Måned: august 2020

Når er det beste tidspunktet å bli gravid?

av
hvordan bli gravid

For noen er det enkelt, for andre er det en mare. Å bli gravid er ikke en selvfølge, men det er mange faktorer, som spiller inn på om kvinner kan bli gravide.  

Hvis vi tar som utgangspunkt i at mannen og kvinnen er friske, uten noen underliggende fysiske årsaker, til at kvinnen skal bli gravid, er det menstruasjonssyklusen som er viktig.  

Enkelte strever med å bli gravide, og da kan det være medisinske årsaker, som må utredes av en lege, for å få en vurdering av hva som er riktig behandling. 

Kvinnens reproduktive organer 

Det reproduktive systemet til kvinnen er laget av både interne og eksterne organer. Vulva er det eksterne organ, og dette inkluderer vagina, kjønnsleppene og klitoris. Det indre reproduktive organ er et hakk mer komplisert. Her har vi listet opp for oversiktens skyld: 

  • Bekkenet. 
  • Livmoren. 
  • Eggleder. 
  • Eggstokker. 
  • Livmorhalsen. 
  • Vagina. 

Vagina er listet opp to ganger, fordi vaginaen går fra utsiden og formes som et rør og leder inn til livmorhalsen.  

Den månedlige syklusen 

Ovulasjon skjer hver måned, når et egg løsner fra en av eggstokkene. Noen ganger løsner flere egg, vanligvis innenfor 24 timer fra det første egget løsnet. Samtidig vil livmoren tykne til og slimet i livmorhalsen blir tynnere, noe gjør det enklere for mannens sædceller å bevege seg mot egglederen. Samme dag eller dagen før er da det er størst sannsynlighet for å bli gravid. I dette tidsrommet skjer mer enn 60% av all befruktning.

Egget, som løsnet fra eggstokken, beveger seg også mot egglederen, og hvis forholdene tillater det vil egget bli befruktet (også kalt fertilisert). Deretter vil egget feste seg til livmorveggen, og her vil dette så etter hvert bli til en liten baby. 

Hvis egget ikke blir befruktet vil det forsvinne ut av kvinnens kropp under menstruasjonen, sammen med slimhinnen til livmoren. Egget er så lite at du ikke kan se det med det blotte øyet. 

Hormonene under graviditet 

Alle mennesker skiller ut hormoner – også gravide kvinner. Dette er i prinsippet kjemikalier, som sirkulerer i blodet, og som regulerer det meste som skjer, enten det er at egget skal løsne eller at menstruasjonen kan begynne. De kvinnelige hormonene, er østrogen og progesteron, som kontroller det meste av aktivitet i kvinnens kropp når hun er på det mest fertile, og ellers gjennom måneden. Det er disse hormonene som sender et signal til eggstokken om at nå er det tid til å løsne et egg.  Hormonelle forstyrrelser kan påvirke om egget i det hele tatt løsner. Les mer om helse og sunnhet på altomhelse.dk

Ved å måle nivået av disse hormonene, kan kvinnen se om hun er fertil eller til og med gravid. Etter at kvinnen er blitt befruktet vil nivåene av østrogen og progesteron øke markant. Som nevnt vil slimhinnene livmoren bli tykkere, men det er andre merkbare forskjeller også; brystene vil få økt blodsirkulasjon og musklene i livmoren vil slappe av, for å lage rom for at et lite menneskebarn kan vokse.  

 Økt hormonnivå kan påvirke humøret. Hun kan oppleve humørsvingninger, gråte for ingenting og lett bli irritert. Noen får en følelse av at de mister kontroll, men disse symptomene vil avta etter hvert, og for det meste etter tre måneder. Utover dette, er det selvfølgelig en fysisk forandring også. 

For å finne ut av om du er gravid kan du ta en graviditetstest etter kun en uke. Tradisjonelle graviditetstester vil ikke påvise graviditet før etter 14 dager (vanligvis). Før graviditet kan du ta fertilitetstester, som påviser hormonet FSH (folikkelstimulerende hormon), og forhøyede verdier av dette vil bekrefte at egget er løsnet. 

Hvordan fungerer en klamydiatest?

av
Analyse av infeksjoner

Klamydiatester er medisinsk utstyr, som går under klassifikasjonen in-vitro diagnostisk utsyr, og denne typen noe helsepersonell benytter hele tiden. For å avgjøre om pasienter har høyt blodsukker, nok mineraler eller om de er infisert med klamydiabakterien.  

In vitro diagnostisk utstyr, er ikke begrenset til helsepersonell alene, fordi du kan også få slikt utstyr til hjemmebruk, og I all hovedsak er dette et begrep som omfatter alle kliniske tester som analyserer prøver fra kroppen. Pasienter vil, som oftest, få en behandling på bakgrunn av en slik test, og derfor er det viktig disse testene er pålitelige. 

