Forekomst og risiko for klamydia

av

klamydia-forekomst

Klamydia er en infeksjon som rammer titusenvis av nordmenn hvert eneste år, samt millioner på verdensbasis. Klamydiabakterien overføres via seksuell kontakt, men kan også smittes fra mor til nyfødt barn. I de fleste tilfeller vil den smittede ikke oppleve noen symptomer eller komplikasjoner, men i de verste tilfellene kan det lede til blindhet, infertilitet og dødfødsel. Tatt i betraktning av hvor mange som blir smittet med klamydia hvert år kan vi på mange måter si at klamydiabakterien utgjør en folkehelserisiko. Unge under 25 år troner statistikken over forekomst for sykdommen(faktisk over 68%!), men med riktig opplysning, riktig bruk av prevensjon og hyppige tester; kunne mange av disse tilfellene vært unngått.

klamydia-aldersfordeling

Hvilken risikogruppe har størst forekomst av klamydia?

Alle som har ubeskyttet sex uten kondom, har en risiko for å få en seksuelt overførbar sykdom som klamydia, men selv ved bruk av kondom og andre prevensjonsmidler, er ikke risikoen lik null. Så den eneste sikre formen for prevensjon er å fullstendig unngå all form for seksuell samkvem med andre personer. Dette er derimot særlig uaktuelt for de fleste, så den beste måten å redusere sin risiko på er å ta noen forholdsregler:

  • Test deg etter hvert partnerbytte.
  • Avstå fra seksuell kontakt hvis du eller partner har hatt klamydia innenfor de siste 3 ukene.
  • Bruk kondom hver gang du har samleie.
  • Test deg ofte hvis du er under 25 år.
  • Test deg selv ofte, dersom du er seksuelt aktiv med flere ulike sexpartnere. Dette kan du gjøre ved å kjøpe et eller flere sett med vår selvtest for klamydia, slik at du kan teste deg selv hjemme ved regelmessige mellomrom. Enkelt og trygt.

Klamydia har hatt størst forekomst av alle seksuelt overførbare sykdommer i Norge i en årrekke, og er dessverre i en stabil økning av antall smittede hvert år. Bak tallene (ca. 23000 i 2013) er det et isfjell av antatt smittede som ikke blir fanget opp av helsevesen. Kjønnsfordelingen for sykdommen er derimot ganske lik, men kvinner er en anelse overrepresentert (59%) og det vil si at alle – uansett kjønn –  har en risiko for å kunne bli smittet av klamydia ved ubeskyttet samleie, uansett seksuell legning. Da er det ekstra viktig å passe på at du holder deg smittefri.

klamydia-kjønnsfordeling

Forholdsregler for å redusere risiko for smitte av klamydia

Ingenting vil gjøre deg helt trygg, men dersom du har hatt samme sexpartner i flere år og vet at ingen i parforholdet har hatt en annen partner, er sannsynligheten for å bli smittet av sykdommen minimal. Har du en test for klamydia liggende, så kan du være føre var, unngå å smitte andre, og du vil trolig få påvist smitte tidligere enn hvis du venter på at symptomer på klamydia skal presentere seg. På den måten unngår du mulige komplikasjoner ved klamydia, som kan oppstå hvis infeksjonen får rasere i kroppen for lenge.  Det anbefales å ta en selvtest eller test hos lege/helsestasjon ved hvert eneste partnerbytte, og spesielt hvis skifter ofte mellom ulike seksualpartnere. Yngre personer er mere utsatt enn eldre, og disse burde derfor være ekstra varsom for klamydia.

klamydia-geografisk-forekomst

 

[klamydiatest]

Moderne behandling av syfilis med antibiotika

av

Syfilis er en farlig sykdom som har alvorlige komplikasjoner i de sene stadiene av infeksjonen, til tross for dette anses det som en av de enkleste bakterieinfeksjonene å behandle. I tidligere tider fantes det derimot ingen effektiv eller kurativ behandling for syfilis, og leger har gjennom historiens løp gjort masse forsøk på å kurere sykdommen med ulike midler og kjemikalier. Det var for eksempel vanlig fram mot slutten av 1800-tallet å bruke kvikksølv som en sentral del av behandlingen mot syfilis. Dette kurerte ikke pasientene for sykdommen på noen som helst måte, og resulterte derimot i mange uønskede og alvorlige komplikasjoner som følge av kvikksølvforgiftning. Denne formen for terapi ble omsiders overtatt av det arsenikkbaserte legemidlet salversan, som også ga pasienten mange uheldige og toksiske bivirkninger.

salversan

De giftbaserte behandlingsstrategiene fortsatte inntil begynnelsen av 1900-tallet, da legen Julius Wagner-Jauregg oppdaget at syfilisspiroketen ikke tålte temperaturer over 40 grader celsius. Dette ga ham ideen om å framprovosere hetetokter hos pasientene ved å smitte dem med malaria, fordi denne parasittsykdommen lett kunne behandles med kinin (hovedingrediensen i «Gin N’ Tonic») etter at alle syfilisbakteriene var døde. Dette arbeidet resulterte i en nobelpris i 1927, og forble gullstandarden for behandling av syfilis, inntil den brått ble erstattet av penicillin på 1940-tallet.

