Gonore er en seksuelt overførbar sykdom forårsaket av bakterien Neisseria gonorrhoeae. Sykdommen er mest vanlig blant homofile med hyppige partnerskifter, samt heterofile menn som har ubeskyttet sex med kvinner fra land utenfor Europa. En gonokokkinfeksjon kan gi symptomer kort tid etter smitte (ca. 2-7 dager), som inkluderer svie ved vannlating, gullgrønn utflod, feber, samt smerter og hevelse i ledd. Gonore anses som en allmennfarlig sykdom, noe som betyr at du har en lovpålagt plikt til å hjelpe legen med smitteoppsporing.

[gonoretest]

Hvordan smitter gonore?

Gonore smitter gjennom ubeskyttet seksuell omgang, inkludert vaginalsex, analsex og oralsex med smittekontakter. Det er også viktig å være klar over at gonokokkbakterien kan noen ganger smitte fra mor til barn under fødselen, noe som kan føre til alvorlige øyeinfeksjoner hos barnet.

Vanlige symptomer på gonore

Symptomene på gonokokkinfeksjon varierer mellom menn og kvinner. Generelt har de fleste menn symptomer, mens under halvparten av kvinnene opplever dette.

Symptomer hos kvinner:

• Gulgrønn utflod fra vagina
• Svie og brennende smerte ved vannlating
• Magesmerter
• Uregelmessig blødning mellom menstruasjonsperioder (sjeldent)

Symptomer hos menn:

• Brennende svie ved vannlating
• Tissetrang
• Kontinuerlig rennende pussfylt gulgrønn utflod fra urinveisåpningen – kjent som «dryppert»
• Hovne og ømme testikler
• Rød og sår på penistupp

Gonoreinfeksjon kan også føre til symptomer i halsen ved oralsex og endetarmen ved analsex.

Vanlige komplikasjoner ved gonore

Kvinner som ikke får behandling for gonore i tide risikerer at sykdommen sprer seg til eggledere, eggstokker og livmor, kjent som

Klamydia er den seksuelt overførbare sykdommen med størst forekomst i Norge, og forårsakes av bakterien chlamydia trachomatis. Dette er den vanligste kjønnssykdommen i landet, og det anslås at over 10% av norske ungdommer mellom 15 og 25 år er smittet til enhver tid. En klamydiainfeksjon gir ikke alltid symptomer, og mellom 60% og 80% av de smittede er ikke klar over sin infeksjon. Dette er en alvorlig tilstand, da den kan føre til infertilitet og kroniske smerter i bekkenet. Klamydia regnes som en allmennfarlig sykdom, noe som innebærer at man er forpliktet til å informere legen om kontaktopplysninger til sine seksualpartnere.

Hvordan smittes man av klamydia?

Den primære smitteveien for klamydiabakterien er ubeskyttet sex, inkludert vaginal-, anal- og oralsex. Risikoen for å bli smittet øker ved hyppig partnerbytte. Det er viktig å merke seg at en klamydiainfeksjon kan øke sjansen for å bli smittet av andre seksuelt overførbare sykdommer, ettersom immunforsvaret svekkes når det er opptatt med å bekjempe klamydiabakteriene.

Hva er vanlige symptomer på klamydia?

Det vanligste er at man ikke har symptomer i det hele tatt ved en klamydiainfeksjon, spesielt gjelder dette kvinner. Bare 20% – 40% av de smittede opplever plager, som vanligvis debuterer omtrent to uker etter smitte:

Kvinner:

• Økt og endret utflod med hensyn til mengde, farge og konsistens.
• Uregelmessig blødning mellom menstruasjonsperiodene.
• Kløe og svie i underlivet.
• Smerter ved samleie.
• Ubehag ved vannlating.
• Kløe og svie i endetarmsåpningen.
• Halsbetennelse.

Menn:

• Rennende utflod fra urinveisåpningen.
• Svie og brenning ved vannlating.
• Kløe og ubehag i forhuden og urinrøret.
• Utslett og sår på penis.
• Kløe og ubehag i endetarmsåpningen.
• Halsbetennelse.

Det kan også være andre mer alvorlige tegn på en klamydiainfeksjon, som oppstår dersom sykdommen sprer seg til bekken og blod:

• Nedre magesmerter.
• Forstørrede lymfeknuter.
• Feber.
• Redusert følelse av velvære.

Hvilke komplikasjoner kan man få av klamydia?

