Publisert

Informasjon om hjemmetest for gonore

Gonore forårsakes av den bakterien nesseria gonorrhoeaebedre kjent som gonokokken, som smitter gjennom ubeskyttet samleie eller fra mor til barn under fødselen. Denne bakterien gir sykdom ved å angripe slimhinnene langs kjønnsorganene, og kan også infisere andre deler av kroppen som er involvert i seksuell kontakt, som for eksempelvis munn, hals, anus og endetarm. En gonokokkinfeksjon kan i mange tilfeller gi en svært alvorlig reaksjon med pussdannelse innen syv dager etter smittetidspunkt, men hos mange, særlig kvinner, kan sykdommen utvikle seg over lengre tid uten å gi noen som helst form for symptomer eller plager. På tross av at gonore ikke alltid gir symptomer, vil bakterien alltid etterlate seg karakteristiske spor i form av «gonorespesifikke overflateantigener». Dette er molekyler som er spesifikke for gonore, og disse kan påvises ved hjelp av en hjemmetest for gonore.

Hvordan utfører man en gonoretest hjemme?

Det er utrolig enkelt å utføre en hjemmetest for gonore, og hele prosedyren tar mindre enn 15 minutter. Det eneste man trenger å gjøre er å dryppe et par dråper med bufferløsning A ned i prøverøret, og deretter legger man til prøvemateriale. Prinsippene bak prøveinnsamling er noe ulik mellom kjønnene, men utover dette prinsippene bak selvtest for gonore hos menn og kvinner den samme.

Prøveinnsamling for kvinner som utfører en hurtigtest for gonore:

Det første man gjør er å føre vattpinnen inn skjeden hvor man roterer den rundt i et par sekunder før man tar den ut, men husk å være forsiktig slik at vattpinnen ikke kommer i kontakt med andre overflater. ettersom kontaminasjon kan gi uriktige resultater. Til slutt dypper man vattpinnen ned i en prøverøret med bøfferløsning A, hvor den røres godt rundt i et par sekunder før den tas ut og kastes.

Prøveinnsamling for menn som utfører en hjemmetest gonore:

Vattpinnen føres inn i urinveisåpningen og roteres godt rund i et par sekunder. Dette er uten tvil en ubehagelig del av testprosedyren hos menn, men det viktig at man bruker tilstrekkelig med kraft i lang nok tid, ettersom man må man må en viss mengde prøvemateriale for at prøven skal gi et pålitelig resultat. Det er siste man gjør er å føre vattpinnen ned i prøverøret med bufferløsning A, hvor den snurres godt rundt i 5 sekunder.

Den siste delen av prøveprosedyren for selvtest gonore er lik for menn og kvinner:

Den siste tingen man gjør er å tilsette et par dråper med bufferløsning B i prøverøret, og deretter lukker man lokket , og rister beholderen godt i 20 sekunder før man fører blandingen over på testkassetten. Nå er det bare å vente i ca. 15 minutter på resultatet, som man lese av ved å se på strekene som dannes på testkassetten. To streker indikerer en positiv test og smitte, mens en strek betyr at man ikke er smittet.

Publisert

Typiske symptomer ved kjønnssykdommer

Når du hiver deg under dyna med partneren, er nok ikke seksuelt overførbare sykdommer det første du tenker på. Du nok uansett at sannsynligheten for å bli smittet er ganske liten hvis du er involvert i et parforhold med fast partner, men risikoen for å bli smittet er der uansett! Både menn og kvinner kan få en seksuelt overførbar infeksjon. Faktisk – selv om du ikke er klar over det – er sannsynligheten stor for at du allerede har hatt en seksuelt overførbar på et eller annet tidspunkt i livet. Det viktigste midlet til å bevare din seksuelle helse i god orden er informasjon. Hvis du kan gjenkjenne symptomene på seksuelt overførbare sykdommer, så er det en god start, men noen infeksjoner, slik som klamydia, gonore, herpes simplex, hiv og syfilis vil ikke alltid ha symptomer. Du er da nødt til å teste deg selv for å være helt sikker at man ikke er smittet, det samme gjelder partneren din også. Heldigvis, kan du få behandling for alle de vanligste seksuelt overførbare infeksjonene, og de fleste kan du bli helt kvitt – uten å betale en krone ettersom alt er dekket av HELFO under loven om smittevern. Det finnes mange forskjellige former for kjønnssykdommer med et vidt spekter av alvorlighetsgrad, men i denne artikkelen skal vi bare skrive om de som forkommer hyppigst i Norge.

