Typiske symptomer ved kjønnssykdommer

Seksuelt overførbare sykdommer: Hva du trenger å vite

Når du kaster deg under dyna med partneren din, er sannsynligvis ikke seksuelt overførbare sykdommer det første du tenker på. Du er kanskje klar over at sannsynligheten for å bli smittet er ganske liten hvis du er i et fast parforhold, men risikoen for smitte eksisterer alltid. Både menn og kvinner kan få en seksuelt overførbar infeksjon, og faktisk er det stor sjanse for at du allerede har hatt en slik infeksjon på et eller annet tidspunkt i livet.

Det viktigste for å bevare din seksuelle helse er informasjon. Ved å kunne gjenkjenne symptomene på seksuelt overførbare sykdommer, får du en god start. Vær oppmerksom på at enkelte infeksjoner, som gonore, klamydia, herpes simplex, hiv og syfilis, ikke alltid viser symptomer. Derfor er det viktig å teste seg for å være helt sikker på at man ikke er smittet, og dette gjelder også for partneren din. Heldigvis kan du få behandling for de vanligste seksuelt overførbare infeksjonene, og de fleste kan bli helt kvitt dem – ofte uten å betale noe, ettersom alle behandlinger er dekket av HELFO under smittevernloven.

Vanlige kjønnssykdommer i Norge

Det finnes mange forskjellige former for kjønnssykdommer med varierende grad av alvorlighet. Her er noen av de mest utbredte i Norge:

  • Mycoplasma genitalium
  • Ureaplasma ureolyticum
  • HPV virus
  • Klamydia
  • Gonore
  • Syfilis
  • Herpes
  • Trichomoniasis
  • HIV/AIDS

HPV virus kan gi kjønnsvorter og forstadier til kreft

I Norge anbefales det at alle kvinner mellom 12 og 25 år tar en vaksine mot HPV-viruset, da dette forebygger forstadier til livmorhalskreft. Det finnes over 40 typer av HPV-virus som kan spres ved seksuell kontakt, men det er bare et fåtall av dem som kan gi livmorhalskreft eller maligne forandringer på penis. De fleste HPV-typene har ingen symptomer og vil ikke skade helsen din, ettersom kroppen ofte klarer å fjerne dem selv. Imidlertid kan noen typer føre til genitale vorter, mens andre kan forårsake kreft i livmor, penis, munn eller hals. HPV smitter gjennom vaginal, anal eller oral sex, men kan også spres via hud-til-hud kontakt, og kondomer gir dessverre liten beskyttelse.

Typiske tegn og symptomer ved klamydia

Klamydia er den vanligste seksuelt overførbare sykdommen vi har i Norge, forårsaket av den intracellulære bakterien chlamydia trachomatis. Den smitter som regel gjennom vaginal-, anal- eller oral sex, men kan også smitte fra mor til barn under fødsel, noe som kan gi alvorlige øyeinfeksjoner eller lungebetennelse. Vanlige symptomer inkluderer unormal utflod fra penis eller vagina, samt svie eller smerte ved vannlating eller under samleie. Klamydia har ofte et asymptomatisk forløp, og faktisk vil bare 25 prosent av kvinnene og litt under halvparten av mennene oppleve symptomer. Derfor er det viktig at personer i risikogruppene tester seg regelmessig.

Gonore kan ha et aggressivt forløp med tydelige symptomer

Gonore forårsakes også av en bakterie som overføres gjennom seksuell kontakt, og smittes ofte sammen med klamydia. Dette kan gjøre symptomene vanskelige å tolke, ettersom sykdomsbildene er ganske like. En viktig hovedregel er at man antar at alle som er smittet med gonore også er smittet med klamydia, inntil det motsatte er bevist. Symptomer på gonore inkluderer uvanlig utflod fra penis eller vagina, samt smerte eller svie ved urinering. De fleste menn med gonore vil oppleve symptomer, men mindre enn femtedel av kvinnene vil merke noe. Dette er farlig, da gonore kan gi alvorlige komplikasjoner som bekkenbetennelse og artritt, dersom gonore ikke oppdages og behandles i tide. Heldigvis er sykdommen enkel å behandle med antibiotika, men vi har de senere årene sett en bekymringsfull utvikling av resistens.