I Norge er in vitro diagnostisk utstyr regulert av legemiddelverket, hvor de stort sett følger EU, og alt utstyr som selges på det norske markedet er underlagt sertifiseringsordninger (CE-merking), for å sikre en standardisert kvalitet på testresultatene. 

Prinsippet bak en klamydiatest 

For å forstå hvordan er klamydiatest fungerer, er vi nødt til å se på hva som skjer når kroppen bli angrepet av klamydiabakterien. Når klamydiabakterien (antigener), entrer kroppen, vil kroppens immunforsvar gå til angrep på bakteriene med en gang kroppen vil lage noe som heter antistoffer. Disse antistoffene, er det en klamydiatest vil vise positivt for, om det skulle være snakk om en bakteriell infeksjon. Så det er ikke selve bakterien som gir et positivt resultat direkte – det er antistoffene som er i selve testen. 

Disse antistoffene kultiveres i et laboratorium og overføres til testkassetter ved hjelp av bioteknologi. Det er faktisk så enkelt som at dyr blir infisert med bakterien for å produsere antistoffer, som så overføres til en testkassett. Testkassetten vil ikke inneholde klamydiabakterien, men i prinsippet kunne man gå andre veien og utsette kroppen for antigenene (som jo er sykdommen), og stimulere immunforsvaret til å lage antistoffer. Hva har vi da? Jo, da har vi en vaksine. 

Hva analyseres? 

IVD-utstyr benyttes i hovedsak til å analysere prøver fra kroppen, som blod og spytt (salvie), og måler konsentrasjonen av visse substanser, genetiske mutasjoner eller en immunrespons på en infeksjon. I forbindelse med en klamydiatest, er det da sistnevnte – immunresponsen – som gjelder. Selve testen inneholder antistoffer, som så vil reagere med en eventuell infeksjon, og markører vil bli synlig om det dreier seg om en infeksjon. 

Validitet 

Den analytiske validiteten er et mål på hvor pålitelig resultatene er. Noen ganger kan en test, uavhengig av hvor nøyaktig den er, faktisk gi falske positiver eller falske negativer – og dette kan være en kombinasjon av flere faktorer. Men hvis testen i utgangspunktet er veldig sikker, er sannsynligheten for falske resultater marginal. 

For å bestemme hvor nøyaktig en test er, vil det være snakk om spesifisitet og sensitivitet. Dette er statistiske målinger og er en binær (positivt eller negativt) klassifikasjonstest av resultatene. 

Sensitivitet er også kalt den sanne positive verdien. Denne måler hvor mange positive resultater det vil være som er korrekte av personer som er infiserte. 

Spesifisitet er den sanne negative raten. Altså hvor mange friske personer hvor resultatet er negativt – hvor testen ikke viser noen markører. 

Hva gjør du om du mistenker klamydia?

av
Enorme tall klamydiainfeksjoner

Klamydia er en sykdom, som er ufattelig vanlig i Norge og ellers i Europa, noe som skyldes flere faktorer. Hvis du mistenker at du har klamydia, er i en risikogruppe, eller har hatt seksuell omgang med noen du vet er smittet, er det viktig å få dette avklart så fort som mulig. Da bør du hive deg inn i bilen (les mer om biler hos Bilduden) og kjøre til legen for å teste deg. 

Det er nemlig ikke h elt usannsynlig du er smittet, om du praktiserer ubeskyttet sex med fremmede. I England er det over 140.000 nye smittede hvert år, mens i Norge opereres det med et tall rundt 20.000. I forhold til innbyggertall, er antallet forekomster i Norge forholdsvis høyt. 

Men det er gode nyheter. Klamydia er enkelt å behandle og det er også enkelt å påvise eventuell smitte. Tar du en klamydiatest, er de veldig pålitelige og ligger på en feilprosent rundt 1-2%, noe som kan betegnes som veldig lavt. 

Klamydia symptomer 

Klamydia er en kjønnssykdom, som ikke viser symptomer i størsteparten av tilfellene. Og dette er hovedårsaken til at klamydia får lov til å bre seg såpass fritt i samfunnet. Når en smittet ikke kan se ytre tegn eller selv vet den er smittet, kan dette føre til at andre også blir smittet, og slik fortsetter det videre.  

Klamydia kan forårsake komplikasjoner, som i verste fall blant annet kan føre til infertilitet og død. Studier viser at over 20% av alle unge har klamydia til enhver tid. Dette er enorme tall, og viser hvor lett vi tar på denne sykdommen. Heldigvis er klamydia lett å behandle når den først er påvist, men dette kan fort endre seg, om det kommer multiresistente klamydiabakterier på banen, som vi ser ved gonorebakterien. 