  • Mycoplasma genitalium
  • Ureaplasma ureolyticum
  • HPV virus
  • Klamydia
  • Gonore
  • Syfilis
  • Herpes
  • Trichomoniasis
  • HIV/AIDS

HPV virus kan gi kjønnsvorter og forstadier til kreft

I Norge anbefales det aller kvinner mellom 12 og 25 år tar en vaksine mot HPV-viruset, ettersom det forebygger forstadier til kreft i livmorhalsen. Det finnes over 40 typer av HPV-virus som kan spres ved seksuell kontakt, men det er bare et fåtall av dem som kan gi livmorhalskreft eller maligne forandringer på penis.De fleste typer av HPV-viruset har ingen symptomer og vil ikke gjøre noen skade, og kroppen din klarer å fjerne det på egen hånd, men noen av dem kan forårsake genitale vorter. Andre typer infiserer munn og hals. Andre igjen, kan være årsak til kreft i livmor, penis, munn eller hals. HPV smitter gjennom vaginal, anal eller oral sex, men kan også smitte via hud-til-hud kontakt – dessverre har kondomer ingen beskyttende effekt.

Typiske tegn og symptomer ved klamydia

Klamydia er den vanlige seksuelt overførbare sykdommer vi har i Norge, og den forårsakes av den intracellulære bakterien chlamydia trachomatis. Den smitter som regel gjennom vaginal-, anal- oral sex, men noen ganger kan den også smitte fra mor til barn gjennom fødsel og gi en alvorlig øyeinfeksjon eller lungebetennelse. Denne sykdommen gir symptomer i form av klar unormal utflod fra penis eller vagina, eller svie/smerte ved vannlating eller under samleie. Klamydia har i de aller fleste tilfeller et forløp uten symptomer, og faktisk vil bare 25 prosent av kvinnnene og litt under halvparten av mennene oppleve noen som helst symptomer eller plager. Det er derfor viktige at alle personer i risikogruppene tester seg selv regelmessig med en klamydia hjemmetest.

Gonore kan ha et aggressivt forløp med tydelige symptomer

Gonore kommer forårsakes også av en bakterie som overføres gjennom seksuell kontakt, og smittes ofte sammen klamydia. Det kan gjøre symptomene vanskelige å tolke, ettersom sykdomsbildet mellom de tilstandene er ganske like. En viktig hovedregel er derfor at man antar alle som er smittet med gonore også er smittet med klamydia, inntil det motsatte er bevist. Det kliniske bildet ved de to sykdommene er som regel uvanlig utflod fra penis/vagina eller smerte/svie når du urinerer. De fleste menn med gonore vil oppleve symptomer, men mindre femtedel av kvinner vil merke noe som helst til sykdommen. Dette er farlig ettersom gonore kan gi alvorlige komplikasjoner i form av bekkenbetennelse og artritt, dersom gonore ikke oppdages med rett diagnostikk test og behandles i tide. Heldigvis er sykdommen enkel å behandle med antibiotika, men dessverre man i de senere årene sett en tendens til resistensutvikling i de senere årene.

