Klamydia

Fakta om klamydiabakterien

Chlamydia Trachomatis er den bakterie som er ansvarlig for den seksuelt overførbare infeksjonen klamydia og den mindre kjente tilstanden lymphogranuloma venerum. Klamydia er den den vanligste seksuelt overførbare sykdommen i Norge, med mer enn 23000 nye diagnoser hvert år. I den anledning kan det være greit å vite akkurat hva denne bakterien er, hva den gjør og hvorfor den er så smittsom.

Hvordan smitter klamydiabakterien og hvor farlig er det?

Den vanligste måten å få klamydia på er gjennom seksuell aktivitet mellom to personer, hvor, minst, den ene parten er smittet. Nyfødte kan bli smittet av den aktuelle bakterie under fødsel, og da er øynene og lungene spesielt utsatt, noe som i verste fall kan forårsake blindhet og en alvorlig lungebetennelse. Klamydia bakterie er også årsaken til bekkenbetennelse hos kvinner, noe som er et resultat av et svakere immunsystem hos den smittede. Klamydia kan også gi komplikasjoner som arrdannelser på eggleder og livmor. Ved utvikling av lymphogranuloma venerum, har klamydiabakterien forårsaket lesjoner på kjønnsorganenes slimhinner, og dette er en mer alvorlig infeksjon, ettersom det kan føre til en potensielt dødelig infeksjon i lymfesystemet. Det er derfor FN gjennom WHO anbefalte test for klamydia til å oppdage skjulte seksuelt overførbare sykdommer (som klamydia), slik at de smittede kunne oppdages og behandles i tide.

[klamydiatest]

Hvilken bakterie gir klamydia?

Chlamydia Trachomatis, tilhører en gruppe bakterier som er blant de minste organismene vi har. Det som er litt spesielt med denne bakterien, er at den veksler mellom to tilstander. Hvor den enten har mulighet for å reprodusere, men er ikke smittsom; eller den andre tilstanden, hvor den er smittsom, ikke kan reprodusere seg, ikke kan overleve på egenhånd, og trenger en vert som den kan trekke energi fra for å overleve. Når klamydiabakterien kommer i kontakt med en vertscelle vil den spire (celledeling) som et resultat av at den kommer i kontakt med glukose(naturlig druesukker), og deretter gå inn i en vegetativ tilstand. Celledelingen vil derfra foregå hver 2-3 time og full inkubasjonstid er 7-21 dager i verten. Etter celledeling, vil klamydiabakterien gå tilbake igjen til en reproduktiv tilstand. Og slik fortsetter det helt til immunforsvaret bekjemper infeksjonen eller bakterien behandles med antibiotika, som stopper celledelingen og gir kroppen tid til å skille den ut av kroppen. Det som er så farlig med klamydiabakterien, er at den er symptomfri hos de aller fleste kvinner og rundt halvparten av mennene. Og hvis den får formere seg fritt i kroppen, kan man i verste fall få svært alvorlige komplikasjoner av klamydia.

Hvilken behandling er effektiv mot klamydia?

Hvis en infeksjon med en slik bakterie blir behandlet tidlig, er risikoen for alvorlige skader minimale. Den eneste måten å behandle en smittet person, er ved å fjerne klamydiabakterien fra vertscellen uten å skade den, og det gjøres med en syvdagers doxysyklinkur. Ved å oppdage klamydia tidlig kan du forhindre at du utvikler alvorlige komplikasjoner, men også at andre blir smittet. En test for klamydia kan være betryggende og preventivt.

Klamydia i munnen og halsen

Klamydia i munnen og halsen er en sjelden tilstand hvor bakterien chlamydia trachomatis infiserer halsen. Den smitter gjennom oral sex med en smittet person. Klamydia vil vanligvis bare nøye seg med å angripe kjønnsorganene men i sjeldnere tilfeller kan den faktisk også angripe halsen. Sjekk om du har klamydia med en billig og kvalitetssikret klamydia test. Vanlige symptomer vil da omfatte; sår hals, og rødhet i halsen, men i de fleste tilfeller vil den smittede ikke ha noen symptomer i det hele tatt. En annen type for klamydia i halsen og munnen forårsakes av bakterien chlamydia pneumoniae, men den overføres via dråpesmitte – altså ikke gjennom seksuell kontakt. Denne typen for klamydia har samme symptomer som en halsbetennelse med chlamydia trachomatis, og vil etter en stund utvikle seg til en langvarig lungebetennelse som kjennetegnes av langvarige perioder med tørrhoste.

