Publisert

Informasjon om hurtigtest for syfilis

Syfilis var svært vanlig før i tiden, men i nyere tid har forekomsten av sykdommen sunket gradvis i den generelle befolkningen. Man har derimot sett en generell økning de siste årene hos personer med innvandrerbakgrunn, norske menn som har heteroseksuell sex med kvinner eller menn utenfor Europa, og i miljøer hvor menn har sex med menn. På tross av at syfilis ikke alltid gir noen symptomer, kan den ha fatale og svært alvorlige komplikasjoner dersom sykdommen ikke behandles i tide. Vi anbefaler alle utsatte grupper til å teste seg regelmessig med vår syfilistest, slik at du kan oppdage sykdommen i tide! Det er flere fordeler med å velge en hjemmetest for syfilis framfor en sykehusprøvene, ettersom det tar flere nervepirrende dager å få resultatene fra en laboratorieundersøkelse for syfilis fra sykehuset. Det forventes også at personer i risikogruppene møter opp med jevne mellom for å oppdatere dem på deres smittestatus, og det kan være ubeleilig belastning for mange. Vår hurtigtest for syfilis er derimot et billig og pålitelig tilbud som gjør brukeren i stand til å «screene» seg selv for sykdom regelmessig bak husets fire vegger, slik at de kan oppdage sykdom i tide og få behandling dersom de er smittet.

Hvordan virker en selvtest for syfilis?

Syfilis foråsakes av spiroketebakterien med navnet treponema pallidum, som smitter gjennom seksuell kontakt og blodsmitte. Denne bakterien har en overflate med molekyler som helt unike for denne bakteriearten, og under sykdomsprosessen vil kroppen danne spesifikke antistoffer som retter seg mot overflateproteinene til syfilis i et forsøk på bekjempe infeksjonen. En syfilistest påviser derfor sykdom ved å bekrefte tilstedeværelse av antistoffer mot syfilis, og det eneste man trenger er en liten dråpe blod som tappes fra personen man ønsker å teste for sykdom. Prøven viser kun et positivt resultat dersom man har tilstrekkelig med syfilisantistoffer i blod, og det vanligvis en stund før disse nivåene er høye nok til å oppdages av en syfilistest – uansett om testen gjøres hjemme eller på sykehus. En hovedregel er derfor at testen er 80 prosent nøyaktig tre uker etter smittetidspunkt, og 100 prosent nøyaktig etter tre måneder. Vi anbefaler derfor at alle i utsatte risikogrupper til å bruke en hjemmetest for syfilis med jevne mellomrom, slik at sykdommen kan oppdages og behandles i tide.

Hvordan utfører man en hjemmetest for syfilis?

Hurtigtest for syfilis er en kromatografisk-immunologisk analyse for kvalitativ påvisning av antistoffer mot TP i menneskelig blod, og hele prøveprosedyren fra start til resultat tar vanligvis 15 minutter.

Hele prøveprosedyren bak en hurtigtest for syfilis er rask og enkel:

  1. Start testen ved å åpne den forseglede beholderen langs kanten. Fjern testkassetten fra beholderen.
  2. Legg testkassetten flatt på et rent, tørt, ikke-absorberende underlag, Ta en dråpe med blod og overfør det til testputen.
  3. Vent til fargede striper oppstår. Les av resultatet etter 15 minutter. Det er viktig at man ikke venter for lenge med å lese av resultatet, ettersom man risikerer en falsk positiv dersom man lar prøven stå alt for lenge uten å sjekke den.

Hvordan avlese resultatet fra en syfilistest:

Negativt: Kun 1 rosa stripe vil være synlig. Dette indikerer at det ikke er påviselige antistoffer i blodet, og man anses som smittefri og frisk.

Positiv: To rosa striper vil være synlig. Dette indikerer at prøven inneholder en påviselig mengde antistoff, og da burde man kontakte lege snarest mulig.

