Når er det beste tidspunktet å bli gravid?

hvordan bli gravid

For noen er det enkelt, for andre er det en mare. Å bli gravid er ikke en selvfølge, men det er mange faktorer, som spiller inn på om kvinner kan bli gravide.  

Hvis vi tar som utgangspunkt i at mannen og kvinnen er friske, uten noen underliggende fysiske årsaker, til at kvinnen skal bli gravid, er det menstruasjonssyklusen som er viktig.  

Enkelte strever med å bli gravide, og da kan det være medisinske årsaker, som må utredes av en lege, for å få en vurdering av hva som er riktig behandling. 

Kvinnens reproduktive organer 

Det reproduktive systemet til kvinnen er laget av både interne og eksterne organer. Vulva er det eksterne organ, og dette inkluderer vagina, kjønnsleppene og klitoris. Det indre reproduktive organ er et hakk mer komplisert. Her har vi listet opp for oversiktens skyld: 

  • Bekkenet. 
  • Livmoren. 
  • Eggleder. 
  • Eggstokker. 
  • Livmorhalsen. 
  • Vagina. 

Vagina er listet opp to ganger, fordi vaginaen går fra utsiden og formes som et rør og leder inn til livmorhalsen.  

Den månedlige syklusen 

Ovulasjon skjer hver måned, når et egg løsner fra en av eggstokkene. Noen ganger løsner flere egg, vanligvis innenfor 24 timer fra det første egget løsnet. Samtidig vil livmoren tykne til og slimet i livmorhalsen blir tynnere, noe gjør det enklere for mannens sædceller å bevege seg mot egglederen. Samme dag eller dagen før er da det er størst sannsynlighet for å bli gravid. I dette tidsrommet skjer mer enn 60% av all befruktning.

Egget, som løsnet fra eggstokken, beveger seg også mot egglederen, og hvis forholdene tillater det vil egget bli befruktet (også kalt fertilisert). Deretter vil egget feste seg til livmorveggen, og her vil dette så etter hvert bli til en liten baby. 

Hvis egget ikke blir befruktet vil det forsvinne ut av kvinnens kropp under menstruasjonen, sammen med slimhinnen til livmoren. Egget er så lite at du ikke kan se det med det blotte øyet. 

Hormonene under graviditet 

Alle mennesker skiller ut hormoner – også gravide kvinner. Dette er i prinsippet kjemikalier, som sirkulerer i blodet, og som regulerer det meste som skjer, enten det er at egget skal løsne eller at menstruasjonen kan begynne. De kvinnelige hormonene, er østrogen og progesteron, som kontroller det meste av aktivitet i kvinnens kropp når hun er på det mest fertile, og ellers gjennom måneden. Det er disse hormonene som sender et signal til eggstokken om at nå er det tid til å løsne et egg.  Hormonelle forstyrrelser kan påvirke om egget i det hele tatt løsner. Les mer om helse og sunnhet på altomhelse.dk

Ved å måle nivået av disse hormonene, kan kvinnen se om hun er fertil eller til og med gravid. Etter at kvinnen er blitt befruktet vil nivåene av østrogen og progesteron øke markant. Som nevnt vil slimhinnene livmoren bli tykkere, men det er andre merkbare forskjeller også; brystene vil få økt blodsirkulasjon og musklene i livmoren vil slappe av, for å lage rom for at et lite menneskebarn kan vokse.  

 Økt hormonnivå kan påvirke humøret. Hun kan oppleve humørsvingninger, gråte for ingenting og lett bli irritert. Noen får en følelse av at de mister kontroll, men disse symptomene vil avta etter hvert, og for det meste etter tre måneder. Utover dette, er det selvfølgelig en fysisk forandring også. 

For å finne ut av om du er gravid kan du ta en graviditetstest etter kun en uke. Tradisjonelle graviditetstester vil ikke påvise graviditet før etter 14 dager (vanligvis). Før graviditet kan du ta fertilitetstester, som påviser hormonet FSH (folikkelstimulerende hormon), og forhøyede verdier av dette vil bekrefte at egget er løsnet. 