[klamydiatest]

Hva er vanlige symptomer på klamydia i halsen og munnen?

Klamydia i halsen smitter gjennom ubeskyttet samleie, hvor en av partene allerede er infisert med klamydiabakterien. Hvis symptomer gjør seg gjeldende, noe de i de fleste tilfeller ikke vil, er det som regel etter 1-3 uker etter smittetidspunkt at de vil være synlige/merkes. En sår hals eller irritasjon i halsen, vil vanligvis være det første symptomet at bakterien har lagt seg i halsen. Hvis symptomer som sår hals er langvarig etter et ubeskyttet samleie, er det ikke usannsynlig at du har klamydia i halsen. Det er da tilrådelig at du oppsøker lege, særlig hvis du har sår hals i mer enn 1 uke. En sår hals trenger ikke nødvendigvis bety at du har fått en halsbetennelse med klamydia, men hvis flere symptomer er tilstede, er det lettere å avgjøre om det dreier seg om den aktuelle sykdommen. Andre symptomer er:

Smerter når du svelger.
Smerter i halsen når du snakker.
Smerter i halsen vil gjøre det ukomfortabelt å svelge.
Feber. (behøver ikke å inkludere smerter i halsen)

Hva gjør man hvis man mistenker klamydia i hals?

Bakterien chlamydia trachomatis kan trigge kroppen til å skru opp for de naturlige forsvarsmekanismene, som kan resultere i en feber fordi kroppen vil prøve å bli kvitt bakteriene. Det er derimot sjeldent at klamydia i halsen gir noen entydige symptomer, og derfor kan det være veldig vanskelig å påvise en slik infeksjon. Det er som regel gjennom en legeundersøkelse, hvor andre sykdommer blir utelukket, at klamydia i halsen blir oppdaget. En enkel metode til å avgjøre om du er infisert med klamydiabakterien i hals, er å ta en klamydiatest hos legen! Den vanligste behandling for kamydia i halsen er en antibiotikakur med doxysyklin i ca. 7 dager.

Forekomst og risiko for klamydia

Klamydia er en infeksjon som rammer titusenvis av nordmenn hvert eneste år, samt millioner på verdensbasis. Klamydiabakterien overføres via seksuell kontakt, men kan også smittes fra mor til nyfødt barn. I de fleste tilfeller vil den smittede ikke oppleve noen symptomer eller komplikasjoner, men i de verste tilfellene kan det lede til blindhet, infertilitet og dødfødsel. Tatt i betraktning av hvor mange som blir smittet med klamydia hvert år kan vi på mange måter si at klamydiabakterien utgjør en folkehelserisiko. Unge under 25 år troner statistikken over forekomst for sykdommen(faktisk over 68%!), men med riktig opplysning, riktig bruk av prevensjon og hyppige tester; kunne mange av disse tilfellene vært unngått.

Hvilken risikogruppe har størst forekomst av klamydia?

Alle som har ubeskyttet sex uten kondom, har en risiko for å få en seksuelt overførbar sykdom som klamydia, men selv ved bruk av kondom og andre prevensjonsmidler, er ikke risikoen lik null. Så den eneste sikre formen for prevensjon er å fullstendig unngå all form for seksuell samkvem med andre personer. Dette er derimot særlig uaktuelt for de fleste, så den beste måten å redusere sin risiko på er å ta noen forholdsregler:

Test deg etter hvert partnerbytte.
Avstå fra seksuell kontakt hvis du eller partner har hatt klamydia innenfor de siste 3 ukene.
Bruk kondom hver gang du har samleie.
Test deg ofte hvis du er under 25 år.
Test deg selv ofte, dersom du er seksuelt aktiv med flere ulike sexpartnere. Dette kan du gjøre ved å kjøpe et eller flere sett med vår selvtest for klamydia, slik at du kan teste deg selv hjemme ved regelmessige mellomrom. Enkelt og trygt.

