Måned: juli 2025

Det har skjedd store framskritt innen behandling av HIV siden sykdomsepidemien debuterte på begynnelsen av 80-tallet. Den gangen var forventet levealder for pasientene begrenset, men i dag er det mulig for dem å leve lange og sunne liv med få symptomer på HIV. Dette er takket være utviklingen av moderne HIV-medisiner. Selv om disse medisinene ikke er en kur, og pasienten fortsatt vil ha viruset i kroppen, kan de leve godt med riktig behandling. Det er fortsatt en risiko for å smitte andre gjennom ubeskyttet sex og blodsmitte.

Hovedkategorier av antivirale medisiner

I dag finnes det fire hovedkategorier av antivirale medisiner som brukes i kombinasjon under behandlingen av HIV:

• Revers transkriptasehemmere
• Proteasehemmere
• Integrasehemmere
• Fusjonshemmere

Legemidler brukt ved behandling av HIV

De ulike legemidlene angriper HIV-viruset på forskjellige måter og i ulike stadier av sykdommen. Alle medikamentene har imidlertid det til felles at de hemmer virusets evne til å lage nye kopier av seg selv. Dette resulterer i lavere virusnivåer og reduserer sykdomsprogresjonen hos pasienten.

Revers transkriptasehemmere

Denne legemiddelgruppen fungerer ved å hemme transkripsjonsprosessen der RNA blir til DNA. HIV-viruset bruker enzymet revers transkriptase til å lage kopier av sitt eget arvestoff. Ved å bruke såkalte non-nukleosid revers transkriptasehemmer (NNRTI) eller nukleosidanaloger, stopper man virusets evne til å produsere fungerende DNA.

Proteasehemmere

Proteasehemmerne blokkerer enzymet protease, som er nødvendig for å kutte lange kjeder av HIV-proteiner til mindre, funksjonelle proteiner. Disse små proteinene er essensielle for dannelsen av nye viruspartikler, og ved å hemme dette enzymet kan man redusere produksjonen av nye virus.

Integrasehemmere

Disse legemidlene virker i cellekjernen til de HIV-infiserte cellene ved å hemme enzymet integrase. Dette enzymet er ansvarlig for at HIV-viruset kan integrere sitt DNA inn i vertcellens arvestoff, noe som er avgjørende for virusets spredning. Integrasehemmere kan dermed bidra til å forhindre at viruset sprer seg videre i immunforsvaret.

CCR5-hemmere

CCR5-hemmere blokkerer spesifikke reseptorer på cellemembranen til hvite blodlegemer. Disse reseptorene fungerer som inngangsporter for HIV-viruset. Når CCR5-hemmere er i bruk, kan ikke HIV-viruset binde seg til eller trenge inn i målcellen.

Moderne trippelterapi ved behandling av HIV

I dagens behandling er det vanlig å kombinere ulike grupper av HIV-legemidler for å forebygge utvikling av legemiddelresistens. HIV-viruset endrer seg raskt, og det kan utvikles resistente virusstammer. Ved å bruke medisiner med ulike angrepspunkter samtidig, reduseres risikoen for dette. Denne strategien kalles «HAART» (Highly Active Anti-Retroviral Therapy) eller trippelterapi.

Behandlingen tilpasses etter virusmengden i blodet og nivået av CD4⁺-lymfocytter. Selv med vellykket behandling, vil pasienten fortsatt være smittsom og kan teste positivt for HIV.

Vanlige bivirkninger ved HIV-behandling

Pasienter som får behandling for HIV opplever ofte bivirkninger, men disse pleier vanligvis å avta over tid. Bivirkningsprofilen varierer fra person til person, men vanlige plager inkluderer:

• Hodepine
• Søvnproblemer
• Magesmerter
• Generell følelse av ubehag
• Dårlig matlyst
• Diare
• Humørsvingninger
• Vektøkning
• Diabetes
• Metabolsk syndrom

Det kan være nødvendig for legen og pasienten å prøve forskjellige kombinasjoner av legemidler før de finner den mest effektive løsningen med færrest bivirkninger. Livsstilen spiller også en rolle, og tiltak som fysisk aktivitet, røykestopp, sunne kostholdsvaner, og vektreduksjon kan bidra til å redusere bivirkningene ved HIV-behandling.

Forebygging av HIV

For mer informasjon om hvordan man kan forebygge HIV, kan du lese artikkelen Hvordan kan man forebygge HIV?.

Behandling av HIV er et kontinuerlig arbeid, og det er viktig å være informert og oppdatert. For mer informasjon om behandling, besøk Oslo universitetssykehus.

Syfilis: En alvorlig sykdom med historiske behandlingsmetoder

Syfilis er en farlig sykdom som kan føre til alvorlige komplikasjoner i de sene stadiene av infeksjonen. Til tross for dette, regnes det som en av de enkleste bakterieinfeksjonene å behandle. I tidligere tider, derimot, fantes det ingen effektiv eller kurativ behandling for syfilis, og leger har gjennom historien gjort mange forsøk på å kurere sykdommen med ulike midler og kjemikalier.