Lær deg å takle stresset i hverdagen

Stress i hverdagen

Hvis du er stresset, er det greit med noen teknikker, som kan holde dette under kontroll. Det kan være det går dårlig i parforholdet, du har valgt å investere i Bitcoin, eller du bare har en stresset hverdag i det hele tatt. Uansett hva som er årsaken, kan en stress føre til en rekke sykdommer, og kan i verste fall føre til alvorlig sykdom.

Det er noen ganger vanskelig å se det selv, men hvis du begynner å før på en utmattelse og/eller utbrenthet, er du kanskje i faresonen. Da er det på tide å fokusere litt mer på deg selv og ditt velvære, for å få kontroll over stresset og i siste ende bli mer balansert generelt. 

Konsekvenser av for mye stress 

Kroppen din har ikke godt av stress. Det kan påvirke humøret, fordøyelsen og søvnen din, og gå ut over seksuallivet, og få deg til å føle deg utmattet og trist.  

Enkelte endrer også på atferdsmønsteret og blir mer introverte, noe som eksempelvis ende uti mindre sosial kontakt, alkoholmisbruk og depresjon av varierende alvorlighetsgrad. Derfor, er det viktig å snu den negative spiralen, lære av det og skru ned tempoet et par hakk, før kroppen gjør det automatisk. 

Hvordan komme ut av den negative spiralen  

‍For å komme ut av den negative spiralen, er det en del teknikker du kan benytte deg av. Skaper du gode rutiner i hverdagen kan du finne et tempo, som ikke stresser hode og kropp, noe som kan skape balanse. 

Her er det viktig å ha et godt søvnmønster, fordi en god natts søvn kan faktisk gjøre underverker! Forskning viser dårlig søvn kan påvirke blodsukkeret, blodsirkulasjonen, kroppsfettet og kolesterolnivået.  

 Å sette deg daglige mål er også en teknikk som gir gode resultater. Her er tanken, at du skal sette deg mål for dagen, som gir deg en følelse av kontroll og makten over hva som skal prioriteres i hverdagen. Selv om du ikke nødvendigvis har full kontroll på alt som skal skje denne dagen, er ikke dette så viktig. Det som er viktig, er at du setter deg noen mål og fullfører dem. Ikke ta for hardt i, – hele poenget, er at du skal ta tilbake herredømme over ditt eget liv, om enn i små steg. 

En del av livet 

Å føle på presset, er en del av livet for øvrig, men det er kun deg selv som vet hvor tålegrensen går. Mange går med en følelse av at de ikke har kontroll over livet, fordi de forplikter seg til altfor mye. Du er ikke nødt til å si ja til alt på jobben. Kanskje det også er på tide å skifte arbeid? På hjemmefronten kan det være du også trenger endringer. Det kan også være det er mindre stress som skal til for å ordne opp, 

Noen ganger klarer vi ikke alt selv, og da er det nødvendig å oppsøke profesjonell hjelp. Dette behøver ikke å være en lege, men kan også være en terapeut, mentor, Coach eller lignende, som kan guide deg og lære deg teknikker til hvordan du kan mestre stresset i hverdagen. Du kan også bli stresset av om du lurer på, om du er smittet med klamydia.

Pass på – det er en risiko for å få kjønnssykdommer allerede under forspillet

Mistanke om kjønnssykdom?

Sex sprer ikke bare glede – det kan også spre kjønnssykdommer. De fleste kjønnssykdommer, som vi kjenner til i dag, spres i alle av kroppens åpninger. Under forspillet, er det kanskje ikke alle som er like nøye med beskyttelsen, men dette er altså superviktig. Eksempelvis, er det fullt mulig å få klamydia i halsen og i øyet til og med!

Så det er viktig å desinfisere massjasebenker og bruke kondom under alt av samleie, som også inkluderer oral sex, analsex og vaginal sex.