Ugyldig: Hvis ingen fargede striper er synlig, er dette en indikasjon på en mulig feil i utførelsen av testen. Testen bør gjennomføres en gang til, ved bruk av en ny og ubrukt testkassett.

Forholdsregler før man bruker en hjemmetest for syfilis:

  1. Bruk friskt prøvemateriale (blod).
  2. Bruk innen utløpsdato
  3. Ikke åpne testbeholderen før romtemperatur er oppnådd,
Publisert

Syfilis gjennom tidene

Syfilis har vært en del av menneskets historie gjennom flere årtusener, og den ble første gang av i antikken av den greske legen Hippokrates(460 f.kr – 370 f.kr). Han beskrev syfilis i den tertiære formen, som det siste stadiet av sykdommen. Det har også vært andre erindringer om sykdommen i senere tider av en Augustiner-munk, som levde på 1300-1400 tallet i byen Kingston upon Hull i England. Dette var en er en havneby med høy gjennomstrømning av skip og handelsreisende, og det er antatt at denne byen har hatt en viktig rolle i spredningen av syfilis mellom land og kontinenter. Noen historikere mener derimot at syfilis først gjorde sitt inntog hos de franske styrkene som omringet Napoli helt på tampen av det fjortende århundre, og italienerne kalte derfor sykdommen for franskesyken – til forskjell fra franskmennene som kalte syfilis for napolisyken.

Syfilis sin historie – «den sosiale sykdommen»

Syfilis var sammen med med gonore en fryktet sykdom som kunne ramme alle sosiale lag og kretser. Det er nemlig mange kjente og historiske personer som har blitt smittet av syfilis opp i gjennom tidene, som for eksempel den tyske filosofen Friedrich Nietche, komponisten Bethooven og krigsherren Napoleon. En av første forsøkene på å bekjempe disse to var å slå ned på prostitusjon, fordi dette viktig årsak til at syfilis kunne spredde seg så fort gjennom samfunnet.

Syfilis og viktige oppdagelser

I 1906 kom det for første gang en laboratoriemetode for å diagnostisere sykdommen på grunnlag, som baserte seg på utfelling av antigen-antistoff-komplekser. Den ble kalt for Wassermann-testen, og var et stort gjennombrudd, selv om den ikke var helt pålitelig ved at den ofte hadde et falskt positivt resultat.

Det var først i 1913 man fikk en sikker måte å diagnostisere syfilis på, da en japansk forsker klarte å påvise spiroketen Treponema pallidium i hjernen til en pasient med tertiær syfilis, som hadde utviklet seg til nevrosyfilis med progressiv lammelse. Syfilisbakterien er nemlig ikke mulig å se med vanlig lysmikroskopi, og man må bruke en spesiell metode som heter «mørkefelt-mikroskopi» for å visualisere den. Dette gjennombruddet beviste det forskerene den gang lengde hadde mistenkt, nemlig at syfilis hadde en mikrobiologisk årsak. Gjennombruddet bidro til å redusere antallet feildiagnoser og feilbehandlinger betraktelig, ettersom psykoser, demens og andre sinnslidelser den gang ofte var forårsaket av syfilis.

Denne teste ble etterfulgt av Hinton-testen, som ble utviklet på 30-tallet. Denne testen var mer pålitelig og viste færre positive resultater enn wassermanntesten. Begge disse testene har nå blitt erstattet av moderne og effektive metoder, som for eksempel hurtigtest for syfilis.

Mellom 1932 og 1972 ble det gjennomført en studie på svarte menn med ubehandlet syfilis, hvor rundt 400 fattige afro-amerikanske menn (stort sett analfabeter) systematisk ble undersøkt og nektet behandling slik at forskere kunne observere den naturlige progresjonen til sykdommen, altså slik sykdommen utvikler seg uten behandling. Den uetiske behandlingen av denne gruppen pasienter ble i ettertid gjenstand for stor kontrovers og debatt, noe som resulterte i nye etiske retningslinjer for gjennomføring av kliniske studier.