Hvordan skreddersyr man behandling for syfilis?

I dag utgjør Penicillin G er førstevalget for all behandling for syfilis, men dette må ofte suppleres med andre typer antibiotika fordi bakterien kan ligge latent i vev hvor penicillin ikke trenger inn. Det betyr at behandlingsstrategien først og fremst må styres etter sykdomsstadium, men det er ikke uvanlig at man må individualisere behandlingen dersom pasienten er gravid, HIV-smittet, allergisk mot penicillin eller har andre alvorlige symptomer på syfilis. Legen må derfor utrede pasienten nærmere ved å ta prøver av blod og spinalvæske for å undersøke sammensetningen av ulike antistoff for syfilis, slik at han kan anslå sykdomsstadium og om bakterien har spredd seg til sentralnervesystemet. På grunnlag av denne informasjonen kan legen velge hvilket regime for behandling av syfilis som er best for pasienten.

Ulike strategier for behandling av syfilis

Det er vanlig å ha en behandlingsstrategi med Penicillin G i de første fasene av syfilissykdommen, men administrasjonsmåten og varigheten av behandlingsregimet avhenger av pasientens alder og helsetilstand. Det er for eksempel vanlig hos voksne pasienter å administrere Penicillin G intramuskulært som en engangsdose, mens hos barn velger man heller å gi medisinen intravenøst. I de tilfellene hvor pasienten er allergisk mot penicillin, kan man velge en annen tupe antibiotika. I de tidligste stadiene av sykdommen behøver man bare en engangsdose, mens det ofte er nødvendig med gjentatte doser med en ukes mellomrom i den senere fasene av sykdommen. Det kan også være nødvendig å velge en annen type antibiotika som trenger bedre gjennom sentralnervesystemet, dersom pasienten lider av nevrosyfilis. Det er viktig å være klar over at enkelte pasienter kan reagere med en feberlignende reaksjon innenfor de første 24 timene etter behandlingsstart, som kan minne om penicillinallergi. Dette kommer derimot av at syfilisbakteriene slipper ut feberfremkallende substanser når de drepes av antibiotika, og dette kalles for Jarisch-Herxheimer-reaksjon.

Moderne behandling av HIV

av

Det har skjedd store framskritt innenfor behandling av HIV siden sykdomsepidemien debuterte på begynnelsen av 80-tallet. Den gangen levde ikke pasientene lengre enn noen få år etter at de hadde blitt smittet, men I dag er de stand til å leve lange og sunne liv med få symptomer på HIV, takket være utviklingen av moderne HIV-medisiner. Disse medisinene er derimot ingen kur mot sykdommen, fordi pasienten vil fortsatt ha viruset inne i kroppen, og han eller hun kan fortsatt smitte andre gjennom ubeskyttet sex og blodsmitte. Det finnes i dag fire hovedkategorier av antivirale medisiner som brukes i kombinasjon med hverandre under behandlingen av HIV:

Legemidler som brukes ved behandling av HIV

De ulike legemidlene angriper HIV-viruset gjennom forskjellige mekanismer og i ulike stadier av sykdommen, men alle har det til felles at hemmer virusets evne til å lage nye kopier av seg selv. Disse legemidlene vil derfor redusere virusnivået og virusaktiviteten, og kan dermed sakte ned sykdomsprogresjonen hos pasienten.

HIV medisiners angrepspunktRevers transkriptasehemmere

Denne legemiddelgruppen virker ved å hemme transkripsjonsprosessen av RNA til DNA, som enkelt sagt er når viruset lager masse kopier av arvestoffet sitt. I denne prosessen bruker HIV-viruset enzymet revers transkriptasse til å sette sammen råmaterialer i form av nukleotider og nukleosider til nytt DNA. I moderne behandling av HIV stopper man virusets transkripsjonsmaskineri ved å enten hemme enzymet revers transkriptase direkte med såkalte non-nukleosid revers transkriptasehemmer (NNRTI), eller ved å bruke nukleosidanaloger som er legemidler som ligner på nukleosider. Disse nukleosidlignende medisinene er falske byggesteiner som vil brukes av revers transkriptase til å bygge nytt men defekt arvestoff, som ikke kan brukes til noe.

Proteasehemmere

Proteasehemmerene virker inne i de HIV-infiserte cellene ved å blokkere enzymet protease, som vanligvis kutter lange kjeder av HIV-proteiner til mindre proteiner. Disse små proteinene er viktige og essensielle deler som inngår i et ferdig og funksjonelt HIV-virus, og brukes i moderne behandling av HIV for å stoppe dannelsen av nye viruspartikler.

Integrasehemmere

Disse legemidlene viker inne i cellekjernen til de HIV-infiserte cellen ved å hemme enzymet integrase, som HIV-viruset bruker til å integrere sitt eget DNA inn i vertcellens arvestoff. Denne integreringen er en svært viktig del av sykdomsprosessen, hvor HIV-viruset gjør vertcellen og pasienten til en permanent bærer av sykdommen. I moderne behandling av HIV kan man dermed ved hjelp av integrasehemmere forebygge at HIV-viruset sprer seg til andre celler i immunforsvaret.