Hvordan forhindre kjønnssykdommer

Den aller enkleste måten å beskytte seg mot kjønnssykdommer på, er å avstå fra sex helt og holdent. Naturlig nok vil dette bli et problem for mange, og da er det kondom og annen prevensjon, som er det nest beste.

Ingen er immune mot å bli smittet. Selv de som ikke er i en risikogruppe kbør tete seg en gang iblant bare for å være på den sikre siden. Har du vært i et langvarig forhold, er det også en god ide å få avklart smittesituasjonen, før en eventuell ny partner kommer på banen.

Når det er sagt, er det noen som er mer utsatt enn andre. Spesielt yngre personer, som skifter partner hyppig er særlig utsatt. Klamydia er en kjønnssykdom verd å merke i denne sammenhengen, fordi den er såpass utbredt. En relativt ny undersøkelse viser at det er 7% av alle testede som er smittet med klamydia.

Her skal det merkes, at dette er tall ut ifra testede personer, og dette tallet reflekterer mest sannsynlig ikke faktisk antall tilfeller. I Norge er det også de mellom 15 og 24 år, som er overrepresentert i statistikken, og det er også tilfellet i andre europeiske land.

Tenk sikkert hver gang

Du kan, som nevnt, ikke sikre deg helt hundre prosent mot eventuell smitte. Det du derimot kan gjøre, er å ta forhåndsregler, som kan mine sannsynligheten betydelig. Noen ganger kan det være du er i en situasjon hvor det ikke er særlig romantisk å spørre om en eventuell smittesituasjon. Da er det viktig du har kondom tilgjengelig, fordi bruk av kondom kan redusere risikoen for smittespredning på nær 100%, g dette forutsetter at det ikke er noen ubeskyttet kontakt med genitalier. Eventuelt også andre kroppsåpninger.

Selv om partneren ikke vil bruke kondom, er det viktig du er konsekvent (gjelder menn og kvinner altså), fordi dette er den aller beste måten å forhindre kjønnssykdommer på.

Skifter du partner ofte, er det minst like viktig å få testet seg. I noen kommuner er dette helt gratis, men du kan også gå til fastlegen eller kjøpe deg en test på nett.

Har du en mistanke om klamydia skal du ha lav terskel for å gå til legen. En eventuell klamydiainfeksjon kan i verste fall føre til alvorlige komplikasjoner, men du vil også forhindre smittespredning samt få behandling så tidlig som mulig i forløpet. I de fleste tilfeller sal det gå noe tid før du kan påvise smitte, men dette kan du eventuelt avklare med en lege, for å få laget en testplan/behandlingsplan.

Syfilis og tidlige behandlingsformer

tidlig behandling mot syfilis

Syfilis er en farlig infeksjon, om den får lov til å gå ubehandlet. Det som gjør det så viktig å oppdage syfilis i de tidlige stadiene, er at det er relativt enkelt å bli kvitt bakterien med antibiotika, men har den fått lov til å formere seg fritt i kroppen kan den gjøre irreversibel skade som mental sykdom, blindhet og død – til stor fortvilelse for leger gjennom tidene. Syfilis ble først oppdaget sent på 1400-tallet, men det skulle ta enda 500 år før en behandling (som virket) kom.

Tidlige behandlingsformer

Inntil 1910 utførte desperate leger og pasienter nok av nytteløse eksperimenter med alskens remedier, som etter hvert også inkluderte kvikksølv. I dag vet vi godt hvor farlig kvikksølv er for kroppen, men dette var faktisk en velkjent behandlingsform – også for byllepest.

Noen lagde også en forbindelse mellom vampyrer og syfilis (også en del av historien i Vampire Bloods sett på et Norsk casino), noe som viser hvor sterk påvirkning enkelte sykdommer hadde på vår felles bevissthet.