Hvis klamydia ikke blir behandlet i tide, kan det få alvorlige konsekvenser, spesielt for kvinner. De risikerer å utvikle bekkenbetennelse, der sykdommen sprer seg til eggledere, eggstokker og livmor. Dette kan føre til arrvev i egglederne, noe som kan resultere i infertilitet. Det øker også risikoen for ektopiske svangerskap, hvor det befruktede egget fester seg på utsiden av livmoren, noe som alltid ender i abort. Vi oppfordrer derfor alle unge kvinner med klamydiasymptomer til å oppsøke lege, og kvinner uten plager som har hyppig ubeskyttet sex til å «screene» seg selv hyppig med en hurtigtest for klamydia. Det er viktig å merke seg at terskelen for å oppsøke lege er lav, selv om man ikke har symptomer.

Det er sjelden at menn får alvorlige komplikasjoner av en klamydiainfeksjon, men det finnes alltid en mulighet for at sykdommen sprer seg til testiklene og prostata. Dette kan forårsake en smertefull infeksjon som kan skade disse organene, og dermed føre til infertilitet grunnet skade på sædlederen.

Hvordan tester man seg for klamydia?

Vi anbefaler alle som mistenker at de har klamydia å oppsøke fastlegen eller en klinikk for seksuell helse. De vil ta en penselprøve fra urinrøret og eventuelt livmorhalsen, som sendes til et laboratorium for videre analyser. Helsepersonellet vil kontakte deg igjen hvis svaret er positivt, slik at du kan få antibiotikabehandling. Det er også mulig å kjøpe en klamydiatest på nettet, som er en hurtigtest du tar hjemme. Denne prøven er svært sensitiv og lar deg «screene» deg selv for sykdommen hvis du er i risikogruppen. Du kan lese mer om [Fakta om klamydia](https://selvsjekk.com/klamydia-fakta) her.

Hva er behandling for klamydia?

Den vanligste behandlingen mot bakterien er en 7-dagerskur med Doxycylin®. I enkelte tilfeller forskrives en engangsdose med Azitromax®, som er et sterkere antibiotika forbeholdt de som ikke vil gjennomføre den konvensjonelle 7-dagerskuren.

Hvordan unngår man å bli smittet?

Det finnes to hovedregler for å redusere smitterisiko ved klamydia:

• Bruk kondom ved tilfeldig sex.
• Reduser antall sexpartnere.

For mer informasjon om klamydia og relaterte infeksjoner, kan du besøke [Helsenorge](https://www.helsenorge.no/sykdom/kjonnssykdommer/) eller [Emetodebok](https://emetodebok.no/kapittel/lnfeksjoner/klamydia/).

Hva er HIV og AIDS?

HIV er et virus som smitter gjennom seksuell kontakt og blod. Dette viruset angriper kroppens immunforsvar, noe som fører til at det gradvis svekkes, og dermed blir mer utsatt for infeksjoner og andre sykdommer. AIDS er det endelige resultatet av en langvarig HIV-infeksjon, hvor immunforsvaret er blitt fullstendig svekket.

Hvordan smittes man av HIV?

HIV finnes i kroppsvæskene til smittebæreren, hvor blod, sæd, vaginalsekret og morsmelk inneholder nok virus til å overføre smitte. Andre kroppsvæsker som spytt og urin inneholder også virus, men i så lave mengder at de ikke utgjør noen betydelig smitterisiko.

Smitte gjennom seksuell kontakt

Den vanligste smittemåten for HIV er seksuell kontakt. Virusoverføringen skjer når kroppsvæskene kommer i kontakt med slimhinner i skjeden, urinrøret og endetarmen. Dette betyr at smitte kan skje ved både vaginalt og analt samleie, der sistnevnte har den høyeste smitterisikoen. Kvinnen er mer utsatt for smitte under heteroseksuelt samleie enn mannen, og den mottakende parten har størst risiko ved samleie mellom menn.

Blodsmitte

HIV-viruset finnes i store mengder i blod og sprer seg derfor lett i miljøer med sprøytemisbrukere, hvor de deler sprøyter, spisser og annet utstyr. Det er også en mulighet for smitte ved blodoverføringer, men denne risikoen er i dag eliminert takket være grundig testing av blodgivere og varmebehandling av donorblodet.

Smitte fra mor til barn

Det er en risiko for at HIV kan smitte fra mor til barn under svangerskapet, ved fødsel og ved amming. Denne risikoen ligger på cirka 30%, men kan reduseres til 1% med antiviral behandling og ved å unngå amming.

Hva er symptomene på HIV og AIDS?