CCR5-hemmere

Disse legemidlene blokkerer spesielle reseptorer på cellemembranen til de hvite blodlegemene som kalles for CCR5, og til vanlig er disse reseptorene en viktig del av immunforsvarets funksjon. Disse reseptorene er også HIV-virusets viktige inngangsport til cellene de ønsker å angripe, og de bruker reseptoren som et holdepunkt for å trenge inn i cellen. CCR5-hemmere virker ved å blokkere disse reseptorene, slik at HIV-viruset ikke kan binde seg fast til og trenge inn målcellen.

Moderne tripperterapi ved behandling av HIV

I moderne behandling av HIV er det vanlig at man kombinerer man ulike grupper av HIV-legemiddel for å forebygge utvikling av legemiddelresistens. HIV-viruset kjennetegnes av at det hele tiden forandrer sammensetningen av arvestoffet sitt, slik at man risikerer at det utvikles versjoner av HIV som er resistent mot et bestemt legemiddel. Dette kan forebygges ved å bruke medisiner med ulike angrepspunkt samtidig, slik at man stopper nyoppståtte resistente virusstammer fra å utvikle og spre seg videre. Denne strategien for behandling av HIV kalles for «HAART» (Highly active anti-retroviral therapy) eller trippelterapi, og da bruker man to forskjellige typer med nukleosidanaloger og en proteasehemmer. Valg og dosering av de ulike legemidlene styres etter virusmengden i blodet, nivået av CD4+-lymfocytter, hvor et lavt virusnivå er utrykk for lav virusaktivitet, mens adekvate nivåer av hvite blodlegemer representerer et funksjonelt og motstandsdyktig immunforsvar. Det er viktig å være klar at selv om virusmengden i bloded ved vellykket behandling av HIV vil være svært lav, så vil pasienten forsatt være smittsom og slå ut positivt på en hurtigtest for HIV.

hiv-medisiner

Vanlige bivirkninger ved HIV-behandling

Det er vanlig at pasientene som får behandling for HIV opplever bivirkninger under terapiforløpet, og disse pleier vanligvis å avta etter hvert. Bivirkningsprofilen varierer fra pasient til pasient, men vanlige plager omfatter vanligvis:

  • Hodepine
  • Søvnproblemer
  • Magesmerter
  • Generell følelse av ubehag
  • Dårlig matlyst
  • Diare
  • Humørsvingninger
  • Vektøkning
  • Diabetes
  • Metabolsk syndrom

Det er ikke uvanlig at legen og pasienten prøver seg fram ulike kombinasjoner av legemidler, før de til slutt finner fram til en løsning som gir færrest plager og den ønskede behandlingsrespons. Livstil påvirker også hvordan pasienten reagerer på medikamentene, slik livstilstiltak som for eksempel fysisk aktivitet, røykestopp, gode spisevaner og vektreduksjon kan bidra til å forebygge og redusere graden av de vanligste plagene ved behandling av HIV.

HIV bivirkninger medisiner

Klamydia og behandling med antibiotika

av

Klamydia er en seksuelt overførbar sykdom hvor bakterien invaderer overflatecellene langs urinveiene og vaginalkanalen. Inne i cellen vil klamydiabakteriene bruke vertscellen sine næringsstoffer til å formere seg, slik at den infiserte cellen til slutt dør av sult. Denne sykdomsprosessen kan gi en lang rekke symptomer og generelt ubehag, men som oftest merker den smittede ikke noen plager i det hele tatt. Kroppen er i stand til å bekjempe klamydiainfeksjonen på egenhånd, men dette er risikabelt fordi enderesultatet av kan være at sykdommen sprer seg til de reproduktive organer som i ytterste konsekvens kan resultere i infertilitet og kronisk bekkenbetennelse. Klamydia regnes derfor som en allmennfarlig sykdom, hvor pasienten alltid må få behandling med antibiotika!

[klamydiatest]

Når starter man med behandling for klamydia?

Hvis du har symptomer på klamydia eller mistanke om smitte, burde du oppsøke fastlegen din for å få seg selv testet. Han eller hun vil spørre deg om symptomer, sykehistorie og de viktigste seksualopplysningene. Hvis du har klassiske symptomer på klamydia vil behandlingen begynne med en gang, men hvis du ikke har noen symptomer, må du vente en uke på resultatet fra en klamydiatest før antibiotikakuren starter.

Hvilken antibiotika brukes mot klamydia?

Det er to typer antibiotika som vanligvis brukes ved klamydia:

  • Syvdagerskur med Doxycyklin®
  • Engangsdose med Azitromax®

Legen vil først og fremst velge Doxycyklin® fordi Azitromax® er resistensdrivende. Det er viktig å være klar over at behandling for klamydia forskrives på blå resept, hvilket betyr du får medisinen helt gratis av det offentlige – uten å betale egenandel!