Syfilis var også en stigmatiserende sykdom, som kunne føre til amputasjoner i av nese og ører. Dette forsterket opplevelsen av å svære stigmatisert, og å få en diagnose med denne sykdommen, var på mange måter synonymt med å bli en del av en pariakaste. En annen behandlingsform, som ble brukt, var en tønne fylt med varm damp. For å sitere en av pasientene: “for en del glede, tusen deler smerte”.

Syfilis opp gjennom tidene

Syfilis spores tilbake til slutten av 1400-tallet, men det er kun i Europa. I Sør-Amerika er det funn, som tyder på at sykdommen kan ha eksistert der i lange tider. Det er til og med teorier på at den Aztekiske guden Nanahuatzin var infisert med sykdommen. En forlengelse av denne teorien sier at det er stor sannsynlighet for at syfilis ble brakt hjem av Columbus på en av hans turer over til det “nye” kontinentet.

I Europa anslåes det rundt 20% av alle menn mellom 15-35 år fikk behandling mot syfilis, på et eller annet tidspunkt, i London på 1700-tallet. Dette viser hvor smittsom sykdommen kan være, om den ikke holdes under kontroll. Dette er dramatiske tall med tanke på de alvorlige komplikasjonene syfilis kan gi.

Forhindre syfilis

Med alt det her som bakteppe, er det viktig å fremheve at dette var før i tiden. I dag er syfilis heldigvis en forholdsvis sjelden sykdom, i forhold til tidligere tider, og behandling er effektiv og uten særlige bieffekter.

Som med alle andre kjønnssykdommer, er det beskyttet seksuell omgang, som er den beste beskyttelsen – utenom å avstå fra sex helt og holdent. Dette gjelder alle kroppens åpninger selvfølgelig, fordi syfilis kan smitte analt, oralt og vaginalt. Enkelte grupper i samfunnet har større risiko enn andre, noe statistikkene viser, men ingen grupper er kollektivt immune mot sykdommen. Så for å være sikker på det ikke er smitte, er jevnlig testing viktig – spesielt for personer i en risikogruppe.

Hvordan fungerer en klamydiatest?

Analyse av infeksjoner

Klamydiatester er medisinsk utstyr, som går under klassifikasjonen in-vitro diagnostisk utsyr, og denne typen noe helsepersonell benytter hele tiden. For å avgjøre om pasienter har høyt blodsukker, nok mineraler eller om de er infisert med klamydiabakterien.  

In vitro diagnostisk utstyr, er ikke begrenset til helsepersonell alene, fordi du kan også få slikt utstyr til hjemmebruk, og I all hovedsak er dette et begrep som omfatter alle kliniske tester som analyserer prøver fra kroppen. Pasienter vil, som oftest, få en behandling på bakgrunn av en slik test, og derfor er det viktig disse testene er pålitelige. 

I Norge er in vitro diagnostisk utstyr regulert av legemiddelverket, hvor de stort sett følger EU, og alt utstyr som selges på det norske markedet er underlagt sertifiseringsordninger (CE-merking), for å sikre en standardisert kvalitet på testresultatene. 

Prinsippet bak en klamydiatest 

For å forstå hvordan er klamydiatest fungerer, er vi nødt til å se på hva som skjer når kroppen bli angrepet av klamydiabakterien. Når klamydiabakterien (antigener), entrer kroppen, vil kroppens immunforsvar gå til angrep på bakteriene med en gang kroppen vil lage noe som heter antistoffer. Disse antistoffene, er det en klamydiatest vil vise positivt for, om det skulle være snakk om en bakteriell infeksjon. Så det er ikke selve bakterien som gir et positivt resultat direkte – det er antistoffene som er i selve testen. 

Disse antistoffene kultiveres i et laboratorium og overføres til testkassetter ved hjelp av bioteknologi. Det er faktisk så enkelt som at dyr blir infisert med bakterien for å produsere antistoffer, som så overføres til en testkassett. Testkassetten vil ikke inneholde klamydiabakterien, men i prinsippet kunne man gå andre veien og utsette kroppen for antigenene (som jo er sykdommen), og stimulere immunforsvaret til å lage antistoffer. Hva har vi da? Jo, da har vi en vaksine. 