Syfilis kalles for den «store imitator» av symptomer

Syfilis er en kompleks sykdom som har tre ulike stadier, hver med sine symptombilder. Det første stadiet kjennetegnes av et stort smerteløst sår på de ytre kjønnsorganene (sjanker), som forsvinner etter noen uker. Mange betegner syfilis som den «store imitator», da symptomene kan forveksles med mange andre tilstander. For eksempel kan såret se ut som et kutt, inngrodd hår eller en ufarlig kvise. Det andre stadiet består av en aktiv og latent fase, hvor den aktive fasen kan medføre kløe og sår i munn, vagina og anus, samt feber og generelt dårlig velvære. Disse plagene forsvinner vanligvis etter noen uker, og deretter går sykdommen inn i en latent fase uten symptomer. Denne fasen kan vare i årevis eller livet ut, og kun 15 % av de med ubehandlet syfilis vil utvikle det siste stadiet av sykdommen, som er det mest alvorlige og kan skade indre organer, nerver og sentralnervesystemet. Den vanligste behandlingen for syfilis er antibiotika.

Herpes gir gjentatte utbrudd med blemmer og sår

Begge stammene av herpesviruset, HSV-1 og HSV-2, kan forårsake genital herpes, men det er vanligvis HSV-2 som er ansvarlig. Det vanligste symptomet på herpes er smertefulle byller rundt penis, vagina og anus. Du kan også få byller inne i vagina eller endetarm, som du verken kan se eller føle. Herpes er svært smittsomt, og alt som trengs er hud-til-hud kontakt; kondomer gir liten beskyttelse. Du er mest smittsom når du har utbrudd, men det er mulig å smitte andre selv uten synlige blemmer. Dessverre kan du aldri bli helt kvitt sykdommen etter å ha blitt smittet, men det finnes trygge medisiner for å kontrollere utbruddene hvis du er plaget.

Trichomoniasis er en parasitt som er vanlig i utviklingsland

Trichomonas vaginalis er en liten parasitt som kan overføres mellom begge kjønn gjennom seksuell kontakt, men kvinner blir oftere smittet enn menn. Under en tredjedel av de som er smittet med parasitten vil oppleve symptomer, som inkluderer svie, kløe og sår i genitaliene, samt klar, hvit, gul eller grønn utflod med en ubehagelig lukt. Behandlingen av parasitten er metronidazol, en type antibiotika som er svært effektiv. Det er også viktig å bli testet på nytt tre måneder etter behandling.

HIV og AIDS kjennetegnes av alvorlige komplikasjoner

HIV forårsakes av et virus som smitter gjennom kroppsvæsker som blod, sæd, vaginale væsker og brystmelk. Du kan få HIV ved å ha ubeskyttet vaginalt eller analt samleie med en infisert person, eller ved å dele sprøyter med noen som er smittet. Det er viktig å merke seg at du ikke kan få HIV fra spytt eller ved å kysse. De tidlige symptomene kan være vage, ofte likner de influensa med muskelsmerter, utmattelse, feber og redusert velvære. Du kan også oppleve vekttap eller diaré. Den eneste sikre måten å vite om du har HIV på, er ved å ta en test. HIV kan ta flere år å ødelegge immunsystemet, og etter en viss tid vil kroppen miste evnen til å bekjempe infeksjoner. Det finnes ingen kur mot HIV og AIDS, men medisinering kan hjelpe smittede personer med å leve lange og innholdsrike liv.

Klamydia i bitestikkel

Klamydia er den vanligste kjønnssykdommen i Norge, og mange leger betegner den som en folkesykdom. Omtrent 15 prosent av alle unge mellom 15 og 25 år er smittet til enhver tid. En av årsakene til den høye forekomsten av klamydia blant unge er at infeksjonen sjelden gir merkbare symptomer. Dette fører til at klamydia kan utvikle seg over tid uten å bli oppdaget eller behandlet i tide, noe som kan resultere i alvorlige komplikasjoner hos menn, som bitestikkelbetennelse (epidydimitt). Dette kan igjen føre til infertilitet og barnløshet.

Hvilke symptomer gir klamydia i bitestikkel?

Epidydimitt er den medisinske betegnelsen for akutt betennelse i bitestikkelen, som vanligvis debuterer gradvis med smerter i pungen, strålende opp i magen og lysken. Noen kan også oppleve:

  • Frysninger og feber (39 – 40 grader)
  • Svie i urinrøret
  • Hyppig vannlating
  • Utflod fra urinrøret

Bitestikkelbetennelse forekommer oftest hos unge voksne, da det vanligvis oppstår som en komplikasjon til infeksjon med klamydia eller gonore. Det er imidlertid ikke uvanlig å ikke oppleve noen symptomer ved klamydia i bitestikkelen, så det er viktig å teste seg regelmessig, spesielt hvis man er utsatt for smitte. For mer informasjon, se vår side om Klamydia og infertilitet.