Frem til slutten av 1800-tallet var det vanlig å bruke kvikksølv som en sentral del av behandlingen. Dette kurerte ikke pasientene, men førte til mange uønskede og alvorlige komplikasjoner som følge av kvikksølvforgiftning. Behandlingen ble senere overtatt av det arsenikkbaserte legemidlet salversan, som også ga pasientene mange uheldige og toksiske bivirkninger.

Oppdagelsen av varmebehandling

De giftbaserte behandlingsstrategiene fortsatte frem til begynnelsen av 1900-tallet, da legen Julius Wagner-Jauregg oppdaget at syfilisspiroketen ikke tålte temperaturer over 40 grader Celsius. Denne oppdagelsen ga ham ideen om å framprovosere hetetokter hos pasientene ved å smitte dem med malaria, en sykdom som lett kunne behandles med kinin (hovedingrediensen i «Gin N’ Tonic») etter at alle syfilisbakteriene var døde. Dette arbeidet resulterte i en nobelpris i 1927 og forble gullstandarden for behandling av syfilis inntil den brått ble erstattet av penicillin på 1940-tallet.

Behandling av syfilis i dag

I dag er Penicillin G førstevalget for behandling av syfilis. Behandlingen må ofte suppleres med andre typer antibiotika, da bakterien kan ligge latent i vev hvor penicillin ikke trenger inn. Behandlingsstrategien styres først og fremst av sykdomsstadium. Det er ikke uvanlig at man må individualisere behandlingen dersom pasienten er gravid, HIV-smittet, allergisk mot penicillin, eller har andre alvorlige symptomer på syfilis. Legen må derfor utrede pasienten nærmere ved å ta prøver av blod og spinalvæske for å undersøke sammensetningen av ulike antistoffer for syfilis, slik at han kan anslå sykdomsstadium og om bakterien har spredt seg til sentralnervesystemet. På grunnlag av denne informasjonen kan legen velge det beste behandlingsregimet for pasienten.

Diversitet i behandlingsstrategier

Det er vanlig å bruke Penicillin G i de første fasene av syfilissykdommen, men administrasjonsmåten og varigheten av behandlingsregimet avhenger av pasientens alder og helsetilstand. Hos voksne pasienter administreres Penicillin G vanligvis intramuskulært som en engangsdose, mens barn ofte får medisinen intravenøst. I tilfeller der pasienten er allergisk mot penicillin, kan en annen type antibiotika velges.

• For de tidligste stadiene av sykdommen er en engangsdose tilstrekkelig.
• I de senere fasene er gjentatte doser med en ukes mellomrom ofte nødvendige.
• Ved nevrosyfilis kan det være nødvendig å bruke en annen type antibiotika som trenger bedre gjennom sentralnervesystemet.

Det er viktig å være klar over at enkelte pasienter kan oppleve en feberlignende reaksjon innen de første 24 timene etter behandlingsstart, som kan minne om penicillinallergi. Denne reaksjonen oppstår fordi syfilisbakteriene slipper ut feberfremkallende substanser når de drepes av antibiotika, og dette kalles Jarisch-Herxheimer-reaksjon.

Relaterte emner

For mer informasjon om hvordan syfilis kan påvirke andre tilstander, se vår artikkel om Hårtap og kjønnsykdommer.

Klamydia er en infeksjon som rammer titusenvis av nordmenn hvert eneste år, og millioner globalt. Klamydiabakterien overføres primært via seksuell kontakt, men kan også smittes fra mor til nyfødt barn. I mange tilfeller opplever den smittede ingen symptomer eller komplikasjoner. Imidlertid kan alvorlige tilfeller føre til blindhet, infertilitet og dødfødsel. Med tanke på hvor mange som blir smittet årlig, kan vi si at klamydiabakterien utgjør en betydelig folkehelserisiko. Unge under 25 år har den høyeste forekomsten av sykdommen (over 68 %!), men ved hjelp av riktig informasjon, effektiv bruk av prevensjon og hyppige tester, kan mange av disse tilfellene unngås.

Risikogrupper for klamydia

Alle som har ubeskyttet sex uten kondom har en risiko for å pådra seg en seksuelt overførbar sykdom som klamydia. Selv med bruk av kondom og andre prevensjonsmidler, er ikke risikoen null. Den mest effektive måten å unngå smitte på, er å helt unngå seksuell kontakt. Dette er imidlertid ofte urealistisk for de fleste. Derfor er det viktig å ta noen forholdsregler for å redusere risikoen:

• Test deg etter hvert partnerbytte.
• Avstå fra seksuell kontakt hvis du eller partner har hatt klamydia de siste 3 ukene.
• Bruk kondom hver gang du har samleie.
• Test deg ofte dersom du er under 25 år.
• Test deg regelmessig hvis du er seksuelt aktiv med flere partnere. Du kan kjøpe et eller flere sett med vår selvtest for klamydia, slik at du kan teste deg selv hjemme på en enkel og trygg måte.