HIV er delt inn i faser, hvor den første fasen kalles primær hivinfeksjon. Denne fasen debuterer hos cirka 50–70% av de som blir infisert, omtrent 2–3 uker etter smitte. Symptomene varer vanligvis i 2–3 uker og kan ofte forveksles med influensa eller «kyssesyke»:

• Feber
• Halsvondt
• Hovne lymfeknuter
• Muskel- og leddsmerter
• Utslett

Etter at den første fasen er over, vil de smittede ofte føle seg helt friske. Virusmengden stabiliserer seg deretter på et lavere nivå enn under primærinfeksjonen. Virusnivået etter primærfasen bestemmer hvor raskt sykdommen utvikler seg videre; et høyt nivå er assosiert med raskere sykdomsprogresjon. Sykdomsforløpet kjennetegnes av gradvis svekkelse av immunforsvaret, med tilbakevendende virus-, bakterie-, sopp- og parasittinfeksjoner. Dette fortsetter helt til immunforsvaret er borte, og dette stadiet kalles AIDS. Hastigheten på sykdomsprogresjonen hos personer med ubehandlet HIV varierer sterkt. Studier viser at over 50% forblir uten symptomer i opptil 10 år, mens andre kan utvikle AIDS etter bare 2 år.

Hvordan diagnostiserer man HIV og AIDS?

Det tar vanligvis minst 1 måned før HIV-virus kan påvises i blodet hos en person som nylig har blitt smittet. Dette skyldes at man må vente på at det utvikles antistoffer og et høyt nok virusnivå. HIV-testene anses som svært pålitelige, men det er alltid en risiko for falske positive resultater. Det betyr at alle som får en positiv prøve, må følges opp etter 6 uker for å ta en ny prøve før man kan stille diagnosen med 100% sikkerhet. I dag tilbyr mange helsestasjoner hurtigtester for HIV, slik at utsatte grupper kan unngå unødvendige og nervepirrende besøk. Dersom du ønsker å være proaktiv, kan du også benytte deg av vår nettbutikk for å screene deg selv regelmessig.

Hvordan behandler man HIV og AIDS?

Det finnes ingen kurativ behandling mot en HIV-infeksjon, men sykdomsprogresjonen kan forsinkes med moderne trippelterapi. Denne behandlingen består av tre antivirale medikamenter som gir pasienten muligheten til å leve et tilnærmet normalt liv uten mange plager, da sykdomsprogresjonen reduseres betraktelig. For mer informasjon om behandling, kan du se her.

Hvordan reduserer man risikoen for å bli smittet av HIV?

Det viktigste tiltaket for å forebygge HIV-smitte er å praktisere sikker sex ved bruk av kondom under vaginalt, analt og oralt samleie. Dette er spesielt relevant for utsatte grupper, som for eksempel menn som har sex med menn. Sprøytemisbrukere oppfordres til å unngå å dele sprøyter, spisser og annet utstyr med hverandre. Forebyggende behandling er tilgjengelig for personer som mistenker at de nylig har blitt utsatt for smitte. Denne behandlingen kalles PEP og består av en umiddelbar administrasjon av en virusmedisin som reduserer smitterisikoen betraktelig. Behandlingen må gis innen 48 timer etter antatt smittetidspunkt og varer i 4 uker.

Hva er syfilis?

Syfilis er en seksuelt overførbar sykdom forårsaket av spiroketebakterien Treponema pallidum. Denne kjønnssykdommen er relativt sjelden blant heterofile, men forekommer oftere hos homofile og personer fra ikke-europeiske land. Det er avgjørende å behandle sykdommen raskt med antibiotika, da ubehandlet syfilis kan spre seg til hjerne, hjerte og ledd. Syfilis klassifiseres som en allmennfarlig sykdom, noe som innebærer at du er lovpålagt å informere legen om dine seksualpartnere slik at de også kan få nødvendig behandling.

Hvordan smittes man av syfilis?

Syfilis smitter vanligvis gjennom ubeskyttet seksuell kontakt via slimhinner og små sår i huden. Dette kan skje gjennom vaginalsex, analsex og oralsex. Smitterisikoen for å bli smittet ved ubeskyttet samleie er anslått til å være ca. 30 – 50%. Blodsmitte ved sprøytemisbruk er også en mulig smittevei. De største risikogruppene inkluderer:

• Homofile med hyppig partnerbytte
• Utlendinger fra ikke-europeiske land
• Heterofile menn som har hatt sex med prostituerte fra Sørøst-Asia
• Prostituerte
• Sprøytemisbrukere

Sykdommen kan også overføres fra mor til foster under graviditet, noe som kan føre til medfødt syfilis.