Syfilis og behandling gjennom tidene

Syfilis ble sett på som umulig å behandle før og flere remedier har vært i bruk. Den spanske presten Fransisco Delicado beskrev i 1525 at guaiacum (en type harpiks) ble brukt i behandling mot syfilis. En annen velbrukt metode var kvikksølv, ga opphav til uttrykket «en natt i armene til venus leder til et liv med merkur» (Fra romertiden har planeten Merkur og kvikksølv samme symbol, mens Venus var den romerske kjærlighetsgudinnen). Kvikksølvet ble inntatt oralt, intravenøst eller ved å gni det over huden. En annen metode var å «kurere» den infiserte personen var ved å legge dem i en lukket kasse fylt med kvikksølvgass , slik bare hodet stakk ut. Det er faktisk referanser til kvikksølv helt tilbake til 1025. hvor den er beskrevet av den persiske legen Ibn Sina. Det er også kjent at Giorgio Sommariva brukte kvikksølv mot syfilis i 1496.

Det første antibiotikumet til å behandle syfilis innehold arsenikk og het Salvarasan. Denne medisinen ble utviklet i 1908 av Sahachiro Hata mens han arbeidet i laboratoriet til Nobel pris-vinneren Paul Ehrlich (kjent for oppdagelser innen kjemoterapi). Salvarasan ble senere modifisert til Neosalvarasan, men ingen av medisinene var særlig effektive i den tertiære fasen av syfilis. Alle disse behandlingsformene ble etterhvert utfaset ved oppdagelsen av penicillin, og den omfattende produksjonen av det under andre verdenskrig.

Publisert

Moderne behandling av syfilis med antibiotika

Syfilis er en farlig sykdom som har alvorlige komplikasjoner i de sene stadiene av infeksjonen, til tross for dette anses det som en av de enkleste bakterieinfeksjonene å behandle. I tidligere tider fantes det derimot ingen effektiv eller kurativ behandling for syfilis, og leger har gjennom historiens løp gjort masse forsøk på å kurere sykdommen med ulike midler og kjemikalier. Det var for eksempel vanlig fram mot slutten av 1800-tallet å bruke kvikksølv som en sentral del av behandlingen mot syfilis. Dette kurerte ikke pasientene for sykdommen på noen som helst måte, og resulterte derimot i mange uønskede og alvorlige komplikasjoner som følge av kvikksølvforgiftning. Denne formen for terapi ble omsiders overtatt av det arsenikkbaserte legemidlet salversan, som også ga pasienten mange uheldige og toksiske bivirkninger.

salversan

De giftbaserte behandlingsstrategiene fortsatte inntil begynnelsen av 1900-tallet, da legen Julius Wagner-Jauregg oppdaget at syfilisspiroketen ikke tålte temperaturer over 40 grader celsius. Dette ga ham ideen om å framprovosere hetetokter hos pasientene ved å smitte dem med malaria, fordi denne parasittsykdommen lett kunne behandles med kinin (hovedingrediensen i «Gin N’ Tonic») etter at alle syfilisbakteriene var døde. Dette arbeidet resulterte i en nobelpris i 1927, og forble gullstandarden for behandling av syfilis, inntil den brått ble erstattet av penicillin på 1940-tallet.

Hvordan skreddersyr man behandling for syfilis?

I dag utgjør Penicillin G er førstevalget for all behandling for syfilis, men dette må ofte suppleres med andre typer antibiotika fordi bakterien kan ligge latent i vev hvor penicillin ikke trenger inn. Det betyr at behandlingsstrategien først og fremst må styres etter sykdomsstadium, men det er ikke uvanlig at man må individualisere behandlingen dersom pasienten er gravid, HIV-smittet, allergisk mot penicillin eller har andre alvorlige symptomer på syfilis. Legen må derfor utrede pasienten nærmere ved å ta prøver av blod og spinalvæske for å undersøke sammensetningen av ulike antistoff for syfilis, slik at han kan anslå sykdomsstadium og om bakterien har spredd seg til sentralnervesystemet. På grunnlag av denne informasjonen kan legen velge hvilket regime for behandling av syfilis som er best for pasienten.