Syfilis kalles for den «store imitator» av symptomer

Syfilis er en vanskelig sykdom fordi den har tre ulike stadier, som alle har ulike symptombilder. Det første stadiet kjennetegnes av et stort smerteløst sår på de ytre kjønnsorganene (sjanker), som vil forsvinner etter noen uker i forkant av den andre fasen.  Det er mange som vil kalle syfilis for den «store imitator», fordi sykdommen kan feiltolkes som mange andre tilstander. Et eksempel på dette er at såret kan se ut som et kutt, inngrodd hår eller en ufarlig kvise. På det andre stadiet består av en aktiv og en latent fase, hvor man i den aktive fasen vil ha en periode med kløe og sår i munn, vagina og anus, samt alvorlig feber og redusert velvære. Disse plagene vil som regel forsvinne etter noen uker, og da innledes den latente fasen av sykdommen hvor sykdommen går inn i en inaktive fase uten symptomer. Dette stadiet kan vare i årevis eller resten av livet ditt, og det er bare 15% av alle med ubehandlet syfilis vil utvikle det siste stadiet av sykdommen. Den tredje fasen er det mest alvorlige hvor man får skader på indre organer, nerver og sentralnervesystemet. Den vanligste behandling for syfilis er antibiotika.

Herpes gir gjentatte utbrudd med blemmer og sår

Begge stammene av herpes-viruset, HSV-1 og HSV-2, kan forårsake genital herpes, men vanligvis er det HSV-2 som er synderen. Det vanligste symptomet på herpes er smertefulle byller rundt penis, vagina og anus. Du kan også få byller inne i vagina eller endetarmen, hvor du hverken kan se eller føle dem.Herpes er veldig smittsomt, og alt du trenger er hud-til-hud kontakt, og kondom har liten beskyttende effekt. Du er mest smittsom når du har byller, men du trenger dem ikke for å gi viruset videre. Du kan dessverre aldri bli helt kurert sykdommen etter du har blitt smittet, men det er heldigvis mulig å ta trygge medisiner for å holde utbruddene i sjakk dersom du svært plaget.

Trichomoniasis er en parasitt som er vanlig i utviklingsland

Trichomonas vaginalis er en liten parasitt som begge kjønn kan overføre til hverandre gjennom seksuell kontakt, men det er slik at kvinner oftere blir smittet enn menn. Under en tredjedel av personer som er smittet med parasitten har symptomer, som inkluderer svie, kløe og såre genitalier med en klar/hvit/gul/grønn utflod som lukter. Parasitten blir behandlet med metronidazole, som er en type antibiotika som er svært effektiv mot parasitter. Det er også viktig å bli testet på nytt tre måneder etter behandling.

HIV og AIDS kjennetegnes av alvorlige komplikasjoner

HIV forårsakes av et virus som smitter gjennom kroppsvæsker som blod, sæd, vaginale væsker og brystmelk. Du kan få HIV ved å ha ubeskyttet vaginalt eller analt samleie med en infisert person, eller ved å dele sprøyte med noen som er smittet. Du kan ikke få hiv fra spytt eller ved å kysse. De fleste symptomene på tidlig smitte er vage, og ofte kan det virke som om du har influensa med smerter i musklene, utmattelse,  feber og redusert følelse av velvære. Du kan også miste vekt eller ha diare. Den eneste sikre måten å vite om du har HIV på er ved å teste seg selv med en hjemmetest for hiv. HIV kan bruke flere år på å ødelegge immunsystemet ditt, og etter et visst punkt vil kroppen din miste evnen til å bekjempe infeksjoner. Det finnes desverre ingen kur mot HIV og AIDS, men medisiner kan hjelpe smittede personer med å leve lange og innholdsrike liv.

Publisert

Klamydia i anus

Klamydia er den vanligste kjønnssykdommen i Norge, og det antas at ca. 15 prosent av alle unge mellom 15 – 25 år til en hver tid er smittet. Denne infeksjonen smitter nesten alltid gjennom seksuell kontakt mellom to mennesker, og dette innebærer da alle former for samleie – vaginalt, oralt og analt. Den sistnevnte smitteveien gir klamydia i endetarmen, noe som kan en svært ubehagelig opplevelse dersom det gir symptomer.