Hvordan diagnostiserer man bitestikkelbetennelse?

Diagnosen bitestikkelbetennelse stilles ofte klinisk, basert på typiske symptomer og funn. Legen vil undersøke pungen din og føle etter tegn på inflammasjon i bitestikkelen (epidydimitt) eller testikkelen (orkitt). Deretter vil legen finne den underliggende årsaken til infeksjonen ved å teste deg for urinveisinfeksjoner og kjønnssykdommer som klamydia.

Hva er prognosen og behandling for klamydia i bitestikkel?

Klamydia er en bakteriell infeksjon som behandles med antibiotika, vanligvis gjennom en 7-dagers kur med tetracyklin. Ved bitestikkelbetennelse er det nødvendig å bruke en sterkere type antibiotika for å redusere skadeomfanget. Det er også vanlig at personer med bitestikkelbetennelse må innlegges på sykehus i et par dager for observasjon. Prognosen for behandlet bitestikkelbetennelse er generelt svært god, og de fleste vil ikke oppleve komplikasjoner. Imidlertid kan noen, hvis de er uheldige, oppleve redusert fertilitet.

Klamydia hos kvinner

Klamydia er den mest utbredte seksuelt overførbare sykdommen i Norge, med estimater som viser at omtrent 10 prosent av alle unge mellom 15 og 25 år er smittet til enhver tid. Det som gjør klamydia spesielt farlig, er at sykdommen ofte ikke gir tydelige symptomer. Mer enn halvparten av kvinnene som er smittet, er ikke klar over det. Dette kan føre til at infeksjonen sprer seg og forårsaker alvorlige komplikasjoner.

Hva er tegn og symptomer på klamydia hos kvinner?

Kvinner opplever sjelden entydige plager som indikerer sykdom, men i omtrent halvparten av tilfellene kan symptomene være:

For mer informasjon, kan du se på Test og diagnostikk av klamydia.

Hvordan diagnostiserer man klamydia hos kvinner?

Diagnostisering av klamydia er relativt enkel og baseres på sykehistorie, kliniske funn og laboratorieprøver. Legen vil stille spørsmål om din seksuelle anamnese, som inkluderer hvor mange sexpartnere du har hatt og om det ble brukt kondom. En klamydiatest fra underlivet vil bli sendt til laboratoriet for videre undersøkelser. For mer detaljer, besøk FHI.

Hvilke komplikasjoner kan kvinner få av klamydia?

En ubehandlet klamydiainfeksjon kan føre til alvorlige komplikasjoner, uavhengig av kjønn. Bekkenbetennelse er en av de mest fryktede komplikasjonene hos kvinner, som kan medføre alvorlige infeksjoner med symptomer som smerter i underlivet, magesmerter, feber, kvalme, oppkast og plutselig besvimelse. Dette kan resultere i permanente skader på kvinnens reproduktive system, med infertilitet som en mulig konsekvens.

Hvordan reduserer kvinner risiko for smitte med klamydia?

Det er essensielt å oppsøke lege dersom du mistenker at du kan være smittet med klamydia. I tillegg er det viktig å ta forholdsregler for å forebygge smitte. Du kan redusere antall fremmede sexpartnere, og oppfordre partneren din til å praktisere sikker sex med kondom. For mer informasjon om klamydia, se Helsebiblioteket.

Klamydia hos menn

Klamydia er den vanligste kjønnssykdommen i Norge og mange andre steder i verden, med særlig høy forekomst blant unge mellom 15 og 25 år. Det estimeres at omtrent 10 prosent av denne aldersgruppen er smittet. Klamydia kjennetegnes ved at den i mange tilfeller ikke gir tydelige symptomer, noe som gjør kvinner spesielt utsatt. Mindre enn halvparten av de smittede kvinner opplever symptomer som kan indikere infeksjon. På den annen side er det vanligere at menn merker symptomer, med over 75 prosent som rapporterer plager. Dette betyr imidlertid ikke at sykdommen er mindre farlig for de 25 prosentene som ikke får symptomer, da en ubehandlet infeksjon kan føre til alvorlige komplikasjoner, inkludert bitestikkelbetennelse.