Klamydia har hatt størst forekomst av alle seksuelt overførbare sykdommer i Norge i en årrekke, og er dessverre i en stabil økning av antall smittede hvert år. Bak tallene (ca. 23000 i 2013) er det et isfjell av antatt smittede som ikke blir fanget opp av helsevesen. Kjønnsfordelingen for sykdommen er derimot ganske lik, men kvinner er en anelse overrepresentert (59%) og det vil si at alle – uansett kjønn – har en risiko for å kunne bli smittet av klamydia ved ubeskyttet samleie, uansett seksuell legning. Da er det ekstra viktig å passe på at du holder deg smittefri.

Forholdsregler for å redusere risiko for smitte av klamydia

Ingenting vil gjøre deg helt trygg, men dersom du har hatt samme sexpartner i flere år og vet at ingen i parforholdet har hatt en annen partner, er sannsynligheten for å bli smittet av sykdommen minimal. Har du en test for klamydia liggende, så kan du være føre var, unngå å smitte andre, og du vil trolig få påvist smitte tidligere enn hvis du venter på at symptomer på klamydia skal presentere seg. På den måten unngår du mulige komplikasjoner ved klamydia, som kan oppstå hvis infeksjonen får rasere i kroppen for lenge. Det anbefales å ta en selvtest eller test hos lege/helsestasjon ved hvert eneste partnerbytte, og spesielt hvis skifter ofte mellom ulike seksualpartnere. Yngre personer er mere utsatt enn eldre, og disse burde derfor være ekstra varsom for klamydia.

[klamydiatest]

Klamydia og behandling med antibiotika

Klamydia er en seksuelt overførbar sykdom hvor bakterien invaderer overflatecellene langs urinveiene og vaginalkanalen. Inne i cellen vil klamydiabakteriene bruke vertscellen sine næringsstoffer til å formere seg, slik at den infiserte cellen til slutt dør av sult. Denne sykdomsprosessen kan gi en lang rekke symptomer og generelt ubehag, men som oftest merker den smittede ikke noen plager i det hele tatt. Kroppen er i stand til å bekjempe klamydiainfeksjonen på egenhånd, men dette er risikabelt fordi enderesultatet av kan være at sykdommen sprer seg til de reproduktive organer som i ytterste konsekvens kan resultere i infertilitet og kronisk bekkenbetennelse. Klamydia regnes derfor som en allmennfarlig sykdom, hvor pasienten alltid må få behandling med antibiotika!

[klamydiatest]

Når starter man med behandling for klamydia?

Hvis du har symptomer på klamydia eller mistanke om smitte, burde du oppsøke fastlegen din for å få seg selv testet. Han eller hun vil spørre deg om symptomer, sykehistorie og de viktigste seksualopplysningene. Hvis du har klassiske symptomer på klamydia vil behandlingen begynne med en gang, men hvis du ikke har noen symptomer, må du vente en uke på resultatet fra en klamydiatest før antibiotikakuren starter.

Hvilken antibiotika brukes mot klamydia?

Det er to typer antibiotika som vanligvis brukes ved klamydia:

Syvdagerskur med Doxycyklin®
Engangsdose med Azitromax®

Legen vil først og fremst velge Doxycyklin® fordi Azitromax® er resistensdrivende. Det er viktig å være klar over at behandling for klamydia forskrives på blå resept, hvilket betyr du får medisinen helt gratis av det offentlige – uten å betale egenandel!