Hva er symptomene på syfilis?

Syfilis har tre karakteristiske stadier med svært ulike symptomer, men de to første stadiene er spesielt viktige å være oppmerksom på:

Det første stadiet kjennetegnes av en sjanker, som er et lite smertefritt sår som oppstår på eller rundt penishodet, skjedeåpningen, munnen, svelg eller anus, typisk tre uker etter smitte. Hovne og smertefrie lymfeknuter i lysken er også vanlige. Disse symptomene oppstår imidlertid bare hos 60 – 70% av de smittede, noe som betyr at man kan være smittet uten å vite det. En sjanker vil forsvinne innen 6 uker til 6 måneder.

Det andre stadiet deles inn i en smittsom fase, hvor man kan være svært syk med feber og store hovne lymfeknuter, og en latent fase uten symptomer. I den aktive fasen kan nesten hvilket som helst organ være involvert, noe som kan gjøre diagnosen vanskelig. Det mest spesifikke symptomet er vorteaktige sår på kjønnsorganene. Denne fasen kan være smittsom selv uten symptomer.

Det tredje stadiet oppstår etter lang tid med ubehandlet sykdom, og kan debutere opptil 30 år etter smitte. Symptomer fra hjernen, hjertet eller ledd kan forekomme, og hos ca. 30 prosent av de som ikke får behandling, kan sykdommen utvikle seg til alvorlige tilstander som lammelser, psykoser, hjerneskader og hjertesvikt.

Hvordan diagnostiseres syfilis?

Hvis infeksjonen mistenkes, vil legen se etter karakteristiske funn ved undersøkelsen og ta hensyn til eventuelle risikofaktorer. En skrapeprøve fra sjankeren og en blodprøve vil bli tatt. Det er også mulig å kjøpe en hurtigtest for syfilis, noe som anbefales for homofile og menn som har sex med prostituerte. I tillegg bør man vurdere å teste seg for andre kjønnssykdommer som ofte opptrer sammen med syfilis, som gonore, HIV, hepatitt B og klamydia.

Hvordan behandles syfilis?

Syfilis er lett å behandle, men behandlingen avhenger av hvilket stadium sykdommen befinner seg i. Hovedregelen er en penicillinkur, men andre antibiotika kan benyttes ved penicillinallergi. Det er viktig å unngå å forsøke å behandle sykdommen på egenhånd uten konsultasjon med lege. Det er også essensielt å la legen teste deg både før og etter behandlingen for å sikre at du er helt kurert.

Hvordan forebygger jeg syfilis?

Den beste måten å forebygge syfilis på er å bruke kondom under samleie. Det er også viktig å unngå seksuelle risikoaktiviteter som hyppig partnerbytte og sex med risikopersoner. For mer informasjon om kjønnssykdommer, besøk Helsenorge.

Hva er genital herpes?

Genital herpes er en svært vanlig seksuelt overførbar sykdom, som forårsaker små, smertefulle blemmer på leppen eller i underlivet. Sykdommen skyldes herpesvirus type 1 og 2. Leppeherpes er vanligvis forårsaket av herpes type 1, mens genital herpes oftere skyldes type 2. Herpesinfeksjon i leppen er utbredt i befolkningen, mens det er mindre vanlig med herpes i underlivet. Når du først er smittet, vil sykdommen følge deg livet ut.

Hvordan smittes man av genital herpes?

Smittespredning av genital herpes skjer vanligvis gjennom ubeskyttet seksuell kontakt. Dette inkluderer:

• Vaginalsex
• Oralsex
• Analsex

Du kan bli smittet av en person med herpes selv om han eller hun ikke viser symptomer på sykdommen.

Hva er symptomene på genital herpesinfeksjon?

Flertallet av de smittede (ca. 80%) har ingen symptomer og vet ikke at de har sykdommen. En genital herpesinfeksjon kjennetegnes av:

• Gjentatte utbrudd med små, smertefulle, kløende sår
• Blemmer rundt kjønnsorganet

Symptomene er vanligvis mest intense under det første utbruddet, hvor man i tillegg til sår kan oppleve forstørrede lymfeknuter i lysken. Kvinner kan også få lett feber, hodepine og problemer med vannlating. Disse pasientene bør alltid legges inn på sykehus.

Hvordan diagnostiseres herpes?

Diagnosen stilles av legen under et utbrudd ved å ta en prøve av blemmene eller sårene i underlivet. Denne prøven sendes til et laboratorium for analyse. Det er også mulig å teste seg selv hjemme ved hjelp av en herpestest, som gir resultatet på få minutter. Genital herpes anses ikke som en allmennfarlig sykdom, så du trenger ikke å informere legen om dine seksualpartnere dersom du er smittet.