Klamydia er den mest utbredte seksuelt overførbare sykdommen i Norge, og antall smittede øker stabilt hvert år. Bak tallene (ca. 23000 i 2013) skjuler det seg et isfjell av antatt smittede som ikke oppdages av helsevesenet. Kjønnsfordelingen for sykdommen er lik, men kvinner er litt overrepresentert (59 %). Dette betyr at alle, uavhengig av kjønn, har risiko for å bli smittet av klamydia ved ubeskyttet samleie. Det er derfor ekstra viktig å ta vare på helsen og holde seg smittefri.

Forholdsregler for å redusere risiko for smitte

Selv om ingenting kan garantere 100 % sikkerhet, er sjansen for å bli smittet minimal hvis du har hatt samme sexpartner i flere år og vet at ingen av dere har hatt andre partnere. Har du en test for klamydia tilgjengelig, kan du være føre var, unngå å smitte andre, og få påvist eventuell smitte tidligere enn hvis du venter på at symptomer på klamydia skal dukke opp. Dette kan forhindre komplikasjoner som kan oppstå hvis infeksjonen får utvikle seg for lenge. Det anbefales å ta en selvtest eller få en test hos lege/helsestasjon ved hvert partnerbytte, spesielt hvis du ofte skifter mellom ulike seksualpartnere. Yngre personer er mer utsatt enn eldre, og bør derfor være ekstra forsiktige med klamydia. Du kan lese mer om dette i vår artikkel om Fakta om klamydia.

For mer informasjon kan du også besøke Folkehelseinstituttet.

 

[klamydiatest]

Klamydia i munnen og halsen er en sjelden tilstand hvor bakterien chlamydia trachomatis infiserer halsen. Smitten skjer vanligvis gjennom oral sex med en smittet person. Klamydia angriper ofte kjønnsorganene, men i sjeldnere tilfeller kan den også angripe halsen. For å sjekke om du har klamydia, kan du ta en kvalitetssikret klamydia test. Vanlige symptomer inkluderer sår hals og rødhet, men mange smittede opplever ingen symptomer i det hele tatt. Det finnes også en annen type klamydia i halsen og munnen, forårsaket av bakterien chlamydia pneumoniae, som overføres via dråpesmitte, altså ikke gjennom seksuell kontakt. Denne typen klamydia kan gi symptomer som ligner på halsbetennelse, og kan utvikle seg til en langvarig lungebetennelse preget av vedvarende tørrhoste.

Hva er vanlige symptomer på klamydia i halsen og munnen?

Klamydia i halsen smitter gjennom ubeskyttet samleie når en av partene allerede er infisert. Hvis symptomer oppstår, skjer dette vanligvis 1-3 uker etter smitte. De tidligste symptomene inkluderer sår hals eller irritasjon. Hvis du har vedvarende sår hals etter ubeskyttet samleie, kan det være en indikasjon på klamydia i halsen. Det anbefales å oppsøke lege, spesielt hvis sår halsen varer i mer enn 1 uke. En sår hals trenger ikke nødvendigvis å bety at du har fått en halsbetennelse med klamydia, men hvis flere symptomer er tilstede, kan det være lettere å avgjøre om det dreier seg om denne sykdommen. Andre symptomer inkluderer:

• Smerter når du svelger.
• Smerter i halsen når du snakker.
• Ubehag ved svelging.
• Feber (kan forekomme uten halsmerter).

Hva gjør man hvis man mistenker klamydia i halsen?

Bakterien chlamydia trachomatis kan aktivere kroppens naturlige forsvar, noe som kan føre til feber fordi kroppen forsøker å bekjempe infeksjonen. Det er imidlertid sjeldent at klamydia i halsen gir tydelige symptomer, noe som gjør det vanskelig å oppdage. Ofte oppdages klamydia i halsen gjennom en legeundersøkelse, hvor andre sykdommer blir utelukket. En enkel metode for å avgjøre om du har klamydiabakterien i halsen, er å ta en klamydiatest hos legen! For mer informasjon, se Test og diagnostikk av klamydia. Den vanligste behandlingen for klamydia i halsen er en antibiotikakur med doxysyklin i ca. 7 dager.

Chlamydia Trachomatis er bakterien som forårsaker den seksuelt overførbare infeksjonen klamydia, samt den mindre kjente tilstanden lymphogranuloma venerum. Klamydia er den vanligste seksuelt overførbare sykdommen i Norge, med mer enn 23 000 nye diagnoser hvert år. Det er derfor viktig å forstå hva denne bakterien er, hvordan den smitter, og hvorfor den er så smittsom.

Hvordan smitter klamydiabakterien og hvor farlig er det?