Antibiotikakur med Doxycyklin® er gullstandarden

Doxycyclin® er en bredspektret type antibiotika med bakteriostatisk virkning, som betyr at det hemmer bakteriens giftproduksjon og evne til å formere seg, hvilket gir betyr at kroppens immunforsvar får et enormt fortrinn når det skal bekjempe infeksjonen. Doxycyklin® skal tas to ganger daglig i en uke ved behandling for klamydia, og man må avstå for samleie under hele behandlingsforløpet for å redusere risikoen for at du smitter andre og omvendt. Legen vil eventuelt kalle deg inn til en kontrollprøve for klamydia etter 4 til 6 uker hvis:

Symptomene vedvarer
Lite sannsynlighet for at du vil gjennomføre behandlingen
Mistanke om at du vil bli smittet på nytt

Engangsdose med Azitromax® er siste utvei

Azitromax® er et svært potent og kraftig antibiotikum med baktericid virkningsmekanisme, hvilket betyr at det dreper bakteriene framfor å bare hemme deres vekst. Dette er en type antibiotika som legen helst prøver å unngå ved behandling av klamydia, ettersom det er resistensdrivende. Legen vil kun vurdere å forskrive medisinen dersom han mistenker at pasienten har «lav compliance» – dvs. at pasienten etter all sannsynlighet ikke vil gjennomføre den konvensjonelle syvdagerskuren med Doxycyklin®. I disse tilfellene vil en engangsdose med Azitromax® være den beste behandlingen, fordi denne kuren vil utrydde alle klamydiabakteriene kort tid etter dosen er tatt.

Tegn og symptomer på klamydia

Klamydia er den vanligste kjønnssykdommen i Norge, som omtrent 10 prosent av alle ungdommer er smittet av til enhver tid. Mye av forklaringen på hvorfor forekomsten av klamydia er så høy, ligger i at sykdommen ikke gir noen symptomer hos over halvparten av de smittede. Dette bidrar til å stabilisere det høye antallet av smittebærere i Norge, som ikke har endret seg mye siden 80-tallet. Denne kjønnssykdommen har et bredt utvalg av kliniske manifestasjoner, men den genitale formen er den vanligste.

[klamydiatest]

Symptomer på klamydia i underlivet

Den genitale formen for klamydia er den aller vanligste, og symptomene på en infeksjon i underlivet hos menn og kvinner er forskjellige:

Typiske tegn på klamydia hos menn

Det er ikke noen selvfølge at menn får symptomer hvis de er smittet av klamydia, men en symptomatisk infeksjon gir som oftest plager fra urinveier:

En sviende og brennende følelse ved vannlating
Klart rennende utflod fra urinveien
Kløende og verkende ubehag rundt forhuden på penis
Rødt utslett på penishodet

I noen tilfeller kan klamydiabakterien gi en såkalt epididymitt, som betyr at klamydiabakterien har spredd til bitestiklene:

Hovne og ømme testikler
Hovne og ømme bitestikler

En svært omdiskutert og sjelden manifestasjon av klamydia er en såkalt prostatatitt, som betyr at prostata har blitt affisert:

Smerte og svie ved vannlating
Vansker med å starte urinering
Smerter ved ejakulering og orgasme
Lyskesmerter

Typiske symptomer på klamydia hos kvinner

Kvinner med klamydia er symptomfri i over 70 prosent av tilfellene, hvilket gjør at sykdommen ofte ikke oppdages og behandles i tide. De vanligste symptomene og tegn på klamydia hos kvinner med plager kommer fra urinveier og livmorhalsen:

Svie og ubehag ved vannlating
Økt mengde utflod som har endret farge, lukt og konsistens
Uregelmessige blødninger utenfor antatt menstruasjonsperiode
Et sviende og kløende ubehag i underlivsregionen
Samleie kan oppleves som smertefullt og ubehagelig
Blødninger fra samleie under og etter samleie

En klamydiainfeksjon kan noen ganger resultere i «Pelvic inflammatory disorder (PID)», bedre kjent som en bekkenbetennelse. Dette vil gi diffuse lyske- og magessmerter, og alvorlig manifestasjon av sykdommen så må behandles umiddelbart for å unngå uønskede komplikasjoner som infertilitet.

Tegn på klamydia i halsen, endetarmen og øynene

Klamydiabakterien kan i prinsippet angripe alle kroppens slimhinner så lenge den for sjansen, noe som resulterer i at kroppsåpninger som er involvert i alternative former for sex kan bli affisert.