Hva analyseres? 

IVD-utstyr benyttes i hovedsak til å analysere prøver fra kroppen, som blod og spytt (salvie), og måler konsentrasjonen av visse substanser, genetiske mutasjoner eller en immunrespons på en infeksjon. I forbindelse med en klamydiatest, er det da sistnevnte – immunresponsen – som gjelder. Selve testen inneholder antistoffer, som så vil reagere med en eventuell infeksjon, og markører vil bli synlig om det dreier seg om en infeksjon. 

Validitet 

Den analytiske validiteten er et mål på hvor pålitelig resultatene er. Noen ganger kan en test, uavhengig av hvor nøyaktig den er, faktisk gi falske positiver eller falske negativer – og dette kan være en kombinasjon av flere faktorer. Men hvis testen i utgangspunktet er veldig sikker, er sannsynligheten for falske resultater marginal. 

For å bestemme hvor nøyaktig en test er, vil det være snakk om spesifisitet og sensitivitet. Dette er statistiske målinger og er en binær (positivt eller negativt) klassifikasjonstest av resultatene. 

Sensitivitet er også kalt den sanne positive verdien. Denne måler hvor mange positive resultater det vil være som er korrekte av personer som er infiserte. 

Spesifisitet er den sanne negative raten. Altså hvor mange friske personer hvor resultatet er negativt – hvor testen ikke viser noen markører. 

Yoga til å styrke immunsystemet

Yoga kan styrke immunforsvaret

Immunforsvaret vårt er vigtig. Det er med på å holde sykdom unna og eventuelt holde sykdom i sjakk når den entrer kroppen vår. Et sterkt immunforsvar er viktig av mange årsaker, og det er mange måter å styrke dette på. En metode, er å praktisere yoga, som forskning viser har en positiv effekt på immunforsvaret vårt. 

Immunforsvaret er som små krigere, som konstant gjør mye jobb for deg i kulissene. Konstant holder de bakterier og andre organismer i sjakk, for at du ikke skal bli syk. Noen ganger får du symptomer, noe som er indikasjon på at immunforsvaret jobber på høygir for å få sykdommen ut av kroppen. Noen ganger klarer ikke immunforsvaret jobben selv, og må få hjelp av diverse medikamenter, som kan gi de hvite blodlegemene en sjanse til å overvinne sykdommer. 

Et sterkt immunforsvar kan være det som skal til, for å være sikker på sykdommer ikke får feste seg i kroppen. 

Hvordan få et sterkt immunforsvar 

Du kan ta vitaminer og ellers ha en sunn og frisk kropp, som hjelper med å styrke immunforsvaret. Har du mye stress i kroppen, er dehydrert, feilernært og kronisk utmattet eller får lite søvn, vil dette påvirke immunforsvaret i negativ retning, noe som gjør deg mer sårbar ovenfor enkelte sykdommer. 

Yoga hjelper med å balansere kroppen og flere stillinger kan stimulere bedre blodtilførsel til hele kroppen og hjernen. Les mer om yogastillinger på Shanti, som har en god oversikt over de fleste stillinger du kan nyte godt av. 

Det er også viktig å drikke nok vann og holde seg i form. Dette utløser flere prosesser i kroppen, som vil bidra sterkt til å holde deg sunn og rask. Væske, eller vann, er viktig for kroppens vitale funksjoner, som nyrer osv. 

Styrk immunforsvaret naturlig 

Yoga er en fin måte å få ro i kropp og sjel, for å få et mer balansert liv, som i tur vil ha positive effekter på immunforsvaret. Men det er mange andre måter å styrke forsvaret på naturlig. Det er anbefalt å ha et søvnmønster og gode rutiner på dette, fordi god søvn bidrar sterkt til å holde deg frisk og rask. Mange undervurderer hvilken effekt søvnen har på helsa. 