Klamydia smitter vanligst gjennom seksuell aktivitet mellom to personer, hvor minst én av dem er smittet. Nyfødte kan også bli smittet av bakterien under fødsel, noe som kan føre til alvorlige komplikasjoner for øynene og lungene, som i verste fall kan resultere i blindhet eller en alvorlig lungebetennelse. Klamydia kan i tillegg forårsake bekkenbetennelse hos kvinner, noe som skyldes et svekket immunsystem hos den smittede. Det kan også føre til arrdannelser på egglederne og livmoren. I tilfeller av lymphogranuloma venerum, kan klamydiabakterien forårsake lesjoner på slimhinnene i kjønnsorganene, noe som representerer en mer alvorlig infeksjon med potensial for dødelige komplikasjoner i lymfesystemet. Det er derfor FN, gjennom WHO, anbefaler testing for klamydia for å oppdage skjulte seksuelt overførbare sykdommer, slik at smittede kan identifiseres og behandles i tide.

Hvilken bakterie gir klamydia?

Chlamydia Trachomatis tilhører en gruppe bakterier som er blant de minste organismene vi har. Det som gjør denne bakterien spesiell, er dens evne til å veksle mellom to tilstander: en hvor den kan reprodusere seg, men ikke er smittsom, og en annen hvor den er smittsom og trenger en vert for å overleve. Når klamydiabakterien kommer i kontakt med en vertscelle, vil den spire (celledeling) takket være glukose (naturlig druesukker), og deretter gå inn i en vegetativ tilstand. Celledeling skjer hver 2-3 time, og den totale inkubasjonstiden er 7-21 dager i verten. Etter celledeling går klamydiabakterien tilbake til en reproduktiv tilstand, og prosessen gjentar seg inntil immunforsvaret bekjemper infeksjonen eller bakterien behandles med antibiotika, noe som stopper celledelingen og gir kroppen tid til å kvitte seg med den. Det farlige med klamydiabakterien er at den ofte er symptomfri hos de fleste kvinner og omtrent halvparten av mennene. Dersom bakterien får formere seg fritt, kan det i verste fall føre til alvorlige komplikasjoner av klamydia.

Hvilken behandling er effektiv mot klamydia?

Tidlig behandling av en klamydia-infeksjon minimerer risikoen for alvorlige skader. Den mest effektive behandlingen er en syv dagers kur med doxycyklin, som fjerner klamydiabakterien fra vertscellen uten å skade den. Ved tidlig oppdagelse av klamydia kan man ikke bare forhindre alvorlige komplikasjoner, men også hindre videre smitte. Testing for klamydia kan være både betryggende og forebyggende. For mer informasjon om relaterte tilstander, se vår artikkel om Klamydia og bekkenbetennelse eller besøk Helsenorge og FHI.

Klamydia er en av hovedårsakene til infertilitet globalt, og sykdommen viser seg ofte uten symptomer. Dette gjør det utfordrende å oppdage, og mange er ikke engang klar over at de er smittet. Hvis klamydia får utvikle seg uten behandling, kan bakterien påføre alvorlig skade på reproduksjonsorganene hos både kvinner og menn, noe som i verste fall kan føre til sterilitet.

[klamydiatest]

Hvordan kan klamydia føre til sterilitet?

Infertilitet betyr at man mister evnen til å få barn, og denne komplikasjonen rammer både kvinner og menn med samme hyppighet. Det finnes flere årsaker til infertilitet, inkludert overvekt og genetiske faktorer, men klamydia er i økende grad en av de største årsakene til ufrivillig barnløshet i Norge. Dette henger sammen med at klamydia er svært vanlig blant tenåringer og unge kvinner, som ofte tester seg for sent, noe som øker risikoen for uopprettelige skader på egglederne.

Klamydia og infertilitet hos kvinner

Dersom klamydiainfeksjonen får utvikle seg ubehandlet over tid, kan den spre seg til andre deler av det kvinnelige reproduksjonssystemet. Livmor og eggledere er særlig utsatt, og dette kan resultere i bekkenbetennelse og bekkeninfeksjon. Sykdommen kan utvikle seg lenge uten symptomer, hvilket gjør den farlig, da den kan forårsake arrdannelse og blokkering av egglederne. Dette kan i sin tur resultere i nedsatt fruktbarhet, samt abort, for tidlig fødsel og dødfødsel. I noen tilfeller kan det også oppstå svangerskap utenfor livmoren, noe som kan være livstruende for moren.

Ektopisk graviditet

Når en kvinne blir gravid, befruktes egget i egglederne før det beveger seg til livmoren for å feste seg. Et svangerskap utenfor livmoren inntreffer når egget fester seg et annet sted enn livmoren, ofte i en av egglederne, vanligvis på grunn av blokkering. Dette skjer når bekkenbetennelsen, ofte forårsaket av den bakterien som gir klamydia, har vært ubehandlet lenge nok til å skade egglederne. Klamydiabakterien kan også skape arr i egglederne, som ofte går ubemerket. Hvis egget fester seg utenfor livmoren, er det nødvendig med umiddelbar kirurgisk behandling for å fjerne det, da graviditet utenfor livmoren er svært farlig og kan føre til indre blødninger med potensielt dødelig utgang.