Vanlige symptomer på klamydia hos menn

Det kan være utfordrende å oppdage klamydia hos menn, ettersom symptomene ofte er vage og lite merkbare. Dette fører til at mange smittede ikke mistenker at de har en infeksjon. De typiske symptomene på klamydia hos menn inkluderer:

  • Hvit, grå eller klar utflod fra urinveisåpningen på penis
  • Smerte, ubehag og svie ved vannlating
  • Betennelse, hevelse og ømhet rundt pung og testikler

Symptomene oppstår vanligvis en til tre uker etter smitte. Det er viktig å merke seg at klamydia ikke bare påvirker kjønnsorganene; infeksjonen kan også forekomme i halsen og endetarmen etter oral- og analsex. Dette er spesielt vanlig i miljøer der menn har sex med menn:

  • Klamydia i halsen (faryngitt): Halsbetennelse
  • Klamydia i anus (proktitt): Smerter, ubehag, kløe, blødning og utflod fra endetarmen

For mer informasjon, se Helsenorge om klamydia.

Hvilke komplikasjoner kan klamydia gi hos menn?

Muligheten for alvorlige komplikasjoner fra klamydia hos menn blir ofte undervurdert. En ubehandlet infeksjon kan føre til permanente skader på sædleder og bitestikkel, som kan resultere i bitestikkelbetennelse. I verste fall kan klamydia føre til redusert fruktbarhet eller infertilitet dersom man ikke får behandling i tide. I tillegg har disse pasientene en økt risiko for å utvikle revmatologiske lidelser senere i livet, som konjunktivitt, uretritt og reaktiv artritt.

Hvordan tar menn en klamydia-test hjemme?

Klamydia diagnostiseres vanligvis ved at man tar en urinprøve som sendes til laboratoriet for analyse. Resultatet foreligger etter omtrent en uke. Du kan ta testen hos legen på fastlegekontoret eller hos en helsesøster på helsestasjonen, som også vil gi deg nødvendig behandling med antibiotika dersom du er smittet. Det er også mulig å bestille tester på nettet, hvor det finnes to hovedtyper:

  1. En type der laboratoriet sender deg prøveutstyr i posten, slik at du kan samle inn prøvemateriale fra kjønnsorganene og sende det tilbake for analyse.
  2. En hurtigtest for klamydia, som kan kjøpes på vår hjemmeside, og som brukes til å påvise klamydia-antigen hos personer uten symptomer.

For mer informasjon om klamydia, besøk Helsebiblioteket.

Informasjon om test for klamydia

Klamydia forårsakes av den lille bakterien chlamydia trachomatis, som smitter ved å invadere celler langs slimhinnen i kjønnsorganene. Denne bakterien skiller seg fra andre ved at den ikke kan lage energi på egenhånd, men bruker vertcellens energilagre for å formere seg. Ofte gir infeksjonen ingen symptomer, men bakterien etterlater seg spor som kan brukes til å påvise dens tilstedeværelse. Et av disse sporene er et spesifikt molekyl på overflaten av klamydiabakterien, kalt antigen, som er unikt for denne sykdommen. Dette betyr at en selvtest for klamydia kan bekrefte smitte ved å påvise tilstedeværelsen av chlamydia-antigen, ettersom ingen andre sykdommer har dette molekylet. Tidlig oppdagelse av klamydia er avgjørende for å forhindre alvorlige komplikasjoner, som bekkenbetennelse.

Hvordan utføre en klamydia-test?

Prosedyren for å teste for klamydia er svært enkel, og man får resultatene i løpet av 15 minutter. Det første steget er å dryppe et par dråper av bufferløsning A ned i prøverøret, noe som må gjøres før prøvematerialet legges til. Det er anatomiske forskjeller mellom menn og kvinner som påvirker hvordan prøvematerialet samles inn, men prinsippene bak testen er like for begge kjønn.

Prøveinnsamling for kvinner som utfører en klamydiatest hjemme:

Innsamling av prøvemateriale ved testing for klamydia hjemme skjer enkelt ved å føre vattpinnen inn i skjeden. Deretter gnir man den godt rundt i et par sekunder før man tar den ut. Det er viktig å unngå at vattpinnen kommer i kontakt med andre overflater enn skjeden for å forhindre kontaminasjon og feil prøveresultater. Vattpinnen plasseres deretter i prøverøret med bufferløsning A, hvor den snurres godt rundt i et par sekunder. Etterpå kan vattpinnen kastes.