Spis mer frukt grønnsaker, nøtter og frø, fordi disse er rike på næringsstoffer og antioksidanter. Dette er med på å holde immunforsvaret sterkt, sunt og raskt. Samme kan anbefales om sunt fett. Sunt fett får du gjennom fet fisk og sunne fettsyrer hjelper med å holde betennelse nede. Her er Omega-3 en sikker vinner! 

Yoga, god søvn, sunn mat og ellers et balansert følelsesliv, er alle med på å styrke immunforsvaret ditt. Immunforsvaret er ikke noe du skal ta for gitt, fordi dette er med å holde unna sykdommer.  

I dagligdagen kan vei selv sørge for å holde immunforsvaret sterkt, Heldigvis er moderne medisiner veldig effektive, i mange tilfeller, men om du kan holde sykdommene unna før de entrer kroppen, er dette selvfølgelig å foretrekke. 

Hva gjør du om du mistenker klamydia?

Enorme tall klamydiainfeksjoner

Klamydia er en sykdom, som er ufattelig vanlig i Norge og ellers i Europa, noe som skyldes flere faktorer. Hvis du mistenker at du har klamydia, er i en risikogruppe, eller har hatt seksuell omgang med noen du vet er smittet, er det viktig å få dette avklart så fort som mulig. Da bør du hive deg inn i bilen (les mer om biler hos Bilduden) og kjøre til legen for å teste deg. 

Det er nemlig ikke h elt usannsynlig du er smittet, om du praktiserer ubeskyttet sex med fremmede. I England er det over 140.000 nye smittede hvert år, mens i Norge opereres det med et tall rundt 20.000. I forhold til innbyggertall, er antallet forekomster i Norge forholdsvis høyt. 

Men det er gode nyheter. Klamydia er enkelt å behandle og det er også enkelt å påvise eventuell smitte. Tar du en klamydiatest, er de veldig pålitelige og ligger på en feilprosent rundt 1-2%, noe som kan betegnes som veldig lavt. 

Klamydia symptomer 

Klamydia er en kjønnssykdom, som ikke viser symptomer i størsteparten av tilfellene. Og dette er hovedårsaken til at klamydia får lov til å bre seg såpass fritt i samfunnet. Når en smittet ikke kan se ytre tegn eller selv vet den er smittet, kan dette føre til at andre også blir smittet, og slik fortsetter det videre.  

Klamydia kan forårsake komplikasjoner, som i verste fall blant annet kan føre til infertilitet og død. Studier viser at over 20% av alle unge har klamydia til enhver tid. Dette er enorme tall, og viser hvor lett vi tar på denne sykdommen. Heldigvis er klamydia lett å behandle når den først er påvist, men dette kan fort endre seg, om det kommer multiresistente klamydiabakterier på banen, som vi ser ved gonorebakterien. 

Klamydia behandling 

Det er forholdsvis enkelt å behandle klamydia med antibiotika. Den største utfordringen er å påvise smitten så tidlig som mulig, for å unngå videre smitte og eventuelle komplikasjoner. Antibiotikakuren foregår enten ved en 6 dagers kur eller to piller du skal sluke en gang. Sistnevnte er den mest populære, men begge alternativer har god effekt. Legen din vil skrive ut eventuelle medisiner til deg og behandlingen er noe du gjør i samråd med denne. 

Forhindre klamydia 

Det er forholdsvis enkelt å forhindre klamydiasmitte,, så lenge du tar noen forholdsregler. Dessverre, er det alt for utbredt å ha seksuell aktivitet uten kondom. Klamydia kan smitte i alle åpninger, og det er ingen garanti for å unngå smitte selv om dere bruker prevensjon. Det eneste som garanterer at du ikke blir smittet, er å avstå fra sex helt og holdent, men dette er ikke aktuelt for de fleste. 