Klamydia behandling 

Det er forholdsvis enkelt å behandle klamydia med antibiotika. Den største utfordringen er å påvise smitten så tidlig som mulig, for å unngå videre smitte og eventuelle komplikasjoner. Antibiotikakuren foregår enten ved en 6 dagers kur eller to piller du skal sluke en gang. Sistnevnte er den mest populære, men begge alternativer har god effekt. Legen din vil skrive ut eventuelle medisiner til deg og behandlingen er noe du gjør i samråd med denne. 

Forhindre klamydia 

Det er forholdsvis enkelt å forhindre klamydiasmitte,, så lenge du tar noen forholdsregler. Dessverre, er det alt for utbredt å ha seksuell aktivitet uten kondom. Klamydia kan smitte i alle åpninger, og det er ingen garanti for å unngå smitte selv om dere bruker prevensjon. Det eneste som garanterer at du ikke blir smittet, er å avstå fra sex helt og holdent, men dette er ikke aktuelt for de fleste. 

Jevnlig testing er den beste måten du kan forhindre at andre får smitte, og at du selv får smitte, om du får opplyst smittestatus på vedkommende du skal ha sex med. Dette er i mange tilfeller umulig p vite sikkert, fordi da baserer du deg på at informasjonen du får er korrekt. Bruk derfor kondom hver gang du har seksuell omgang med andre så du kan minimerer risikoen mest mulig.  

Hårtap og kjønnsykdommer

av
Link mellom hårtap og kjønnssykdommer

Du har sikkert sett det på eldre film. HIV-infiserte mennesker, som er skallet, og fremstilles som en tydelig effekt av å ha sykdommen, men dette er faktisk ikke tilfellet da eller i dag. Hårtap på grunn av HIV skyldtes medisinene som ble benyttet den gang. Nyere medisiner forårsaker sjeldent hårtap direkte, og skyldes i overveiende grad alder.  

Hårtap på grunn av alder 

Hvis vi skal ta HIV som utgangspunkt, er dette en sykdom hvor det er kommet revolusjonerende behandling de siste årene. Denne behandlingen gjør at de smittede kan forlenge livet og ikke i nevneverdig grad vil forkorte livet.  

Når pasientene så blir eldre mister de kanskje håret og det skyldes stort sett alder. Dette skyldes at det skjer mutasjoner i cellene som gjør at folliklene skrumper inn, og håret som vokser ut vil være tynnere. Det finnes behandling mot arvelig hårtap, som Recrea Forte, og er medikamenter som ikke er reseptbelagt. 

Hårtap er mer enn ofte genetisk

Genital Herpes og HIV 

Personer som får HIV er ofte disponert til å ha andre kjønnssykdommer, noe som er godt dokumentert. Genital Herpes er en kjønnssykdom hvor medisinene kan føre til hårtap, og en sjelden gang ekstremt hårtap. Siden personer med HIV har lettere for å få herpes, er denne medisinen noen gagner gitt for å unngå at herpesviruset klarer å entre kroppen. 

Hårtap er et symptom på syfilis 

Å miste håret er et symptom på syfilis, og skjer som regel på det andre stadiet av sykdommen. Det er ingen regularitet i dette symptomet og det fremkommer i 3-7% av alle syfilistilfeller. Unntaksvis kan hårtap fremkomme lokalt på skalpen i det første stadiet av syfilis, på grunn av byllene som oppstår. 

Andre årsaker 

Jernmangel er en tilstand, som kan forårsake tap av hår, og ses noen ganger i forbindelse med enkelte kjønnssykdommer. Dette kan også skyldes HIV, og er en tilstand hvor kroppen har mindre røde blodlegemer, som frakter oksygen rundt omkring i kroppen (også huden), og kan føre til at hårsekkene dør. 

I Storbritannia er det en ny undersøkelse, som viser det er noen som blir smittet med gonore eller klamydia hvert fjerde minutt. Enkelte medisiner mot disse sykdommene er kjent for å kunne føre til hårtap. 

Minimere risikoen for å få HIV og andre kjønnssykdommer 

For å minimimere risikoen for å få kjønnssykdommer, er det viktig å vurdere risikoen. Har du tilfeldig seksuell omgang, kan dette bidra til en økt risiko, og det er enkelte grupper i samfunnet som er mer utsatt enn andre, som MSM (Menn som har sex med Menn), prostituerte og generelt yngre personer. Sannsynligheten for å få de ulike sykdommene, som klamydia, gonore HIV, herpes og syfilis, er ulik, men det er ikkke dermed sagt du er fri for risiko. 

Uansett hvilken risikogruppe du er i, så er det viktig å teste seg ofte, og er du i en særlig risiko for eksempelvis HIV, er det tilrådelig å oppsøke en helseklinikk eller lege, for å få en avklaring på dette. Bruk kondom hver gang du har seksuell omgang med noen du ikke er fast partner med, og vit smittestatus på de du er i seksuell omgang med. Da kan du minimere risikoen betydelig.