Symptomer på graviditet utenfor livmoren

Symptomene kan variere og kan også være tegn på andre sykdommer. De vanligste symptomene på graviditet utenfor livmoren inkluderer:

• Forsinket menstruasjon.
• Vaginal blødning (kan være brunaktig utflod som kan sammenfalle med menstruasjon).
• Svimmelhet.
• Bekkensmerter.
• Positiv graviditetstest.

Dersom du er gravid og opplever pulserende hjertebank eller intens smerte i bekkenområdet, bør du oppsøke lege umiddelbart for å sikre deg selv. Er du usikker på om du har klamydia, anbefales det å ta en test hos legen for å unngå infertilitet. Du kan også gjøre en selvtest for klamydia hjemme for å få svar.

Hvis du mistenker at du har fått en infeksjon med klamydia, er det viktig å vite at du ikke er alene. Hvert år blir titusenvis smittet bare i Norge, og det er millioner globalt. Klamydia kan virke ufarlig i begynnelsen, men dersom den får utvikle seg fritt, kan den spre seg til andre deler av kroppen og gi alvorlige problemer på lang sikt. Derfor er det avgjørende å oppdage smitte i de tidlige stadiene av sykdommen. Dessverre er mange smittede uvitende om sin tilstand, noe som kan føre til alvorlige komplikasjoner. En av hovedårsakene til dette er at klamydia ofte ikke gir noen symptomer, noe som øker risikoen for utvikling av permanente helseskader, som for eksempel infertilitet og kroniske smerter.

Les mer om hva du bør gjøre hvis du mistenker klamydia.

Hvilke komplikasjoner får kvinner av klamydia?

Ubehandlet klamydia kan gi alvorlige komplikasjoner for kvinner, spesielt hvis infeksjonen sprer seg til andre reproduktive organer. Dette kan føre til tilstander som bekkenbetennelse, betennelse i livmoren og eggledere, samt bartholinitt (smerte, hevelse og rødhet i skjedeåpningen). Klamydiainfeksjon hos gravide kan også øke risikoen for spontanabort og tidligfødsel.

Bekkenbetennelse med bekkeninfeksjon:

Klamydia er en av de vanligste årsakene til bekkenbetennelse hos kvinner, en infeksjon som kan spre seg til livmor, eggstokker og eggledere. Dette kan føre til infertilitet, vedvarende bekkenpine og en økt risiko for ektopisk graviditet (graviditet utenfor livmoren). Bekkeninfeksjon behandles vanligvis med antibiotika, og tidlig behandling kan betydelig redusere risikoen for infertilitet. Det er viktig å avstå fra samleie under behandling for å unngå smitte til andre og risiko for reinfeksjon. Søk øyeblikkelig legehjelp dersom du mistenker en bekkeninfeksjon, da det er en alvorlig tilstand som krever rask behandling.

Betennelse i livmorhalsen (cervicitt):

Cervicitt er en betennelse i livmorhalsen, overgangen mellom vagina og livmor. Mange opplever ingen symptomer, men noen kan føle kløe, ubehag i skjeden, ha pussaktig vaginal utflod eller uvanlige blødninger. I enkelte tilfeller kan det også oppstå smerter under samleie eller symptomer som ligner på urinveisinfeksjon. Ubehandlet cervicitt kan føre til forstørrelse av livmorhalsen og cyster, som kan gi infeksjon. Kronisk cervicitt kan også føre til betydelige smerter i ryggen og vedvarende vaginal utflod.

Infeksjon og betennelse i eggledere (salpingitt):

En klamydiainfeksjon kan blokkere egglederne, noe som hindrer eggene i å vandre under eggløsning. Selv en delvis blokkering kan øke risikoen for ektopisk graviditet, en alvorlig tilstand som kan være livstruende hvis den ikke behandles. Kirurgiske inngrep kan noen ganger fjerne blokkeringen, men disse operasjonene medfører risiko.

Infeksjon i Bartholinske kjertler (bartholinitt):

Bartholinske kjertler, som fukter skjeden under samleie, kan bli blokkert av en klamydiainfeksjon, noe som kan føre til en bartholinsk cyste. En cyste er som regel smertefri, men hvis den blir infisert, kan det utvikle seg en bartholinsk verkebyll (abscess) som er rød, øm og smertefull. Behandling skjer vanligvis med antibiotika og drenasje.

Hvilke komplikasjoner får menn av klamydia?

Menn kan oppleve at klamydiainfeksjonen sprer seg til de genitale områdene og anus. Uten behandling kan dette føre til infertilitet, nyreskader og kronisk gikt.