 

klamydia test

Antibiotikakur med Doxycyklin® er gullstandarden

Doxycyclin® er en bredspektret type antibiotika med bakteriostatisk virkning, som betyr at det hemmer bakteriens giftproduksjon og evne til å formere seg, hvilket gir betyr at kroppens immunforsvar får et enormt fortrinn når det skal bekjempe infeksjonen. Doxycyklin® skal tas to ganger daglig i en uke ved behandling for klamydia, og man må avstå for samleie under hele behandlingsforløpet for å redusere risikoen for at du smitter andre og omvendt. Legen vil eventuelt kalle deg inn til en kontrollprøve for klamydia etter 4 til 6 uker hvis:

  • Symptomene vedvarer
  • Lite sannsynlighet for at du vil gjennomføre behandlingen
  • Mistanke om at du vil bli smittet på nytt

Engangsdose med Azitromax® er siste utvei

Azitromax® er et svært potent og kraftig antibiotikum med baktericid virkningsmekanisme, hvilket betyr at det dreper bakteriene framfor å bare hemme deres vekst. Dette er en type antibiotika som legen helst prøver å unngå ved behandling av klamydia, ettersom det er resistensdrivende. Legen vil kun vurdere å forskrive medisinen dersom han mistenker at pasienten har «lav compliance» – dvs. at pasienten etter all sannsynlighet ikke vil gjennomføre den konvensjonelle syvdagerskuren med Doxycyklin®. I disse tilfellene vil en engangsdose med Azitromax® være den beste behandlingen, fordi denne kuren vil utrydde alle klamydiabakteriene kort tid etter dosen er tatt.

antibiotika

Tegn og symptomer på syfilis

av

Syfilis kalles ofte for «den store imitator» fordi de siste stadiene av denne sykdommen gir opphav til et uklart sykdomsbilde med et stort mangfold av ulike symptomer, som gir legene inntrykk av at det dreier seg om en annen sykdom. De tidligere stadiene av sykdommen har derimot en mer karakteristisk klinisk presentasjon, som gjør det mulig å dele syfilis inn i tre ulike stadier.

  • Primær syfilis
  • Sekundær syfilis
  • Tertiær syfilis

Primær syfilis gir klassiske symptomer

Det første symptomet på en syfilisinfeksjon er et bløtt smerteløst sår, som oppstår der hvor spiroketebakterien trengte seg inn i kroppen – og finnes ofte på:

  • Penis
  • Vulva eller inne i analkanalen
  • Anus eller inne i endetarmen

Dette såret debuterer som regel 21 dager etter smittetidspunkt og kalles for en «sjanker», og kommer gjerne sekundært til hovne lymfeknuter i lysken.  Det første stadiet av syfilis varer mellom tre til seks uker, og regnes som avsluttet etter at «sjankeren» spontant heler seg. Det er viktig å være klar over at det ikke alltid er alle som merker denne sjankeren fordi den kan gjemme seg inne i plasser hvor den ikke lett oppdages som for eksempel vaginalkanalen eller anus, men også fordi det bare er om lag 60% av alle personer som får symptomer i den primære fasen.

Sekundær syfilis gir ofte et voldsomt sykdomsbilde

Sekundær syfilis deles inn i en akutt og en latent fase, hvor den siste igjen deles inn i en tidlig og sen del. Den akutte fasen debuterer uker til måneder etter at sjankeren har forsvunnet, men kan også oppstå sammen med sjankeren og kjennetegnes av:

  • Feber
  • Muskelsvakhet
  • Sår hals
  • Vekttap
  • Hodepine
  • Hårtap
  • Et ikke-kløende rødt og brunt hudutslett på fot- og håndflatene samt på andre lokaliserte områder av kroppen.
  • Små sår på slimhinnen i munnen, vagina eller anus.
  • Hovne og ømme lymfeknutter
  • Condyloma latum – små vorteaktige utbrudd rund anus, vagina og penis
  • Lever-,nyre- og leddaffeksjon kan forekomme

Symptomene og plagene i den akuttfasen går gradvis over i løpet av tre til seks uker, og går da over i den latente fasen av sekundær syfilis hvor pasienten ikke har noen symptomer. Denne fasen deles inn i en tidlig latent del hvor pasienten er svært smittsom og seronegativ (blodprøver kan ikke påvise antistoffer mot spiroketebakterien), og en sen latent del hvor pasienten er mindre smittsom og seropostiv (blodprøver viser antistoffer mot spiroketen). Den latente fasen er helt asymptomatisk og det kan flere tiår før sykdommen går over i det tredje og siste stadiet av syfilis. Det er derimot viktig å være klar over at denne sykdommen ikke nødvendigvis trenger å gi de voldsomme og gjenkjennelige symptomene vi nevnte ovenfor, og mange kan ha lettere og mer kortvarige plager, eller være helt symptomfrie. Det er derfor viktig at alle i utsatte grupper tester seg selv regelmessig med vår hurtigtest for syfilis.