Prøveinnsamling for menn som utfører en selvtest for klamydia:

Menn samler inn prøvemateriale ved å føre vattpinnen inn i urinveisåpningen og deretter rotere den rundt i 5 sekunder. Denne delen er kanskje den mest ubehagelige for menn som tar en klamydiatest, men det er viktig at rotasjonen skjer med tilstrekkelig kraft for å skrape løs celler fra slimhinnen. Klamydia er en intracellulær bakterie som lever inne i overflatecellene langs urinrøret, og feil prøvetaking kan føre til falskt negative resultater. Det er også viktig å unngå kontaminasjon av vattpinnen etter prøveinnsamlingen. Til slutt plasseres vattpinnen i prøverøret med bufferløsning A, hvor den snurres rundt i et par sekunder.

De siste og avgjørende prøveprosedyrene – menn og kvinner:

Det siste steget er å tilsette et par dråper med bufferløsning B i prøverøret, som deretter lukkes og ristes godt i 20 sekunder før blandingen dryppes ned på testkassetten. Nå er det bare å vente i 10-15 minutter før man leser av resultatet fra klamydiatesten. Resultatet anses som positivt dersom det vises to streker på kassetten, og negativt dersom det kun viser én strek. For mer informasjon om klamydia, kan du besøke Folkehelseinstituttet eller Helsenorge.

Informasjon om test for gonore

Gonore, forårsaket av bakterien nesseria gonorrhoeae, er bedre kjent som gonokokken. Sykdommen smitter gjennom ubeskyttet samleie eller fra mor til barn under fødselen. Denne bakterien angriper slimhinnene i kjønnsorganene, men kan også infisere andre deler av kroppen involvert i seksuell kontakt, som for eksempel munn, hals, anus og endetarm.

En gonokokkinfeksjon kan i mange tilfeller gi en alvorlig reaksjon med pussdannelse innen syv dager etter smitte. Imidlertid kan sykdommen, spesielt hos kvinner, utvikle seg over lengre tid uten å gi noen symptomer eller plager. På tross av at gonore ikke alltid gir symptomer, vil bakterien alltid etterlate karakteristiske spor i form av «gonorespesifikke overflateantigener». Disse molekylene, som er spesifikke for gonore, kan påvises ved hjelp av en test for gonore. For mer informasjon om forekomsten av gonore i Norge, se Forekomst av gonore i Norge.

Hvordan utfører man en gonoretest hjemme?

Det er utrolig enkelt å utføre en test for gonore, og hele prosedyren tar mindre enn 15 minutter. Følg disse enkle trinnene:

  1. Drypp et par dråper med bufferløsning A ned i prøverøret.
  2. Legg til prøvematerialet.

Prinsippene bak prøveinnsamling er noe ulike mellom kjønnene, men de grunnleggende prinsippene for selvtest for gonore er de samme for både menn og kvinner.

Prøveinnsamling for kvinner som utfører en hurtigtest for gonore:

Først fører man vattpinnen inn i skjeden og roterer den rundt i et par sekunder før man tar den ut. Husk å være forsiktig så vattpinnen ikke kommer i kontakt med andre overflater, da dette kan gi uriktige resultater. Til slutt dypper man vattpinnen ned i prøverøret med bufferløsning A, hvor den røres godt rundt i et par sekunder før den tas ut og kastes.

Prøveinnsamling for menn som utfører en test for gonore:

Vattpinnen føres inn i urinveisåpningen og roteres godt rundt i et par sekunder. Dette kan være en ubehagelig del av testprosedyren hos menn, men det er viktig å bruke tilstrekkelig kraft i lang nok tid for å oppnå en pålitelig prøve. Til slutt fører man vattpinnen ned i prøverøret med bufferløsning A, hvor den snurres godt rundt i 5 sekunder.

Den siste delen av prøveprosedyren for selvtest av gonore:

Den siste tingen man gjør er å tilsette et par dråper med bufferløsning B i prøverøret. Deretter lukker man lokket og rister beholderen godt i 20 sekunder før man fører blandingen over på testkassetten. Nå er det bare å vente i ca. 15 minutter på resultatet, som man kan lese av ved å se på strekene som dannes på testkassetten. To streker indikerer en positiv test og smitte, mens en strek betyr at man ikke er smittet. For mer informasjon om gonore, kan du besøke Legemiddelhandboka eller Helsenorge.