Urinrørskatarr (uretritt):

Uretritt er en betennelse i urinrøret hos menn. Symptomer inkluderer hvitt eller grumset utflod fra penis, svie eller smerter ved urinering, samt kløe og ømhet i tuppen av penis. Ubehandlet uretritt kan føre til forsnevring av urinrørskanalen, som kan skade nyrene og føre til kronisk nyresvikt. Behandling skjer med antibiotika.

Bitestikkelbetennelse (epididymitt):

Epididymitt er betennelse i bitestikkelen, og kan føre til hevelse og ømhet i pungen. Ubehandlet kan dette føre til infertilitet. Infeksjonen kan også forårsake væskeopphopning eller abscess.

Leddbetennelse (reaktiv artritt):

Reaktiv artritt er en immunologisk reaksjon på infeksjon, der immunforsvaret angriper leddene. Vanlige symptomer inkluderer betennelse i leddene, urinrøret og øynene. Klamydia gir oftere reaktiv artritt hos menn, og det finnes ingen kurativ behandling. Symptomene kan lindres med prednisolon eller ibuprofen.

Forebygg langvarige og kroniske komplikasjoner forårsaket av klamydia

Mange lever med klamydia uten symptomer, noe som kan føre til alvorlige komplikasjoner som bekkenbetennelse hvis sykdommen ikke oppdages og behandles i tide. Den beste forebyggingen er regelmessig testing for klamydia, som kan gjøres med en hjemmetest. Du kan også finne nyttig informasjon om klamydia på Helsenorge.

Dette er en øyeinfeksjon forårsaket av mikroorganismen chlamydia trachomatis, som vanligvis anses som en seksuelt overførbar infeksjon. Denne spesielle typen konjunktivitt er uvanlig, men kan forekomme dersom man ikke er forsiktig.

Symptomer ved klamydia på øyet

Når klamydia rammer øyet, kan symptomene likne på de ved andre bakterielle konjunktivitter. Vanlige tegn inkluderer røde øyne, utflod, og noen ganger hovne øyelokk. Infeksjonen kan også påvirke bindehinner og hornhinne.

De mest typiske symptomene er:

• Uklart syn eller tåkesyn.
• Smerter og kløe.
• Sviende eller “brennende” følelse.
• Klebrig utflod, spesielt merkbar om morgenen.
• I sjeldne tilfeller; hovne lymfeknuter rundt øret.

[klamydiatest]

Smitteveier for klamydia på øyet

Klamydiakonjunktivitt kan oppstå hvis du gnir væske som inneholder bakterien i øyet. Dette skjer oftest når man har klamydia og berører øynene etter kontakt med underlivet. Smitte kan også skje via partner, håndklær, kosmetikk eller falske øyevipper.

Testing for klamydiakonjunktivitt

Diagnosen konjunktivitt stilles vanligvis basert på symptomene. Det kan være nødvendig å oppsøke lege for å få utskrevet antibiotiske øyedråper som tetracykliner eller kloramfenikol. Vanlige bakterielle øyeinfeksjoner kan forårsakes av mange bakterier, og legen vil sjelden fokusere på hvilken type bakterie som forårsaker infeksjonen, da prognosen med standardbehandling er den samme. Legen vil også vurdere skadeomfanget for å se om synet er påvirket. Det er viktig å oppsøke lege ved mistanke om klamydia i øyet, ettersom dette kan være en synstruende infeksjon. Vær oppmerksom på at hvis du har konjunktivitt forårsaket av klamydiabakterien, vil ikke øyedråper kurere infeksjonen. Behandling av klamydia på øyet krever antibiotika som tas gjennom munnen. Uten behandling kan infeksjonen bli langvarig.

Forebygging av øyekatarr forårsaket av klamydia

En klamydiainfeksjon er lett å forhindre, spesielt hvis du er klar over at du har klamydia (er du usikker kan du kjøpe en klamydiatest her):

• Unngå å berøre underlivet og vask hendene godt etter toalettbesøk.
• Bruk kondom!

Behandling for klamydia i øyet

Klamydia i øyet behandles med en systemisk antibiotikakur som tas oralt, for å sikre at infeksjonen blir behandlet i hele kroppen.

• Voksne får som regel utskrevet tetrasykliner i form av Doxycyclin eller Azitromax.
• Barn kan ikke behandles med tetrasykliner, og vil få utskrevet makrolid-antibiotika i form av Erytromycin..

Betennelse i øyet med klamydia hos barn

Klamydia på øyet er relativt harmløst for voksne, men det er en av hovedårsakene til blindhet hos barn. Hvis moren er infisert med klamydia, er det en betydelig risiko for at det nyfødte barnet blir smittet under fødselen. Symptomene viser seg vanligvis 1-14 dager etter fødsel, og inkluderer røde øyne, hovne øyelokk og utflod hos spedbarnet. Det er derfor viktig å oppsøke lege umiddelbart hvis spedbarnet viser tegn på en øyeinfeksjon. Gravide kvinner bør få en gratis test for klamydia hos legen for å forhindre at infeksjonen forblir uoppdaget.