Hvordan behandles genital herpes?

Behandlingen av genital herpes fokuserer på smertelindring. Vanlige metoder inkluderer:

• Lokalbedøvende midler som Xylocain®-salve
• Systemiske smertestillende som Paracet® og Ibux®

Det finnes ingen kurativ terapi mot infeksjonen, men alvorlige utbrudd kan behandles med antivirale midler som Valtrex® eller aciklovir. For personer som opplever hyppige utbrudd, kan en såkalt herpes-profylakse være aktuelt, som innebærer daglig behandling med Valtrex® for å forhindre nye plagsomme utbrudd.

Hvordan unngår man å bli smittet med Herpes type 2?

Som en seksuelt overførbar sykdom er det viktigste tiltaket for å forebygge smitte å bruke kondom under samleiet.

Burde man opplyse partneren sin om at man har herpes i underlivet?

De fleste leger ville anbefalt å ikke opplyse om dette, da genital herpes ikke anses som en allmennfarlig sykdom. Du har ikke lovpålagt plikt til å informere legen eller seksualpartnerne dine om smittekontakter, i motsetning til ved sykdommer som gonore eller klamydia. Likevel anbefales det å avstå fra sex under et utbrudd for å redusere risikoen for smitte.

Klamydia er en seksuelt overførbar sykdom forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis. Denne infeksjonen er ofte asymptomatisk, noe som betyr at den ikke gir noen symptomer i over halvparten av tilfellene. Dette er en av hovedgrunnene til at omtrent 10-15 % av alle norske ungdommer mellom 15 og 25 år er smittet til enhver tid. En ubehandlet klamydiainfeksjon kan føre til alvorlige komplikasjoner som bekkenbetennelse og infertilitet. Derfor er det viktig at legen rekvirerer en klamydiatest ved mistanke om infeksjon. Klamydiatester tas vanligvis i følgende situasjoner:

• Symptomer på en kjønnssykdom, som svie ved vannlating eller rennende utflod fra skjeden eller urinrøret.
• Ved hvert partnerbytte hvor ubeskyttet sex har funnet sted.
• Sex med personer fra risikogrupper.

Diagnostikk av klamydia på fastlegekontoret

Fastlegen vil basere diagnosen på sykehistorie, eventuelle symptomer, mikroskopi og laboratorieundersøkelser. Det første legen gjør, er å spørre om symptomer og om hvem og hvor mange man har hatt ubeskyttet sex med. Deretter vil legen samle inn prøvemateriale som skal mikroskoperes og sendes til laboratoriet for videre analyser:

• Menn: Urinprøve og penselprøve fra urinrøret.
• Kvinner: Urinprøve og penselprøve fra livmorhalsen.

Legen vil mikroskopere materiale fra penselprøven for å sjekke om det finnes hvite blodlegemer med klamydiabakterier i utflod. Hvis dette er tilfelle, vil det bli gitt antibiotika. Hvis fastlegen ikke finner noen klamydiainfiserte celler, må du vente en uke på laboratorieresultatet før behandling kan gis.

Klamydiatest

Klamydiabakteriene produserer spesifikke stoffer som kan påvises i urinrørs- og vaginalutflod ved hjelp av en selvtest. Dette er en klamydia test som er svært sensitiv og gir et positivt utslag ca. 7 dager etter smittetidspunkt. En slik klamydiatest anbefales for dem som ofte har ubeskyttet sex med nye partnere. Hurtigtestene for klamydia er godkjent av Helsedirektoratet, men det anbefales å vurdere resultatene sammen med autorisert fagpersonell. For mer informasjon om hvordan du tar testen, se Informasjon om test for klamydia.

Klamydia er den mest utbredte kjønnssykdommen i Norge, med omtrent 10 prosent av alle ungdommer smittet til enhver tid. Hovedårsaken til den høye forekomsten er at sykdommen ofte ikke gir symptomer hos mer enn halvparten av de smittede. Dette fører til et stabilt høyt antall smittebærere i Norge, som har vært relativt konstant siden 80-tallet. Klamydia kan manifestere seg på ulike måter, men den genitale formen er den mest vanlige.

