Publisert

Gonore og behandling med antibitoika

Gonore er en av de mange kjønnssykdommene du kan få ved å praktisere ubeskyttet sex med fremmede sexpartnere, og denne infeksjonen går ofte umerket hos den smittede. Dette er skummelt fordi man risikerer at sykdommen kan sprer seg til andre deler av kroppen, og derfra kan gonore gi alvorlige komplikasjoner som bekkenbetennelse, epidydimitt, infeksiøs artritt og infertilitet. Heldigvis kan dette unngås dersom man oppdager og behandler sykdommen tidlig i forløpet, slik at man får behandling. Det gjør du ved å teste deg med en gonore test dersom har klar mistanke om gonore, eller dersom du er i en av risikogrupppene som har høy forekomst av gonore.

Hva er vanlig behandling for gonore?

I dag er standardbehandling for gonore en engangsdose med antibiotika, og dette anbefales for:

  • Personer som tester positivt på en gonorétest.
  • Alle som har hatt seksuell kontakt med en gonoresmittet person innenfor de siste 60 dagene, selv om de ikke har symptomer eller har brukt kondom.
  • Nyfødte, hvor moren har hatt gonoré ved fødselen.

Det er viktig at du tar fullfører hele antibiotikakuren, selv om du får utskrevet mer enn en dose. 

Ikke ha seksuell kontakt med andre…

  • …når du får behandling..
  • …inntil du og din partner(e) har blitt testet og behandlet. Hvis du har fått behandling for gonoré mens din partner ikke har fått behandling, vil du mest sannsynlig bli smittet igjen.
  • …hvis behandlingen er en engangsdose med antibiotika bør du vente minst 7 dager etter at du har tatt medisinen før du har sex igjen.

Bruk alltid kondom når du har sex. Dette beskytter deg mot seksuelt overførbare sykdommer, og test deg selv ofte dersom du ofte har ubeskyttet sex med forskjellige sexpartnere.

Hva gjør man dersom behandling for gonore ikke virker?

Hvis symptomene vedvarer kan det være at du har blitt smittet igjen eller at det har skjedd en feil i behandlingen. Det kan også hende at du har blitt smittet av en resistent gonokokk, og det vanligste er at gonore utvikler resistens mot antibiotika som kinoloner (syntetiske antimikrobielle medisiner), penicillin og tetracycliner. Når en bakterie blir resistent mot antibiotika, kan ikke disse typene brukes til å bekjempe sykdommen. Da må legen ta en nye prøver for å finne ut av hvilken type antibiotika som vil være mest effektiv.

Gonore og utvikling av resistens mot antibiotika

Gonokokken har utviklet resistens mot de tradisjonelle antibiotika over flere tiår, og penicillin har ikke blitt brukt i behandling av gonore siden midten av 80-årene da de første resistente utbruddene kom. Det har siden gradvis blitt mer og mer vanskelig å behandle sykdommen, og gjennom 90-tallet og tusenårsskiftet mistet også de bredspektrede klassene av antibiotika sin effekt på gonokokken., men også denne mistet effekten på gonore. I dag er det cefalosporiner (et antibiotikum basert på en type sopp) som brukes, men i enkelte land har man også observert resistens for denne behandlingsstrategien. Hvis resistensutviklingen forsette slik, risikerer vi å tape krigen mot gonore ettersom det til slutt ikke lenger vil være noen effektiv behandling mot sykdommen.

Hvorfor får vi «superesistente» gonokokker?

I dag er det mange sykdomsfremkallende mikrober som utvikler resistens mot antibiotika, ettersom disse medisinene i mange tilfeller skrives ut uten klar indikasjon. I Norge og vest-europa er vi heldigvis ganske flinke til å skrive ut rett type antibiotika til rett indikasjon, men i mange utviklingsland kan hvem som helst kjøpe hvilken som helst type antibiotika på apoteket – uten å oppgi noen som helst god grunn. Dette er ikke bare et problem for de fattige landene, men også for oss i Norge fordi verden etterhvert har blitt mer og mer globalisert. Dette var tydelig senest i 2015, da det var et nytt utbrudd av en «super-resistent» gonokokk i Nord-England. På tross av at vi ikke har høy forekomst av gonore i Norge, er den overhengende trusselen av en multiresistent av stamme gonore svært skummel.

Hvordan forebygger vi resistensutvikling hos stammer av gonore?

Det er i 2016 pågående forsøk rettet mot vaksiner og andre antibiotika, hvor de avsluttende forsøkene viser positive utslag. Kort fortalt, er det en videre utvikling av cefalosporiner rett mot gonore; Cefixime®, som med riktig dosering har vist seg å være veldig effektiv mot gonoré-bakterien, og vaksinene er en anti-biofilm vaksine. Likevel vil den beste metoden for å begrense spredning av gonoré alltid være å oppdage smitte tidlig ved å teste seg selv regelmessig, slik kan du aktivt være med på å hindre videre spredning av en folkesykdom som er nært opp til klamydia i antall nye smittede i året, i Norge og verden for øvrig.