Hvem får anal klamydia?

I utgangspunktet kan alle få klamydia i anus, så lenge de er den mottakende part i en akt med anal sex. Dette kan i prinsippet være hvem som helst, men denne formen for klamydiasmitte har størst forekomst i miljøer hvor menn har sex med menn. Det hender likevel ofte at heterofile kvinner kommer til legekontoret og klager over ubehag i endetarmen, men dette betyr ikke nødvendigvis at de ble smittet gjennom analsex. På tross av at anal klamydia ofte smitter gjennom analsex, så hender det noen ganger en genital klamydia infeksjon smitter over til anus uten noen åpenbar grunn.

Hvilke tegn og symptomer gir klamydia i anus?

Klamydia i anus vil som regel gi mindre uttalte plager enn en genital infeksjon, og dette gjør den likedan vanskeligere å oppdage. De vanligste plagene som personer med smitte i endetarmen klager over er smerter, kløe og ubehag i anus og endetarmen (proktitt). Det er også vanlig at den smittede får anal utflod, som noen ganger kan være tilsmusset med blod. Uansett er det mer vanlig man ikke merker noe som til sykdommen, ettersom anal klamydia som i flertallet av tilfellet ikke gir noen som helst form for symptomer eller plager. Dette er også den skumle delen ettersom en ubehandlet infeksjon med klamydia, uansett hvor den er, kan spre seg gi alvorlige komplikasjoner dersom den ikke oppdages i tide.

Hva er vanlig behandling for klamydia i endetarmen?

Det er ikke noen forskjell på behandling for klamydia i anus, hals eller kjønnsorganer, og den vil alltid ta utgangspunkt i antibiotika. Det er vanlig at man velger å bruke tetrasykliner i 7 dager, og under denne perioden er det viktig at man avstår fra sex fullstendig.

Hvordan forebygger man rektal klamydia?

Den mest effektive måten å forebygge smitte med klamydia er ved å bruke kondom hver eneste gang man har samleie, samtidig som man holder antallet ukjente sexpartnere til et minimum. Det er også viktig å teste seg selv regelmessig dersom man er i risikogruppen, og dette kan man gjøre med en klamydia hjemmetest. Denne prøven kan bare brukes til å påvise smitte i kjønnsorganene, slik at man blir nødt til å gå til fastlegen dersom man mistenker klamydia i anus.

Publisert

Smittevernloven

Smittevernloven ble tuftet av helsemyndighetene for å få i gang de nødvendige forebyggende tiltak mot smitte, og for at helsevesenet og andre statlige organer skal kunne koordinere dette arbeidet sammen. Loven har som mål å beskytte samfunnet og enkeltpersoner med deres omgivelser mot smittsom sykdom, slik at taushetsplikten i enkelte tilfeller kan bli brutt for å hindre spredning av farlig sykdom. Den er ogsålagt opp til frivillighet, samtidig som den skal være hensiktsmessig med tanke på arbeidet med smittevern.

Hvilke sykdommer omfatter loven om smittevern?

Loven om smittevern gjelder alle typer sykdommer med smittepotensiale, som for eksempel bakterieinfeksjoner, virus, sopp og parasitter – som kan smitte mellom mennesker. Den brer seg over et bredt spektrum av medisinske fagfelt, og er laget slik at den kan anvendes på alle mulige situasjoner som kan oppstå. Det ville for eksempel vært svært farlig dersom oppstår et utbrudd av en kjønnssykdom som er resistent mot antibiotika, og da kan loven leses slik at nødvendige tiltak alltid kan settes i verk. Mange vil nok se på det som en ekstra trygghet, at myndighetene, med loven i hånd, kan gjøre de tiltakene som er nødvendige for at ivareta sikkerheten i samfunnet under krisesituasjoner.