Ulike strategier for behandling av syfilis

Det er vanlig å ha en behandlingsstrategi med Penicillin G i de første fasene av syfilissykdommen, men administrasjonsmåten og varigheten av behandlingsregimet avhenger av pasientens alder og helsetilstand. Det er for eksempel vanlig hos voksne pasienter å administrere Penicillin G intramuskulært som en engangsdose, mens hos barn velger man heller å gi medisinen intravenøst. I de tilfellene hvor pasienten er allergisk mot penicillin, kan man velge en annen tupe antibiotika. I de tidligste stadiene av sykdommen behøver man bare en engangsdose, mens det ofte er nødvendig med gjentatte doser med en ukes mellomrom i den senere fasene av sykdommen. Det kan også være nødvendig å velge en annen type antibiotika som trenger bedre gjennom sentralnervesystemet, dersom pasienten lider av nevrosyfilis. Det er viktig å være klar over at enkelte pasienter kan reagere med en feberlignende reaksjon innenfor de første 24 timene etter behandlingsstart, som kan minne om penicillinallergi. Dette kommer derimot av at syfilisbakteriene slipper ut feberfremkallende substanser når de drepes av antibiotika, og dette kalles for Jarisch-Herxheimer-reaksjon.

Publisert

Tegn og symptomer på syfilis

Syfilis kalles ofte for «den store imitator» fordi de siste stadiene av denne sykdommen gir opphav til et uklart sykdomsbilde med et stort mangfold av ulike symptomer, som gir legene inntrykk av at det dreier seg om en annen sykdom. De tidligere stadiene av sykdommen har derimot en mer karakteristisk klinisk presentasjon, som gjør det mulig å dele syfilis inn i tre ulike stadier.

  • Primær syfilis
  • Sekundær syfilis
  • Tertiær syfilis

Primær syfilis gir klassiske symptomer

Det første symptomet på en syfilisinfeksjon er et bløtt smerteløst sår, som oppstår der hvor spiroketebakterien trengte seg inn i kroppen – og finnes ofte på:

  • Penis
  • Vulva eller inne i analkanalen
  • Anus eller inne i endetarmen

Dette såret debuterer som regel 21 dager etter smittetidspunkt og kalles for en «sjanker», og kommer gjerne sekundært til hovne lymfeknuter i lysken.  Det første stadiet av syfilis varer mellom tre til seks uker, og regnes som avsluttet etter at «sjankeren» spontant heler seg. Det er viktig å være klar over at det ikke alltid er alle som merker denne sjankeren fordi den kan gjemme seg inne i plasser hvor den ikke lett oppdages som for eksempel vaginalkanalen eller anus, men også fordi det bare er om lag 60% av alle personer som får symptomer i den primære fasen.

Sekundær syfilis gir ofte et voldsomt sykdomsbilde

Sekundær syfilis deles inn i en akutt og en latent fase, hvor den siste igjen deles inn i en tidlig og sen del. Den akutte fasen debuterer uker til måneder etter at sjankeren har forsvunnet, men kan også oppstå sammen med sjankeren og kjennetegnes av:

  • Feber
  • Muskelsvakhet
  • Sår hals
  • Vekttap
  • Hodepine
  • Hårtap
  • Et ikke-kløende rødt og brunt hudutslett på fot- og håndflatene samt på andre lokaliserte områder av kroppen.
  • Små sår på slimhinnen i munnen, vagina eller anus.
  • Hovne og ømme lymfeknutter
  • Condyloma latum – små vorteaktige utbrudd rund anus, vagina og penis
  • Lever-,nyre- og leddaffeksjon kan forekomme