Proktitt – denne formen for sykdommen har analsex som smittevei, og forekommer hyppigst hos menn som har sex med menn. En proktitt vil gi kløe, ubehag og utflod fra anus og rektum.

Faryngitt – klamydia i halsen er uvanlig og gir vanligvis ikke noen symptomer. Denne halsbetennelsen er sjelden, og kan gi sår hals og hes stemme.

Keratitt – dette er en øyeinfeksjon med klamydia som svært sjeldent rammer voksne, men som kan ha synstruende implikasjoner. Det vanligste er at nyfødte får denne formen for klamydia, fordi de smittes av en ubehandlet mor under fødselen. Hvis sykdommen oppdages og behandles i tide, er det gode sjanser for at barnet får beholde synet. Det er derfor viktig at kvinner tar en klamydiatest dersom de planlegger å bli eller allerede er gravide.

Test og diagnostikk av klamydia

Klamydia er en seksuelt overførbar sykdom som forårsakes av bakterien chalmydia trachomatis. Denne infeksjonssykdommen gir ikke noen symptomer i over halvparten av tilfellene, og dette er mye av grunnen til at omkring 10 – 15% av alle norske ungdommer mellom 15 – 25 år til enhver tid er smittet av sykdommen. En ubehandlet klamydiainfeksjon kan resultere i alvorlige komplikasjoner som bekkenbetennelse og infertilitet, og dermed er terskelen for at legen rekvirerer en klamydiatest lav. En klamydiaprøve tas vanligvis på følgende indikasjoner:

Symptomer på en kjønnssykdom i form av svie ved vannlating eller rennende utflod fra skjeden eller urinrør.
Ved hvert partnerbytte hvor man har hatt ubeskyttet sex
Sex med personer fra risikogrupper

Diagnostikk av klamydia på fastlegekontoret

Fastlegen vil basere diagnostikken sin på grunnlag av sykehistorie, eventuelle symptomer, mikroskopi og laboratorieundersøkelser. Det første han da kommer til å gjøre er å spørre deg om du har noen symptomer, og hvem og eventuelt hvor mange du har hatt ubeskyttet sex med. Legen vil deretter samle inn prøvemateriale som skal mikroskoperes og sendes inn til laboratoriet for videre analyser:

Menn: Urinprøve og penselprøve fra urinrøret
Kvinner: Urinprøve og penselprøve fra livmorhalsen

Legen vil mikroskopere materiale fra penselprøven for å sjekke om det finnes hvite blodlegemer med klamydiabakterier i utflod, og dersom dette er tilfellet er det grunnlag for å gi antibiotika. Hvis fastlegen ikke finner noen klamydiainfiserte celler i prøvematerialet, må du vente en uke på å få laboratorieresultatet før det kan gis behandling.

Klamydiatest

Klamydiabakteriene produserer og skiller ut spesifikke stoffe som kan påvises i urinrørs- og vaginalutflod ved hjelp av en selvtest. Dette er en klamydia test som er svært sensitiv, og gir et positivt utslag ca. 7 dager etter smittetidspunkt. En slik klamydiatest anbefales for dem som ofte har ubeskyttet sex med nye partnere. Hurtigtestene for klamydia er godkjent av helsedirektoratet, men det anbefales at man vurderer resultatene sammen med autorisert fagpersonell.

[klamydiatest]

Klamydia er den seksuelt overførbar sykdom med størst forekomst i Norge, og forårsakes av bakterien chlamydia trachomatis. Dette er den aller vanligste kjønnssykdommen i Norge, og det anslås at over 10% av alle norske ungdommer mellom 15 – 25 år til enhver tid er smittet. En klamydiainfeksjon trenger ikke alltid gi symptomer, og mellom 60 – 80% av de smittede er ikke klar over at de er smittet. Dette er en svært alvorlig infeksjon, fordi den kan resultere i infertilitet og kroniske smerter i bekken. Klamydia anses som en allmennfarlig sykdom, hvilket betyr at man er nødt til å gi legen kontaktopplysninger om sine seksualpartnere.

[klamydiatest]

Hvordan smittes man av klamydia?

