi med Penicillin G i de første fasene av syfilissykdommen, men administrasjonsmåten og varigheten av behandlingsregimet avhenger av pasientens alder og helsetilstand. Det er for eksempel vanlig hos voksne pasienter å administrere Penicillin G intramuskulært som en engangsdose, mens hos barn velger man heller å gi medisinen intravenøst. I de tilfellene hvor pasienten er allergisk mot penicillin, kan man velge en annen tupe antibiotika. I de tidligste stadiene av sykdommen behøver man bare en engangsdose, mens det ofte er nødvendig med gjentatte doser med en ukes mellomrom i den senere fasene av sykdommen. Det kan også være nødvendig å velge en annen type antibiotika som trenger bedre gjennom sentralnervesystemet, dersom pasienten lider av nevrosyfilis. Det er viktig å være klar over at enkelte pasienter kan reagere med en feberlignende reaksjon innenfor de første 24 timene etter behandlingsstart, som kan minne om penicillinallergi. Dette kommer derimot av at syfilisbakteriene slipper ut feberfremkallende substanser når de drepes av antibiotika, og dette kalles for Jarisch-Herxheimer-reaksjon.

Klamydia og behandling med antibiotika

Klamydia og behandling med antibiotika

Klamydia er en seksuelt overførbar sykdom hvor bakterien invaderer overflatecellene langs urinveiene og vaginalkanalen. Inne i cellen vil klamydiabakteriene bruke vertscellen sine næringsstoffer til å formere seg, slik at den infiserte cellen til slutt dør av sult. Denne sykdomsprosessen kan gi en lang rekke symptomer og generelt ubehag, men som oftest merker den smittede ikke noen plager i det hele tatt. Kroppen er i stand til å bekjempe klamydiainfeksjonen på egenhånd, men dette er risikabelt fordi enderesultatet av kan være at sykdommen sprer seg til de reproduktive organer som i ytterste konsekvens kan resultere i infertilitet og kronisk bekkenbetennelse. Klamydia regnes derfor som en allmennfarlig sykdom, hvor pasienten alltid må få behandling med antibiotika!

[klamydiatest]

Når starter man med behandling for klamydia?

Hvis du har symptomer på klamydia eller mistanke om smitte, burde du oppsøke fastlegen din for å få seg selv testet. Han eller hun vil spørre deg om symptomer, sykehistorie og de viktigste seksualopplysningene. Hvis du har klassiske symptomer på klamydia vil behandlingen begynne med en gang, men hvis du ikke har noen symptomer, må du vente en uke på resultatet fra en klamydiatest før antibiotikakuren starter.

Hvilken antibiotika brukes mot klamydia?

Det er to typer antibiotika som vanligvis brukes ved klamydia:

  • Syvdagerskur med Doxycyklin®
  • Engangsdose med Azitromax®

Legen vil først og fremst velge Doxycyklin® fordi Azitromax® er resistensdrivende. Det er viktig å være klar over at behandling for klamydia forskrives på blå resept, hvilket betyr du får medisinen helt gratis av det offentlige – uten å betale egenandel!

 

klamydia test

Antibiotikakur med Doxycyklin® er gullstandarden

Doxycyclin® er en bredspektret type antibiotika med bakteriostatisk virkning, som betyr at det hemmer bakteriens giftproduksjon og evne til å formere seg, hvilket gir betyr at kroppens immunforsvar får et enormt fortrinn når det skal bekjempe infeksjonen. Doxycyklin® skal tas to ganger daglig i en uke ved behandling for klamydia, og man må avstå for samleie under hele behandlingsforløpet for å redusere risikoen for at du smitter andre og omvendt. Legen vil eventuelt kalle deg inn til en kontrollprøve for klamydia etter 4 til 6 uker hvis:

  • Symptomene vedvarer
  • Lite sannsynlighet for at du vil gjennomføre behandlingen
  • Mistanke om at du vil bli smittet på nytt

Engangsdose med Azitromax® er siste utvei

Azitromax® er et svært potent og kraftig antibiotikum med baktericid virkningsmekanisme, hvilket betyr at det dreper bakteriene framfor å bare hemme deres vekst. Dette er en type antibiotika som legen helst prøver å unngå ved behandling av klamydia, ettersom det er resistensdrivende. Legen vil kun vurdere å forskrive medisinen dersom han mistenker at pasienten har «lav compliance» – dvs. at pasienten etter all sannsynlighet ikke vil gjennomføre den konvensjonelle syvdagerskuren med Doxycyklin®. I disse tilfellene vil en engangsdose med Azitromax® være den beste behandlingen, fordi denne kuren vil utrydde alle klamydiabakteriene kort tid etter dosen er tatt.

antibiotika