Tertiær syfilis har et bredt mangfold av symptomer

Den tertiære fasen rammer bare 30 prosent av dem med en ubehandlet syfilisinfeksjon, og kan debutere alt i fra tre til tretti år etter I dette stadiet har spiroketebakteriene blitt aktive igjen, men hva de foretar seg nå er svært tilfeldig, og kan det gi opphav til et enormt mangfold av kliniske manifestasjoner som blir ofte feiloppfattet som en annen sykdom. Det er helt tilfeldig hva slags symptomer tertiær syfilis gir, men det finnes tre hovedformer som bestemmes av hva slags hvilket organ som er mest affisert av spiroketebakterien:

  • Gummatøs form
  • Kardiovaskulær form
  • Nevrosyfilis

«Gummatøs» form

Denne formen for godartet tertiær syfilis oppstår vanligvis femten år etter primærinfeksjonen, og kjennetegnes av dannelsen av «gumma» – små myke svulstaktige baller av variabel størrelse i hud, ben, lever og annet bløtvev. Disse «gummaene» kan i ytterste konsekvens gi alvorlige deformiteter i ansikt og ledd, som vil påvirke den smittedes utseende og bevegelighetsfunksjon.

Nevrosyfilis

I denne formen for syfilis kan oppstå når som helst under sykdomsforløpet til syfilis, og pasienten er enten helt symptomfri eller så kan han ha et stort mangfold av ulike nevrologiske symptomer som kan minne om parkinsonisme eller Huntigtons sykdom:

  • Hodepine
  • Endret adferd
  • Personlighetsforandringer
  • Bevegelsesforstyrrelser
  • Endret gangfunksjon

Nevrosyfilis kan også gir andre nevrologiske symptomer i form av:

  • Lammelser
  • Epileptiske anfall
  • Demens og hukommelsestap
  • Sensibilitetsutfall
  • Synsfeltsutfall
  • Blindhet

Kardiovaskulært sykdomsbilde

Kardiovaskulær syfilis oppstår vanligvis etter femten år, og affiserer hjerte- og karsystemet. Dette gir følgende symptomer og komplikasjoner:

  • Aneurisme – veggen i store viktige blodkar blir tynnere, slik at de buler ut og risikerer å sprekke
  • Arteritt – hevelse og betennelse i viktige blodkar

Tegn og symptomer på HIV og AIDS

av

HIV er en svært alvorlig sykdomstilstand som skyldes at HIV-virus angriper kroppens immunforsvar, slik at det gradvis blir svekket og mer mottakelig for infeksjoner og andre sykdomsfremkallende organismer. Denne sykdomsmekanismen former det kliniske bildet ved en HIV og AIDS, og resulterer i et stort mangfold av ulike symptomer. Det er likevel mulig å dele en HIV-infeksjon inn i tre ulike faser, som alle kjennetegnes av et karakteristisk sykdomsbilde.

Den første fasen av HIV gir kyssesykelignende symptomer

HIV sin første fase debuterer ca. 4 til 6 uker etter smittetidspunkt, og kalles for en primærinfeksjon av fagfolk. I denne fasen mobiliserer kroppens immunforsvar en kraftig immunologisk respons mot HIV-virusene, slik at det kliniske bildet ligner det man finner ved kyssesyke eller influensa:

  • Feber
  • Hodepine
  • Hovne og ømme lymfeknuter
  • Diare
  • Kvalme og oppkast
  • Tretthet
  • Muskelsvakhet
  • Verking i muskler og ledd
  • Sår hals
  • Rødt utslett på overkroppen – klør ikke

Dette første stadiet av HIV varer vanligvis mellom en til to uker, og etter denne fasen innledes pasienten inn i den asymptomatiske perioden hvor han opplever noen plager. Det er viktig å være klar over at det er en betydelig andel av de smittede som ikke får noen av symptomene som er nevnt ovenfor. Det er derfor viktig at alle som har vært utsatt for smitterisiko tester seg med en test for HIV.

Perioden uten symptomer – den andre fasen av HIV

Den andre fasen av HIV er en såkalt latent periode hvor pasienten er helt symptomfri, og denne perioden kan vare i alt fra måneder til tiår. I dette stadiet vil HIV-virusene sakte men sikkert drepe immunforsvarets hvite blodceller, noe som på sikt vil gjøre at kroppen er mindre monstandsdyktig mot infeksjoner og ondartede celleforandringer. Denne prosessen kan følges med blodprøver som analyserer  tallet på hvite blodlegemer av typen T-hjelperceller. Disse vil gradvis synke til et viss nivå hvor det sies at pasienten nådd den tredje og siste fasen av HIV-infeksjonen – nemlig AIDS.

AIDS – den tredje og siste fasen

I denne fasen er kroppens immunforsvar totalt ødelagt, slik at vanlige og ellers harmløse mikroorganismer og påvirkninger kan være fatale være fatale for pasienten. Dette stadiet gir derfor opphav til et stort mangfold av ulike symptomer, og det er vanlig å se et følgende sykdomsbilde:

  • Konstant trøtthet
  • Hovne og ømme lymfeknuter i nakke- og lyskeregionen
  • Langvarige perioder med feber – over 10 dager
  • Nattesvette
  • Plutselig og uforklarlig vekttap
  • Tungpusthet
  • Alvorlig og langvarig diare
  • Soppinfeksjoner i munn, hals eller vagina
  • Blåmerker og blødninger

Det finnes også såkalte AIDS-definerende sykdommer, som typisk sett bare rammer pasienter med AIDS og personer med supprimert immunforsvar:

  • Pneumocystose – lungebetennelse som forårsakes av sopparten Pneumocystis jiroveci. Denne soppinfeksjonen er en av de mest karakteristiske AIDS-definerende sykdommen, og man visste ikke at den var sykdomskallende før de første smittetilfellene med HIV kom på begynnelsen av 80-tallet.
  • Karposis sarkom – en form for hudkreft som kjennetegnes av at en tidligere infeksjon med barneviruset HSV-8 reaktiveres. Dette gir små lilla flekker som dekker hele kroppen.
  • Toxoplasmose – Dette er en parasittinfeksjon som forårsakes av parasitten Toxoplasma gondi, som angriper hjernen, hjertet, lungene og netthinnen. Dette vil gi symptomer i form av feber, muskelsvakhet, tretthet, forvirring, epileptiske krampeanfall, svimmelhet, blindhet og hodepine. Det er en svært stor andel av befolkningen som bærer en inaktiv form av denne parasitten inne i seg og denne kan reaktiveres dersom immunforsvaret ikke er i stand til å holde den i sjakk.

Tegn og symptomer på gonore

av

Gonore er en seksuelt overførbar sykdom hvor sykdomsbildet og sannsynligheten for å ha merkbare symptomer bestemmes av den smittedes kjønn, men også hvilken smittevei gonokokkbakterien kommer gjennom.  Er eksempel på disse forskjellene er at men som hovedregel alltid utvikler symptomer, mens bare litt under halvparten av alle de smittede kvinnene gjør det. 

Vi anbefaler derfor alle personer i risikogrupper som har ubeskyttet sex og hyppig partnerbytte til å ta en gonoretest, fordi komplikasjonene til en ubehandlet gonoreinfeksjon kan være svært alvorlige. Det er også viktig å være klar over at gonokokker i prinsippet kan trenge gjennom og forårsake sykdom i alle kroppens membraner – det vil si alt i fra kjønnsorganer, endetarm, øyer og munn- og halsslimhinner, hvilket betyr at sykdomsbildet avhenger av hvilken del av kroppen som er smittet.

[gonoretest]

Tegn på gonore i underlivet

Dette er den vanligste smitteveien til gonokokkbaterien, og er den formen av sykdommen som gir de klassiske plagene ved en gonoreinfeksjon. Det er ved gonore i underlivet at man ser de største forskjellene mellom menn og kvinner med hensyn til symptomer og grad av sykdom.

Symptomer på en genital infeksjon hos menn:

Av menn vil ca. 90% av alle de smittede utvikle symptomer, noe som gjør det enkelt for legen å diagnostisere sykdommen og umiddelbart starte behandlingen. De første tegnene på en gonoreinfeksjon hos menn debuter som regel innen en uke etter smittetidspunkt:

  • Tissetrang og hyppig vannlating
  • Brenning og svie ved vannlating
  • Gul-hvitt og pussaktig utflod fra penis
  • Hevelse, rødhet og ømhet rundt urinveisåpningen på penis
  • Hevelse og smerte i testiklene

Symptomer på en genital infeksjon hos kvinner

Det er langt færre av kvinnene som utvikler symptomer ved en gonokokkinfeksjon, og det anslås at over 60 prosent av alle kvinnene ikke opplever noen plager i det hele tatt. Tegn til sykdom er ofte diffuse, hvilket gjør det vanskelig å avgjøre om personen er smittet. De vanligste symptomene er:

  • Feber
  • Gul-hvitt og pussaktig utflod fra vagina
  • Smerte og brenning ved vannlating
  • Tissetrang og hyppig vannlating
  • Diffuse smerter i nedre del av magen
  • Smerter ved samleie
  • Blødning utenfor forventet menstruasjon

Når gonore gir symptomer andre steder på kroppen

Alle kroppens slimhinner kan i prinsippet bli infisert av gonokokkbakteriene, hvilket betyr at sykdommen ofte affiserer deler av kroppen som er involvert i alternative former for sex, som for eksempel halsen og endetarmen:

Symptomer på gonore i halsen

Gonore i halsen har oralsex som smittevei, og er vanlig hos prostituerte og i miljøer hvor menn har sex med menn. Denne manifestasjonen av gonokokkinfeksjonen minner om en vanlig halsbetennelse:

  • Sår hals
  • Hes stemme

Symptomer på gonore i endetarmen

Gonokokkbakteriene kan smitte gjennom analsex, og vil da gi opphav til symptomer fra endetarmen. Denne formen for gonore sees som oftest hos menn som har sex med menn, og gir plager i form av:

  • Kløe rundt anus
  • Smerter og svie ved defekasjon
  • Smerte og ubehag i endetarmsåpningen

Tegn på synstruende gonokokkinfeksjon i øynene

Dette er en svært aggressiv gonoreinfeksjon hvor bakterien spiser seg gjennom hornhinnen, og dette rammer spedbarn under fødselen hvor det smitter fra smittebærende mor til barn. Dette er en svært alvorlig manifestasjon av gonore som nesten alltid ender med at pasienten blir blind – selv om behandlingen starter tidlig.