Symptomene og plagene i den akuttfasen går gradvis over i løpet av tre til seks uker, og går da over i den latente fasen av sekundær syfilis hvor pasienten ikke har noen symptomer. Denne fasen deles inn i en tidlig latent del hvor pasienten er svært smittsom og seronegativ (blodprøver kan ikke påvise antistoffer mot spiroketebakterien), og en sen latent del hvor pasienten er mindre smittsom og seropostiv (blodprøver viser antistoffer mot spiroketen). Den latente fasen er helt asymptomatisk og det kan flere tiår før sykdommen går over i det tredje og siste stadiet av syfilis. Det er derimot viktig å være klar over at denne sykdommen ikke nødvendigvis trenger å gi de voldsomme og gjenkjennelige symptomene vi nevnte ovenfor, og mange kan ha lettere og mer kortvarige plager, eller være helt symptomfrie. Det er derfor viktig at alle i utsatte grupper tester seg selv regelmessig med vår hurtigtest for syfilis.

Tertiær syfilis har et bredt mangfold av symptomer

Den tertiære fasen rammer bare 30 prosent av dem med en ubehandlet syfilisinfeksjon, og kan debutere alt i fra tre til tretti år etter I dette stadiet har spiroketebakteriene blitt aktive igjen, men hva de foretar seg nå er svært tilfeldig, og kan det gi opphav til et enormt mangfold av kliniske manifestasjoner som blir ofte feiloppfattet som en annen sykdom. Det er helt tilfeldig hva slags symptomer tertiær syfilis gir, men det finnes tre hovedformer som bestemmes av hva slags hvilket organ som er mest affisert av spiroketebakterien:

  • Gummatøs form
  • Kardiovaskulær form
  • Nevrosyfilis

«Gummatøs» form

Denne formen for godartet tertiær syfilis oppstår vanligvis femten år etter primærinfeksjonen, og kjennetegnes av dannelsen av «gumma» – små myke svulstaktige baller av variabel størrelse i hud, ben, lever og annet bløtvev. Disse «gummaene» kan i ytterste konsekvens gi alvorlige deformiteter i ansikt og ledd, som vil påvirke den smittedes utseende og bevegelighetsfunksjon.

Nevrosyfilis

I denne formen for syfilis kan oppstå når som helst under sykdomsforløpet til syfilis, og pasienten er enten helt symptomfri eller så kan han ha et stort mangfold av ulike nevrologiske symptomer som kan minne om parkinsonisme eller Huntigtons sykdom:

  • Hodepine
  • Endret adferd
  • Personlighetsforandringer
  • Bevegelsesforstyrrelser
  • Endret gangfunksjon

Nevrosyfilis kan også gir andre nevrologiske symptomer i form av:

  • Lammelser
  • Epileptiske anfall
  • Demens og hukommelsestap
  • Sensibilitetsutfall
  • Synsfeltsutfall
  • Blindhet

Kardiovaskulært sykdomsbilde

Kardiovaskulær syfilis oppstår vanligvis etter femten år, og affiserer hjerte- og karsystemet. Dette gir følgende symptomer og komplikasjoner:

  • Aneurisme – veggen i store viktige blodkar blir tynnere, slik at de buler ut og risikerer å sprekke
  • Arteritt – hevelse og betennelse i viktige blodkar
Publisert

Syfilis

Hva er syfilis?

Syfilis er en seksuelt overførbar sykdom som forårsakes av spiroketebakterien Treponema pallidum. Denne kjønnssykdommen er relativt sjelden hos heterofile, men forekommer hyppigst blant homofile og personer med bakgrunn fra land utenfor Europa. Det er svært viktig at man behandler sykdommen så fort som mulig med antibiotika, ellers risikerer man at sykdommen sprer seg til hjerne, hjerte og ledd. Syfilis anses som en allmennfarlig sykdom, hvilket betyr at du er lovpålagt til å gi legen opplysninger om seksualpartnere slik at disse også kan få behandling.

Hvordan smittes man av syfilis?