[klamydiatest]

Symptomer på klamydia i underlivet

Den genitale formen for klamydia er den vanligste, og symptomene ved en infeksjon i underlivet kan variere mellom menn og kvinner:

Typiske tegn på klamydia hos menn

Menn opplever ikke alltid symptomer ved klamydiainfeksjon, men når symptomene er til stede, kan de inkludere:

• En sviende og brennende følelse ved vannlating
• Klart rennende utflod fra urinveien
• Kløe og ubehag rundt forhuden på penis
• Rødt utslett på penishodet

I noen tilfeller kan klamydiabakterien føre til en epididymitt, som oppstår når bakterien sprer seg til bitestiklene:

• Hovne og ømme testikler
• Hovne og ømme bitestikler

En sjeldnere, men alvorlig manifestasjon av klamydia kan være prostatitt, som innebærer betennelse i prostata:

• Smerte og svie ved vannlating
• Vansker med å starte urinering
• Smerter ved ejakulering og orgasme
• Lyskesmerter

Typiske symptomer på klamydia hos kvinner

Kvinner er ofte symptomfrie i over 70 prosent av tilfellene, noe som gjør at sykdommen ofte ikke oppdages eller behandles i tide. De vanligste symptomene for kvinner med klamydia inkluderer:

• Svie og ubehag ved vannlating
• Økt mengde utflod som har endret farge, lukt og konsistens
• Uregelmessige blødninger utenfor menstruasjonsperioden
• Sviende og kløende ubehag i underlivsregionen
• Smertelig og ubehagelig samleie
• Blødninger fra samleie under og etter samleie

En klamydiainfeksjon kan noen ganger føre til pelvic inflammatory disorder (PID), kjent som bekkenbetennelse. Dette kan gi diffuse lyske- og magessmerter, og alvorlige tilfeller må behandles umiddelbart for å unngå komplikasjoner som infertilitet.

Tegn på klamydia i halsen, endetarmen og øynene

Klamydiabakterien kan angripe alle kroppens slimhinner når den får mulighet, noe som kan føre til infeksjoner i kroppsåpninger involvert i ulike seksuelle aktiviteter.

Proktitt – denne formen for sykdommen oppstår vanligvis ved analsex og rammer oftest menn som har sex med menn. Symptomene inkluderer kløe, ubehag og utflod fra anus og rektum.

Faryngitt – klamydia i halsen er sjelden og gir vanligvis ikke symptomer. Hvis det oppstår, kan det føre til sår hals og heshet.

Keratitt – dette er en øyeinfeksjon med klamydia som sjelden rammer voksne, men kan ha alvorlige konsekvenser for synet. Nyfødte kan få denne formen for klamydia ved fødsel fra en ubehandlet mor. Tidlig oppdagelse og behandling er viktig for å bevare synet. Det anbefales at kvinner tar en klamydiatest hvis de planlegger å bli eller allerede er gravide.

Forståelse av HIV og AIDS

HIV er en alvorlig sykdom forårsaket av HIV-virus som angriper kroppens immunforsvar. Dette resulterer i en gradvis svekkelse av immunforsvaret, noe som gjør kroppen mer mottakelig for infeksjoner og andre sykdomsfremkallende organismer. Sykdomsmekanismen gir et karakteristisk klinisk bilde ved HIV og AIDS, som kan deles inn i tre faser, hver med sine egne symptomer.

Den første fasen av HIV: Kyssesykelignende symptomer

Den første fasen av HIV, kjent som primærinfeksjon, debuterer vanligvis 4 til 6 uker etter smitte. I denne perioden mobiliserer immunforsvaret en sterk respons mot viruset, noe som kan føre til symptomer som ligner på kyssesyke eller influensa:

• Feber
• Hodepine
• Hovne og ømme lymfeknuter
• Diare
• Kvalme og oppkast
• Tretthet
• Muskelsvakhet
• Verking i muskler og ledd
• Sår hals
• Rødt utslett på overkroppen – klør ikke

Dette stadiet varer vanligvis mellom en til to uker, etterfulgt av en asymptomatisk periode hvor pasienten kan oppleve få eller ingen plager. Det er viktig å merke seg at mange smittede ikke opplever de nevnte symptomene. Derfor anbefales det at alle med mulig smitterisiko tester seg for HIV.

Den andre fasen av HIV: Latent periode

Den andre fasen av HIV er en latent periode hvor pasienten er helt symptomfri. Denne perioden kan vare fra måneder til tiår, mens viruset gradvis reduserer antallet hvite blodceller, spesielt T-hjelperceller. Denne nedgangen fører til at kroppen blir mer sårbar for infeksjoner og andre sykdommer.