Jevnlig testing er den beste måten du kan forhindre at andre får smitte, og at du selv får smitte, om du får opplyst smittestatus på vedkommende du skal ha sex med. Dette er i mange tilfeller umulig p vite sikkert, fordi da baserer du deg på at informasjonen du får er korrekt. Bruk derfor kondom hver gang du har seksuell omgang med andre så du kan minimerer risikoen mest mulig.  

Hårtap og kjønnsykdommer

Link mellom hårtap og kjønnssykdommer

Du har sikkert sett det på eldre film. HIV-infiserte mennesker, som er skallet, og fremstilles som en tydelig effekt av å ha sykdommen, men dette er faktisk ikke tilfellet da eller i dag. Hårtap på grunn av HIV skyldtes medisinene som ble benyttet den gang. Nyere medisiner forårsaker sjeldent hårtap direkte, og skyldes i overveiende grad alder.  

Hårtap på grunn av alder 

Hvis vi skal ta HIV som utgangspunkt, er dette en sykdom hvor det er kommet revolusjonerende behandling de siste årene. Denne behandlingen gjør at de smittede kan forlenge livet og ikke i nevneverdig grad vil forkorte livet.  

Når pasientene så blir eldre mister de kanskje håret og det skyldes stort sett alder. Dette skyldes at det skjer mutasjoner i cellene som gjør at folliklene skrumper inn, og håret som vokser ut vil være tynnere. Det finnes behandling mot arvelig hårtap, som Recrea Forte, og er medikamenter som ikke er reseptbelagt. 

Hårtap og kjønnsykdommer
Hårtap er mer enn ofte genetisk

Genital Herpes og HIV 

Personer som får HIV er ofte disponert til å ha andre kjønnssykdommer, noe som er godt dokumentert. Genital Herpes er en kjønnssykdom hvor medisinene kan føre til hårtap, og en sjelden gang ekstremt hårtap. Siden personer med HIV har lettere for å få herpes, er denne medisinen noen gagner gitt for å unngå at herpesviruset klarer å entre kroppen. 

Hårtap er et symptom på syfilis 

Å miste håret er et symptom på syfilis, og skjer som regel på det andre stadiet av sykdommen. Det er ingen regularitet i dette symptomet og det fremkommer i 3-7% av alle syfilistilfeller. Unntaksvis kan hårtap fremkomme lokalt på skalpen i det første stadiet av syfilis, på grunn av byllene som oppstår. 

Andre årsaker 

Jernmangel er en tilstand, som kan forårsake tap av hår, og ses noen ganger i forbindelse med enkelte kjønnssykdommer. Dette kan også skyldes HIV, og er en tilstand hvor kroppen har mindre røde blodlegemer, som frakter oksygen rundt omkring i kroppen (også huden), og kan føre til at hårsekkene dør. 

I Storbritannia er det en ny undersøkelse, som viser det er noen som blir smittet med gonore eller klamydia hvert fjerde minutt. Enkelte medisiner mot disse sykdommene er kjent for å kunne føre til hårtap. 

Minimere risikoen for å få HIV og andre kjønnssykdommer 

For å minimimere risikoen for å få kjønnssykdommer, er det viktig å vurdere risikoen. Har du tilfeldig seksuell omgang, kan dette bidra til en økt risiko, og det er enkelte grupper i samfunnet som er mer utsatt enn andre, som MSM (Menn som har sex med Menn), prostituerte og generelt yngre personer. Sannsynligheten for å få de ulike sykdommene, som klamydia, gonore HIV, herpes og syfilis, er ulik, men det er ikkke dermed sagt du er fri for risiko. 

Uansett hvilken risikogruppe du er i, så er det viktig å teste seg ofte, og er du i en særlig risiko for eksempelvis HIV, er det tilrådelig å oppsøke en helseklinikk eller lege, for å få en avklaring på dette. Bruk kondom hver gang du har seksuell omgang med noen du ikke er fast partner med, og vit smittestatus på de du er i seksuell omgang med. Da kan du minimere risikoen betydelig.