Syfilis smitter vanligvis gjennom ubeskyttet seksuell kontakt via slimhinner og små sår i huden i form av vaginalsex, analsex og oralsex. Det anslås at smitterisikoen for å få spiroketebakterien ved ubeskyttet samleie er ca. 30 – 50%. Blodsmitte ved sprøytemisbruk er også en mulig smittevei. De største risikogruppene for denne sykdommen er homofile med hyppig partnerbytte, utlendinger fra land utenfor Europa, heterofile menn som har hatt sex med prostituerte fra sør-øst-asiatiske land, prostituerte og sprøytemisbrukere. Sykdommen kan også overføres fra mor til foster under graviditeten, noe som resulterer i medfødt syfilis.

Hva er symptomene på syfilis?

Syfilis kjennetegnes av tre karakteristiske stadier med svært ulike symptomer, men de to første er definitivt viktigst å være oppmerksom på:

Det første stadiet kjennetegnes av en såkalt sjanker, det vil si et lite smertefritt sår på eller rundt penishodet, skjedeåpningen, munnen, svelg eller anus som oppstår tre uker etter smitte. Du vil ofte også ha hovne og smertefrie lymfeknuter i lysken. Disse symptomene forekommer derimot bare hos 60 – 70% av de infiserte, hvilket betyr at man kan være smittet uten å vite det. En sjanker vil forsvinne i løpet av 6 uker til 6 måneder.

Det andre stadiet av en syfilisinfeksjon deles inn i en smittsom aktiv fase med eller uten symptomer og en ikke-smittsom latent fase uten symptomer. I den aktive fasen er man svært syk med feber med store hovne lymfeknuter over hele kroppen, og nesten hvilket som helst organ kan være involvert – noe som gjør at det enkelte ganger kan være vanskelig å diagnostisere sykdommen. Det mest spesifikke symptomet som kan forekommer er vorteaktige sår på eller rundt penishodet, skjedeåpningen eller anus. Den aktive fasen av syfilis trenger ikke å ha symptomer, men det viktigste særtrekket er at personen vil være svært smittsom.

Det tredje stadiet kommer etter lang tid med ubehandlet sykdom, og det kan debutere helt opptil 30 år etter smitte. Dette kjennetegnes av symptomer fra enten hjernen, hjertet eller ledd – eller alle sammen. En syfilisinfesjon utvikler seg til det siste stadiet hos ca. 30 prosent hos dem som ikke får behandling i tide, og i tiden før antibiotika var oppfunnet resultere syfilis ofte i lammelser, psykoser, hjerneskader, hjertesvikt og stygge deformerende skader i ansikt, bruskvev og ledd

Hvordan diagnostiseres syfilis?

Infeksjonen mistenkes hvis man har karakteristiske funn ved undersøkelsen og sex med risikopersoner. Legen vil ta en skrapeprøve hvis du har en sjanker, og en blodprøve. Det er også mulig å kjøpe en hurtigtest for syfilis her – og dette anbefales til homofile og menn som har sex med prostituerte. Man må også vurdere å teste deg for andre kjønnssykdommer som forekommer hyppig sammen med syfilissykdommen, som gonore, HIV, hepatitt B og klamydia.

Hvordan behandles syfilis?

Syfilis er veldig lett å behandle, men behandlingen avhenger av hvilket stadium av sykdommen pasienten har. Hovedregelen er en penicillinkur, men andre antibiotika kan forskrives ved penicillinallergi. En må aldri under noen omstendigheter forsøke å behandle sykdommen på egenhånd uten å ha konsultert legen på forhånd. Det er viktig at du lar legen teste deg både før og etter behandlingen er avsluttet, for å være 100% sikker på at du er kurert.

Hvordan forebygger jeg syfilis?

Syfilis er en seksuelt overførbar sykdom, hvilket betyr det viktigste midlet for å forebygge den er å bruke kondom under samleiet. Du bør også unngå seksuelle risikoaktiviteter som hyppig partnerbytte og sex med risikopersoner.