AIDS: Den tredje og siste fasen

I denne fasen er immunforsvaret kraftig svekket, noe som gjør pasienten sårbar for infeksjoner som vanligvis ikke er farlige. De typiske symptomene inkluderer:

• Konstant trøtthet
• Hovne og ømme lymfeknuter i nakke- og lyskeregionen
• Langvarige feberperioder – over 10 dager
• Nattesvette
• Plutselig og uforklarlig vekttap
• Tungpusthet
• Alvorlig og langvarig diare
• Soppinfeksjoner i munn, hals eller vagina
• Blåmerker og blødninger

Det finnes også såkalte AIDS-definerende sykdommer som kun rammer pasienter med AIDS og personer med svekket immunforsvar:

• Pneumocystose – lungebetennelse forårsaket av sopparten Pneumocystis jiroveci, en typisk AIDS-definerende sykdom.
• Karposis sarkom – en form for hudkreft som oppstår ved reaktivering av barneviruset HSV-8, og gir små lilla flekker på huden.
• Toxoplasmose – en parasittinfeksjon som kan gi alvorlige symptomer som feber, muskelsvakhet og forvirring, og kan reaktiveres dersom immunforsvaret svikter. For mer informasjon om symptomer og forløp, kan du lese mer på Helsenorge.

Å forstå symptomene og stadiene av HIV er viktig for å kunne ta riktige beslutninger om testing og behandling. For mer informasjon om behandling, besøk Oslo Universitetssykehus.

Syfilis: En oversikt over sykdommen

Syfilis, ofte omtalt som «den store imitator», er en sykdom som kan gi et uklart sykdomsbilde med varierte symptomer. Dette kan føre til at leger feilaktig tror det dreier seg om andre sykdommer. De tidlige fasene av syfilis har derimot mer karakteristiske symptomer, noe som gjør det lettere å dele sykdommen inn i tre ulike stadier:

• Primær syfilis
• Sekundær syfilis
• Tertiær syfilis

Primær syfilis: Klassiske symptomer

Det første symptomet på en syfilisinfeksjon er et bløtt, smerteløst sår. Dette såret oppstår der spiroketebakterien trengte seg inn i kroppen, og kan ofte finnes på:

• Penis
• Vulva eller inne i analkanalen
• Anus eller inne i endetarmen

Dette såret, kjent som en «sjanker», debuterer vanligvis 21 dager etter smittetidspunktet. I tillegg kan det oppstå hovne lymfeknuter i lysken. Primær syfilis varer mellom tre til seks uker og regnes som avsluttet når sjankeren spontant heler. Det er viktig å merke seg at ikke alle merker denne sjankeren, da den kan være skjult på steder som vaginalkanalen eller anus. Omtrent 60% av personer med syfilis opplever symptomer i denne fasen.

Sekundær syfilis: Et voldsomt sykdomsbilde

Sekundær syfilis kan deles inn i en akutt og en latent fase, der den latente fasen videre deles inn i tidlig og sen. Den akutte fasen debuterer uker til måneder etter at sjankeren har forsvunnet, men kan også oppstå samtidig med sjankeren. Kjennetegnene for denne fasen inkluderer:

• Feber
• Muskelsvakhet
• Sår hals
• Vekttap
• Hodepine
• Hårtap
• Ikke-kløende rødt og brunt hudutslett på hånd- og fotflater samt andre områder av kroppen.
• Små sår på slimhinnen i munnen, vagina eller anus.
• Hovne og ømme lymfeknuter
• Condyloma latum – små vorteaktige utbrudd rundt anus, vagina og penis
• Mulige affeksjoner av lever, nyrer og ledd

Symptomene i akuttfasen avtar gradvis i løpet av tre til seks uker, og går over i den latente fasen, hvor pasienten er symptomfri. Det er i denne fasen viktig å teste seg, spesielt for personer i utsatte grupper. Du kan lese mer om informasjon om test for gonore.

Tertiær syfilis: Et mangfold av symptomer

Tertiær syfilis rammer omtrent 30 prosent av dem med en ubehandlet infeksjon og kan debutere fra tre til tretti år etter infeksjonen. I dette stadiet blir spiroketebakteriene aktive igjen, og symptomene kan være svært varierte, ofte misforstått som andre sykdommer. Tertiær syfilis inndeles i tre hovedformer basert på hvilke organer som er mest berørt:

• Gummatøs form
• Kardiovaskulær form
• Nevrosyfilis

“Gummatøs” form

Denne formen for tertiær syfilis oppstår vanligvis femten år etter primærinfeksjonen og kjennetegnes av dannelsen av «gumma», små myke svulster i hud, ben, lever og annet bløtvev. Slike svulster kan føre til alvorlige deformiteter som påvirker utseende og bevegelighet.