Uvanlige symptomer på gonore

I sjeldne tilfeller vil en gonoreinfeksjon som opprinnelig var lokalisert til slimhinnene, spre seg gjennom blodet til ledd og sener. Denne formen for gonore debuterer vanligvis uker til måneder etter smittetidspunkt og gir følgende symptomer:

  • Rødt kløende utslett på bryst, håndflater, armer og ben.
  • Smerter ved bevegelse
  • Bevegelsesvansker
  • Feber
  • Frysninger

Tegn og symptomer på klamydia

av

Klamydia er den vanligste kjønnssykdommen i Norge, som omtrent 10 prosent av alle ungdommer er smittet av til enhver tid. Mye av forklaringen på hvorfor forekomsten av klamydia er så høy, ligger i at sykdommen ikke gir noen symptomer hos over halvparten av de smittede. Dette bidrar til å stabilisere det høye antallet av smittebærere i Norge, som ikke har endret seg mye siden 80-tallet. Denne kjønnssykdommen har et bredt utvalg av kliniske manifestasjoner, men den genitale formen er den vanligste.

[klamydiatest]

Symptomer på klamydia i underlivet

Den genitale formen for klamydia er den aller vanligste, og symptomene på en infeksjon i underlivet hos menn og kvinner er forskjellige:

Typiske tegn på klamydia hos menn

Det er ikke noen selvfølge at menn får symptomer hvis de er smittet av klamydia, men en symptomatisk infeksjon gir som oftest plager fra urinveier:

  • En sviende og brennende følelse ved vannlating
  • Klart rennende utflod fra urinveien
  • Kløende og verkende ubehag rundt forhuden på penis
  • Rødt utslett på penishodet

I noen tilfeller kan klamydiabakterien gi en såkalt epididymitt, som betyr at klamydiabakterien har spredd til bitestiklene:

  • Hovne og ømme testikler
  • Hovne og ømme bitestikler

En svært omdiskutert og sjelden manifestasjon av klamydia er en såkalt prostatatitt, som betyr at prostata har blitt affisert:

  • Smerte og svie ved vannlating
  • Vansker med å starte urinering
  • Smerter ved ejakulering og orgasme
  • Lyskesmerter

Typiske symptomer på klamydia hos kvinner

Kvinner med klamydia er symptomfri i over 70 prosent av tilfellene, hvilket gjør at sykdommen ofte ikke oppdages og behandles i tide. De vanligste symptomene og tegn på klamydia hos kvinner med plager kommer fra urinveier og livmorhalsen:

  • Svie og ubehag ved vannlating
  • Økt mengde utflod som har endret farge, lukt og konsistens
  • Uregelmessige blødninger utenfor antatt menstruasjonsperiode
  • Et sviende og kløende ubehag i underlivsregionen
  • Samleie kan oppleves som smertefullt og ubehagelig
  • Blødninger fra samleie under og etter samleie

En klamydiainfeksjon kan noen ganger resultere i «Pelvic inflammatory disorder (PID)», bedre kjent som en bekkenbetennelse. Dette vil gi diffuse lyske- og magessmerter, og alvorlig manifestasjon av sykdommen så må behandles umiddelbart for å unngå uønskede komplikasjoner som infertilitet.

Tegn på klamydia i halsen, endetarmen og øynene

Klamydiabakterien kan i prinsippet angripe alle kroppens slimhinner så lenge den for sjansen, noe som resulterer i at kroppsåpninger som er involvert i alternative former for  sex kan bli affisert.

Proktitt –  denne formen for sykdommen har analsex som smittevei, og forekommer hyppigst hos menn som har sex med menn. En proktitt vil gi kløe, ubehag og utflod fra anus og rektum.

Faryngitt – klamydia i halsen er uvanlig og gir vanligvis ikke noen symptomer. Denne halsbetennelsen er sjelden, og kan gi sår hals og hes stemme.

Keratitt – dette er en øyeinfeksjon med klamydia som svært sjeldent rammer voksne, men som kan ha synstruende implikasjoner. Det vanligste er at nyfødte får denne formen for klamydia, fordi de smittes av en ubehandlet mor under fødselen. Hvis sykdommen oppdages og behandles i tide, er det gode sjanser for at barnet får beholde synet. Det er derfor viktig at kvinner tar en klamydiatest dersom de planlegger å bli eller allerede er gravide.

Test Kjønnssykdommer
Se alle våre gode tilbud på tester

Test og diagnostikk av klamydia

av

Klamydia er en seksuelt overførbar sykdom som forårsakes av bakterien chalmydia trachomatis. Denne infeksjonssykdommen gir ikke noen symptomer i over halvparten av tilfellene, og dette er mye av grunnen til at omkring 10 – 15% av alle norske ungdommer mellom 15 – 25 år til enhver tid er smittet av sykdommen. En ubehandlet klamydiainfeksjon kan resultere i alvorlige komplikasjoner som bekkenbetennelse og infertilitet, og dermed er terskelen for at legen rekvirerer en klamydiatest lav. En klamydiaprøve tas vanligvis på følgende indikasjoner:

  • Symptomer på en kjønnssykdom i form av svie ved vannlating eller rennende utflod fra skjeden eller urinrør.
  • Ved hvert partnerbytte hvor man har hatt ubeskyttet sex
  • Sex med personer fra risikogrupper