En bekkenbetennelse er en infeksjon som påvirker kvinners reproduksjonssystem, inkludert underlivet, eggledere, eggstokker, livmorhals og livmor. Denne tilstanden er relativt vanlig og det er avgjørende å oppdage den tidlig for å unngå alvorlige skader og infertilitet. Flere typer bakterier kan forårsake bekkenbetennelse, men den mest utbredte årsaken i Norden er kjønnssykdommen klamydia. Infeksjonen smitter vanligvis gjennom vaginalt samleie og kan spre seg til bekkenet. En bekkeninfeksjon med bekkenbetennelse kan være ekstremt farlig, og i verste fall livstruende hvis infeksjonen sprer seg til blodet. Har du mistanke om infeksjon, bør du kontakte lege umiddelbart.

Hva er risikoen for at klamydia gir bekkenbetennelse?

En ubehandlet klamydiainfeksjon kan øke risikoen for å utvikle bekkenbetennelse. Et stort problem er at klamydia ofte ikke gir merkbare tegn eller plager, noe som gjør det mulig for bakterien å utvikle seg lenge før symptomene blir tydelige. Det anbefales derfor å oppsøke lege eller helsestasjon hvis du kjenner deg igjen i følgende beskrivelse:

• Du er under 25 år gammel.
• Har samleie med flere partnere.
• Har samleie uten prevensjon.
• Bruker spiral.
• Tidligere har hatt bekkenbetennelse.

Det er også mulig å kjøpe en test for klamydia i vår nettbutikk. Dette er en klamydiatest som lar deg teste deg selv regelmessig for en asymptomatisk infeksjon i tryggheten av ditt eget hjem.

Hva er symptomene på en bekkeninfeksjon forårsaket av klamydia?

Noen kvinner med bekkenbetennelse opplever ikke symptomer, men de mest vanlige plagene ved mild bekkeninfeksjon inkluderer:

• Smerter i underlivet (det vanligste symptomet).
• Magesmerter.
• Feber.
• Smerter under samleie.
• Blødning.
• Økt mengde utflod, som gjerne har en vond lukt.
• En følelse av utmattelse.

Bekkenbetennelse kan forårsake milde eller moderate smerter, men noen kvinner kan oppleve sterke smerter og tydelige symptomer som:

• Store magesmerter.
• Oppkast.
• Synkope (plutselig besvimelse).
• Høy feber.
• Kvalme.

Har du alvorlige symptomer, bør du kontakte lege så raskt som mulig ved å ringe 113, fordi en bekkeninfeksjon kan ha spredt seg til blodet eller andre deler av kroppen, noe som kan være livstruende.

Hvordan tester man seg for klamydia og bekkenbetennelse?

Hvis du har fått et positivt resultat på en klamydiatest og opplever symptomer på bekkenbetennelse, er det stor sannsynlighet for at klamydiainfeksjonen har spredt seg videre i systemet. Det er derfor viktig å kontakte lege eller annet helsepersonell, som vil avgjøre om du har bekkeninfeksjon basert på symptomene og ulike undersøkelser:

• Gynekologisk undersøkelse.
• Ultralydundersøkelse av bekkenet.
• Ta prøver av livmorhalsen for å undersøke for infeksjoner.
• Urinprøve for å sjekke for blod, kreft og andre sykdommer.

Etter å ha tatt de nødvendige prøvene, vil legen sende dem til laboratoriet for analyser.

Bekkenbetennelse og videre gynekologiske undersøkelser

Etter at legen har stilt diagnosen, kan det være nødvendig med flere tester for å se om det har oppstått varige skader i bekkenområdet. Bekkenbetennelse kan forårsake arrdannelser på eggledere og permanent skade på reproduksjonsorganene, som i verste fall kan føre til infertilitet og sterilitet.

Hvordan behandler man en bekkeninfeksjon forårsaket av klamydia?

Behandlingen av en bekkeninfeksjon vil alltid være omfattende og bredspektret, fordi det er umulig å konkludere med hundre prosent sikkerhet at tilstanden skyldes klamydiabakterier. Den kan også være forårsaket av andre bakterier, selv om mikrobiologiske tester indikerer noe annet. En bekkenbetennelse av alvorlig karakter tilsier derfor at man ikke «gambler» med å behandle kun én bakterietype, men heller utvider spekteret på antibiotikabehandlingen for å dekke alle mulige bakterier. Hvis du av ulike grunner ikke kan ta antibiotika i pilleform, kan det være aktuelt at legen sender deg til sykehuset for behandling. I sjeldne tilfeller kan operasjon være nødvendig hvis behandling med antibiotika mot klamydia ikke er tilstrekkelig for å fjerne infeksjonen.