Arbeider med tiltak som forebygger spredning av sykdom

Helsemyndighetene arbeider kontinuerlig med å forebygge sykdom, og dette gjør de ved å samle inn informasjon som er nødvendig for å kontrollere og forske på smittsomme sykdommer. Dette arbeidet går noen ganger på bekostning av taushetsplikten, ettersom det er nødvendig å samle inn all informasjon som har potensiale til å true sikkerheten til samfunnet eller enkeltpersoner. Du har derimot ingen grunn til å føle at personvernet er truet, ettersom loven er lagt opp til å tilpasses trusselbildet til enhver tid og skiller klart mellom sykdommer som er farlige akkurat nå, sykdommer som anses som potensielt farlige og sykdommer som er ufarlige for samfunnet. Enkeltpersoner får også stor glede av at det all kunnskap og informasjon samles sentralt, ettersom det gjør arbeidet med å bekjempe sykdommer – også på individuelt plan – mye lettere og systematisk.

Loven om smittevern er basert på frivillighet

Loven om smittevern er basert på frivillighet, og den angir tydelig hvilke rettigheter en medvirkende har og hvilke rettigheter en smittet person har. Dette er veldig viktig fordi en enkeltes liv og helse kan i enkelte situasjoner være i fare, og da skal det være etablert hva du som pasient kan forvente at helsemyndighetene kan kreve og tilby ha helsetilbud. Jobben som gjøres for å bekjempe smittsomme sykdommer er utrolig viktig, spesielt i disse dager hvor multiresistente bakterier har blitt mer og mer aktuelt. Det betyr at vi trenger nye måter å bekjempe disse sykdommene på, og all informasjon som kan hjelpe i dette arbeidet er bare et pluss. Du kan heller ikke tvinges til å ta en test for kjønnssykdommer, og dersom du har tatt en hjemmetest for klamydia eller en hjemmetest for HIV – trenger du ikke å dele resultatet.

Det er kommunehelsetjenesten og allmennlegen som er ansvarlige for å utføre smittevern på et lokalt nivå, og de vil som regel være første instans du møter dersom du har blitt smittet av en kjønnssykdom.

  • helsevesenet på regionalt nivå skal ta seg av behandling av smittsom sykdom der det kreves spesialister.
  • Helsedirektoratet har ansvar for smittevern på nasjonalt nivå og tar seg av lovgivning og fungerer som et kontrollorgan.
  • Folkehelseinstituttet er statens institutt for smittevern og tar seg det praktiske arbeidet med informasjonsinnhenting og kontroll på nasjonalt nivå.

 

 

Publisert

Behandling av kjønnssykdommer

Advarsel: Ikke prøv å behandle en seksuelt overførbar sykdom på egenhånd, ettersom disse sykdommene er smittsomme og farlige. Du er nødt til å oppsøke en lege.

Bakterielle seksuelt overførbare sykdommer kan kureres med antibiotika hvis behandlingen begynner tidlig nok.Hvis du får antibiotika mot en seksuelt overførbar sykdom, er det viktig at du tar medisinen som forskrevet, selv om symptomene går vekk. Det er også viktig at ikke tar andres medisiner for å behandle infeksjonen, ettersom det kan gjøre det vanskeligere å behandle infeksjonen. Virale sykdommer kan derimot ikke bli kurert, og ved disse kjønnssykdommene kan man bare holde symptomene i sjakk med medisiner. Det er også mulig å forebygge noen av dem før smitte oppstår ved hjelp av en vaksine, og i dag er det foreløpig bare Hepatitt B og HPV som kan forebygges med vaksine. Disse hjelper ikke dersom man allerede er smittet med sykdommen.