Informasjon om hurtigtest for HIV

Det er avgjørende for personer i risikogrupper å teste seg selv regelmessig med en hurtigtest for HIV. Sykdommen gir ikke alltid tydelige eller entydige symptomer, og faktisk er HIV asymptomatisk hos en tredjedel av de smittede tidlig i forløpet. Dette kan føre til at immunsystemet svekkes irreversibelt over tid, uten at det oppdages og behandles. Denne perioden kan vare i flere år, noe som øker risikoen for å smitte andre. Derfor anbefaler vi at alle i utsatte risikogrupper regelmessig screener seg selv med vår test for HIV. Ved mistanke om aktiv HIV-smitte eller symptomer på aktiv sykdom, er det viktig å oppsøke lege umiddelbart for en grundig medisinsk utredning.

Hvordan virker en hurtigtest for HIV?

HIV forårsakes av HIV-viruset (human immunodeficiency virus), som smitter gjennom ubeskyttet seksuell kontakt, blodsmitte og fra mor til barn under fødsel. Viruset har en spesifikk struktur av proteiner som kroppen danner antistoffer mot for å bekjempe infeksjonen. En HIV-test inneholder stoffer som binder seg til disse antistoffene etter hvert som de dannes. En liten dråpe blod tappes fra pasienten, og hvis det er HIV-antistoffer i blodet, viser prøven et positivt resultat! Det tar imidlertid tid før kroppen lager tilstrekkelige mengder antistoff som kan oppdages av en hurtigtest for HIV eller gjennom laboratorietester. Nøyaktigheten av testen er 80 prosent etter 3 uker og 100 prosent etter 3 måneder siden antatt smittetidspunkt. Derfor må personer i risikogrupper teste seg regelmessig for å oppdage en mulig HIV-infeksjon tidlig, slik at videre diagnostikk og testing kan gjennomføres.

Hvordan utfører man en HIV-test hjemme?

En hurtigtest for HIV er en screeningtest som oppdager tilstedeværelsen av antistoffer mot HIV 1 og HIV 2 i blodet, og hele testprosedyren tar mindre enn 15 minutter.

Vår hurtigtest for HIV har en enkel og rask testprosedyre:

  1. Start testen ved å åpne den forseglede beholderen langs kanten. Fjern testkassetten fra beholderen, og legg den på et flatt, rent og tørt underlag.
  2. Prøvemateriale samles inn ved å tappe et par dråper blod fra pekefingeren med sprøytelansetten, og dette drypper man på testputen til testkassetten.
  3. Tilfør et par dråper med bufferløsning.
  4. Vent til fargede striper oppstår. Les av resultatet etter 15 minutter.

Hvordan avleser man resultatet fra en test for HIV?

  • Negativt: Kun 1 rosa stripe vil være synlig. Dette indikerer at det ikke er påviselige anti-HIV i blodet som er brukt til testen.
  • Positiv: To rosa striper vil være synlig. Dette indikerer at prøven inneholder en påviselig mengde anti-HIV, og da bør lege kontaktes snarest mulig.
  • Ugyldig: Hvis ingen fargede striper er synlig, er dette en indikasjon på en mulig feil i utførelsen av testen. Testen bør gjennomføres en gang til, ved bruk av en ny og ubrukt testkassett.

For mer informasjon om diagnostikk og testing av HIV, kan du besøke CDC sin side.

Informasjon om hurtigtest for syfilis

Syfilis: En oversikt over sykdommen

Syfilis var en svært vanlig sykdom tidligere, men i moderne tid har forekomsten gradvis sunket i den generelle befolkningen. Det er imidlertid blitt observert en økning de siste årene, spesielt blant personer med innvandrerbakgrunn, norske menn som har heteroseksuell sex med kvinner eller menn utenfor Europa, samt i miljøer hvor menn har sex med menn. Til tross for at syfilis ikke alltid gir noen symptomer, kan sykdommen føre til alvorlige komplikasjoner dersom den ikke behandles i tide. Derfor anbefaler vi at alle utsatte grupper tester seg regelmessig med vår syfilistest. Dette gjør at man kan oppdage sykdommen tidlig!