Den viktigste smitteveien for klamydiabakterien er ubeskyttet sex i form av vaginal-, anal- og oralsex. Risikoen for å bli smittet øker ved hyppig partnerbytte. Det er viktig å være oppmerksom på at en klamydiainfeksjon øker sannsynligheten for å bli smittet av andre seksuelt overførbare sykdommer, fordi immunforsvaret svekkes når det er opptatt med å bekjempe klamydiabakteriene.

Hva er vanlige symptomer på klamydia?

Det aller vanligste er at man ikke har noen symptomer i det hele tatt ved en klamydiainfeksjon, særlig gjelder dette kvinner. Det er bare 20 – 40% av de smittede som får plager, og disse debuterer ca. 2 uker etter man er smittet:

Kvinner:

Økt og endret utflod med tanke på mengde, farge og konsistens.
Uregelmessig blødning mellom menstruasjonsperiodene
Kløe og svie i underlivet
Smerter ved samleie
Ubehag ved vannlating
Kløe og svie i endetarmsåpningen
Halsbetennelse

Menn:

Rennende utflod fra urinveisåpningen
Svie og brenning ved vannlating
Kløe og ubehag i forhuden og urinrøret.
Utslett og sår på penis
Kløe og ubehag i endetarmsåpningen
Halsbetennelse

Det er også andre mer alvorlige tegn på en klamydiainfeksjon, som forekommer dersom sykdommen sprer seg til bekken og blod:

Nedre magesmerter
Forstørrede lymfeknuter
Feber
Redusert følelse av velvære

Hvilke komplikasjoner kan man få av klamydia?

Hvis klamydia ikke behandles i tide, kan det få svært alvorlige konsekvenser – særlig for kvinner. De risikerer at sykdommen utvikler seg til bekkenbetennelse, hvor sykdommen sprer seg til eggledere, eggstokker og livmor. Dette er en svært alvorlig situasjon, fordi det kan gi arrvev i egglederne. Enderesultatet av dette er infertilitet. Det øker også risikoen for at fremtidige svangerskap blir ektopiske, det betyr at det befruktede egget fester seg på utsiden av livmoren – en svært alvorlig situasjon som alltid ender i abort. Vi oppfordrer derfor alle unge kvinner med klamydiasymptomer til å oppsøke lege, og kvinner uten plager med hyppig tilfeldig ubeskyttet sex til å «screene» seg selv hyppig med en hurtigtest for klamydia. Det er viktig å merke seg at terskelen for å oppsøke lege er lav, selv om man ikke har symptomer.

Det er sjelden at menn får alvorlige komplikasjoner av en klamydiainfeksjon, men det er alltid en mulighet for at sykdommen sprer seg til testiklene og prostata. Dette vil resultere i en svært smertefull infeksjon, hvor man risikerer skade på disse organene – med infertilitet som følge grunnet skade på sædlederen.

Hvordan tester man seg for klamydia?

Vi anbefaler alle som mistenker at de har klamydia til å oppsøke fastlegen eller en klinikk for seksuell helse. De vil ta en penselprøve fra urinrøret og evt. livmorhalsen, som sendes inn til et laboratorium for videre analyser. Helsepersonellet vil kalle deg inn igjen hvis svaret er positivt, slik at du kan motta behandling med antibiotika. Det er også mulig å kjøpe en klamydiatest på nettet, som er en hurtigtest du tar hjemme. Denne prøven er svært sensitiv, og gjør deg i stand til å «screene» deg selv for sykdommen hvis du er særlig utsatt.

Hva er behandling for klamydia?

Den vanligste behandlingen mot bakterien er en 7-dagerskur med Doxycylin®. I enkelte tilfeller forskrives en engangsdose med Azitromax®, som er et sterkere antibiotika forbeholdt dem som etter all sannsynlighet ikke vil gjennomføre den konvensjonelle 7-dagerskuren.

Hvordan unngår man å bli smittet?

Det er to hovedregler for å redusere smitterisiko ved klamydia:

Bruke kondom ved tilfeldig sex
Redusere antall sexpartnere