Det brukes flere medisiner samtidig ved behandling av HIV

Det finnes ikke noen kurativ behandling mot HIV, og derfor vil all terapi fokusere på å holde HIV-viruset i sjakk. Standard behandling for HIV er antiretrovirale medisiner, og det vanlig at man bruker minst tre medisiner samtidig for å forebygge at viruset utvikler resistens mot et av medikamentene. I dag er det en pågående debatt om når antiretroviral behandling bør starte, og noen leger mener at den burde starte tidlig i forløpet for å ha kontroll på HIV-viruset. De på den andre siden vil argumentere med at det er bedre å vente, ettersom medisinene har noen uheldige bivirkninger og at det kan utvikles resistens. Snakk med legen din om hvilket tidspunkt i sykdomsforløpet det er best å starte den antiretrovirale behandlingen. Det er uansett viktig at man praktiserer sikker med sex med kondom, fordi man er fortsatt smittsom selv om man har god effekt av behandling. En burde også oppfordre sin seksualpartner til å ta en hiv hurtigtest med jevne mellomrom, slik at mulig smitte oppdages tidlig i forløpet.

Antibiotika er standard behandling for klamydia og gonore

Klamydia og gonore er bakterielle kjønnssykdommer som blir behandlet med antibiotika, og man burde begynne behandling så raskt som mulig hvis man får et positivt utslag på en klamydiatest som man tar hjemme, selv om en ikke har noen merkbare tegn eller symptomer på aktiv sykdom. Dine sexpartnere bør også få behandling, selv om ikke har noen plager. Noen stammer av gonore er blitt resistente mot de vanligstene typene av antibiotika, så det kan være at du er nødt til å ta i bruk andre klasser av antibiotika for å kunne bekjempe bakterien. Vær sikker på at partneren din også får behandling, eller tidligere partnere (hvis det er mindre enn 6 måneder siden dere hadde samleie). Du bør også ta en ny test etter 3 måneder for å være sikker på at bakterien har forlatt kroppen helt, selv om partneren din er blitt helt frisk. Hvis du ikke får behandling for gonore og klamydia, risikerer man alvorlige komplikasjoner i form av bekkenbetennelse, bitestikkelbetennelse og infertilitet.

Syfilis har en relativ enkel og rask behandling

Syfilis blir som regel behandlet med penicillin, og tidlig behandling er helt avgjørende for å forhindre at bakterien sprer seg rundt i kroppen og gjør skade.

Behandling mot genital herpes og kontroll av utbrudd

Har du først fått genital herpes, vil viruset være i kroppen di livet ut. Etter det første utbruddet, vil herpesviruset blusse opp flere ganger i året, men varigheten kan senkes over tid. Antiviral medisin kan hjelpe med å redusere varigheten og alvorlighetsgraden på utbruddene. Har du hyppige utbrudd av herpes, kan det være nødvendig med en annen type behandling, hvor du får medisiner daglig.

HPV og kjønnsvorter

Det finnes ingen standard behandling mot kjønnsvorter, og de fleste kjønnsvorter vil forsvinne uten av seg selv. Dette innebærer ofte at man blir kvitt viruset fullstending, men ofte vil man bli en permanent en bærer av viruset og med risiko for å smitte andre. Hvis du søker behandling, vil det typisk være å fryse vortene eller ved å påføre medisinsk krem direkte. Det kan være nødvendig med et kirurgisk inngrep dersom disse formene for behandling ikke virker, men faren for at kjønnsvortene kommer tilbake er stor.

Behandling av Hepatitt B

Målet med behandling av Hepatitt B, er å forebygge at viruser skader leveren. Det er flere medisiner som brukes mot hepatitt, men hvis du får store skader på leveren kan det være aktuelt med levertransplantasjon.

Trichonomas vaginalis

Dette er en infeksjon som forårsakes av en parasitt, og standard behandling er med en type antibiotika som kalles for metronidazole. Denne behandlingsformen har en suksessrate på rundt 90%. Medisinen tas oralt, men kvinner i de første tre måneder av en graviditet risikerer at medikamentet skader fosteret, og det foretrekkes at denne gruppen av pasienter får lokalbehandling i form av krem eller stikkpille. Hvis dette ikke gir noen effekt, kan det være aktuelt med metronidazole i pilleform i andre eller tredje trimester.