Det er flere fordeler med å velge en test for syfilis fremfor sykehusprøver. For det første kan det ta flere nervepirrende dager å få resultater fra laboratoriet. Videre forventes det at personer i risikogruppene møter opp jevnlig for å oppdatere seg på sin smittestatus, noe som kan være en belastning for mange. Vår hurtigtest for syfilis er et billig og pålitelig alternativ som lar brukeren «screene» seg selv for sykdommen i komforten av sitt eget hjem. Dette muliggjør tidlig oppdagelse og behandling dersom man er smittet.

Hvordan virker en selvtest for syfilis?

Syfilis forårsakes av spiroketebakterien Treponema pallidum, som smitter gjennom seksuell kontakt og blodsmitte. Denne bakterien har en unik overflate med molekyler, og under sykdomsprosessen vil kroppen danne spesifikke antistoffer mot overflateproteinene til syfilis for å bekjempe infeksjonen. En syfilistest påviser derfor sykdom ved å bekrefte tilstedeværelsen av antistoffer mot syfilis. Man trenger bare en liten dråpe blod for å teste. Prøven gir positivt resultat dersom man har tilstrekkelig med syfilisantistoffer i blodet, noe som vanligvis tar tid å utvikle. Generelt er testen 80 prosent nøyaktig tre uker etter smittetidspunkt, og 100 prosent nøyaktig etter tre måneder. Vi anbefaler alle i risikogrupper å bruke en test for syfilis med jevne mellomrom, slik at sykdommen kan oppdages og behandles i tide.

Hvordan utfører man en test for syfilis?

Hurtigtest for syfilis er en kromatografisk-immunologisk analyse for kvalitativ påvisning av antistoffer mot TP i menneskelig blod, og hele prøveprosedyren fra start til resultat tar vanligvis 15 minutter.

Hele prøveprosedyren bak en hurtigtest for syfilis er rask og enkel:

  1. Start testen ved å åpne den forseglede beholderen langs kanten. Fjern testkassetten fra beholderen.
  2. Legg testkassetten flatt på et rent, tørt, ikke-absorberende underlag. Ta en dråpe med blod og overfør det til testputen.
  3. Vent til fargede striper oppstår. Les av resultatet etter 15 minutter. Det er viktig å ikke vente for lenge med å lese av resultatet, da dette kan føre til en falsk positiv dersom prøven står for lenge.

Hvordan avlese resultatet fra en syfilistest:

Negativt: Kun 1 rosa stripe vil være synlig. Dette indikerer at det ikke er påviselige antistoffer i blodet, og man anses som smittefri og frisk.

Positiv: To rosa striper vil være synlig. Dette indikerer at prøven inneholder en påviselig mengde antistoff, og da bør man kontakte lege snarest mulig.

Ugyldig: Hvis ingen fargede striper er synlig, er dette en indikasjon på en mulig feil i utførelsen av testen. Testen bør gjennomføres på nytt med en ny og ubrukt testkassett.

Forholdsregler før man bruker en test for syfilis:

  1. Bruk friskt prøvemateriale (blod).
  2. Bruk innen utløpsdato.
  3. Ikke åpne testbeholderen før romtemperatur er oppnådd.

Typiske symptomer ved kjønnssykdommer

For mer informasjon om symptomer relatert til kjønnssykdommer, kan du lese vår artikkel om typiske symptomer ved kjønnssykdommer.

For mer informasjon om syfilis, sjekk ut Helsenorge og Folkehelseinstituttet.

Informasjon om test for gonore

Gonore er en infeksjon forårsaket av bakterien nesseria gonorrhoeae, bedre kjent som gonokokken. Denne bakterien smitter gjennom ubeskyttet samleie eller fra mor til barn under fødselen. Gonokokken angriper slimhinnene i kjønnsorganene, men kan også infisere andre deler av kroppen som munn, hals, anus og endetarm.

En gonokokkinfeksjon kan i mange tilfeller gi en alvorlig reaksjon med pussdannelse innen syv dager etter smitte. Imidlertid kan sykdommen, spesielt hos kvinner, utvikle seg over lengre tid uten å gi noen symptomer. Selv om gonore ikke alltid gir symptomer, vil bakterien alltid etterlate seg karakteristiske spor i form av «gonorespesifikke overflateantigener». Disse molekylene, spesifikke for gonore, kan påvises ved hjelp av en test for gonore. For mer informasjon, kan du besøke Blog Category: Gonore eller sjekke ut helseNorge.

[gonoretest]

Hvordan utfører man en gonoretest hjemme?