Hvordan reduserer man risikoen for klamydia og en bekkeninfeksjon?

• Sikker sex med prevensjon.
• Test deg for seksuelt overførbare sykdommer.
• Unngå kontakt med genital utflod.
• Når du bruker toalett; tørk deg fra fronten og bakover for å unngå at bakterier føres inn i vagina.

Hvilke komplikasjoner kan klamydia og bekkenbetennelse medføre?

Hvis du ikke får behandling, kan klamydia føre til alvorlige komplikasjoner:

• Infertilitet, som kan gjøre deg steril og hindre deg fra å få barn.
• Ektopisk graviditet, altså svangerskap utenfor livmoren.
• Kroniske smerter i bekkenområdet, forårsaket av arrdannelser på eggledere og andre bekkenorganer.
• Infeksjonen kan også spre seg til andre deler av kroppen og være livstruende.

Ta en test nå eller besøk legen for å sjekke deg for klamydia og andre seksuelt overførbare sykdommer. Det er mer vanlig enn du tror, og hvis du er i risikogruppen (under 25, har mange partnere, nylig har skiftet partner, samleie uten kondom osv.), er det svært viktig å teste seg ofte.

Klamydia: En vanlig kjønnsykdom

Klamydia er den vanligste kjønnssykdommen i Norden, og det antas at omtrent 10–15 prosent av alle unge mellom 15 og 25 år er smittet til enhver tid. Sykdommen skyldes en infeksjon med klamydiabakterien som fester seg til slimhinner og trives best langs de indre overflatene til kjønnsorganene. Bakterien overføres lett gjennom seksuell kontakt, hvor selv en enkel berøring mellom kjønnsorganene kan føre til smitte. Klamydia kan også overføres gjennom oral-, vaginal- og analsex med en infisert person. Selv om bruk av kondom under samleie reduserer smitterisikoen betydelig, eliminerer det ikke risikoen helt.

Hvorfor oppdager man smitte med klamydia?

Det farlige med klamydia er at infeksjonen ofte er helt symptomfri inntil den når et bestemt stadium i inkubasjonsforløpet. Dette kan føre til alvorlige helsemessige komplikasjoner, noe som gjør klamydia til den vanligste kjønnssykdommen i Norge og verden for øvrig. De smittede er ofte uvitende når de smitter sine partnere. Dette kan resultere i at noen kvinner ender opp med ufrivillig infertilitet, da klamydiainfeksjonen får utvikle seg for lenge uten behandling. Klamydia smitter vanligvis gjennom ubeskyttet sex, og de smittede kan også bli sårbare for andre sykdommer som HIV. Derfor er det svært viktig at personer i utsatte grupper bruker prevensjon under samleie. Det kan skje at folk blir smittet selv om de praktiserer sikker sex og bruker prevensjon. Derfor anbefales det at personer i risikogrupper regelmessig screener seg selv med en klamydiatest, som kan tas hjemme, eller at de oppsøker lege eller helsestasjon for testing.

Hvordan forebygger man smitte med klamydia?

For å redusere risikoen for å bli smittet med klamydia, bør du:

• Alltid bruke kondom når du har sex med nye seksualpartnere, spesielt hvis du ikke er sikker på deres smittestatus.
• Teste deg regelmessig for kjønnssykdommer og oppfordre partneren din til å gjøre det samme, spesielt hvis dere er i et monogamt forhold.
• Avstå fra sex i omtrent to uker etter eventuell smitte, for å unngå å smitte hverandre igjen.
• Vurdere testing dersom du har flere partnere, eller hvis du mistenker utroskap.

Det er også lurt å begrense antall sexpartnere, helst til én, for å redusere risikoen for å pådra seg klamydia.

Unngå å vaske underlivet med bakteriedrepende såpe; bruk heller en intimsåpe. Dette er fordi fjerning av sunne bakterier kan øke risikoen for klamydia.

Ikke ha sex hvis du har symptomer på klamydia, eller hvis partneren din har symptomer som smerter ved vannlating, utflod fra genitalier, eller kløe/svie i området rundt underlivet. Stopp seksuell aktivitet umiddelbart og søk hjelp. Selv kondomer kan ikke gi deg nødvendig beskyttelse hvis du eller din partner har en klamydiainfeksjon som har fått utvikle seg over tid.

Forebygg smitte med klamydia ved å bruke kondom under samleie

For at kondomer skal gi best mulig beskyttelse mot klamydia, er det viktig å bruke dem hver gang du har seksuell aktivitet, inkludert oral, anal og vaginal sex. Kondom med ekstra slitestyrke bør brukes ved anal- og vaginalsex, og disse kan kjøpes på de fleste apoteker. Husk at kondomer kun skal brukes én gang. For mer informasjon om klamydia, kan du lese om Alt du trenger å vite om Klamydia: Forebygging og behandling eller besøke Helsenorge og NHI for mer informasjon og ressurser.