Diagnostikk av klamydia på fastlegekontoret

Fastlegen vil basere diagnostikken sin på grunnlag av sykehistorie, eventuelle symptomer, mikroskopi og laboratorieundersøkelser. Det første han da kommer til å gjøre er å spørre deg om du har noen symptomer, og hvem og eventuelt hvor mange du har hatt ubeskyttet sex med. Legen vil deretter samle inn prøvemateriale som skal mikroskoperes og sendes inn til laboratoriet for videre analyser:

  • Menn: Urinprøve og penselprøve fra urinrøret
  • Kvinner: Urinprøve og penselprøve fra livmorhalsen

Legen vil mikroskopere materiale fra penselprøven for å sjekke om det finnes hvite blodlegemer med klamydiabakterier i utflod, og dersom dette er tilfellet er det grunnlag for å gi antibiotika. Hvis fastlegen ikke finner noen klamydiainfiserte celler i prøvematerialet, må du vente en uke på å få laboratorieresultatet før det kan gis behandling.

Klamydiatest

Klamydiabakteriene produserer og skiller ut spesifikke stoffe som kan påvises i urinrørs- og vaginalutflod ved hjelp av en selvtest. Dette er en klamydia test som er svært sensitiv, og gir et positivt utslag ca. 7 dager etter smittetidspunkt. En slik klamydiatest anbefales for dem som ofte har ubeskyttet sex med nye partnere. Hurtigtestene for klamydia er godkjent av helsedirektoratet, men det anbefales at man vurderer resultatene sammen med autorisert fagpersonell.

[klamydiatest]

Genital herpes

av
genital herpes

Hva er genital herpes?

Herpes er en svært vanlig seksuelt overførbar sykdom, som gir små, smertefulle blemmer på leppen eller i underlivet. Sykdommen forårsakes av herpes virus type 1 og 2. Leppeherpes forårsakes som regel av herpes type 1, mens genital herpes oftere skyldes den andre typen. Herpesinfeksjon i leppen er svært vanlig i befolkningen, mens det er mindre hyppig med herpes i underlivet. Hvis du først er smittet, vil du ha sykdommen livet ut.

Hvordan smittes man av genital herpes?

Genital herpes smitter vanligvis gjennom ubeskyttet seksuell kontakt via slimhinner i form av vaginalsex, oralsex og analsex. Du kan smittes av en person med herpes, selv om han eller hun ikke har noen symptomer på sykdommen.

Hva er symptomene på genital herpesinfeksjon?

Genital herpes gir som regel ingen symptomer, og 80% av de smittede vet ikke at de har sykdommen. En genital herpesinfeksjon kjennetegnes av gjentatte utbrudd med små, smertefulle, kløende sår og blemmer rundt kjønnsorganet. Symptomene er aller verst under det første utbruddet av en herpesinfeksjon, hvor man i tillegg til sår får forstørrede lymfeknuter i lysken. Kvinner under et slikt «primærutbrudd» kan få lett feber, hodepine og problemer med vannlating. Disse pasientene skal alltid legges inn på sykehus.

Hvordan diagnostiseres herpes?

Denne infeksjonen diagnostiseres hos legen under et utbrudd, ved at han eller hun tar en prøve av blemmene/sår i underlivet. Denne prøven sendes inn til et laboratorium. Det er også mulig å teste seg selv hjemme ved hjelp av en herpestest, som gir resultatet i løpet av få minutter. Genital herpes anses ikke som en allmennfarlig sykdom, slik at du slipper å gi legen opplysninger om dine seksualpartnere dersom det viser seg at du er smittet.

Hvordan behandles genital herpes?

Denne kjønnssykdommen er svært smertefullt, slik at behandlingen hovedsakelig består av smertelindring med lokalbedøvende midler ifa. Xylocain®-salve og systemiske smertestillende ifa. Paracet® og Ibux®. Det finnes ingen kurativ terapi mot infkesjonen, men alvorlige utbrudd kan behandles med antivirale midler i form av Valtrex® eller acyklovir. Det er enkelte personer som får herpesutbrudd flere ganger om året, og dette kan være svært invalidiserende for vedkommene. Disse personene vil tilbys en såkalt «herpes-profylkase», som er daglig Valtrex®-behandling for å forebygge nye plagsomme og smertefulle utbrudd.

Hvordan unngår man å bli smittet med Herpes type 2?

Genital herpes er en seksuelt overførbar sykdom, hvilket betyr at det viktigste måten å forebygge smitte er å bruke kondom under samleiet.

Burde man opplyse partneren sin om at man har herpes i underlivet?

De fleste leger ville nok ha sagt nei, fordi genital herpes ikke anses som en allmennfarlig sykdom. Det betyr at du ikke har noen lovpålagt plikt til å oppgi smittekontakter til legen eller dine seksualpartnere, slik man har ved f.eks gonore, klamydia og HIV – der det er lovstridig å ikke opplyse om dette. En fagkyndig vil likevel råde deg å avstå fra sex under et utbrudd, slik at risikoen for at partneren din smittes reduseres.