Det er enkelt å utføre en test for gonore, og hele prosedyren tar mindre enn 15 minutter. Man trenger bare å dryppe et par dråper med bufferløsning A ned i prøverøret, og deretter legge til prøvemateriale. Prinsippene bak prøveinnsamling er noe ulike mellom kjønnene, men i det store og hele er prosessen den samme for menn og kvinner.

Prøveinnsamling for kvinner som utfører en hurtigtest for gonore:

Først fører man vattpinnen inn i skjeden og roterer den rundt i noen sekunder. Husk å være forsiktig så vattpinnen ikke kommer i kontakt med andre overflater, da dette kan gi uriktige resultater. Til slutt dypper man vattpinnen ned i prøverøret med bufferløsning A, hvor den røres godt rundt i et par sekunder før den tas ut og kastes.

Prøveinnsamling for menn som utfører en test for gonore:

Vattpinnen føres inn i urinveisåpningen og roteres godt rundt i noen sekunder. Dette kan være en ubehagelig del av testen for menn, men det er viktig å bruke tilstrekkelig kraft og tid, for å sikre at man får nok prøvemateriale til et pålitelig resultat. Til slutt fører man vattpinnen ned i prøverøret med bufferløsning A, hvor den snurres godt rundt i 5 sekunder.

Den siste delen av prøveprosedyren for selvtest av gonore er lik for menn og kvinner:

Den siste tingen man gjør, er å tilsette noen dråper med bufferløsning B i prøverøret, lukke lokket og riste beholderen godt i 20 sekunder. Deretter fører man blandingen over på testkassetten. Nå er det bare å vente i ca. 15 minutter på resultatet, som leses av ved å se på strekene som dannes på testkassetten. To streker indikerer en positiv test og smitte, mens en strek betyr at man ikke er smittet.

Alt du trenger å vite om Klamydia: Forebygging og behandling

Microscopic view of Chlamydia trachomatis bacteria with a preventive condom in the background

Hva er Klamydia?

Klamydia er en seksuelt overførbar infeksjon (STI) forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis. Denne infeksjonen er en av de mest utbredte kjønnssykdommene globalt og kan ramme både menn og kvinner. Selv om klamydia kan behandles effektivt med antibiotika, er det en stor utfordring at mange smittede ikke opplever symptomer og derfor ikke er klar over sin infeksjon.

Symptomer på Klamydia

Symptomene på klamydia varierer, og mange opplever faktisk ingen symptomer. Når symptomer oppstår, kan de inkludere:

  • Svie ved urinering
  • Unormal utflod fra penis eller vagina
  • Smerter og blødninger under eller etter samleie
  • Smerter i nedre del av magen

Det er også viktig å merke seg at klamydia kan smitte til øyne, hals og endetarm, avhengig av hvilke seksuelle praksiser som benyttes.

Forebygging av Klamydia

Den mest effektive måten å forebygge klamydia på er ved å praktisere trygg sex. Dette inkluderer:

  • Bruk av kondom under samleie
  • Åpen dialog med partner(e) om seksuell helse
  • Regelmessig testing for seksuelt overførbare infeksjoner

For mer informasjon om forekomst og risiko for klamydia, anbefales det å holde seg informert.

Behandling av Klamydia

Behandling av klamydia er relativt enkel og effektiv med antibiotika. Det er viktig å fullføre hele antibiotikakuren, selv om symptomene forsvinner, for å sikre at infeksjonen er helt behandlet. Alle partnere bør også behandles for å unngå gjensidig smitte. For mer informasjon om behandling av kjønnssykdommer, kan man se de tilgjengelige ressursene.

For mer informasjon om klamydia, besøk Helsenorge og Store Norske Leksikon.

Viktigheten av testing

Regelmessig testing for kjønnssykdommer, inkludert klamydia, er helt avgjørende for å opprettholde god seksuell helse. Dette er spesielt viktig ettersom mange med klamydia ikke opplever symptomer. Testing sikrer tidlig oppdagelse og behandling, noe som reduserer risikoen for langvarige helseeffekter.

Konklusjon

Klamydia er en alvorlig, men behandelbar tilstand. Å praktisere trygg sex, kommunisere åpent med seksuelle partnere og gjennomgå regelmessige seksuelle helsekontroller er nøkkelstrategier for å forebygge og håndtere klamydia. Ved å ta ansvar for din seksuelle helse, beskytter du ikke bare deg selv, men også dine partnere mot potensielle kjønnssykdommer.