Nevrosyfilis

Nevrosyfilis kan oppstå når som helst i sykdomsforløpet og kan variere fra å være helt symptomfri til å vise et bredt spekter av nevrologiske symptomer som minner om Parkinsons sykdom. Vanlige symptomer inkluderer:

• Hodepine
• Endret adferd
• Personlighetsforandringer
• Bevegelsesforstyrrelser
• Endret gangfunksjon

I tillegg kan nevrosyfilis gi andre nevrologiske symptomer som:

• Lammelser
• Epileptiske anfall
• Demens og hukommelsestap
• Sensibilitetsutfall
• Synsfeltsutfall
• Blindhet

Kardiovaskulært sykdomsbilde

Kardiovaskulær syfilis oppstår vanligvis etter femten år og påvirker hjerte- og karsystemet, noe som kan føre til:

• Aneurisme – hvor veggene i store blodkar blir tynnere, noe som kan føre til fare for brudd
• Arteritt – hevelse og betennelse i viktige blodkar

For mer informasjon om relaterte sykdommer, kan du besøke Helsenorge sine sider om syfilis.

Klamydia: En Seksuelt Overført Sykdom

Klamydia er en seksuelt overførbar sykdom som er forårsaket av bakterien som invaderer overflatecellene langs urinveiene og vaginalkanalen. Inne i cellene benytter klamydiabakteriene vertscellens næringsstoffer for å formere seg, noe som til slutt fører til at den infiserte cellen dør av sult. Denne prosessen kan gi en rekke symptomer og generelt ubehag. Ofte opplever imidlertid den smittede ingen plager i det hele tatt.

Kroppen har evnen til å bekjempe klamydiainfeksjonen på egen hånd, men dette kan være risikabelt. Uten behandling kan infeksjonen spre seg til de reproduktive organene, noe som i verste fall kan føre til infertilitet og kronisk bekkenbetennelse. Klamydia regnes derfor som en allmennfarlig sykdom, og pasienten må alltid få behandling med antibiotika!

Klamydiatest

Når begynner man med behandling for klamydia?

Dersom du har symptomer på klamydia eller mistenker at du kan være smittet, er det viktig å oppsøke fastlegen din for testing. Legen vil spørre deg om symptomer, sykehistorie og relevant seksualopplysning. Behandlingen innledes umiddelbart ved klassiske symptomer, men dersom du ikke har symptomer, må du vente en uke på resultatene fra en klamydiatest før antibiotikakuren kan starte.

Hvilken antibiotika brukes mot klamydia?

Det finnes to typer antibiotika som vanligvis brukes ved behandling av klamydia:

• Syvdagerskur med Doxycyklin®
• Engangsdose med Azitromax®

Legen velger først og fremst Doxycyklin®, da Azitromax® kan bidra til resistens. Det er også viktig å vite at behandling for klamydia forskrives på blå resept, noe som betyr at du får medisinen gratis fra det offentlige, uten egenandel!

Antibiotikakur med Doxycyklin® er gullstandarden

Doxycyklin® er en bredspektret antibiotika med bakteriostatisk virkning, som hemmer bakterienes giftproduksjon og evne til å formere seg. Dette gir kroppens immunforsvar et stort fortrinn i kampen mot infeksjonen. Doxycyklin® skal tas to ganger daglig i en uke ved klamydabehandling, og du må unngå samleie gjennom hele behandlingen for å redusere risikoen for smitte til andre. Legen kan kalle deg inn til en kontrollprøve for klamydia etter 4 til 6 uker dersom:

• Symptomene vedvarer
• Det er liten sannsynlighet for at du vil gjennomføre behandlingen
• Det er mistanke om at du kan bli smittet på nytt

Engangsdose med Azitromax® er siste utvei

Azitromax® er et potent og kraftig antibiotikum med baktericid virkningsmekanisme, noe som betyr at det dreper bakteriene i stedet for bare å hemme veksten deres. Denne typen antibiotika prøver legen helst å unngå ved behandling av klamydia, da den kan bidra til resistens. Azitromax® vurderes kun dersom legen mistenker at pasienten har lav sannsynlighet for å gjennomføre den konvensjonelle syvdagerskuren med Doxycyklin®. I slike tilfeller vil en engangsdose med Azitromax® være den mest effektive behandlingen, da den raskt utrydder klamydiabakteriene etter inntak.

For mer informasjon om klamydia, kan du besøke Helsenorge eller Helsebiblioteket.